DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
1 Så kalte han sammen sine tolv disipler og ga dem makt og autoritet over alle demoner, og til å helbrede sykdommer.
Then he called his twelve disciples together, and gave them power and authority over all devils, and to cure diseases.
2 Og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.
#
And he sent them to preach the kingdom of God, and to heal the sick.
3 Og han sa til dem:
«Ikke ta med dere noe på veien; verken staver eller veske eller brød eller penger, og heller ikke to kjortler.
#
And he said unto them, Take nothing for your journey, neither staves, nor scrip, neither bread, neither money; neither have two coats apiece.
4 Og når dere tar inn i et hus, så bli boende der til dere drar videre.
And whatsoever house ye enter into, there abide, and thence depart.
5 Og hvis noen ikke vil ta imot dere, så rist støvet av føttene når dere går ut av den byen, til et vitnesbyrd mot dem.»
#
And whosoever will not receive you, when ye go out of that city, shake off the very dust from your feet for a testimony against them.
6 Og de dro så av sted og gikk fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet overalt.
And they departed, and went through the towns, preaching the gospel, and healing every where.
7 Fjerdingsfyrsten Herodes fikk nå høre om alt det som ble gjort av ham.
#
Og han ble svært usikker; for noen sa at Johannes var oppstått fra de døde,
Now Herod the tetrarch heard of all that was done by him: and he was perplexed, because that it was said of some, that John was risen from the dead;
8 og noen at at Elia hadde vist seg, og andre at en av de gamle profetene hadde gjenoppstått.
And of some, that Elias had appeared; and of others, that one of the old prophets was risen again.
9 Og Herodes sa: «Johannes lot jeg halshogge, men hvem er så han som jeg hører slike ting om?» – og han ønsket å se ham.
And Herod said, John have I beheaded: but who is this, of whom I hear such things? And he desired to see him.
10 Da apostlene kom tilbake, fortalte de ham om alt de hadde gjort. Og han tok dem med seg til et øde sted for å være for seg selv, ved en by som heter Betsaida.
And the apostles, when they were returned, told him all that they had done. And he took them, and went aside privately into a desert place belonging to the city called Bethsaida.
11 Men da folket fikk vite om det, fulgte de etter ham. Og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte legedom.
And the people, when they knew it, followed him: and he received them, and spake unto them of the kingdom of God, and healed them that had need of healing.
12 Og da det led mot kveld, kom de tolv til ham og sa: «Send bort folket så de kan gå til landsbyene og bygdene her omkring, hvor de kan få tak over hodet og få seg noe å spise – for vi er jo på et øde sted.
And when the day began to wear away, then came the twelve, and said unto him, Send the multitude away, that they may go into the towns and country round about, and lodge, and get victuals: for we are here in a desert place.
13 Men han sa til dem: «Gi dere dem noe å spise!» Og de sa: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skulle gå bort og kjøpe mat til hele denne folkemengden!»
But he said unto them, Give ye them to eat. And they said, We have no more but five loaves and two fishes; except we should go and buy meat for all this people.
14 –X for det var omkring fem tusen menn.
#
Og han sa til sine disipler: «Få dem til å sette seg ned i grupper på femti.»
For they were about five thousand men. And he said to his disciples, Make them sit down by fifties in a company.
15 Og de gjorde så, og fikk alle til å sette seg ned.
And they did so, and made them all sit down.
16 Så tok han de fem brødene og de to fiskene og så opp mot himmelen og velsignet dem. Og han brøt dem og ga til disiplene for at de skulle dele ut til folket,
Then he took the five loaves and the two fishes, and looking up to heaven, he blessed them, and brake, and gave to the disciples to set before the multitude.
17 og alle spiste og ble mette. Og da de samlet opp stykkene som var til overs, ble det tolv kurver.
And they did eat, and were all filled: and there was taken up of fragments that remained to them twelve baskets.
18 Og det skjedde en gang da han var alene i bønn, og disiplene var der sammen med ham, at han spurte dem og sa:
«Hvem sier folk at jeg er?»
And it came to pass, as he was alone praying, his disciples were with him: and he asked them, saying, Whom say the people that I am?
19 De svarte og sa: «Døperen Johannes; men noen sier Elia, og andre igjen at en profet, en av de gamle, er gjenoppstått.»
They answering said, John the Baptist; but some say, Elias; and others say, that one of the old prophets is risen again.
