DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
1 Og det skjedde en av dagene mens han underviste folket i templet og forkynte evangeliet, at yppersteprestene og de skriftlærde kom til ham, sammen med de eldste,
And it came to pass, that on one of those days, as he taught the people in the temple, and preached the gospel, the chief priests and the scribes came upon him with the elders,
2 og sa til ham: «Si oss, med hvilken myndighet gjør du disse tingene?
#
Eller hvem er det som ga deg denne fullmakten?
And spake unto him, saying, Tell us, by what authority doest thou these things? or who is he that gave thee this authority?
3 Og han svarte dem og sa:
«Jeg vil også spørre dere om en ting. Si meg:
And he answered and said unto them, I will also ask you one thing; and answer me:
4 Johannes-dåpen,
#
var den fra himmelen eller fra mennesker?»
The baptism of John, was it from heaven, or of men?
5 Og de rådslo med hverandre og sa: «Om vi sier: 'Fra himmelen' – vil han si: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?'
And they reasoned with themselves, saying, If we shall say, From heaven; he will say, Why then believed ye him not?
6 Men om vi sier: 'Fra mennesker' – så vil hele folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.»
#
But and if we say, Of men; all the people will stone us: for they be persuaded that John was a prophet.
7 Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.
And they answered, that they could not tell whence it was.
8 Og Jesus sa til dem:
«Da sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.»
#
And Jesus said unto them, Neither tell I you by what authority I do these things.
9 Så fortalte han denne lignelsen til folket:
#
«En mann plantet en vingård, leide den bort til noen vingårdsmenn, og dro utenlands for en lang tid.
Then began he to speak to the people this parable; A certain man planted a vineyard, and let it forth to husbandmen, and went into a far country for a long time.
10 Og da tiden var inne, sendte han en tjener til vingårdsmennene for at de skulle gi ham av vingårdens frukt. Men vingårdsmennene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
And at the season he sent a servant to the husbandmen, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent him away empty.
11 Og igjen sendte han en annen tjener. Også ham slo de, og de behandlet ham skammelig og sendte ham tomhendt bort.
And again he sent another servant: and they beat him also, and entreated him shamefully, and sent him away empty.
12 Og igjen sendte han en tredje, og de skadet ham og kastet ham ut.
And again he sent a third: and they wounded him also, and cast him out.
13 Da sa vingårdens herre: 'Hva skal jeg gjøre? – Jo, jeg vil sende min elskede sønn. Ham vi de kanskje ta imot, når de ser ham.'
Then said the lord of the vineyard, What shall I do? I will send my beloved son: it may be they will reverence him when they see him.
14 Men da vingårdsmennene fikk se ham, rådslo de seg imellom og sa: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.'
But when the husbandmen saw him, they reasoned among themselves, saying, This is the heir: come, let us kill him, that the inheritance may be ours.
15 Og de kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel.
Hva skal så vingårdens herre gjøre med dem?
So they cast him out of the vineyard, and killed him. What therefore shall the lord of the vineyard do unto them?
16 Han skal komme og ødelegge disse vingårdsmennene, og overlate vingården til andre.» Og da de hørte det, sa de: «Gud forby!»
#
He shall come and destroy these husbandmen, and shall give the vineyard to others. And when they heard it, they said, God forbid.
17 Og han så på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet: 'Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein'?
*
And he beheld them, and said, What is this then that is written, The stone which the builders rejected, the same is become the head of the corner?
18 Hver den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men hver den som den faller på, skal den smuldre til støv.»
Whosoever shall fall upon that stone shall be broken; but on whomsoever it shall fall, it will grind him to powder.
19 Og de skriftlærde og yppersteprestene prøvde i samme stund å få lagt hånd på ham, for de skjønte at det var dem han hadde talt om i denne lignelsen – men de fryktet folket.
And the chief priests and the scribes the same hour sought to lay hands on him; and they feared the people: for they perceived that he had spoken this parable against them.
