Lukas 14

DAG AFTEN NATT a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Helbredelse på sabbaten

1Og det skjedde på en sabbat, da han kom inn i huset til en av fariseernes øverste ledere for å spise et brødmåltid, at de passet nøye på ham. #

De ville se om han holdt sabbatsbudet, som var et av de ti bud. Selv hadde husverten eller tjeneren hans gjort i stand et større fellesmåltid, noe som var en langt større jobb enn det var for Jesus å helbrede en mann.

And it came to pass, as he went into the house of one of the chief Pharisees to eat bread on the sabbath day, that they watched him.

2Og se, det var en mann foran ham som hadde vannsott. #

Det vil si, ødem; for mye vann i kroppen.

And, behold, there was a certain man before him which had the dropsy.

3Og Jesus svarte de lovkyndige og fariseerne og sa: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?» #

Og jesus svarte.. han svarte dem i forhold til deres innstilling om at man ikke skulle helbrede på sabbaten.

And Jesus answering spake unto the lawyers and Pharisees, saying, Is it lawful to heal on the sabbath day?

4– men de tidde. Og han rørte ved mannen og helbredet ham og lot ham gå.

And they held their peace. And he took him, and healed him, and let him go;

5Og han svarte dem og sa: «Hvem av dere som har et esel eller en okse som har falt i en brønn, ville ikke straks dra den opp på sabbaten?» #

Og han svarte dem.. for deres taushet talte imot det han hadde gjort

And answered them, saying, Which of you shall have an ass or an ox fallen into a pit, and will not straightway pull him out on the sabbath day?

6Men de kunne ikke svare ham på dette.

And they could not answer him again to these things.

Beskjedenhet og gjestfrihet

7Og da han merket hvordan de innbudte valgte seg ut de øverste plassene ved bordet, sa han til dem i en lignelse:

And he put forth a parable to those which were bidden, when he marked how they chose out the chief rooms; saying unto them,

8«Når du blir innbudt av noen til bryllupsfest, skal du ikke sette deg øverst ved bordet, for kanskje verten har innbudt en som er gjevere enn du.

When thou art bidden of any man to a wedding, sit not down in the highest room; lest a more honourable man than thou be bidden of him;

9Og da vil han som innbød deg og han andre, komme og si 'Gi plass til denne mannen' – og så må du skamfull gå og sette deg nederst. #

Ved å ta den laveste plassen, er det ingen risiko for skam. Da blir man enten sittende eller forfremmet. Hovmod, derimot, står for fall. Jesus sier hva som kan hende.

And he that bade thee and him come and say to thee, Give this man place; and thou begin with shame to take the lowest room.

10Men når du blir innbudt, så gå og sett deg på den nederste plassen – slik at han som innbød deg, når han kommer, kan si til deg: 'Venn, flytt deg høyere opp!' Da skal du få ære fremfor dem som sitter til bords sammen med deg.

But when thou art bidden, go and sit down in the lowest room; that when he that bade thee cometh, he may say unto thee, Friend, go up higher: then shalt thou have worship in the presence of them that sit at meat with thee.

11For hver den som opphøyer seg selv, skal bli fornedret, og den som fornedrer seg selv, skal bli opphøyet.» #

BS-2011: "For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt."

For whosoever exalteth himself shall be abased; and he that humbleth himself shall be exalted.

12Han sa også til ham som hadde innbudt ham: «Når du innbyr til middag eller et kveldsmåltid, så ikke be vennene dine, brødrene dine, slektningene dine eller de rike naboene dine, så de ikke skal innby deg tilbake, og du blir gjengjeldt. #

Poenget er ikke at man ikke kan be venner eller familie til middag, men at ikke motivet for å gjøre godt mot andre, er at andre skal være grei tilbake. Da er det jo bare en utveksling av tjenester. Dette ligner på prinsippet om at man ikke skal gjøre gode gjerninger for å bli sett av folk, for å få lønn i form av anerkjennelse. MattX6:1-2 Jesus leste sannsynligvis hjertelivet til den som innbød ham.

Vil man først gi til noen med godhet som motiv, så skal man gi til fattige, de som man ikke kan forvente å få noe tilbake fra.

