I mellomtiden hadde det samlet seg en utallig mengde, slik at de holdt på å tråkke hverandre ned.
Å Vokte seg for noe, betyr å passe seg for noe, samt å være oppmerksom på det man skal passe seg for.
Alle visste at surdeigen til slutt vil gjennomsyre hele deigen. Det er en sakte prosess, men hvis den først blir lagt i deigen,
vil den utbre seg. Derfor er det så viktig å aldri slippe til vranglære som går imot eller utover det Bibelen lærer i forhold til livets to utganger, troen på Jesus og livet som kristen – for eksempel ved å stille spørsmålet "har Gud virkelig sagt". For det var nøyaktig slik djevelen fikk Eva til å synde mot Gud i Edens hage, som igjen førte til hele menneskeslektens frafall fra Gud.
1MosX3:1
Men jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som etter å ha drept, har makt til å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere, frykt ham!
#
Poenget er neppe at man skal gå rundt å være livredd for Gud, men heller at man alltid skal frykte Gud mer enn mennesker, samt at man skal frykte for å opponere mot Gud eller fornekte Gud. En sunn gudsfrykt er den som lar seg kombinere med en sann kjærlighet til Gud. Kan den ikke det, så er den ikke sunn. Da er det redsel og ikke gudsfrykt.
"Det er ingen frykt i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut, for frykten har straffen i seg. Den som frykter, er ikke gjort fullkommen i kjærligheten."
1JohX4:18
Med andre ord: Den som har sin sak i orden med Gud, trenger ikke være redd for Gud. Den som fornekter Jesus i ord eller gjerning, har all grunn til å være redd for Gud.
12:8f
But I will forewarn you whom ye shall fear: Fear him, which after he hath killed hath power to cast into hell; yea, I say unto you, Fear him.
6Selges ikke fem spurver for to skilling?
*
Og ikke én av dem er glemt hos Gud.
Are not five sparrows sold for two farthings, and not one of them is forgotten before God?
7Men til og med hvert hår på deres hode er talt.
#
Med andre ord vet Gud langt mer om oss enn vi vet om oss selv.
Frykt derfor ikke! Dere er mer verdt enn mange spurver.
But even the very hairs of your head are all numbered. Fear not therefore: ye are of more value than many sparrows.
8Videre sier jeg dere: Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved fremfor Guds engler.
Also I say unto you, Whosoever shall confess me before men, him shall the Son of man also confess before the angels of God:
9Men den som fornekter meg for menneskene, skal bli fornektet fremfor Guds engler.
But he that denieth me before men shall be denied before the angels of God.
10Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få det tilgitt. Men den som spotter Den Hellige Ånd, skal ikke få det tilgitt.
#
And whosoever shall speak a word against the Son of man, it shall be forgiven him: but unto him that blasphemeth against the Holy Ghost it shall not be forgiven.
11Og når de fører dere fram i synagogene og for øvrigheter og myndigheter, så ikke vær bekymret for hvordan eller hva dere skal svare, eller hva deres skal si.
And when they bring you unto the synagogues, and unto magistrates, and powers, take ye no thought how or what thing ye shall answer, or what ye shall say:
12For Den Hellige Ånd skal lære dere i samme stund hva dere bør si.»
For the Holy Ghost shall teach you in the same hour what ye ought to say.
13Og en i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal gi meg min del av arven!»
And one of the company said unto him, Master, speak to my brother, that he divide the inheritance with me.
14Men han sa til ham:
«Menneske, hvem har satt meg til dommer eller til å skifte rett mellom dere?»
And he said unto him, Man, who made me a judge or a divider over you?
15Og han sa til dem: «Se til at dere vokter dere for grådighet! For livet består ikke i å ha overflod av det man eier.»
And he said unto them, Take heed, and beware of covetousness: for a man's life consisteth not in the abundance of the things which he possesseth.
16Og han fortalte en lignelse til dem og sa:
«En rik mann hadde en eiendom som ga stor avling.