20 Han sa til dem:
«Men hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte og sa: «Guds Kristus.»
#
He said unto them, But whom say ye that I am? Peter answering said, The Christ of God.
21 Og han forbød dem strengt å si det til noen.
#
And he straitly charged them, and commanded them to tell no man that thing;
22 Og han sa:
«Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde. Og han skal bli slått i hjel, og på den tredje dagen skal han gjenoppstå.»
Saying, The Son of man must suffer many things, and be rejected of the elders and chief priests and scribes, and be slain, and be raised the third day.
23 Og han sa til dem alle: «Om noen vil komme etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta opp sitt kors og følge meg.
#
And he said to them all, If any man will come after me, let him deny himself, and take up his cross daily, and follow me.
24 For hver den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men hver den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.
For whosoever will save his life shall lose it: but whosoever will lose his life for my sake, the same shall save it.
25 For hva hjelper det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller forkastes?
#
For what is a man advantaged, if he gain the whole world, and lose himself, or be cast away?
26 For hver den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og sin fars og de hellige englers herlighet.
For whosoever shall be ashamed of me and of my words, of him shall the Son of man be ashamed, when he shall come in his own glory, and in his Father's, and of the holy angels.
27 Men jeg sier dere som sant er: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike!»
#
But I tell you of a truth, there be some standing here, which shall not taste of death, till they see the kingdom of God.
28
Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, skjedde det at han tok han med seg Peter, Johannes og Jakob, og gikk opp i fjellet for å be.
And it came to pass about an eight days after these sayings, he took Peter and John and James, and went up into a mountain to pray.
29 Og mens han ba, fikk han et annet utseende, og hans klær ble skinnende hvite.
#
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.
30 Og se, to menn snakket med ham – det var Moses og Elia.
And, behold, there talked with him two men, which were Moses and Elias:
31 De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem.
Who appeared in glory, and spake of his decease which he should accomplish at Jerusalem.
32 Men Peter og de som var med ham, sov tungt. Og når de våknet, så de hans herlighet, og de to mennene som sto sammen med ham.
But Peter and they that were with him were heavy with sleep: and when they were awake, they saw his glory, and the two men that stood with him.
33 Og det skjedde, idet mennene skulle forlate ham, at Peter sa til Jesus: «Mester, det er godt for oss å være her! la oss lage tre telt-hytter; en til deg, en til Moses og en til Elia» – for han visste ikke hva han sa.
And it came to pass, as they departed from him, Peter said unto Jesus, Master, it is good for us to be here: and let us make three tabernacles; one for thee, and one for Moses, and one for Elias: not knowing what he said.
34 Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem; og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt.
#
While he thus spake, there came a cloud, and overshadowed them: and they feared as they entered into the cloud.
35 Og det kom en røst fra skyen som sa: «Dette er min elskede Sønn – lytt til
ham!»
And there came a voice out of the cloud, saying, This is my beloved Son: hear him.
36 Og da røsten var borte, var Jesus alene igjen. Og de holdt det for seg selv, og i de dager fortalte de ingen om det de hadde sett.
#
And when the voice was past, Jesus was found alone. And they kept it close, and told no man in those days any of those things which they had seen.
37 Og det skjedde dagen etter, da de var kommet ned fra fjellet, at han ble møtt av en stor folkemengde.
And it came to pass, that on the next day, when they were come down from the hill, much people met him.
38 Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: «Mester, jeg ber deg: Se til min sønn, for han er mitt eneste barn!
And, behold, a man of the company cried out, saying, Master, I beseech thee, look upon my son: for he is mine only child.
39 Og se, en ånd griper ham så han plutselig setter i et skrik, og den sliter i ham så han fråder. Det er bare så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham.
#
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
40 Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.»
And I besought thy disciples to cast him out; and they could not.
41 Og Jesus svarte og sa:
«Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og holde ut med dere? Kom hit med din sønn!»
And Jesus answering said, O faithless and perverse generation, how long shall I be with you, and suffer you? Bring thy son hither.
42 Og mens han var på vei, kastet demonen ham ned og slet i ham. Og Jesus refset den urene ånden og helbredet barnet og ga ham tilbake til hans far.
And as he was yet a coming, the devil threw him down, and tare him. And Jesus rebuked the unclean spirit, and healed the child, and delivered him again to his father.
