DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
|
1Da han hadde fullført alt han skulle si i folkets påhør, gikk han inn i Kapernaum.
Now when he had ended all his sayings in the audience of the people, he entered into Capernaum.
2Og det var en offiser der som hadde en tjener han var svært glad i, men som var syk og lå for døden.
And a certain centurion's servant, who was dear unto him, was sick, and ready to die.
3Og da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren sin.
And when he heard of Jesus, he sent unto him the elders of the Jews, beseeching him that he would come and heal his servant.
4Og da de kom til Jesus, ba de ham straks inntrengende og sa at den han skulle gjøre dette for, virkelig var verdt det:
And when they came to Jesus, they besought him instantly, saying, That he was worthy for whom he should do this:
5«For han elsker folket vårt» sa de, «og han har bygd en synagoge for oss.»
For he loveth our nation, and he hath built us a synagogue.
6Jesus gikk da med dem.
Men da han nærmet seg huset, sendte offiseren noen venner til ham og sa: «Herre, gjør deg ikke mer bry! For jeg er ikke verdig at du går inn under mitt tak.
Then Jesus went with them. And when he was now not far from the house, the centurion sent friends to him, saying unto him, Lord, trouble not thyself: for I am not worthy that thou shouldest enter under my roof:
7Derfor anså jeg meg heller ikke verdig å komme til deg. Men si bare et ord, så blir min tjener helbredet.
Wherefore neither thought I myself worthy to come unto thee: but say in a word, and my servant shall be healed.
8For også jeg er en mann som står under myndighet, og jeg har soldater under meg. Og hvis jeg sier til den ene: 'Gå!' – så går han, og til en annen: 'Kom!' – så kommer han, og til min tjener: 'Gjør dette!' – så gjør han det.»
For I also am a man set under authority, having under me soldiers, and I say unto one, Go, and he goeth; and to another, Come, and he cometh; and to my servant, Do this, and he doeth it.
9Da Jesus hørte dette, undret han seg over mannen. Og han vendte seg til folket som fulgte ham, og sa:
«Jeg sier dere: En så stor tro har jeg aldri funnet – nei, ikke i Israel.»
#
Dette er andre gangen det står at Jesus undret seg. Derfor er det ekstraordinært. Første gangen var da han undret seg over folkets vantro.
MarkX6:6
When Jesus heard these things, he marvelled at him, and turned him about, and said unto the people that followed him, I say unto you, I have not found so great faith, no, not in Israel.
10Og da de som var utsendt kom tilbake til huset, fant de den syke tjeneren frisk.
And they that were sent, returning to the house, found the servant whole that had been sick.
11Og det skjedde dagen etter, at han dro til en by som heter Nain. Og mange av hans disipler gikk sammen med ham, sammen med en mengde folk.
And it came to pass the day after, that he went into a city called Nain; and many of his disciples went with him, and much people.
12Da han nærmet seg byporten, se, da ble det båret ut en død mann, sin mors eneste sønn. Hun var enke, og mange folk fra byen fulgte med henne.
Now when he came nigh to the gate of the city, behold, there was a dead man carried out, the only son of his mother, and she was a widow: and much people of the city was with her.
13Og da Herren så henne, syns han synd på henne og sa til henne:
«Gråt ikke!»
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
14Og han kom og rørte ved båren, og de som bar ham stoppet da opp. Og han sa:
«Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»
And he came and touched the bier: and they that bare him stood still. And he said, Young man, I say unto thee, Arise.
15Og han som var død satte seg opp og begynte å snakke, og Jesus overlot ham til hans mor.
And he that was dead sat up, and began to speak. And he delivered him to his mother.
16Og det kom frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: «En stor profet er oppreist blant oss!» – og: «Gud har besøkt sitt folk!»
And there came a fear on all: and they glorified God, saying, That a great prophet is risen up among us; and, That God hath visited his people.
17Og dette ryktet om ham kom ut over hele Judea og hele området der omkring.
And this rumour of him went forth throughout all Judaea, and throughout all the region round about.
|
18Og disiplene til Johannes fortalte ham om alle disse tingene.
And the disciples of John shewed him of all these things.
19Og Johannes kalte til seg to av sine disipler og sendte dem til Jesus og sa: «Er du han som skulle komme? – eller skal vi se etter en annen?»
And John calling unto him two of his disciples sent them to Jesus, saying, Art thou he that should come? or look we for another?