And he spake a parable unto them, saying, The ground of a certain rich man brought forth plentifully:
17Og han tenkte med seg selv og sa: 'Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke plass nok til å lagre avlingen min'
#
Han sa ikke hva bør jeg gjøre (med overskuddet), men hva skal jeg gjøre. Et klassisk luksuspoblem eller en gylden mulighet. Denne mannen er selvopptatt; han nevner seg selv i en eller annen form hele 11 ganger i form av "Jeg, meg, min, min sjel".
And he thought within himself, saying, What shall I do, because I have no room where to bestow my fruits?
18Og han sa: 'Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned låvebygningene mine og bygge større, og der vil jeg samle hele avlingen min og alt jeg eier.
And he said, This will I do: I will pull down my barns, and build greater; and there will I bestow all my fruits and my goods.
19Så vil jeg si til min sjel:
#
"Så vil jeg si til meg selv" – osv.
Sjel! – du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro; spis, drikk, og vær glad!'
And I will say to my soul, Soul, thou hast much goods laid up for many years; take thine ease, eat, drink, and be merry.
20Men Gud sa til ham: 'Du dåre! I natt kreves din sjel av deg. Hvem skal da ha det du har samlet?'
#
Han hadde både regnet feil og tenkt feil; han overså det faktum at livet brått kan ta slutt, og han tenkte at rikdom er føde for sjelen.
Du dåre – Å være dåre gikk ut over det å være dum i forhold til intellekt eller visdom; det gikk på hjerteliv og karakter. En dåre betydde å være et dårlig menneske, rett og slett. Dåre var et svært fordømmende ord som kanskje var det værste man kunne kalle et menneske på Jesu tid.
But God said unto him, Thou fool, this night thy soul shall be required of thee: then whose shall those things be, which thou hast provided?
21Slik er det med den som legger seg opp skatter til seg selv, men som ikke er rik i Gud.»
#
Den som er rik i Gud, er ikke så veldig opptatt av å legge av en formue til seg selv. For den som er rik i Gud, forstår at han ikke er kalt til bare å leve for seg selv.
So is he that layeth up treasure for himself, and is not rich toward God.
|
22Og han sa til sine disipler:
«Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med.
And he said unto his disciples, Therefore I say unto you, Take no thought for your life, what ye shall eat; neither for the body, what ye shall put on.
23For livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne.
#
Livet handler om mer enn det.
The life is more than meat, and the body is more than raiment.
24Se på ravnene! De verken sår eller høster, de har verken matbod eller låve, og Gud før dem likevel. Hvor mye mer verdt er ikke dere enn fuglene?
#
Ravner kan ikke så eller høste, og liljer kan ikke streve eller spinne. Poenget er ikke at man skal være lat og forvente at Gud vil forsørge en. For "den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise."
2TessX3:10
Poenget er at man ikke skal bekymre seg for ikke å ha nok av det man trenger for å overleve. Har vi vår sak i orden med Gud, vil Gud forsørge oss.
Men prinsippet gjelder ikke forfølgelse, for "alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt."
2TimX3:12
Consider the ravens: for they neither sow nor reap; which neither have storehouse nor barn; and God feedeth them: how much more are ye better than the fowls?
25Og hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin egen lengde?
#
Eller: "Hvem kan med all sin bekymring legge så mye som en alen til lengden på sitt eget liv?" Ordet for "lengde" kan bety både høyde eller lengde i tid. Ingen kan forlenge livet sitt med bekymringer. Tvert imot.
En alen var avstanden fra albuen til tuppen av langfingeren, Ca 50 cm.
And which of you with taking thought can add to his stature one cubit?
26Når dere ikke engang makter å gjøre denne lille tingen, hvorfor er dere da bekymret for alt det andre?
If ye then be not able to do that thing which is least, why take ye thought for the rest?
27Legg merke til liljene, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke; men jeg sier dere at selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av
disse.
Consider the lilies how they grow: they toil not, they spin not; and yet I say unto you, that Solomon in all his glory was not arrayed like one of these.
28Hvis da Gud kler gresset på marken så fint, det som i dag står på marken, og i morgen kastes i ovnen – hvor mye mer skal han ikke da kler dere, dere lite troende!