43 Og de var alle fra seg av undring over Guds veldige makt. Mens de ennå undret seg over alle tingene Jesus gjorde, sa han til sine disipler:
And they were all amazed at the mighty power of God. But while they wondered every one at all things which Jesus did, he said unto his disciples,
44 «La det jeg sier synke inn i deres ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.»
Let these sayings sink down into your ears: for the Son of man shall be delivered into the hands of men.
45 Men de skjønte ikke hva han mente; det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det – og de var redde for å spørre ham om det han hadde sagt.
But they understood not this saying, and it was hid from them, that they perceived it not: and they feared to ask him of that saying.
46 Da oppsto det en samtale mellom dem, om hvem av dem som skulle være den største.
#
Then there arose a reasoning among them, which of them should be greatest.
47 Men Jesus visste hva de tenkte i sine hjerter. Og han tok et lite barn, stilte det ved siden av seg,
And Jesus, perceiving the thought of their heart, took a child, and set him by him,
48 og sa til dem:
«Hver den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg; og hver den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For han som er den minste blant dere alle, han skal bli stor.»
And said unto them, Whosoever shall receive this child in my name receiveth me: and whosoever shall receive me receiveth him that sent me: for he that is least among you all, the same shall be great.
49 Og Johannes svarte og sa: «Mester, vi så en som drev ut demoner i ditt navn, og vi forbød ham det, siden han ikke er i følge med oss.»
And John answered and said, Master, we saw one casting out devils in thy name; and we forbad him, because he followeth not with us.
50 Men Jesus sa til ham:
«Ikke forby ham det: for den som ikke er imot oss, er for oss.»
And Jesus said unto him, Forbid him not: for he that is not against us is for us.
51 Og det skjedd da tiden når han skulle tas opp til himmelen nærmet seg, at han vendte sitt ansikt mot Jerusalem, fast bestemt på gå dit.
And it came to pass, when the time was come that he should be received up, he stedfastly set his face to go to Jerusalem,
52 Og han sendte bud foran seg, og disse dro av sted og kom inn i en samaritansk landsby for å gjøre i stand husrom for ham.
#
And sent messengers before his face: and they went, and entered into a village of the Samaritans, to make ready for him.
53 Men de ville de ikke ta imot ham der, siden hans ansikt var vendt mot Jerusalem.
#
And they did not receive him, because his face was as though he would go to Jerusalem.
54 Og da disiplene hans, Jakob og Johannes, så det, sa de: «Herre, vil du at vi skal befale ild og komme ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde?»
*
And when his disciples James and John saw this, they said, Lord, wilt thou that we command fire to come down from heaven, and consume them, even as Elias did?
55 Men han snudde seg og refset dem og sa:
«Dere vet ikke hva slags ånd dere er av;
But he turned, and rebuked them, and said, Ye know not what manner of spirit ye are of.
56 for Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse dem.»
Og de dro så til en annen landsby.
For the Son of man is not come to destroy men's lives, but to save them. And they went to another village.
57 Og det skjedde mens de gikk videre på veien, at det var en som sa til ham: «Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går!»
And it came to pass, that, as they went in the way, a certain man said unto him, Lord, I will follow thee whithersoever thou goest.
58 Og Jesus sa til ham: «Revene har huler, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ingen sted han kan hvile hodet sitt.»
#
And Jesus said unto him, Foxes have holes, and birds of the air have nests; but the Son of man hath not where to lay his head.
59 Til en annen sa han:
«Følg meg!»
Men han svarte: «Herre, la meg først gå bort og begrave min far.»
And he said unto another, Follow me. But he said, Lord, suffer me first to go and bury my father.
60 Jesus sa til ham: «La de døde begrave sine døde,
#
men gå du av sted og forkynn Guds rike.»
Jesus said unto him, Let the dead bury their dead: but go thou and preach the kingdom of God.
61 Det var også en annen som sa: «Herre, jeg vil følge deg; men la meg først gå og ta farvel med dem som er i hjemme huset mitt.»
And another also said, Lord, I will follow thee; but let me first go bid them farewell, which are at home at my house.
62 Men Jesus sa til ham:
«Ingen som har lagt hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»
#
And Jesus said unto him, No man, having put his hand to the plough, and looking back, is fit for the kingdom of God.
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
|
Then he called his twelve disciples together, and gave them power and authority over all devils, and to cure diseases.
