DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
1 Og han gikk ut derfra og kom til sine egne trakter, og hans disipler fulgte ham.
And he went out from thence, and came into his own country; and his disciples follow him.
2 Og da sabbaten kom, begynte han å undervise i synagogen; og mange som hørte ham, var slått av undring og sa: «Hvor har denne mannen disse tingene fra? Og hva slags visdom er det som er gitt ham, siden slike mektige gjerninger blir gjort ved hans hender?
And when the sabbath day was come, he began to teach in the synagogue: and many hearing him were astonished, saying, From whence hath this man these things? and what wisdom is this which is given unto him, that even such mighty works are wrought by his hands?
3 Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn
og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og er ikke søstrene hans her blant oss?» – og de tok avstand fra ham.
#
Is not this the carpenter, the son of Mary, the brother of James, and Joses, and of Juda, and Simon? and are not his sisters here with us? And they were offended at him.
4 Men Jesus sa til dem: «En profet er ikke æreløs andre steder enn på sitt eget hjemsted, blant sine egne slektninger og i sitt eget hus.»
#
But Jesus said unto them, A prophet is not without honour, but in his own country, and among his own kin, and in his own house.
5 Og han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, bortsett fra at han la sine hender på noen få syke og helbredet dem.
And he could there do no mighty work, save that he laid his hands upon a few sick folk, and healed them.
6 Og han undret seg over deres vantro.
Og han gikk til landsbyene der omkring og underviste.
And he marvelled because of their unbelief. And he went round about the villages, teaching.
7 Og han kalte til seg de tolv og begynte å sende dem ut, to og to, og ga dem makt over urene ånder.
And he called unto him the twelve, and began to send them forth by two and two; and gave them power over unclean spirits;
8 Og han befalte dem å ikke ta med seg noe på reisen, bortsett fra en stav; ingen veske, ikke brød, og ingen penger i beltene sine.
And commanded them that they should take nothing for their journey, save a staff only; no scrip, no bread, no money in their purse:
9 De fikk ha på sandaler, men fikk ikke ta på seg to kjortler.
#
But be shod with sandals; and not put on two coats.
10 Og han sa til dem: «Når dere har tatt inn i et hus et sted, så bli der til dere drar fra stedet.
#
And he said unto them, In what place soever ye enter into an house, there abide till ye depart from that place.
11 Og dersom noen ikke vil ta imot dere eller høre på dere, så rist av støvet under føttene deres når dere drar derfra, som et vitnesbyrd mot dem. Sannelig sier jeg dere, det skal bli lettere for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen!»
#
And whosoever shall not receive you, nor hear you, when ye depart thence, shake off the dust under your feet for a testimony against them. Verily I say unto you, It shall be more tolerable for Sodom and Gomorrha in the day of judgment, than for that city.
12 Og de gikk ut og forkynte at folket skulle omvende seg;
#
And they went out, and preached that men should repent.
13 og de drev ut mange demoner, og salvet mange som var syke med olje og helbredet dem.
#
And they cast out many devils, and anointed with oil many that were sick, and healed them.
14 Og kong Herodes fikk høre om ham, for hans navn var viden kjent.
#
Og han sa: «Døperen Johannes er oppstått fra de døde, og derfor virker disse mektige kreftene i ham.»
And king Herod heard of him; (for his name was spread abroad:) and he said, That John the Baptist was risen from the dead, and therefore mighty works do shew forth themselves in him.
15 Andre sa: «Det er Elia.»
#
Og atterandre sa: «Det er en profet, eller en som er lik en av profetene.»
#
Others said, That it is Elias. And others said, That it is a prophet, or as one of the prophets.
16 Men da Herodes hørte det, sa han: «Det er Johannes, som jeg lot halshugge; han er oppstått fra de døde.»
But when Herod heard thereof, he said, It is John, whom I beheaded: he is risen from the dead.
