DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
|
1De kom så over til den andre siden av sjøen, til Gadarener-landet.
And they came over unto the other side of the sea, into the country of the Gadarenes.
2Og da han var kommet ut av båten, ble han straks møtt av en mann fra gravhulene som hadde en uren ånd.
And when he was come out of the ship, immediately there met him out of the tombs a man with an unclean spirit,
3Mannen hadde sitt oppholdssted blant gravhulene, og ingen klarte å binde ham, nei – ikke engang med lenker.
#
Lukas sier at "Han hadde vært besatt av demoner i lang tid, og hadde ingen klær. Han bodde heller ikke i noe hus, men holdt til i gravhulene."
LukX8:27
Who had his dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
4For han hadde ofte vært bundet med fotjern og lenker. Men lenkene hadde han revet i stykker, og fotjernene hadde han brutt i stykker, og ingen klarte å temme ham.
Because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been plucked asunder by him, and the fetters broken in pieces: neither could any man tame him.
5Og alltid, natt og dag, var han i fjellene og i gravhulene, hvor han skrek og skar seg opp med steiner.
And always, night and day, he was in the mountains, and in the tombs, crying, and cutting himself with stones.
6Men da han fikk se Jesus langt borte, kom han løpende og tilba ham;
But when he saw Jesus afar off, he ran and worshipped him,
7og han ropte med høy røst og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, sønn av den høyeste Gud? Jeg besverger deg ved Gud at du ikke må pine meg!»
#
..og tilba ham – med posituren til mannen han hadde besatt. Han falt ned på sine knær foran ham, med ansiktet mot jorden. Slik uttrykte denne demonen sin underdanighet mot en den anså som mye større enn seg selv, og som hadde makt både til å dømme den og pine den før tiden.
Hva har jeg med deg å gjøre – hva vil du meg.
Jeg besverger deg ved Gud at du ikke må pine meg! –
BS-2011 "Jeg pålegger deg ved Gud: Pin meg ikke!"
Demonen tok tilsynelatende Gud til inntekt for at Jesus ikke skulle pine ham.
Det kan ha å gjøre med at dommens dag ennå ikke var kommet, og at demonen "minner" Jesus på at tiden for deres pine i fortapelsen ennå ikke var inne. Ifølge Matteus spør den onde ånden, i dialogen med Jesus, om han er kommet for å pine ham
før tiden.
MattX8:29
And cried with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the most high God? I adjure thee by God, that thou torment me not.
8For han sa til ham: 'Kom ut av mannen, du urene ånd!'
For he said unto him, Come out of the man, thou unclean spirit.
9Og han spurte ham:
«Hva er ditt navn?» Og han svarte og sa: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
#
Lukas sier: "For mange demoner var kommet inn i ham."
LukX8:30
En romersk legion var den største hæravdelingen hos romerne, den bestod av opp til 6000 menn.
And he asked him, What is thy name? And he answered, saying, My name is Legion: for we are many.
10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem bort fra området.
#
Selv om mannen var besatt av en legion med demoner, står det at han ba ham. Det kan tyde på at demonene hadde én talsmann, og at de på sett og vis var organiserte. Med mannens stemme talte de sin egens sak.
And he besought him much that he would not send them away out of the country.
11Like ved fjellene gikk en stor svineflokk og beitet.
Now there was there nigh unto the mountains a great herd of swine feeding.
12Og alle demonene ba ham og sa: «Send oss inn i svinene, så vi kan fare inn i dem!»
And all the devils besought him, saying, Send us into the swine, that we may enter into them.
13Og Jesus ga dem straks lov til dette. Og de urene åndene for ut og inn i svinene; og hele flokken styrtet ned et bratt stup og ned i sjøen, hvor de druknet. De var omkring to tusen i tallet.
And forthwith Jesus gave them leave. And the unclean spirits went out, and entered into the swine: and the herd ran violently down a steep place into the sea, (they were about two thousand;) and were choked in the sea.
14Og de som matet svinene flyktet, og de fortalte om det i byen og på bygden. Og folk dro ut dit for å se hva som hadde hendt.
And they that fed the swine fled, and told it in the city, and in the country. And they went out to see what it was that was done.
15Og da de kom til Jesus, så de han som var besatt av demonen, og som hadde legionen, sittende påkledd og frisk til sinns – og de ble redde.
#
Lukas sier at "han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling."
og de ble redde – Nå var de ikke lenger redde for mannen, men for kraften som hadde helbredet ham!
And they come to Jesus, and see him that was possessed with the devil, and had the legion, sitting, and clothed, and in his right mind: and they were afraid.
16Og de som hadde sett det, fortalte hva som hadde skjedd med ham som hadde vært demonbesatt, og om svinene.
And they that saw it told them how it befell to him that was possessed with the devil, and also concerning the swine.
17Og de begynte å be ham om forlate bygdene deres.
#
Lukas legger til: "For de var grepet av stor frykt."
For Gud var mannen verd Guds egen sønn korsfestet. For folkene fra byen var den besatte verd mindre enn en flokk med svin. Men svineflokken var stor, og Mammon var deres Gud.
Verdt å merke seg: Når Jesus ikke er velkommen en plass, drar han videre.
LukX8:37
And they began to pray him to depart out of their coasts.
18Og da Jesus var kommet opp i båten, ba han som hadde vært demonbesatt, om å få være med ham.
And when he was come into the ship, he that had been possessed with the devil prayed him that he might be with him.
19Men Jesus lot ham ikke få lov, men sa til ham:
«Gå hjem til dine venner og fortell dem hvilke store ting Herren har gjort for deg, og hvordan han har forbarmet seg over deg.»