Markus skriver at han sendte dem ut to og to.
MarkX 6:7
«Å være forkynner er å være en herold, kerysso. En sådans oppgave er ikke å diskutere problemer og vanskeligheter med folk, men å forkynne det budskapet han er sendt ut med, og han skal gjøre det med autoritet og kraft. Dette var en utvidelse av Jesu egen tjeneste, for det var slik han hadde virket.» ThoralfX Gilbrant.
«Å være forkynner er å være en herold, kerysso. En sådans oppgave er ikke å diskutere problemer og vanskeligheter med folk, men å forkynne det budskapet han er sendt ut med, og han skal gjøre det med autoritet og kraft. Dette var en utvidelse av Jesu egen tjeneste, for det var slik han hadde virket.» Thoralf
And he sent them to preach the kingdom of God, and to heal the sick.
verken stav – Markus sier at de fikk ha med seg stav
MarkX 6:8
og Matteus at de ikke skulle ha med ekstra stav.
MattX 10:10
Altså skal sekvensen forstås slik: Hvis de hadde stav, kunne de ta den med seg, men de skulle ikke ha med en i reserve og ikke ta det med i tilfelle de skulle få bruk for det. Poenget med begrensningene til Jesus er at de ikke skulle ha med seg mer enn det de sto og gikk i (eventuelt inklusiv stav) for at de skulle være avhengig av Gud og lære seg å stole på Gud. Matteus sier at før de tok inn i et hus, så skulle de sørge for at de som tok imot dem, var (moralsk) verdige til det.
MattX 10:11
And he said unto them, Take nothing for your journey, neither staves, nor scrip, neither bread, neither money; neither have two coats apiece.
And whatsoever house ye enter into, there abide, and thence depart.
til et vitnesbyrd mot dem – De som ikke ville ta imot disiplene til Jesus, ville heller ikke Gud ta imot. Evangeliet om Jesus påtvinges ingen, det er et tilbud om evig liv til fortapte syndere.
And whosoever will not receive you, when ye go out of that city, shake off the very dust from your feet for a testimony against them.
And they departed, and went through the towns, preaching the gospel, and healing every where.
|
Fjerdingfyrsten – en av fire herskere over ett gitt område. Herodes område var Galilea. Han fikk nå høre om alle undergjerningene til Jesus.
Now Herod the tetrarch heard of all that was done by him: and he was perplexed, because that it was said of some, that John was risen from the dead;
And of some, that Elias had appeared; and of others, that one of the old prophets was risen again.
And Herod said, John have I beheaded: but who is this, of whom I hear such things? And he desired to see him.
|
And the apostles, when they were returned, told him all that they had done. And he took them, and went aside privately into a desert place belonging to the city called Bethsaida.
And the people, when they knew it, followed him: and he received them, and spake unto them of the kingdom of God, and healed them that had need of healing.
And when the day began to wear away, then came the twelve, and said unto him, Send the multitude away, that they may go into the towns and country round about, and lodge, and get victuals: for we are here in a desert place.
But he said unto them, Give ye them to eat. And they said, We have no more but five loaves and two fishes; except we should go and buy meat for all this people.
For they were about five thousand men. And he said to his disciples, Make them sit down by fifties in a company.
And they did so, and made them all sit down.
Then he took the five loaves and the two fishes, and looking up to heaven, he blessed them, and brake, and gave to the disciples to set before the multitude.
And they did eat, and were all filled: and there was taken up of fragments that remained to them twelve baskets.
|
And it came to pass, as he was alone praying, his disciples were with him: and he asked them, saying, Whom say the people that I am?
They answering said, John the Baptist; but some say, Elias; and others say, that one of the old prophets is risen again.
Guds Kristus er det samme som Guds messias. Kristus er et annet ord for messias.
He said unto them, But whom say ye that I am? Peter answering said, The Christ of God.
Grunnen kan være at dersom folk flest blant jødene kom til troen på at han virkelig var Messias, så ville det komme i konflikt med oppdraget, som var å dø for verdens synd. For "alt folket" ville neppe ropt "korsfest" dersom de virkelig trodde han var Messias.
MattX 27:22 – Det neste verset (22) antyder en slik sammenheng.