17 For Herodes hadde selv sendt folk av sted for å pågripe Johannes, og hadde fått ham lenket i fengslet for Herodias' skyld, hans halv bror Filips kone; for han hadde giftet seg med henne.
For Herod himself had sent forth and laid hold upon John, and bound him in prison for Herodias' sake, his brother Philip's wife: for he had married her.
18 For Johannes hadde sagt til Herodes: «Det er ikke tillatt for deg å ha din brors kone.»
For John had said unto Herod, It is not lawful for thee to have thy brother's wife.
19 Derfor hadde Herodias uvilje mot ham, og ville gjerne få ham drept; men hun fikk det ikke til.
Therefore Herodias had a quarrel against him, and would have killed him; but she could not:
20 For Herodes fryktet Johannes, for han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han passet på ham. Og når han hørte ham, gjorde han mange ting
i henhold til hans ord , og han hørte gjerne på ham.
For Herod feared John, knowing that he was a just man and an holy, and observed him; and when he heard him, he did many things, and heard him gladly.
21 Så kom det en dag som passet henne, da Herodes på sin fødselsdag holdt et måltid for sine adelsmenn og for offiserene og de fornemste i Galilea.
And when a convenient day was come, that Herod on his birthday made a supper to his lords, high captains, and chief estates of Galilee;
22 Og da Herodias datter kom inn og danset til behag for Herodes og de som satt til bords med ham, sa kongen til piken: «Be meg om hva du vil, og jeg vil gi deg det!»
And when the daughter of the said Herodias came in, and danced, and pleased Herod and them that sat with him, the king said unto the damsel, Ask of me whatsoever thou wilt, and I will give it thee.
23 Og han sverget til henne:
#
«Hva du enn ber meg om, det vil jeg gi deg, inntil halve kongeriket mitt.»
And he sware unto her, Whatsoever thou shalt ask of me, I will give it thee, unto the half of my kingdom.
24 Og hun gikk ut og sa til sin mor: «Hva skal jeg spørre om?» Og hun sa: «Døperen Johannes hode.»
And she went forth, and said unto her mother, What shall I ask? And she said, The head of John the Baptist.
25 Og straks sky ndte hun seg inn til kongen og spurte og sa: «Jeg vil at du straks gir meg døperen Johannes hode på et fat!»
And she came in straightway with haste unto the king, and asked, saying, I will that thou give me by and by in a charger the head of John the Baptist.
26 Og kongen ble svært lei seg; men likevel, fordi han hadde sverget, og for deres skyld som satt sammen med ham, ville han ikke avvise henne.
And the king was exceeding sorry; yet for his oath's sake, and for their sakes which sat with him, he would not reject her.
27 Og kongen sendte straks av sted en bøddel, og befalte at hodet hans skulle bæres inn; og bøddelen gikk av sted og halshugget ham i fengslet.
And immediately the king sent an executioner, and commanded his head to be brought: and he went and beheaded him in the prison,
28 Og han kom med hodet på et fat og ga det til piken, og piken ga det til sin mor.
And brought his head in a charger, and gave it to the damsel: and the damsel gave it to her mother.
29 Og da disiplene hans fikk høre om det, kom de og hentet liket hans og la det i en gravhule.
#
And when his disciples heard of it, they came and took up his corpse, and laid it in a tomb.
30 Og apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt sammen, både hva de hadde gjort og hva de hadde undervist.
And the apostles gathered themselves together unto Jesus, and told him all things, both what they had done, and what they had taught.
31 Og han sa til dem:
«Kom med til et øde sted og hvil dere litt!» –
for mange kom og gikk, så de ikke en gang fikk anledning til å spise.
And he said unto them, Come ye yourselves apart into a desert place, and rest a while: for there were many coming and going, and they had no leisure so much as to eat.
32 Og de dro bort med båt til et øde sted for å være alene.
And they departed into a desert place by ship privately.
33 Men folket så at de dro bort, og mange kjente ham
igjen; og det kom mengder av folk gående fra alle byene deromkring – og de nådde fram før dem, og kom sammen for å møte ham.
