DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
|
1Så talte Jesus til folkemengden og til sine disipler,
Then spake Jesus to the multitude, and to his disciples,
2og sa:
«På Moses stol sitter de skriftlærde og fariseerne.
#
På Moses stol – med det samme ansvaret for å formidle Guds lov og Guds vilje til folket som Moses en gang hadde. Moses står her som et uttrykk for hele loven. I synagogen var "Moses stol" en offisiell sitteplass.
LukX16:31
sitter Fariseerne og de skriftlærde – De skriftlærde og fariseerne skulle undervise hvordan man skulle leve etter Guds lov. De fleste skriftlærde var fariseere, men ikke alle fariseere var skriftlærde. Disse kunne være både prester og legfolk, og hadde som oppgave å fortolke den jødiske loven. Man regner med at det var ca. 6000 fariseere på Jesu tid.
Saying, The scribes and the Pharisees sit in Moses' seat:
3Derfor skal dere følge med på og gjøre alt de sier til dere. Men ikke gjør etter deres gjerninger, for de sier det, men gjør det ikke.
#
følge med på og gjøre alt de sier til dere – i henhold til Moseloven, ikke i henhold til deres
egne foreskrifter, som Jesus selv gikk i rette med.
Matt 15:1ff
Men ikke gjør etter deres gjerninger – Fariseerne og de skriftlærde kunne lære rett selv om de levde feil. Til og med djevelen kan sitere skriften,
4:5-6 uten at det opphever skriften.
Også demoner bekjente Jesus som Guds Sønn.
LukX4:41
Fokuset må alltid være på Guds ord, ikke hvem som siterer det.
All therefore whatsoever they bid you observe, that observe and do; but do not ye after their works: for they say, and do not.
4For de binder sammen tunge byrder som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskers skuldre; men selv vil de ikke røre dem med en finger.
#
de binder sammen tunge byrder som er vanskelige å bære – med uvesentlige lover og regler; ting som ikke var viktig for Gud.
men selv vil de ikke røre dem med en finger –
At de ikke rørte dem med en finger, kan enten bety at de ikke selv overholdt lovene og reglene de laget for andre – eller at de ikke hjalp andre med å holde dem, men heller så ned på dem som ikke klarte det.
For they bind heavy burdens and grievous to be borne, and lay them on men's shoulders; but they themselves will not move them with one of their fingers.
5De gjør alle sine gjerninger for å bli sett av mennesker; de gjør sine bønneremmer brede og sine minnedusker store.
#
de gjør sine bønneremmer brede – pergamentruller med sitater fra skriften som de bar på kroppen. Når de gjorde dem brede, skulle det indikere at det å holde seg til Guds ord var ekstra viktig for dem. Det var to slags bønneremmer: et for hodet og ett for armen. Den på armen ble festet slik at den var festet på innsiden av armen, mellom albuen og skulderen, for den skulle være så nærme hjertet som mulig. Man brukte vanligvis slike bønneremmer bare under bønn, men fariseerne hadde dem alltid på seg.
og sine minnedusker store – Dusker på kappen til minne om Guds befalinger. Men de gjorde dem ekstra store – ikke for at de skulle huske på Guds befalinger, slik Guds tanke bak det var, men for at
andre skulle se at de gikk med dem.
Begge deler hadde med deres religiøs forefengelighet å gjøre. Når Jesus sier at vi ikke skal være som dem, så er det en advarsel til kristne, at vi ikke skal ha den samme mentaliteten. Ikke vær en fariseer. Avsky åndelig forfengelihet hos deg selv.
De utvalgte skriftstedene til minneduskene var: 2Mos. 13:1-10 og 11-16; 5Mos. 6:4-9 og 11:13-21. Minneduskene er beskrevet i 4Mos 15:38-40.
But all their works they do for to be seen of men: they make broad their phylacteries, and enlarge the borders of their garments,
6De elsker de mest fornemme plassene i selskapene og det å sitte fremst i synagogene,
#
I synagogene vendte de fremste plassene mot forsamlingen. Dette var hedersplassene. Disse var reservert for de eldste og de skriftlærde.
And love the uppermost rooms at feasts, and the chief seats in the synagogues,
7samt å få hilsninger på torgene og bli kalt 'rabbi, rabbi!' av menneskene.