And he straitly charged them, and commanded them to tell no man that thing;
Saying, The Son of man must suffer many things, and be rejected of the elders and chief priests and scribes, and be slain, and be raised the third day.
|
hver dag ta opp sitt kors – som er den ultimate selvfornektelsen Gud forventer av sine barn, og som gjelder like til døden. Alle som så en mann som bar sitt kors på denne tiden, visste at alle broer var brent. Frelsen er gratis, men det koster å følge Jesus, for noen mer enn andre. Det er den som holder seg til Jesus livet ut, som er trygg i all evighet.
MattX 10:22
And he said to them all, If any man will come after me, let him deny himself, and take up his cross daily, and follow me.
For whosoever will save his life shall lose it: but whosoever will lose his life for my sake, the same shall save it.
mister seg selv eller forkastes – det å miste seg selv og det å forkastes av Gud er to sider av samme sak. Begge deler er irreversible. Slikt kan skje for eksempel ved et villet frafall fra livet med Jesus:
"For de som en gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd, som har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter – disse kan umulig fornyes til omvendelse igjen, dersom de faller fra. For da korsfester de Guds sønn på ny for seg selv og stiller ham offentlig til
skamme."
HebX 6:4-6
"For dersom de først har unnsluppet verdens urenhet gjennom kunnskapen om vår Herre og Frelser Jesus Kristus, og så blir viklet inn i disse urenhetene igjen og blir underlagt dem, da er det siste blitt verre for dem enn det første. For det hadde vært bedre for dem om de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de, etter å ha kjent den, vender seg bort fra det hellige budet som ble overgitt til dem."
2PetX 2:20-21
"For de som en gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd, som har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter – disse kan umulig fornyes til omvendelse igjen, dersom de faller fra. For da korsfester de Guds sønn på ny for seg selv og stiller ham offentlig til
skamme."
Heb
"For dersom de først har unnsluppet verdens urenhet gjennom kunnskapen om vår Herre og Frelser Jesus Kristus, og så blir viklet inn i disse
For what is a man advantaged, if he gain the whole world, and lose himself, or be cast away?
For whosoever shall be ashamed of me and of my words, of him shall the Son of man be ashamed, when he shall come in his own glory, and in his Father's, and of the holy angels.
Kan sikte til Peter, Johannes og Jakob i vers 28-36. Men det kan også sikte til Jesu oppstandelse fra døden og tiden etterpå, frem til han ble tatt opp til himmelen,
APGX Kap.X 1
eller pinseunderet,
APGX Kap.X 2 eller en kobinasjon av disse.
But I tell you of a truth, there be some standing here, which shall not taste of death, till they see the kingdom of God.
|
And it came to pass about an eight days after these sayings, he took Peter and John and James, and went up into a mountain to pray.
«Denne herligheten var ikke noe som skinte på ham utenfra, men det var hans indre herlighet som for en liten stund slo igjennom i det ytre. Dette skjedde mens han bad. Lukas sammenligner det med lynet. Matteus med solen og lyset, mens Markus bemerker at klærne var så hvite at de kunne ikke gjøres hvitere.»
ThoralfX Gilbrant.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.
And, behold, there talked with him two men, which were Moses and Elias:
Who appeared in glory, and spake of his decease which he should accomplish at Jerusalem.
But Peter and they that were with him were heavy with sleep: and when they were awake, they saw his glory, and the two men that stood with him.
And it came to pass, as they departed from him, Peter said unto Jesus, Master, it is good for us to be here: and let us make three tabernacles; one for thee, and one for Moses, and one for Elias: not knowing what he said.
Matteus sier at det skinte av skyen.
Skyen var en markering av Guds nærvær. Moses kunne ikke komme inn i skyen,
2mosX 40:34
men disiplene kunne komme inn i skyen, for de var sammen med Jesus.
While he thus spake, there came a cloud, and overshadowed them: and they feared as they entered into the cloud.
And there came a voice out of the cloud, saying, This is my beloved Son: hear him.
de holdt det for seg selv – slik Jesus hadde befalt dem ifølge Matteus.
MattX 17:9
And when the voice was past, Jesus was found alone. And they kept it close, and told no man in those days any of those things which they had seen.
|
And it came to pass, that on the next day, when they were come down from the hill, much people met him.
And, behold, a man of the company cried out, saying, Master, I beseech thee, look upon my son: for he is mine only child.
BS-2011: "Den tar nesten livet av ham før den endelig slipper ham."
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
And I besought thy disciples to cast him out; and they could not.