20Og da mennene kom til ham, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til deg for å si: 'Er du Han som skulle komme, eller skal vi se etter en annen?'»
When the men were come unto him, they said, John Baptist hath sent us unto thee, saying, Art thou he that should come? or look we for another?
21Nettopp da helbredet han mange for sykdommer, plager og onde ånder, og han gjorde mange blinde seende.
And in that same hour he cured many of their infirmities and plagues, and of evil spirits; and unto many that were blind he gave sight.
22Da svarte Jesus dem og sa:
«Gå og fortell Johannes om hva dere har sett og hørt; hvordan blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde gjennopstår – og evangeliet forkynnes for fattige.
Then Jesus answering said unto them, Go your way, and tell John what things ye have seen and heard; how that the blind see, the lame walk, the lepers are cleansed, the deaf hear, the dead are raised, to the poor the gospel is preached.
23Og salig er hver den som ikke faller fra på grunn av meg.»
#
Da kan vi prise oss lykkelig over å ha Guds velvilje, at Gud gleder seg over oss.
And blessed is he, whosoever shall not be offended in me.
|
24Og da utsendingene fra Johannes var gått, begynte han å tale til folket om Johannes og sa:
«Hva gikk dere gikk ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden?
And when the messengers of John were departed, he began to speak unto the people concerning John, What went ye out into the wilderness for to see? A reed shaken with the wind?
25Eller hva gikk dere ut for å se? Et menneske kledd i fine klær? Se, de som er praktfullt kledd og lever i overflod, er i slottene til konger.
But what went ye out for to see? A man clothed in soft raiment? Behold, they which are gorgeously apparelled, and live delicately, are in kings' courts.
26Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, sier jeg dere – og langt mer enn en profet.
But what went ye out for to see? A prophet? Yea, I say unto you, and much more than a prophet.
27Det er om ham det er skrevet: 'Se, jeg sender min budbærer foran ditt ansikt, som skal rydde din vei foran deg.'
This is he, of whom it is written, Behold, I send my messenger before thy face, which shall prepare thy way before thee.
28For Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ingen større profet enn døperen Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn ham.»
For I say unto you, Among those that are born of women there is not a greater prophet than John the Baptist: but he that is least in the kingdom of God is greater than he.
29Og hele folket som hørte ham, også tollerne, ga Gud rett – de som hadde blitt døpt med Johannes dåp.
And all the people that heard him, and the publicans, justified God, being baptized with the baptism of John.
30Men fariseerne og de lovkyndige forkastet Guds råd for seg – de som heller ikke hadde latt seg døpe av Johannes.
But the Pharisees and lawyers rejected the counsel of God against themselves, being not baptized of him.
31Og Herren sa:
«Hva skal jeg da sammenligne menneskene i denne slekten med? – og hva ligner de på?
And the Lord said, Whereunto then shall I liken the men of this generation? and to what are they like?
32De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre og sier: 'Vi spilte fløyte for dere, og dere danset ikke; vi sang sørgesanger for dere, og dere gråt ikke.'
They are like unto children sitting in the marketplace, and calling one to another, and saying, We have piped unto you, and ye have not danced; we have mourned to you, and ye have not wept.
33For døperen Johannes er kommet, og han spiser verken brød eller drikker vin, og dere sier: 'Han har en demon!'
For John the Baptist came neither eating bread nor drinking wine; and ye say, He hath a devil.
34Menneskesønnen er kommet og spiser og drikker, og dere sier: 'Se, en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn!'
The Son of man is come eating and drinking; and ye say, Behold a gluttonous man, and a winebibber, a friend of publicans and sinners!
35Men visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.»
#
Det vil si, visdommen til Jesus og Johannes var rettferdiggjort gjennom alle som ville vende om til Gud.
But wisdom is justified of all her children.
36En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg. Og han gikk da til fariseerens hus og satte seg ned for å spise.
And one of the Pharisees desired him that he would eat with him. And he went into the Pharisee's house, and sat down to meat.
37Og se, det var en kvinne i byen der som var en synder.
#
Dette var en kvinne med et spesielt dårlig rykte, hun var mest sannsynlig en kjent prostituert. Siden hun var fra Kapernaum, var det ikke Maria Magdalena eller Maria fra Betania.