Then said he also to him that bade him, When thou makest a dinner or a supper, call not thy friends, nor thy brethren, neither thy kinsmen, nor thy rich neighbours; lest they also bid thee again, and a recompence be made thee.

13Men når du skal holde selskap, så innby de fattige, de uføre, de lamme, de blinde.

But when thou makest a feast, call the poor, the maimed, the lame, the blind:

14Da skal du være salig; for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette i de rettferdiges oppstandelse.» #

Det vil si, i himmelen, når de rettferdige har oppstått fra døden. Da kan man glede seg over å ha Guds velvilje; at Gud gleder seg over en.

And thou shalt be blessed; for they cannot recompense thee: for thou shalt be recompensed at the resurrection of the just.

Lignelsen om det store gjestebudet

Matt 22:1–10

15Da en av dem som satt og spiste med ham hørte dette, sa han til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.»

And when one of them that sat at meat with him heard these things, he said unto him, Blessed is he that shall eat bread in the kingdom of God.

16Da sa han til ham: #

Mannen i lignelsen er Gud, tjenerne er disiplene, gjestebudet er Guds rike – det som begynner på jorden og ender i himmelen. Innbydelsen gikk først ut til jødene som paktsfolk, ikke som enkelt-individer, og handlet om å ta imot Jesus. Dersom man må vise innbydelsen ved inngangsdøren, så er det hans navn som må stå på den, sammen med den innbudtes eget navn. De fra byens store og små gater, er hedningene og synderne.

«Det var en mann som skulle holde et stort gjestebud, og som innbød mange.

Then said he unto him, A certain man made a great supper, and bade many:

17Og da tiden for gjestebudet kom, sendte han ut tjeneren sin for å si til de innbudte: 'Kom, for nå er alt klart'.

And sent his servant at supper time to say to them that were bidden, Come; for all things are now ready.

18Men alle som én begynte å unnskylde seg. Den første sa til ham: 'Jeg har kjøpt et stykke jord, og må gå og se på det. Jeg ber deg: ha meg unnskyldt!'

And they all with one consent began to make excuse. The first said unto him, I have bought a piece of ground, and I must needs go and see it: I pray thee have me excused.

19Og en annen sa: 'Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem. Jeg ber deg: ha meg unnskyldt!'

And another said, I have bought five yoke of oxen, and I go to prove them: I pray thee have me excused.

20Og en annen sa: 'Jeg har tatt en kvinne til ekte, og kan derfor ikke komme.' #

Jordstykket som var kjøpt, kunne besiktiges dagen etterpå. Samme med oksene; de var jo allerede kjøpt. Kvinnen som var tatt til ekte, hadde mannen for resten av livet. Dessuten kunne han tatt henne med seg. Unnskyldningene for ikke å komme, var dårlige.

Det manglet ikke på unnskyldninger for ikke å ta imot innbydelsen, men Gud godtar ingen av dem. Lignelsen handler i overført betydning om å komme til til himmelen gjennom å komme til Jesus.

And another said, I have married a wife, and therefore I cannot come.

21Da tjeneren kom tilbake, fortalte han alt til sin herre. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens store og små gater, og før inn hit de fattige, de uføre, de lamme og de blinde.'

So that servant came, and shewed his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the maimed, and the halt, and the blind.

22Og tjeneren sa: 'Herre, det er gjort som du befalte, og ennå er det plass.'

And the servant said, Lord, it is done as thou hast commanded, and yet there is room.

23Og herren sa til tjeneren: 'Gå ut på veiene og ved gjerdene og overtal folket til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.

And the lord said unto the servant, Go out into the highways and hedges, and compel them to come in, that my house may be filled.

24For jeg sier dere: Ingen av de menn som var innbudt, skal smake mitt festmåltid.'» #

Det vil si, alle blant de innbudte som ikke tok imot innbydelsen. Noen blant Isrealittene, enkelte individer, omvendte seg til Jesus. Men han ble forkastet av dem som nasjon og religion, og det var på det grunnlaget at de ble forkastet av Gud.

For I say unto you, That none of those men which were bidden shall taste of my supper.