If then God so clothe the grass, which is to day in the field, and to morrow is cast into the oven; how much more will he clothe you, O ye of little faith?
29Søk heller ikke etter hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, og vær heller ikke engstelige!
And seek not ye what ye shall eat, or what ye shall drink, neither be ye of doubtful mind.
30For alt slikt søker hedningfolkene i verden etter,
#
men deres Far vet at dere trenger alt dette.
For all these things do the nations of the world seek after: and your Father knoweth that ye have need of these things.
31Men søk heller Guds rike,
#
og dere skal få alt dette i tillegg!
But rather seek ye the kingdom of God; and all these things shall be added unto you.
32Frykt ikke, du lille flokk, for det behaget deres Far å gi dere riket.
Fear not, little flock; for it is your Father's good pleasure to give you the kingdom.
33Selg det dere eier og gi gaver til de fattige. Skaff dere pengevesker som ikke blir gamle, og en skatt i himmelen som ikke svikter, hvor tyver ikke kommer til og møll ikke ødelegger.
#
Selg det dere eier – Poenget er neppe å gjøre seg selv til en tigger, men heller å investere overskuddet man har av penger og ting i det godes tjeneste – med andre ord samme oveskuddet som den rike bonden i
12:13ff ville samle opp til seg selv i bøtter og spann. For mange er dette en radikal tankegang, men den er altså fra Gud. Folk flest velger å spare eller investere overskuddet sitt.
Sell that ye have, and give alms; provide yourselves bags which wax not old, a treasure in the heavens that faileth not, where no thief approacheth, neither moth corrupteth.
34For der hvor din skatt er, vil også ditt hjerte være.
For where your treasure is, there will your heart be also.
|
35La deres hofter være ombundet og deres lamper tent!
#
Vær klar til å stå fremfor Gud til enhver tid.
Let your loins be girded about, and your lights burning;
36Vær lik folk som venter på sin herre når han kommer hjem fra bryllupet, så de kan åpne for ham straks han kommer og banker på.
And ye yourselves like unto men that wait for their lord, when he will return from the wedding; that when he cometh and knocketh, they may open unto him immediately.
37Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem.
#
binde opp om seg – man bandt opp kjoletøyet som man brukte på denne tiden, for å kunne bevege seg mer fritt i sitasjoner som krevde det.
de tjenere som Herren finner våkne når han kommer – som er klare for å ta imot ham; som er opptatt av å tjene ham og ikke trenger å omvende seg fra noe.
Blessed are those servants, whom the lord when he cometh shall find watching: verily I say unto you, that he shall gird himself, and make them to sit down to meat, and will come forth and serve them.
38Og om han kommer i den andre eller i den tredje vakten og finner dem slik – salige er disse tjenerne!
#
De kan prise seg lykkelig over at de de har Guds velvilje, disse som hører Guds ord og tar vare på det.
And if he shall come in the second watch, or come in the third watch, and find them so, blessed are those servants.
39Men dette skal dere vite: Dersom husherren visste i hvilken time tyven kom, da ville han våke og forhindre innbrudd i huset sitt.
And this know, that if the goodman of the house had known what hour the thief would come, he would have watched, and not have suffered his house to be broken through.
40Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.»
Be ye therefore ready also: for the Son of man cometh at an hour when ye think not.
41Da sa Peter til ham: «Herre, taler du denne lignelsen bare til oss, eller er den for alle?»
Then Peter said unto him, Lord, speakest thou this parable unto us, or even to all?
42Og Herren sa:
«Hvem er da den tro og kloke forvalteren, som herren skal sette over tjenestefolket sitt for å gi dem maten deres i rett tid?
And the Lord said, Who then is that faithful and wise steward, whom his lord shall make ruler over his household, to give them their portion of meat in due season?
43Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
Blessed is that servant, whom his lord when he cometh shall find so doing.
44Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier!
Of a truth I say unto you, that he will make him ruler over all that he hath.
45Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme!' – og så gir seg til å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke seg full,
But and if that servant say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and to be drunken;
46da skal denne tjenerens herre komme en dag da han ikke venter det, og i en time han ikke er oppmerksom. Og han skal hugge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro.