And the people saw them departing, and many knew him, and ran afoot thither out of all cities, and outwent them, and came together unto him.
34 Og da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Og han fikk inderlig medlidenhet med dem, for de var som får uten hyrde; og han begynte å undervise dem om mange ting.
#
And Jesus, when he came out, saw much people, and was moved with compassion toward them, because they were as sheep not having a shepherd: and he began to teach them many things.
35 Mot slutten av dagen kom disiplene hans til ham og sa: «Dette er et øde sted, og det er alt blitt sent.
And when the day was now far spent, his disciples came unto him, and said, This is a desert place, and now the time is far passed:
36 Send dem bort, så de kan dra til bygdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg brød; for de har ikke noe å spise.»
Send them away, that they may go into the country round about, and into the villages, and buy themselves bread: for they have nothing to eat.
37 Men han svarte dem og sa: «Gi dere dem noe å spise.» Og de sa til ham: «Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?»
#
He answered and said unto them, Give ye them to eat. And they say unto him, Shall we go and buy two hundred pennyworth of bread, and give them to eat?
38 Han sa til dem:
«Hvor mange brød har dere? Gå og se!»
Og da de hadde funnet ut av det, sa de: «Fem, samt to fisker.»
He saith unto them, How many loaves have ye? go and see. And when they knew, they say, Five, and two fishes.
39 Og han befalte dem at de skulle få alle til å sette seg ned i grupper på det grønne gresset.
And he commanded them to make all sit down by companies upon the green grass.
40 Og de satte seg ned i grupper, noen på hundre og noen på femti.
And they sat down in ranks, by hundreds, and by fifties.
41 Og da han hadde tatt de fem brødene og de to fiskene, så han opp mot himmelen og velsignet dem .
#
Og han brøt brødene og ga dem til sine disipler, for at de skulle dele ut til folket; og han delte de to fiskene mellom dem alle.
And when he had taken the five loaves and the two fishes, he looked up to heaven, and blessed, and
brake the loaves, and gave them to his disciples to set before them; and the two fishes divided he among them all.
42 Og alle spiste og ble mette.
And they did all eat, and were filled.
43 Og de samlet inn tolv fulle kurver med rester av brød og fisk.
And they took up twelve baskets full of the fragments, and of the fishes.
44 Og de som hadde spist av brødene, var omkring fem tusen menn.
#
And they that did eat of the loaves were about five thousand men.
45 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, til Betsaida, mens han selv sendte folket av sted.
And straightway he constrained his disciples to get into the ship, and to go to the other side before unto Bethsaida, while he sent away the people.
46 Og da han hadde sendt dem bort, gikk han opp i et fjell for å be.
And when he had sent them away, he departed into a mountain to pray.
47 Og da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, mens han var alene på land.
And when even was come, the ship was in the midst of the sea, and he alone on the land.
48 Og han så at de strevde med å ro, for de hadde motvind; og omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han skulle til å gå forbi dem.
#
And he saw them toiling in rowing; for the wind was contrary unto them: and about the fourth watch of the night he cometh unto them, walking upon the sea, and would have passed by them.
49 Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek.
But when they saw him walking upon the sea, they supposed it had been a spirit, and cried out:
50 For de så ham alle sammen, og var skrekkslagne. Men han talte straks med dem og sa til dem: «Vær ved godt mot; det er meg, vær ikke redde!»
For they all saw him, and were troubled. And immediately he talked with them, and saith unto them, Be of good cheer: it is I; be not afraid.
51 Og da han gikk opp i båten til dem, stilnet vinden; og de ble fra seg av forbløffelse og undring.
And he went up unto them into the ship; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves beyond measure, and wondered.
52 For de tenkte ikke over underet med brødene, for deres hjerter var forherdet.
#
For they considered not the miracle of the loaves: for their heart was hardened.