And Jesus answering said, O faithless and perverse generation, how long shall I be with you, and suffer you? Bring thy son hither.
And as he was yet a coming, the devil threw him down, and tare him. And Jesus rebuked the unclean spirit, and healed the child, and delivered him again to his father.
|
And they were all amazed at the mighty power of God. But while they wondered every one at all things which Jesus did, he said unto his disciples,
Let these sayings sink down into your ears: for the Son of man shall be delivered into the hands of men.
But they understood not this saying, and it was hid from them, that they perceived it not: and they feared to ask him of that saying.
|
Ikke på jorden, men i himmelen.
MattX 18:1
Then there arose a reasoning among them, which of them should be greatest.
And Jesus, perceiving the thought of their heart, took a child, and set him by him,
And said unto them, Whosoever shall receive this child in my name receiveth me: and whosoever shall receive me receiveth him that sent me: for he that is least among you all, the same shall be great.
|
And John answered and said, Master, we saw one casting out devils in thy name; and we forbad him, because he followeth not with us.
And Jesus said unto him, Forbid him not: for he that is not against us is for us.
And it came to pass, when the time was come that he should be received up, he stedfastly set his face to go to Jerusalem,
Samaritanene var etterkommere av jøder som hadde giftet seg med ikke-jøder. De utviklet sine egne ritualer som de utførte på Garisimfjellet istedenfor Templet i Jerusalem. De var på det gjevne sett ned på av Jødene på Jesu tid.
And sent messengers before his face: and they went, and entered into a village of the Samaritans, to make ready for him.
De visste at han var jøde, siden "hans ansikt var vendt mot Jerusalem". Samaritanerne var i opposisjon til jødene.
And they did not receive him, because his face was as though he would go to Jerusalem.
Henvisningen gjelder 2Kongebok 1:10-12
And when his disciples James and John saw this, they said, Lord, wilt thou that we command fire to come down from heaven, and consume them, even as Elias did?
But he turned, and rebuked them, and said, Ye know not what manner of spirit ye are of.
For the Son of man is not come to destroy men's lives, but to save them. And they went to another village.
|
And it came to pass, that, as they went in the way, a certain man said unto him, Lord, I will follow thee whithersoever thou goest.
Han hadde ingen fast bosted og levde et omflakkende og vanskelig liv.
And Jesus said unto him, Foxes have holes, and birds of the air have nests; but the Son of man hath not where to lay his head.
And he said unto another, Follow me. But he said, Lord, suffer me first to go and bury my father.
Disippelen ville følge Jesus, men ikke umiddelbart. De som var "åndelig døde" kunne ta seg av begravelsen, denne disippelen trengtes ikke i den sammenhengen.
De døde ble begravet samme dag som de døde. Sannsynligvis var ikke faren død, men døende. Enten det, eller så hadde han hørt via andre at faren akkuat hadde dødd. Hvis han hadde vært ved farens side når han døde, hadde han neppe vært der han var nå.
Kanskje det fulgte med en arv også, og at dette var et del-motiv hos disippelen som Jesus, som kjenner hjertene, visste om.
De døde ble begravet samme dag som de døde. Sannsynligvis var ikke faren død, men døende. Enten det, eller så hadde han hørt via andre at faren akkuat hadde dødd. Hvis han hadde vært ved farens side når han døde, hadde han neppe vært der han var nå. Kanskje det fulgte med en arv også, og at dette var et del-motiv hos disippelen som Jesus, som kjenner hjertene, visste om.
Jesus said unto him, Let the dead bury their dead: but go thou and preach the kingdom of God.
And another also said, Lord, I will follow thee; but let me first go bid them farewell, which are at home at my house.
Det å ikke være skikket betyr å ikke kunne brukes.
Det å holde hånden på plogen, kan representere å fortsette med disippel-oppdraget. Har man hånden på plogen og ser seg tilbake, så kan det representere at man tenker man heller vil gi seg enn å fortsette med disippel oppdraget – i det minste for en tid. Man ser seg fornøyd med det man har gjort, heller enn å se på det som gjenstår. Disse plogene var lette, de veltet lett hvis man ikke fulgte med og var fokusert når man pløyet. Jesus aksepterte ikke halvhjertethet hos sine etterfølgere.
And Jesus said unto him, No man, having put his hand to the plough, and looking back, is fit for the kingdom of God.
|
Luk |
Luk |
Luk |