#
Det å få hilsninger på torgene vil si ærefulle hilsninger, utover det som er en vanlig hilsen "i forbifarten."
Rabbi var en ærestilltel gitt til læremestre i teologi.
Ingen av profetene hadde hatt denne tittelen, heller ingen av de jødiske lærerne før
Hillel og Shammai, som levde omtrent på Jesu tid. Det var altså denne nye moten som Jesus angrep.
And greetings in the markets, and to be called of men, Rabbi, Rabbi.
8Men dere skal ikke la dere kalle rabbi; for dere han én mester: Kristus – og dere er alle brødre.
#
Rabbi var en tittel som betydde en professor i teologi; en ekspert.
But be not ye called Rabbi: for one is your Master, even Christ; and all ye are brethren.
9Og ikke ikke kall noen på jorden deres Far; for dere har én Far, han som er i himmelen.
#
ikke ikke kall noen på jorden deres Far – i åndelig betydning, ikke i familiær betydning. For disipene skulle gi æren til Gud, de skulle ikke ta noen ære til seg selv. De skulle føre mennesker til Jesus, ikke til Peter eller Johannes. De skulle gjøre mennesker til barn av Gud, og ikke gi seg selv en åndelige farsrolle som er forbeholdt Gud.
And call no man your father upon the earth: for one is your Father, which is in heaven.
10La dere heller ikke bli kalt for lærere; for dere har én lærer: Kristus.
#
Ordet for lærer kan også oversettes leder.
De skulle ikke la andre se på seg som åndelige autoriteter i seg selv. Dette står i skarp kontrast til nettopp fariseerne og de skriftlærde. Disiplene skulle kun ha én lærer, Jesus, – han som de også skulle peke på og henvise andre til.
«Den "lærer" som er nevnt her,
kathegetes, var en veileder, en autoritet. [..] Jesus forbyr selvsagt ikke den apostoliske lærertjenesten, som han selv har innstiftet.
APGX13:1ff
Men han understreker at blant disiplene skal ingen dominere over hverandre.»
ThoralfXGilbrant.
Neither be ye called masters: for one is your Master, even Christ.
11Men den som er størst blant dere, skal være deres tjener.
But he that is greatest among you shall be your servant.
12Og hver den som opphøyer seg selv, skal settes lavt; og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.
#
«Jesus setter opp disiplenes forhold til hverandre i kontrast til fariseernes livsmønster. Det er kristen ydmykhet kontra fariseisk stolthet. Religiøst herredømme eller dominans over andre har ingen plass i sann kristendom.»
ThoralfXGilbrant.
And whosoever shall exalt himself shall be abased; and he that shall humble himself shall be exalted.
|
13Men ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere stenger himmelens rike for menneskene. For ikke går dere inn selv, og dere tillater heller ikke dem som er i ferd med det, å gå inn.
#
ve dere – stakkars dem på dommens dag. De gjorde veien til Gud koplisert og vanskelig med sine mange regler og bud, som de ikke selv brydde seg om å holde. Men enda verre: de forkastet Jesus på egne vegne og forbød andre å anerkjenne ham som Messias.
JohX9:32-34
"Ve" – «[..]
ouai, inneholder også en tone av sorg. Det er Guds rettferdige vrede som uttrykkes, men av et hjerte som brast i kjærlighet til menneskene.»
ThoralfXGilbrant.
But woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye shut up the kingdom of heaven against men: for ye neither go in yourselves, neither suffer ye them that are entering to go in.
14Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere fortærer enkers hus, og holder lange bønner for syns skyld.
#
«De skriftlærde og fariseerne hadde god anledning til å tilegne seg andres eiendom ved bedrageri, ettersom de ofte ble rådspurt. De hadde jo kjennskap til loven. Deres antatte fromhet gjorde også at folk hadde tillit til dem. Her refser Jesus dem for at de misbruker fromme kvinners eiendom.
En del fariseere bad en time før den egentlige bønnetimen og en time etter. Dette gjentok de tre ganger om dagen, så de bad hele ni timer pr. dag. Nå var det ikke lengden av bønnen det var noe i veien med, men at de gjorde det for et syns skyld. De ville bli lagt merke til som ekstra fromme mennesker. Da kan til og med bønnen bli en vederstyggelighet.»