53 Og da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret og fortøyde der.
And when they had passed over, they came into the land of Gennesaret, and drew to the shore.
54 Og da de kom ut av båten, ble han straks gjenkjent.
And when they were come out of the ship, straightway they knew him,
55 Og folk løp omkring over alt i området der, og de begynte å bære de syke på senger dit de hadde hørt at han var.
And ran through that whole region round about, and began to carry about in beds those that were sick, where they heard he was.
56 Og hvor han enn kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke på torgene, og ba om at de i det minste måtte få røre ved enden av kappen hans; og alle som rørte ved ham, ble helbredet.
#
And whithersoever he entered, into villages, or cities, or country, they laid the sick in the streets, and besought him that they might touch if it were but the border of his garment: and as many as touched him were made whole.
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
|
And he went out from thence, and came into his own country; and his disciples follow him.
And when the sabbath day was come, he began to teach in the synagogue: and many hearing him were astonished, saying, From whence hath this man these things? and what wisdom is this which is given unto him, that even such mighty works are wrought by his hands?
Marias sønn – Josef var nå sannsynligvis død, siden han ikke blir nevnt. Men det var vanlig å kalle barn "sønn av" (faren) – også etter at faren var død. Å kalle en mann "sønn av" (moren) var noe man gjorde med barn født utenfor ekteskapet, der man ikke visste hvem faren var; – eller 'født i hor' som formuleringen ville vært på den tiden. De rakket altså ned på ham ved å bruke denne formuleringen.
de tok avstand av ham – de så på ham som en som forførte mennesker og tok avstand fra ham. Ordet for avstand, skandalizo, betyr å legge felle, eller å få noen til å snuble moralsk eller teologisk.
BS-2011 "De ble forarget og avviste ham."
de tok avstand av ham – de så på ham som en som forførte mennesker og tok avstand fra ham. Ordet for avstand, skandalizo, betyr å legge felle, eller å få noen til å snuble moralsk eller teologisk.
BS-2011 "De ble forarget og avviste ham."
Is not this the carpenter, the son of Mary, the brother of James, and Joses, and of Juda, and Simon? and are not his sisters here with us? And they were offended at him.
æreløs - eller: foraktet.
But Jesus said unto them, A prophet is not without honour, but in his own country, and among his own kin, and in his own house.
And he could there do no mighty work, save that he laid his hands upon a few sick folk, and healed them.
Og han gikk til landsbyene der omkring og underviste.
And he marvelled because of their unbelief. And he went round about the villages, teaching.
|
And he called unto him the twelve, and began to send them forth by two and two; and gave them power over unclean spirits;
And commanded them that they should take nothing for their journey, save a staff only; no scrip, no bread, no money in their purse:
De skulle kun ha på seg den grove ytterkjortelen. De skulle være helt avhengig av Gud som forsørger.
But be shod with sandals; and not put on two coats.
Det vil si, de skulle bli boende der. "Ikke flytt fra hus til hus." LukX 10:7
And he said unto them, In what place soever ye enter into an house, there abide till ye depart from that place.
rist av støvet under føttene deres – En symbolsk handling knyttet til den jødiske kulturen. En måte å utrykke et fullstendig skille mellom "dem" og "oss"; at de ikke ville ha noe mer dem å gjøre.
Sodoma og Gomorra ble brent ned til grunnen med et ildregn fra Gud. 1MosX kap.X 19 (ekstern link)
Sodoma og Gomorra ble brent ned til grunnen med et ildregn fra Gud. 1Mos
And whosoever shall not receive you, nor hear you, when ye depart thence, shake off the dust under your feet for a testimony against them. Verily I say unto you, It shall be more tolerable for Sodom and Gomorrha in the day of judgment, than for that city.
De forkynte folket at de skulle vende om til Gud. De gjenfortalte det Jesus hadde sagt at de skulle si. De forkynte ikke sine egne meninger. De tilpasset ikke budskapet til dem som skulle høre det. De gikk ikke rundt grøten men rett på sak: Folket trengte å omvende seg til Gud.