20 Og de holdt ham under oppsikt og sendte ut spioner. Disse skulle gi seg ut for å være rettskafne menn, for å kunne fange ham i noe av det han sa, så de kunne få overgitt ham til landshøvdingens makt og myndighet.
And they watched him, and sent forth spies, which should feign themselves just men, that they might take hold of his words, that so they might deliver him unto the power and authority of the governor.
21 Og de spurte ham og sa: «Mester, vi vet at du taler og lærer rett. Du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet.
And they asked him, saying, Master, we know that thou sayest and teachest rightly, neither acceptest thou the person of any, but teachest the way of God truly:
22 Er det tillatt for oss å betale keiseren skatt, eller ikke?»
#
Is it lawful for us to give tribute unto Caesar, or no?
23 Men han merket deres list og sa til dem: «Hvorfor frister dere meg?
#
But he perceived their craftiness, and said unto them, Why tempt ye me?
24 Vis meg en denar! Hvem sitt bilde og sin påskrift har den?»
De svarte og sa: «Keiserens.»
Shew me a penny. Whose image and superscription hath it? They answered and said, Caesar's.
25 Og han sa til dem: «Så gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud!»
And he said unto them, Render therefore unto Caesar the things which be Caesar's, and unto God the things which be God's.
26 Og de klarte ikke å fange ham i ord i folkets påhør; og de undret seg over svaret hans og tidde.
And they could not take hold of his words before the people: and they marvelled at his answer, and held their peace.
27 Da kom det noen saddukeere til ham, de som nekter for at det er noen oppstandelse; og de spurte ham
Then came to him certain of the Sadducees, which deny that there is any resurrection; and they asked him,
28 og sa: «Mester, Moses foreskrev til oss: 'Når broren til en mann dør, og etterlater seg kone men ingen barn, da skulle mannens bror gifte seg med enken og holde slekten oppe for sin bror.
Saying, Master, Moses wrote unto us, If any man's brother die, having a wife, and he die without children, that his brother should take his wife, and raise up seed unto his brother.
29 Nå var det sju brødre. Den første tok seg en kone, men døde barnløs.
There were therefore seven brethren: and the first took a wife, and died without children.
30 Den andre tok henne da til kone, men også han døde barnløs.
And the second took her to wife, and he died childless.
31 Og den tredje tok henne, og slik gikk det helt til den syvende; de døde uten å etterlate seg barn.
And the third took her; and in like manner the seven also: and they left no children, and died.
32 Til sist døde også kvinnen.
Last of all the woman died also.
33 Hvem av dem skal da ha henne til kone i oppstandelsen? For alle sju hadde henne til kone!»
Therefore in the resurrection whose wife of them is she? for seven had her to wife.
34 Og Jesus svarte dem og sa:
«Denne verdens barn tar til ekte og blir gitt til ekte.
And Jesus answering said unto them, The children of this world marry, and are given in marriage:
35 Men de som aktes verdige til å få del i den kommende verden, og i oppstandelsen fra de døde, verken tar til ekte eller blir gitt til ekte.
#
But they which shall be accounted worthy to obtain that world, and the resurrection from the dead, neither marry, nor are given in marriage:
36 De kan heller ikke dø mer, for de er lik englene og er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn.
Neither can they die any more: for they are equal unto the angels; and are the children of God, being the children of the resurrection.
37 Men at de døde reises opp, det har også Moses vist ved tornebusken,
#
da han kaller Herren for Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.
*
Now that the dead are raised, even Moses shewed at the bush, when he calleth the Lord the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob.
38 For han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.»
For he is not a God of the dead, but of the living: for all live unto him.
39 Da tok noen av de skriftlærde til orde og sa: «Mester, du har svart godt!»
*
Then certain of the scribes answering said, Master, thou hast well said.
40 Og etter dette våget de ikke lenger å spørre ham om noe.
And after that they durst not ask him any question at all.
41 Og han sa til dem: «Hvordan kan de si at Kristus er Davids sønn?
And he said unto them, How say they that Christ is David's son?