#
Kanskje tjeneren tenkte slik: "Siden jeg kan holde på uten at Gud griper inn, så er det bare å fortsette." Dette er tankegangen til mangt et frafall, og det kan ende i fortapelsen.
The lord of that servant will come in a day when he looketh not for him, and at an hour when he is not aware, and will cut him in sunder, and will appoint him his portion with the unbelievers.
47Den tjeneren som kjente sin herres vilje, men som ikke var beredt eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag.
And that servant, which knew his lord's will, and prepared not himself, neither did according to his will, shall be beaten with many stripes.
48Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, skal få færre slag. For hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves; og den som har fått mye betrodd, av ham skal det kreves desto mer.
But he that knew not, and did commit things worthy of stripes, shall be beaten with few stripes. For unto whomsoever much is given, of him shall be much required: and to whom men have committed much, of him they will ask the more.
|
49
Jeg er kommet for sende ild til jorden; å hvor jeg ønsker at den alt var tent!
#
Ilden han sikter til kan være inderligheten i Gudsforholdet til alle dem som etter hvert kom til tro på ham.
I am come to send fire on the earth; and what will I, if it be already kindled?
50Men jeg har en dåp å døpes med; å hvor jeg gruer meg til den er blitt fullført!
#
Man ble dukket helt under når man lot seg døpe i denne kulturen. Jesus visste at han skulle oppleve en ekstrem og altomfattende smerte de siste dagene av sitt liv.
But I have a baptism to be baptized with; and how am I straitened till it be accomplished!
51Tror dere jeg er kommet for å skape fred på jorden? Nei, sier jeg dere, men heller splid!
Suppose ye that I am come to give peace on earth? I tell you, Nay; but rather division:
52For fra nå av skal fem i et hus være i strid med hverandre, tre mot to og to mot tre.
For from henceforth there shall be five in one house divided, three against two, and two against three.
53Far skal stå mot sønn, og sønn mot far; mor mot datter og datter mot mor; svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.»
#
Poenget var ikke å skape splittelse for splittelsens skyld, men å skille lyset fra mørket og sannhet fra løgn. Han konstaterte bare et faktum.
"Husk det ordtaket jeg sa til dere: 'En tjener er ikke større enn sin herre.' Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere; har de holdt mitt ord, vil de også holde deres ord."
JohX15:20
The father shall be divided against the son, and the son against the father; the mother against the daughter, and the daughter against the mother; the mother in law against her daughter in law, and the daughter in law against her mother in law.
|
54Og han sa også til folket:
#
Alt han sa
før i dette kapittelet, var "først og fremst til sine disipler"
LukX12:1 – men nå var det til
folket han henvendte seg.
«Når dere ser en sky stige opp i vest, sier dere straks: 'Det kommer regn!' – og slik blir det.
And he said also to the people, When ye see a cloud rise out of the west, straightway ye say, There cometh a shower; and so it is.
55Og når dere ser at det blåser fra sør, sier dere: 'Det blir varmt!' – og det blir slik.
And when ye see the south wind blow, ye say, There will be heat; and it cometh to pass.
56Dere hyklere! Dere vet å tyde Jordens og himmelens utseende. Så hvorfor kan dere da ikke tyde denne tiden?
Ye hypocrites, ye can discern the face of the sky and of the earth; but how is it that ye do not discern this time?
57Og hvorfor dømmer dere ikke ut fra dere selv om hva som er rett?
Yea, and why even of yourselves judge ye not what is right?
58Når du går til øvrigheten med din motpart, så gjør alt du kan for å komme overens med ham på veien, så han ikke trekker deg for dommeren, og dommeren overgir deg til fangevokteren, og fangevokteren kaster deg i fengsel.
When thou goest with thine adversary to the magistrate, as thou art in the way, give diligence that thou mayest be delivered from him; lest he hale thee to the judge, and the judge deliver thee to the officer, and the officer cast thee into prison.
59Jeg sier deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre.»
I tell thee, thou shalt not depart thence, till thou hast paid the very last mite.