Howbeit Jesus suffered him not, but saith unto him, Go home to thy friends, and tell them how great things the Lord hath done for thee, and hath had compassion on thee.
20Og han gikk av sted og begynte å forkynne i Dekapolis
om alt det Jesus hadde gjort for ham;
#
Dekapolis, gresk for "ti byer". Navnet på et forbund av byer med gresk kultur i området øst og sørøst for Genesaretsjøen.
og alle undret seg.
And he departed, and began to publish in Decapolis how great things Jesus had done for him: and all men did marvel.
|
21Da Jesus var kommet over med båten til den andre siden igjen, samlet det seg en stor mengde folk hos ham; og han holdt seg der ved sjøen.
And when Jesus was passed over again by ship unto the other side, much people gathered unto him: and he was nigh unto the sea.
22Og se, en av synagogeforstanderne kom, som het Jairus. Og da han så ham, falt han ned for føttene hans;
And, behold, there cometh one of the rulers of the synagogue, Jairus by name; and when he saw him, he fell at his feet,
23og han ba ham inderlig og sa: «Min datter ligger for døden. Jeg ber deg: Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og få leve!»
And besought him greatly, saying, My little daughter lieth at the point of death: I pray thee, come and lay thy hands on her, that she may be healed; and she shall live.
24Og Jesus gikk med ham, og mange fulgte med ham og trengte seg inn på ham.
And Jesus went with him; and much people followed him, and thronged him.
25Nå var det en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år.
And a certain woman, which had an issue of blood twelve years,
26Hun hadde lidd mye hos mange leger, og hadde brukt opp alt hun eide, uten å bli bedre. Hun var heller blitt verre.
And had suffered many things of many physicians, and had spent all that she had, and was nothing bettered, but rather grew worse,
27Da hun fikk høre om Jesus, kom hun inn blant dem som presset på bakfra, og rørte ved kappen hans.
When she had heard of Jesus, came in the press behind, and touched his garment.
28For hun sa: «Om jeg så bare får røre ved hans klær, blir jeg frisk.»
For she said, If I may touch but his clothes, I shall be whole.
29Og straks tørket kilden til blødningene ut, og hun kjente på kroppen at hun var helbredet for plagen.
And straightway the fountain of her blood was dried up; and she felt in her body that she was healed of that plague.
30Men Jesus, som straks visste med seg selv at en kraft hadde gått ut av ham, så rundt i folkemengden og sa:
«Hvem rørte ved mine klær?»
And Jesus, immediately knowing in himself that virtue had gone out of him, turned him about in the press, and said, Who touched my clothes?
31Og disiplene hans sa til ham: «Du ser hvordan folk trenger seg inn på deg, og så sier du: «Hvem rørte ved meg?»
And his disciples said unto him, Thou seest the multitude thronging thee, and sayest thou, Who touched me?
32Men han så seg omkring etter henne som hadde gjort det.
#
Disiplene begrenser (nok en gang) Jesus sine evner, men Jesus ser etter henne som rørte ved ham. Altså visste han alt hvem det var, men han så henne ikke fysisk fordi hun var skjult i folkemassen. Dessuten ville han kanskje at hun selv skulle gi seg til kjenne, heller enn å peke henne ut. Dersom man var bløder i denne kulturen, så var man "uren" og skulle egentlig ikke røre ved noen.
And he looked round about to see her that had done this thing.
33Og kvinnen kom, redd og skjelvende, og falt ned for ham; for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun fortalte ham hele sannheten.
But the woman fearing and trembling, knowing what was done in her, came and fell down before him, and told him all the truth.
34Og han sa til henne:
«Datter, din tro har frelst deg.
#
KJV: "thy faith hath made thee whole" – Hel på kropp og sjel. Når Jesus kaller henne "datter" så har han gjort henne til en del av sin familie. Og slik han ser det, slik er det.
Gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!»
And he said unto her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace, and be whole of thy plague.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: «Din datter er død – hvorfor bryr du fortsatt Mesteren?»
While he yet spake, there came from the ruler of the synagogue's house certain which said, Thy daughter is dead: why troublest thou the Master any further?
36Straks Jesus hørte det som ble sagt, sa han til synagogeforstanderen:
«Ikke vær redd, bare tro!»
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, Be not afraid, only believe.
37Og han lot ingen følge med seg, bortsett fra Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
And he suffered no man to follow him, save Peter, and James, and John the brother of James.
38Og han kom til synagogeforstanderens hus, og så alt oppstyret og dem som høylydt gråt og jamret seg.
And he cometh to the house of the ruler of the synagogue, and seeth the tumult, and them that wept and wailed greatly.
39Og da han var kommet inn, sa han til dem:
«Hvorfor støyer og gråter dere? Piken er ikke dødt, men sover.»
And when he was come in, he saith unto them, Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.
40Men de bare lo av ham. Men da han hadde sendt alle ut, tar han barnets far og mor og dem som var sammen med ham, og går inn dit hvor piken lå.
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
41Og han tok barnet ved hånden og sa til henne:
«Talita kumi!» – som oversatt betyr: 'Pike, jeg sier deg: Stå opp!'
And he took the damsel by the hand, and said unto her, Talitha cumi; which is, being interpreted, Damsel, I say unto thee, arise.
42Og straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble fra seg av undring.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
43Men han forbød dem strengt å la andre få vite om det, og befalte at de skulle gi henne noe å spise.
#
Jesus hevet seg aldri over den praktiske omsorgen, fyllt av Den Hellige Ånd som han var. Mat og klær er to essensielle ting i alle menneskers liv. Den nakne mannen besatt av "legion" fikk klær på kroppen etter at Jesus hadde av-demonisert ham.
5:15 Her var det en sulten jente som han ville sørge for mat til.
And he charged them straitly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.