OrdX28:9
ThoralfXGilbrant.
Derfor skal dere få desto strengere dom.
Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye devour widows' houses, and for a pretence make long prayer: therefore ye shall receive the greater damnation.
15Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere drar over sjø og land for å vinne en etterfølger. Og når han er blitt det, så gjør dere ham dobelt så mye til et barn av helvete som dere selv.
#
De ville ikke ha folk til å følge Gud, men seg selv. Dessuten bød det seg en mulighet for å kunne ta hånd om proselyttenes penger. Proselytter av hankjønn måtte omskjære seg, og ble da fullverdige jøder. Det var ærefullt å vinne en proselytt – og sikkert aller mest de som ble såkalt "nidkjære for loven". Men ifølge Jesus ble disse bare ble enda større hyklere enn dem selv.
Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye compass sea and land to make one proselyte, and when he is made, ye make him twofold more the child of hell than yourselves.
16Ve dere, dere blinde veiledere, som sier: 'Hver den som sverger ved templet, for ham betyr det ingen ting; men hver den som sverger ved gullet i templet, han er forpliktet.'
#
Om noen sverger –
At du skulle kunne sverge ved noe og så ikke trenge å holde løftet fordi det du sverget ved, ikke gjaldt – er like barnslig som å si at du har lov til å lyve, så lenge du holder to fingre i kryss bak ryggen. Det var "den åndelige eliten" som hadde kommet opp med disse tingene, som Jesus går i rette med.
«En ed var noe man måtte stå for om det var en såkalt "bindende ed". En slik ed inneholdt Guds navn og måtte for enhver pris holdes. Alle andre eder kunne etter disse "veilederes" mening brytes. Gullet som nevnes her, er ikke templets utsmykning, men de gaver som folket var kommet med.
MattX15:5 Veiledernes blindhet var en villet sådan. Derfor var de moralsk skyldige.»
ThoralfXGilbrant.
Woe unto you, ye blind guides, which say, Whosoever shall swear by the temple, it is nothing; but whosoever shall swear by the gold of the temple, he is a debtor!
17Dere dårer og blinde! For hva er størst: Gullet, eller templet som helliger gullet?
#
Å være dåre gikk ut over det å være dum i forhold til intellekt eller visdom; det gikk på hjerteliv og karakter. En dåre betydde å være et dårlig menneske, rett og slett. Dåre var et svært fordømmende ord som kanskje var det værste man kunne kalle et menneske på Jesu tid.
«De var ikke bare blinde, men enda verre – dårer. Og dårer i bibelsk betydning betyr ofte det samme som store syndere. Gullet hadde ingen hellighet i seg selv, bare den det fikk fra templet. På et annet sted ville det ikke vært mer hellig enn annet gull. Det var derfor dårskap å sette det høyere enn templet.»
ThoralfXGilbrant.
Ye fools and blind: for whether is greater, the gold, or the temple that sanctifieth the gold?
18– og som sier: 'Hver den som sverger ved alteret, for ham betyr det ingenting; men hver den som sverger ved gaven på det, han er forpliktet.'
#
Det vil si, til å holde løftet sitt.
And, Whosoever shall swear by the altar, it is nothing; but whosoever sweareth by the gift that is upon it, he is guilty.
19Dere dårer og blinde! For hva er størst: Gaven, eller alteret som helliger gaven?
#
«Å være dåre gikk ut over det å være dum i forhold til intellekt eller visdom; det gikk på hjerteliv og karakter. En dåre betydde å være et dårlig menneske, rett og slett. Dåre var et svært fordømmende ord som kanskje var det værste man kunne kalle et menneske på Jesu tid.»
ThoralfXGilbrant.
Ye fools and blind: for whether is greater, the gift, or the altar that sanctifieth the gift?
20Derfor, den som sverger ved alteret, sverger ved det og alt det som ligger på det.
Whoso therefore shall swear by the altar, sweareth by it, and by all things thereon.
21Og den som sverger ved templet, sverger ved det og ved ham som bor i det.
And whoso shall swear by the temple, sweareth by it, and by him that dwelleth therein.
22Og den som sverger ved himmelen, sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.
And he that shall swear by heaven, sweareth by the throne of God, and by him that sitteth thereon.
23Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere gir tiende av mynte og anis og karve, men har forsømt det som veier tyngre i loven; rettferdighet, barmhjertighet og tro. Dette skulle dere gjort, uten å la det andre være ugjort.
#
Rettferdig dom vil bl.a. si å dømme rettferdig i saker slik
Gud ville gjort det. Ikke la skyldige slippe fri og ikke la uskyldige bli dømt, som er akkurat det motsatte av hva fariseerne og de skriftlærde gjorde når de dømte Jesus og slapp fri Barabbas.
MattX27:16-20
Barmhjertighet er medlidenhet i praksis. Da handler det ikke bare om å syns oppriktig synd på noen (medlidenhet), men også å gjøre noe med situasjonen (barmhjertighet). Medlidenhet fører ofte til barmhjertighet.
Tro handler om å tro på Gud; på hans eksistens, på hans vesen og på hans ord. En slik tro som Gud ønsker, bærer frukt som er i tråd med hans vilje.
Rabbiene utvidet tienden fra det gamle testamentet, til også å gjelde frukt og grønnsaker. I Talmud heter det at også urter fra kjøkkenhagen skulle det gis tiende av. Tienden skulle betales til underhold for levittene – de som gjorde tjeneste i templet. De urtene som er nevnt her, var av liten verdi. Mynte var en velluktende hageurt som man brukte til å strø på golv i hus og synagoger. Anis er det samme som dill.
«De skriftlærde og fariseerne var meget nøyaktige når det gjaldt små og uvesentlige saker, mens de overså de viktigere.»
.
Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye pay tithe of mint and anise and cummin, and have omitted the weightier matters of the law, judgment, mercy, and faith: these ought ye to have done, and not to leave the other undone.
24Dere blinde veiledere, som siler ut myggen og sluker kamelen!
#
«De strengeste blant jødene silte vin, eddik og annet flytende, så de ikke uforvarende skulle komme til å sluke noe urent. De hadde skrupler for slikt som ikke kunne skade særlig, mens de overså det som var mye verre. De brukte sin energi på totalt uvedkommende ting.
Jesus nevnte et av de minste og et av de største dyrene jødene kjente til. Begge var regnet som urene og dermed ikke spiselige. Et gammelt bud blant jødene lød: Den som dreper en flue på sabbaten, er like skyldig som den som dreper en kamel. Jerus. Shabb.»
ThoralfXGilbrant.
Ye blind guides, which strain at a gnat, and swallow a camel.
25Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere renser utsiden av beger og fat, men innvendig er de fulle av rov og nytelsessyke.
#
For dere renser utsiden av beger og fat – de var flinke til å fremstå som fromme og gudfryktige i det ytre, mens de egentlig var veldig umoralske og hyklerske.
Rov – Ting man har karret til seg urettmessig.
Nytelsessyke – Hektet på nytelse heller enn på Gud.
Visdomsord: "Den som er nytelsessyk, vil omsider bli syk av nytelsen"
«Det er det vi er innvendig, som vi egentlig er. Når de renset fatene utvendig, var det ikke på grunn av hygiene, men fordi de var redde for å bli seremonielt urene.
"Griskhet",
akrasias, mangel på selvkontroll, uhemmet begjær.»
1KorX7:5
ThoralfXGilbrant.
Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye make clean the outside of the cup and of the platter, but within they are full of extortion and excess.
26Du blinde fariseer! Rens først innsiden av begeret og fatet, slik at også utsiden kan blir ren!
#
Myggen var det minste urene insektet. Fariseerne var nøye på at dette ikke skulle komme inn i munnen, og filtrerte gjerne drikke med et tøystykke før de drakk for eksempel vin. Slik var de opptatt av å "avsile myggen." Kamelen var det største dyret i de traktene som var urent etter Moseloven. Poenget til Jesus er at de var svært opptatt av mindre viktige ting, men levde god med langt mer alvorlig urett.
Thou blind Pharisee, cleanse first that which is within the cup and platter, that the outside of them may be clean also.
27Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere ligner hvitkalkede gravhuler som er vakre å se på utvendig, men som innvendig er fulle av dødningeben og av all slags urenhet.
#
"For dere er lik usynlige graver, som menneskene går omkring på uten å vite det."