Under måltidet i denne kulturen, kunne fremmede gå inn der for å se på samt snakke med gjestene. Det må ha kostet henne mye mot å oppsøke Jesus i dette selskapet. Gevinsten hun så for seg, må ha vært større enn den åpenbare skammen.
Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve.
And, behold, a woman in the city, which was a sinner, when she knew that Jesus sat at meat in the Pharisee's house, brought an alabaster box of ointment,
38Og hun stilte seg bak ham ved føttene hans og gråt. Og hun begynte å væte føttene hans med tårene sine og tørket dem med håret sitt; og hun kysset føttene hans og salvet dem med salven.
And stood at his feet behind him weeping, and began to wash his feet with tears, and did wipe them with the hairs of her head, and kissed his feet, and anointed them with the ointment.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham så det, sa han ved seg selv: «Hvis denne mannen hadde vært en profet, ville han visst hvem hun var og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synder.»
Now when the Pharisee which had bidden him saw it, he spake within himself, saying, This man, if he were a prophet, would have known who and what manner of woman this is that toucheth him: for she is a sinner.
40Men Jesus svarte ham og sa:
«Simon, jeg har noe å si deg.» Og han sier: «Mester, si det!»
And Jesus answering said unto him, Simon, I have somewhat to say unto thee. And he saith, Master, say on.
41«En pengeutlåner hadde to som sto i gjeld til ham; den ene skyldte ham fem hundre denarer, og den andre femti.
*
En denar var verdt en gjennomsnittlig dagslønn for en arbeider.
There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.
42Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han gjelden til dem begge. Si meg da: Hvem av dem vil elske ham mest?»
And when they had nothing to pay, he frankly forgave them both. Tell me therefore, which of them will love him most?
43Simon svarte og sa: «Den han ettergav mest, antar jeg.»
Og han sa til ham: «Du dømte rett.»
Simon answered and said, I suppose that he, to whom he forgave most. And he said unto him, Thou hast rightly judged.
44Og han snudde seg mot kvinnen og sa til Simon:
«Ser du denne kvinnen?
#
Ved å se på henne mens han snakket til Simon, så irettesatte ham Simon mens han gjorde henne verdifull.
Jeg kom inn i huset ditt, og du ga meg ikke vann til føttene – men hun har vasket føttene mine med tårene sine og tørket dem med håret sitt.
And he turned to the woman, and said unto Simon, Seest thou this woman? I entered into thine house, thou gavest me no water for my feet: but she hath washed my feet with tears, and wiped them with the hairs of her head.
45Du ga meg ikke noe velkomst-kyss, men denne kvinnen har ikke holdt opp med å kysse føttene mine fra den stund jeg kom inn.
Thou gavest me no kiss: but this woman since the time I came in hath not ceased to kiss my feet.
46Du salvet ikke hodet mitt med salveolje, men denne kvinnen har salvet føttene mine med salve.
#
Du salvet ikke hodet mitt med olje – med vanlig salveolje.
..har salvet føttene mine med salve – Med dyr og verdifull salve.
My head with oil thou didst not anoint: but this woman hath anointed my feet with ointment.
47Derfor sier jeg deg: Hennes synder, som er mange, er tilgitt – derfor elsker hun høyt. Men den som har fått lite tilgitt, elsker lite.»
Wherefore I say unto thee, Her sins, which are many, are forgiven; for she loved much: but to whom little is forgiven, the same loveth little.
48Og han sa til henne:
«Dine synder er tilgitt.»
And he said unto her, Thy sins are forgiven.
49Og de som som var til bords med ham, begynte å si med seg selv:
«Hvem er dette, som også tilgir synder?»
And they that sat at meat with him began to say within themselves, Who is this that forgiveth sins also?
50Men han sa til kvinnen:
«Din tro har frelst deg. Gå i fred!»
#
Alle hennes dårlige valg og syndige liv var nå gjort opp med. Hun kom til ham med utgangspunkt i at han var Messias, og at han kunne tilgi på Guds vegne. Hun opplevde først å ikke bli avvist, deretter å bli fullstendig tilgitt. Hun fikk dessuten oppreisning av Gud i langt mere rettskafne menneskers påsyn. Men ikke bare det – hun ble også et eksempel for all ettertid på hvor nådig og tilgivende Gud er; hun ble til et levende håp for alle håpløse syndere.
And he said to the woman, Thy faith hath saved thee; go in peace.