Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
1 Og Jesus gikk inn i – og gjennom – Jeriko.
And Jesus entered and passed through Jericho.
2 Og se, det var en mann som het Sakkeus, som var overtoller og svært rik.
And, behold, there was a man named Zacchaeus, which was the chief among the publicans, and he was rich.
3 Han ønsket å se hvem Jesus var, men kunne ikke komme til på grunn av folkemengden, for han var liten av vekst.
And he sought to see Jesus who he was; and could not for the press, because he was little of stature.
4 Og han løp i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham, for Jesus måtte passere den veien.
And he ran before, and climbed up into a sycomore tree to see him: for he was to pass that way.
5 Og da Jesus kom dit, så han opp; og han så ham og sa til ham:
«Sakkeus, skynd deg og kom ned, for i dag må jeg bli i ditt hus.»
And when Jesus came to the place, he looked up, and saw him, and said unto him, Zacchaeus, make haste, and come down; for to day I must abide at thy house.
6 Og han skyndte seg ned og tok imot ham med glede.
And he made haste, and came down, and received him joyfully.
7 Og da de andre så det, knurret de alle og sa: «Han gikk inn som gjest hos en syndig mann!»
And when they saw it, they all murmured, saying, That he was gone to be guest with a man that is a sinner.
8 Men Sakkeus stod fram og sa til Herren: «Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg til de fattige; og har jeg tatt noe fra noen ved falske anklager, skal jeg gi firedobbelt igjen.»
#
And Zacchaeus stood, and said unto the Lord; Behold, Lord, the half of my goods I give to the poor; and if I have taken any thing from any man by false accusation, I restore him fourfold.
9 Og Jesus sa til ham: «I dag er frelse kommet til dette hus, for også han er en sønn av Abraham.
#
And Jesus said unto him, This day is salvation come to this house, forsomuch as he also is a son of Abraham.
10 For Menneskesønnen er kommet for å lete opp og frelse det som var fortapt.»
For the Son of man is come to seek and to save that which was lost.
11 Og mens de hørte på dette, føyde han til en lignelse; for han var nær Jerusalem, hvor de trodde at Guds rike straks ville komme til syne.
And as they heard these things, he added and spake a parable, because he was nigh to Jerusalem, and because they thought that the kingdom of God should immediately appear.
12 Derfor sa han:
«En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å bli innsatt som konge,
#
for så å vende tilbake.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
13 Og han kalte til seg ti av sine tjenere og ga dem ti pund og sa: 'Driv handel med dem til jeg kommer tilbake.'
#
And he called his ten servants, and delivered them ten pounds, and said unto them, Occupy till I come.
14 Men hans landsmenn hatet ham, og de sendte en delegasjon etter ham og sa: 'Vi vil ikke ha denne mannen til å herske over oss.'
#
But his citizens hated him, and sent a message after him, saying, We will not have this man to reign over us.
15 Etter å ha fått kongeriket, kom han så tilbake; og han befalte da at disse tjenerne skulle føres til ham, så han kunne få vite hvor mye hver av dem hadde tjent på å drive handel.
And it came to pass, that when he was returned, having received the kingdom, then he commanded these servants to be called unto him, to whom he had given the money, that he might know how much every man had gained by trading.
16 Da kom den første fram og sa: 'Herre, ditt pund har gitt ti nye pund.'
Then came the first, saying, Lord, thy pound hath gained ten pounds.
17 Og han sa til ham: 'Godt gjort, du gode tjener; fordi du har vært trofast i lite, skal du herske over ti byer.'
And he said unto him, Well, thou good servant: because thou hast been faithful in a very little, have thou authority over ten cities.
18 Den andre kom og sa: 'Herre, ditt pund har gitt fem nye pund.'
And the second came, saying, Lord, thy pound hath gained five pounds.
19 Og til denne sa han: 'Du skal herske over fem byer.'
#
And he said likewise to him, Be thou also over five cities.
20 Og en annen kom og sa: 'Herre, se – her er pundet ditt, som jeg har tatt vare på og lagt i et tøystykke.
And another came, saying, Lord, behold, here is thy pound, which I have kept laid up in a napkin:
21 For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann; for du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke har sådd'
#
For I feared thee, because thou art an austere man: thou takest up that thou layedst not down, and reapest that thou didst not sow.
22 Og han sa til ham: 'Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg var en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned og høster det jeg ikke sådde.
And he saith unto him, Out of thine own mouth will I judge thee, thou wicked servant. Thou knewest that I was an austere man, taking up that I laid not down, and reaping that I did not sow:
23 Så hvorfor overlot du ikke pengene mine til banken, slik at jeg, når jeg kom tilbake, kunne fått dem igjen med renter?'
#
Wherefore then gavest not thou my money into the bank, that at my coming I might have required mine own with usury?
24 Og han sa til dem som stod sammen med ham:
#
'Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.'
And he said unto them that stood by, Take from him the pound, and give it to him that hath ten pounds.
25 Og de sa til ham: 'Herre, han har jo ti pund!'
#
(And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.)
26 For jeg sier dere: Hver den som har, til ham skal det bli gitt; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
#
For I say unto you, That unto every one which hath shall be given; and from him that hath not, even that he hath shall be taken away from him.
27 Men disse mine fiender, som ikke ville at jeg skulle herske over dem – før dem hit, og hogg dem ned foran meg.'»
#
But those mine enemies, which would not that I should reign over them, bring hither, and slay them before me.
28 Og da han hadde sagt dette, dro han videre foran dem oppover mot Jerusalem.
And when he had thus spoken, he went before, ascending up to Jerusalem.