42 For David selv sier i Salmenes bok: 'HERREN sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd
And David himself saith in the book of Psalms, The LORD said unto my Lord, Sit thou on my right hand,
43 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!'
#
Till I make thine enemies thy footstool.
44 David kaller ham altså Herre. Hvordan kan han da være hans sønn?»
David therefore calleth him Lord, how is he then his son?
45 Og mens hele folket hørte på, sa han til sine disipler:
Then in the audience of all the people he said unto his disciples,
46 «Vokt dere for de skriftlærde, disse som ønsker å gå omkring i side kapper, og som elsker ærbødige hilsninger på torgene, de fremste setene i synagogene, og hedersplassene i gjestebudene.
Beware of the scribes, which desire to walk in long robes, and love greetings in the markets, and the highest seats in the synagogues, and the chief rooms at feasts;
47 De fortærer enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.»
#
Which devour widows' houses, and for a shew make long prayers: the same shall receive greater damnation.
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
|
And it came to pass, that on one of those days, as he taught the people in the temple, and preached the gospel, the chief priests and the scribes came upon him with the elders,
Det vil si, med hvilken myndighet renset han templet
LukX 19:45f – men også det at han forkynte og helbredet osv. For det var jo ingen blant dem som hadde innsatt ham i tjenesten hans. Men det var heller ingen av dem som hadde innsatt døperen Johannes, så de ble svar skyldig iflg. vers 7
And spake unto him, saying, Tell us, by what authority doest thou these things? or who is he that gave thee this authority?
And he answered and said unto them, I will also ask you one thing; and answer me:
Den dåpen Johannes døpte folk med,
The baptism of John, was it from heaven, or of men?
And they reasoned with themselves, saying, If we shall say, From heaven; he will say, Why then believed ye him not?
Johannes ble drept av Herodes, en av deres okkupanter. Derfor ville det fremkalle ekstra sterke følelser i folket dersom den religiøse eliten beskyldte ham for å være en falsk profet.
But and if we say, Of men; all the people will stone us: for they be persuaded that John was a prophet.
And they answered, that they could not tell whence it was.
Når mennesker kommer til Gud med et uærlig utgangspunkt, så møter de en taus Gud.
And Jesus said unto them, Neither tell I you by what authority I do these things.
|
Eieren av vingården representerer Gud.
Tjenerne han sendte til vingården, representerer profetene i Det Gamle Testamentet.
Vingårdsmennene representerer Israel.
Sønnen representerer Jesus.
Tjenerne han sendte til vingården, representerer profetene i Det Gamle Testamentet.
Vingårdsmennene representerer Israel.
Sønnen representerer Jesus.
Then began he to speak to the people this parable; A certain man planted a vineyard, and let it forth to husbandmen, and went into a far country for a long time.
And at the season he sent a servant to the husbandmen, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent him away empty.
And again he sent another servant: and they beat him also, and entreated him shamefully, and sent him away empty.
And again he sent a third: and they wounded him also, and cast him out.
Then said the lord of the vineyard, What shall I do? I will send my beloved son: it may be they will reverence him when they see him.
But when the husbandmen saw him, they reasoned among themselves, saying, This is the heir: come, let us kill him, that the inheritance may be ours.
So they cast him out of the vineyard, and killed him. What therefore shall the lord of the vineyard do unto them?
De skjønte hva han mente med lignelsen: at Israel, som tradisjonelt og historisk var Guds eiendomsfolk, skulle forkastes av Gud, og at hedningefolk skulle overta deres plass.
He shall come and destroy these husbandmen, and shall give the vineyard to others. And when they heard it, they said, God forbid.
Sitatet er hentet fra Salme 118:22
And he beheld them, and said, What is this then that is written, The stone which the builders rejected, the same is become the head of the corner?
Whosoever shall fall upon that stone shall be broken; but on whomsoever it shall fall, it will grind him to powder.
And the chief priests and the scribes the same hour sought to lay hands on him; and they feared the people: for they perceived that he had spoken this parable against them.
|
And they watched him, and sent forth spies, which should feign themselves just men, that they might take hold of his words, that so they might deliver him unto the power and authority of the governor.