And they went out, and preached that men should repent.
Det var vanlig blant jødene å salve syke med olje, men i nye testamentet blir det kun beskrevet her og i Jakobs brev.
JakX 5:14
Det var heller unntaket enn regelen.
And they cast out many devils, and anointed with oil many that were sick, and healed them.
|
Kong Herodes Antipas, sønn til Herodes "den store" som ville drepe Jesus-barnet.
And king Herod heard of him; (for his name was spread abroad:) and he said, That John the Baptist was risen from the dead, and therefore mighty works do shew forth themselves in him.
Ifølge profeten Malaki skulle Elia åpenbare seg ved verdens ende for å gi menneskene en mulighet til omvendelse.
"Se, jeg sender dere Elia, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.
Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann."
MalX 4:5-6
Det vil si, lik en av profetene fra gammelt av.
Others said, That it is Elias. And others said, That it is a prophet, or as one of the prophets.
But when Herod heard thereof, he said, It is John, whom I beheaded: he is risen from the dead.
For Herod himself had sent forth and laid hold upon John, and bound him in prison for Herodias' sake, his brother Philip's wife: for he had married her.
For John had said unto Herod, It is not lawful for thee to have thy brother's wife.
Therefore Herodias had a quarrel against him, and would have killed him; but she could not:
For Herod feared John, knowing that he was a just man and an holy, and observed him; and when he heard him, he did many things, and heard him gladly.
And when a convenient day was come, that Herod on his birthday made a supper to his lords, high captains, and chief estates of Galilee;
And when the daughter of the said Herodias came in, and danced, and pleased Herod and them that sat with him, the king said unto the damsel, Ask of me whatsoever thou wilt, and I will give it thee.
med ed; med et bindende løfte:
And he sware unto her, Whatsoever thou shalt ask of me, I will give it thee, unto the half of my kingdom.
And she went forth, and said unto her mother, What shall I ask? And she said, The head of John the Baptist.
And she came in straightway with haste unto the king, and asked, saying, I will that thou give me by and by in a charger the head of John the Baptist.
And the king was exceeding sorry; yet for his oath's sake, and for their sakes which sat with him, he would not reject her.
And immediately the king sent an executioner, and commanded his head to be brought: and he went and beheaded him in the prison,
And brought his head in a charger, and gave it to the damsel: and the damsel gave it to her mother.
da disiplene hans fikk høre om det –Det vil si, Johannes egne disipler.
Matteus sier at "deretter gikk de og fortalte det til Jesus." MattX 14:12
Matteus sier at "deretter gikk de og fortalte det til Jesus." Matt
And when his disciples heard of it, they came and took up his corpse, and laid it in a tomb.
|
And the apostles gathered themselves together unto Jesus, and told him all things, both what they had done, and what they had taught.
And he said unto them, Come ye yourselves apart into a desert place, and rest a while: for there were many coming and going, and they had no leisure so much as to eat.
And they departed into a desert place by ship privately.
And the people saw them departing, and many knew him, and ran afoot thither out of all cities, and outwent them, and came together unto him.
de var som får uten hyrde – «Et får uten hyrde er ganske hjelpeløst. Det finner ikke veien selv og har ingen til å lede seg. Det finner heller ikke de riktige beitemarkene, og det har ingen til å forsvare seg mot fiender. Slik så Jesus denne veldige flokken med mennesker.» ThoralfX Gilbrant.
Og han begynte å undervise dem om mange ting – "For mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn." MattX 4:4
Mange hjelpe-prosjekter i dag handler om å mette munner og gi medisiner. Vel og bra. Men for kristne, handler det også om å forkynne. Det ene bør alltid følge det andre for oss som er kristne.
Og han begynte å undervise dem om mange ting – "For mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn." Matt
And Jesus, when he came out, saw much people, and was moved with compassion toward them, because they were as sheep not having a shepherd: and he began to teach them many things.