Hva det koster å være en disippel

Matt 10:37–38

25Store folkemengder fulgte nå med ham, og han vendte seg til dem og sa:

And there went great multitudes with him: and he turned, and said unto them,

26«Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og kone og sine barn og brødre og søstre – ja, også sitt eget liv – da kan han ikke være min disippel. #

Verset er kontroversielt og blir stort sett forklart med at "å hate" her, handler om å elske noe mindre enn noe annet. Det vil si, at Jesus skal elskes høyere enn sine nærmeste, og høyere enn sitt eget liv.

Men egentlig skal vi ikke tåle noe som helst som har til hensikt å komme mellom oss og Jesus, hverken mennesker eller ting i vårt eget liv eller vår personlighet. Hvis noen aktivt går inn for å ødelegge forholdet mellom deg noen du elsker, ville du tålt den personen?

Men vi skal ikke hate som i "ønske å skade", men som i "tåler ikke". En disippel, en etterfølger av Jesus, må holde seg vekke fra alt og alle som vil hindre en i disippel-kallet. Som disippler av Jesus har vi både lov til og plikt til å holde mennesker eller levesett som vil dra oss vekk fra Jesus og disippel-kallet, på avstand.

If any man come to me, and hate not his father, and mother, and wife, and children, and brethren, and sisters, yea, and his own life also, he cannot be my disciple.

27Og hver den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. #

Å bære sitt kors handler om å nekte seg selv alt som vil dra oss vekk fra Gud, samt aldri å fornekte vår tro på Jesus, heller ikke om det vil koster oss livet.

Vers 28-33 handler om at det koster å være disippel, og om rett innstilling.

And whosoever doth not bear his cross, and come after me, cannot be my disciple.

28For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har råd til å fullføre det?

For which of you, intending to build a tower, sitteth not down first, and counteth the cost, whether he have sufficient to finish it?

29Ellers kan det hende at han får bygd grunnmuren, men ikke er i stand til å fullføre resten. Og da vil alle som ser det, begynne å spotte ham, #

BS-2011: "de vil gjøre narr av ham".

Lest haply, after he hath laid the foundation, and is not able to finish it, all that behold it begin to mock him,

30og si: 'Denne mannen begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre!'

Saying, This man began to build, and was not able to finish.

31Eller hvilken konge som skal gå til krig mot en annen konge, setter seg ikke først ned og rådslår om han med sine ti tusen er i stand til å møte ham som kommer imot ham med tjue tusen?

Or what king, going to make war against another king, sitteth not down first, and consulteth whether he be able with ten thousand to meet him that cometh against him with twenty thousand?

32Og hvis ikke, sender han menn av sted for å be om fred mens den andre ennå er langt borte.

Or else, while the other is yet a great way off, he sendeth an ambassage, and desireth conditions of peace.

33Slik kan heller ingen av dere være min disippel, uten at han gir avkall på alt han har. #

Om man ikke alt har gjort det, så må man uansett være villig til det for Guds skyld, hvis man blir satt på et valg.

So likewise, whosoever he be of you that forsaketh not all that he hath, he cannot be my disciple.

34Salt er en god ting. Men hvis saltet har mistet sin kraft, hvordan skal det bli salt igjen? #

Salt skulle blant annet bevare mat fra foråtnelse. På samme måte skal disipler av Jesus være saltkorn i verden, i opposisjon til moralsk forfall. Men hvis man som disippel blir en del av det samme moralske forfallet som omgivelsen, "hvis saltet har mistet sin kraft, hvordan skal det da bli salt igjen? Da duger det hverken i jord eller gjødsel, men bli kastet ut." (35)

Salt is good: but if the salt have lost his savour, wherewith shall it be seasoned?

35Da duger det hverken i jord eller gjødsel, men blir kastet ut av menneskene. Den som har ører å høre med, han må høre!» #

blir kastet ut av menneskene – Det kan hverken brukes av Gud eller mennesker.
Den som har ører å høre med, han må høre! – Formuleringen understreker at dette er viktige ord som man bør legge seg på hjertet.

It is neither fit for the land, nor yet for the dunghill; but men cast it out. He that hath ears to hear, let him hear.

LukX13

LukX14

LukX15