And they asked him, saying, Master, we know that thou sayest and teachest rightly, neither acceptest thou the person of any, but teachest the way of God truly:
Dersom han svarte "ja" – ville han falle ut med jødene; dersom han svarte "nei" ville han falle ut med romerne. Men jødene hadde allerede godtatt myntene med bilde av keiseren som betalingsmiddel, og mange av dem tok imot lønn i form av denarer. Da måtte de også godta å betale keiseren skatt av de samme myntene. Ifølge Jesus var det ikke enten keiseren eller Gud, men begge deler.
Is it lawful for us to give tribute unto Caesar, or no?
Hvorfor vil dere lure meg til å si noe galt?
But he perceived their craftiness, and said unto them, Why tempt ye me?
Shew me a penny. Whose image and superscription hath it? They answered and said, Caesar's.
And he said unto them, Render therefore unto Caesar the things which be Caesar's, and unto God the things which be God's.
And they could not take hold of his words before the people: and they marvelled at his answer, and held their peace.
|
Then came to him certain of the Sadducees, which deny that there is any resurrection; and they asked him,
Saying, Master, Moses wrote unto us, If any man's brother die, having a wife, and he die without children, that his brother should take his wife, and raise up seed unto his brother.
There were therefore seven brethren: and the first took a wife, and died without children.
And the second took her to wife, and he died childless.
And the third took her; and in like manner the seven also: and they left no children, and died.
Last of all the woman died also.
Therefore in the resurrection whose wife of them is she? for seven had her to wife.
And Jesus answering said unto them, The children of this world marry, and are given in marriage:
Men de som aktes verdige – "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv. Han skal ikke komme til dommen, men er gått over fra døden til livet."
JohX 5:24
"Alle de som tok imot Jesus, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn."
JohX 1:12
Det å tro på hans navn, innbærer å tro på alt alt han var og gjorde og sa.
Det å tro på hans navn, innbærer å tro på alt alt han var og gjorde og sa.
But they which shall be accounted worthy to obtain that world, and the resurrection from the dead, neither marry, nor are given in marriage:
Neither can they die any more: for they are equal unto the angels; and are the children of God, being the children of the resurrection.
i fortellingen om tornebusken. 2MosX Kap.X 3 (Ekstern)
Sitatet er hentet fra 2. Mosebok 3:6
Now that the dead are raised, even Moses shewed at the bush, when he calleth the Lord the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob.
For he is not a God of the dead, but of the living: for all live unto him.
I motsetning til saddukeerne, så trodde fariseerne på
oppstandelse fra døden.
Then certain of the scribes answering said, Master, thou hast well said.
And after that they durst not ask him any question at all.
|
And he said unto them, How say they that Christ is David's son?
And David himself saith in the book of Psalms, The LORD said unto my Lord, Sit thou on my right hand,
Sitatet, som er fra salme 110:10, gir et bilde av fiendene som en fotskammel Jesus skal hvile føttene på. Det betyr at hans fiender skal bli ham underlagt.
Till I make thine enemies thy footstool.
David therefore calleth him Lord, how is he then his son?
|
Then in the audience of all the people he said unto his disciples,
Beware of the scribes, which desire to walk in long robes, and love greetings in the markets, and the highest seats in the synagogues, and the chief rooms at feasts;
som fortærer enkers hus – De lurte til seg eiendommen til forsvarsløse enker. Men Guds ord sier:
"Undertrykk ikke enker og farløse, fremmede og fattige, og tenk ikke ut ondt mot hverandre i deres hjerte!" SakX 7:10 – og:
"En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud og Faderen er dette: å se til farløse barn og enker i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden."
JakX 1:27
"Undertrykk ikke enker og farløse, fremmede og fattige, og tenk ikke ut ondt mot hverandre i deres hjerte!" Sak
Which devour widows' houses, and for a shew make long prayers: the same shall receive greater damnation.
|
Luk |
Luk |
Luk |