LukX11:44
Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye are like unto whited sepulchres, which indeed appear beautiful outward, but are within full of dead men's bones, and of all uncleanness.
28Slik fremstår også dere som rettferdige for menneskene i det ytre, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.
Even so ye also outwardly appear righteous unto men, but within ye are full of hypocrisy and iniquity.
29Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere bygger profetenes gravhuler og pynter de rettferdiges gravsteder,
Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! because ye build the tombs of the prophets, and garnish the sepulchres of the righteous,
30og sier: 'Dersom vi hadde levd i våre fedres tid, ville vi ikke vært medskyldig med dem i profetenes blod.'
#
«Det er mye mulig at de mente det de her hevdet. Det er en form for ubevisst hykleri som har preget enhver generasjon i større eller mindre grad. Man bedømmer fortiden som om man er fullstendig hevet over de synder som den tidens mennesker begikk.»
ThoralfXGilbrant.
And say, If we had been in the days of our fathers, we would not have been partakers with them in the blood of the prophets.
31Slik vitner dere mot dere selv at dere er barn av dem som slo profetene i hjel.
Wherefore ye be witnesses unto yourselves, that ye are the children of them which killed the prophets.
32Så fyll da opp deres fedres mål !
#
Fyll opp deres fedres mål med skyld. «Dette mål skulle de fylle til randen ved å drepe Jesus og disiplene hans. Paulus uttrykte seg på samme måte.»
1TessX2:16
ThoralfXGilbrant.
Fill ye up then the measure of your fathers.
33Slanger! Ormeyngel!
#
Hvordan kan dere unnslippe helvetes dom?
Ye serpents, ye generation of vipers, how can ye escape the damnation of hell?
34Se, derfor sender jeg dere profeter, vismenn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, og noen av dem skal dere piske i synagogene deres og forfølge fra by til by,
Wherefore, behold, I send unto you prophets, and wise men, and scribes: and some of them ye shall kill and crucify; and some of them shall ye scourge in your synagogues, and persecute them from city to city:
35for at alt det rettferdige blodet som er utøst på jorden, skal komme over dere – fra den rettferdige Abels blod og
til blodet fra Sakarja, Barakias' sønn, han som dere slo i hjel mellom templet og alteret.
#
Abel var den første Gudsmannen som ble drept,
1MosXkapX4 og profeten Sakarja var den siste.
That upon you may come all the righteous blood shed upon the earth, from the blood of righteous Abel unto the blood of Zacharias son of Barachias, whom ye slew between the temple and the altar.
36Sannelig sier jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekten!
#
Dette skjedde bokstavelig talt da Jersualem ble ødelagt i år 70.
Verily I say unto you, All these things shall come upon this generation.
|
37Å, Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, slik en høne samler sine kyllinger under sine vinger – men dere ville ikke!
#
Jeg ville .. men dere ville ikke.. – Gud ville noe, folket ville noe annet. Konsekvensene ble dramatiske for folket. Gud trakk seg vekk fra dem. Det eneste som var tilbake, var et tomt gudshus (templet) som snart skulle jevnes med jorden (under den romerske invasjonen år 70).
«Lukas sier at han gråt over byen
LukX19:41 (egentlig "ukontrollert hulking"). Undergangen er noe de pådrar seg selv: Jeg ville – men dere ville ikke.»
ThoralfXGilbrant.
O Jerusalem, Jerusalem, thou that killest the prophets, and stonest them which are sent unto thee, how often would I have gathered thy children together, even as a hen gathereth her chickens under her wings, and ye would not!
38Se, deres hus er etterlatt til dere øde.
#
Deres hus – ikke lenger Guds hus, men deres hus – er nå øde og forlatt. Templet ble ødelagt av romerne år 70. Alle hus uten Gud er øde hus.
Behold, your house is left unto you desolate.
39For jeg sier dere: Dere skal ikke se meg mer fra nå av, før dere sier: 'Velsignet er han som kommer i Herrens navn!'»
#
Dette sikter til Jesu gjenkomst. De fikk mange ve-rop over seg, men skal til slutt ende opp med å velsigne ham. Bedre sent enn aldri.
For I say unto you, Ye shall not see me henceforth, till ye shall say, Blessed is he that cometh in the name of the Lord.