And when the day was now far spent, his disciples came unto him, and said, This is a desert place, and now the time is far passed:
Send them away, that they may go into the country round about, and into the villages, and buy themselves bread: for they have nothing to eat.
Én denar tilsvarte en dagslønn. To hundre denarer var ikke nok til å mette den store mengden med datidens priser. Spørsmålet hadde et kritisk utgangspunkt: Skulle de virkelig bruke alle pengene de hadde på mat som likevel ikke ville strekke til? Johannes sier at Filip sa til Jesus: "Brød for to hundre denarer er ikke en gang nok til at hver av dem kan få et lite stykke."
JohX 6:7
He answered and said unto them, Give ye them to eat. And they say unto him, Shall we go and buy two hundred pennyworth of bread, and give them to eat?
He saith unto them, How many loaves have ye? go and see. And when they knew, they say, Five, and two fishes.
And he commanded them to make all sit down by companies upon the green grass.
And they sat down in ranks, by hundreds, and by fifties.
En jødisk velsignelse som Jesus sannsynligvis brukte der og da: "Velsignet er du, vår Gud, universets konge, som bringer frem brød fra jorden."
And when he had taken the five loaves and the two fishes, he looked up to heaven, and blessed, and
brake the loaves, and gave them to his disciples to set before them; and the two fishes divided he among them all.
And they did all eat, and were filled.
And they took up twelve baskets full of the fragments, and of the fishes.
"utenom kvinner og barn".
MattX 14:21 Det kan ha vært over ti tusen tilsammen.
And they that did eat of the loaves were about five thousand men.
|
And straightway he constrained his disciples to get into the ship, and to go to the other side before unto Bethsaida, while he sent away the people.
And when he had sent them away, he departed into a mountain to pray.
And when even was come, the ship was in the midst of the sea, and he alone on the land.
Og han så at de strevde med å ro – Selv om det var Jesus som sendte dem over til den andre siden, måtte de likevel takle dårlig vær. Har man fått beskjed av Gud om å gjøre noe, må man se på oppdragsgiveren heller enn omgivelsene.
den fjerde nattevakt – Mellom kl. 03.00 og 06.00.
..skulle til å gå forbi dem – Når man strever midt i en krise, kan det være klokt å løfte blikket fra problemet og fokusere på Jesus. Vi har en mektig frelser som ser oss, og som kan stille enhver storm.
den fjerde nattevakt – Mellom kl. 03.00 og 06.00.
..skulle til å gå forbi dem – Når man strever midt i en krise, kan det være klokt å løfte blikket fra problemet og fokusere på Jesus. Vi har en mektig frelser som ser oss, og som kan stille enhver storm.
And he saw them toiling in rowing; for the wind was contrary unto them: and about the fourth watch of the night he cometh unto them, walking upon the sea, and would have passed by them.
But when they saw him walking upon the sea, they supposed it had been a spirit, and cried out:
For they all saw him, and were troubled. And immediately he talked with them, and saith unto them, Be of good cheer: it is I; be not afraid.
And he went up unto them into the ship; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves beyond measure, and wondered.
«"Hjertet" var etter jødisk tankegang ikke bare setet for følelsene, men også for intelligensen. Man "forstod" med følelsene.»
ThoralfX Gilbrant.
For they considered not the miracle of the loaves: for their heart was hardened.
|
And when they had passed over, they came into the land of Gennesaret, and drew to the shore.
And when they were come out of the ship, straightway they knew him,
And ran through that whole region round about, and began to carry about in beds those that were sick, where they heard he was.
helbredet – Eng: "made whole", fullstendig helbredet. Hvis de hadde to sykdommer, så ble de helbredet for begge to.
And whithersoever he entered, into villages, or cities, or country, they laid the sick in the streets, and besought him that they might touch if it were but the border of his garment: and as many as touched him were made whole.
|
Mark |
Mark |
Mark |