29 Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berget som kalles Oljeberget, at han sendte av sted to av sine disipler
And it came to pass, when he was come nigh to Bethphage and Bethany, at the mount called the mount of Olives, he sent two of his disciples,
30 og sa: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i der, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som ingen ennå har sittet på. Løs den og bring den hit!
Saying, Go ye into the village over against you; in the which at your entering ye shall find a colt tied, whereon yet never man sat: loose him, and bring him hither.
31 Og om noen spør dere: 'Hvorfor løser dere den?' skal dere svare: 'Fordi Herren har bruk for den.'»
And if any man ask you, Why do ye loose him? thus shall ye say unto him, Because the Lord hath need of him.
32 De som ble utsendt, gikk da av sted, og de fant det akkurat slik som han hadde sagt dem.
And they that were sent went their way, and found even as he had said unto them.
33 Og da de løste folen, sa de som eide den: «Hvorfor løser dere folen?»
And as they were loosing the colt, the owners thereof said unto them, Why loose ye the colt?
34 Og de sa: «Herren har bruk for den.»
And they said, The Lord hath need of him.
35 Så leide de folen til Jesus, og de la kappene sine på den og satte Jesus på den.
And they brought him to Jesus: and they cast their garments upon the colt, and they set Jesus thereon.
36 Og mens han red fremover, bredte folk ut kappene sine på veien.
And as he went, they spread their clothes in the way.
37 Og da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken å fryde seg og prise Gud med høy røst over alle de mektige gjerningene de hadde sett,
And when he was come nigh, even now at the descent of the mount of Olives, the whole multitude of the disciples began to rejoice and praise God with a loud voice for all the mighty works that they had seen;
38 og sa:
«Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste.»
Saying, Blessed be the King that cometh in the name of the Lord: peace in heaven, and glory in the highest.
39 Men noen av fariseerne i folkemengden sa til ham: «Mester, irettesett dine disipler!»
And some of the Pharisees from among the multitude said unto him, Master, rebuke thy disciples.
40 Og han svarte dem og sa: «Jeg sier dere: Om disse skulle tie, skulle straks steinene rope!»
And he answered and said unto them, I tell you that, if these should hold their peace, the stones would immediately cry out.
41 Og da han nærmet seg og fikk se byen, gråt han over den
#
And when he was come near, he beheld the city, and wept over it,
42 og sa:
«Hadde du bare visst, også du, om enn bare på denne dagen, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.
Saying, If thou hadst known, even thou, at least in this thy day, the things which belong unto thy peace! but now they are hid from thine eyes.
43 For de dager skal komme over deg da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger seg på deg fra alle kanter.
For the days shall come upon thee, that thine enemies shall cast a trench about thee, and compass thee round, and keep thee in on every side,
44 Og de skal slå deg til jorden, og dine barn som er i deg; og de skal ikke la stein bli tilbake på stein siden du ikke kjente din besøkelsestid.»
#
And shall lay thee even with the ground, and thy children within thee; and they shall not leave in thee one stone upon another; because thou knewest not the time of thy visitation.
45 Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som kjøpte og solgte der,
And he went into the temple, and began to cast out them that sold therein, and them that bought;
46 og sa til dem: «Det står skrevet: 'Mitt hus er et bønnens hus' – men dere har gjort det til en røverhule.»
#
Saying unto them, It is written, My house is the house of prayer: but ye have made it a den of thieves.
47 Og han underviste daglig i templet.
Og yppersteprestene og de skriftlærde og folkets ledere prøvde å få ryddet ham av veien.
And he taught daily in the temple. But the chief priests and the scribes and the chief of the people sought to destroy him,
48 Men de fant ikke ut hva de skulle gjøre, for hele folket holdt seg nær til ham for å høre ham.
#
And could not find what they might do: for all the people were very attentive to hear him.
And Jesus entered and passed through Jericho.
And, behold, there was a man named Zacchaeus, which was the chief among the publicans, and he was rich.
And he sought to see Jesus who he was; and could not for the press, because he was little of stature.
And he ran before, and climbed up into a sycomore tree to see him: for he was to pass that way.
And when Jesus came to the place, he looked up, and saw him, and said unto him, Zacchaeus, make haste, and come down; for to day I must abide at thy house.
And he made haste, and came down, and received him joyfully.
And when they saw it, they all murmured, saying, That he was gone to be guest with a man that is a sinner.
Når Jesus flytter inn i Sakkeus hjerte, flytter grådighet og uærlighet ut.
og har jeg tatt noe fra noen ved falske anklager – Ved for eksempel å si om folk at de hadde lurt unna skatt, og så ta ekstra-skatten til seg selv.
og har jeg tatt noe fra noen ved falske anklager – Ved for eksempel å si om folk at de hadde lurt unna skatt, og så ta ekstra-skatten til seg selv.
And Zacchaeus stood, and said unto the Lord; Behold, Lord, the half of my goods I give to the poor; and if I have taken any thing from any man by false accusation, I restore him fourfold.
Det vil si, også han tilhører Guds utvalgte paktsfolk, israelittene.
And Jesus said unto him, This day is salvation come to this house, forsomuch as he also is a son of Abraham.
For the Son of man is come to seek and to save that which was lost.
And as they heard these things, he added and spake a parable, because he was nigh to Jerusalem, and because they thought that the kingdom of God should immediately appear.
over sitt hjemland,
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
De fikk et pund hver. Et pund var verdt ca 100 dagslønner. Med andre ord en god slump penger. De hadde ikke fått et valg, men en befaling om å investere pengene med en forventning om profitt. Og siden herren deres dro til "et land langt borte", hadde de god tid på seg til å gi tilbake med renter.
And he called his ten servants, and delivered them ten pounds, and said unto them, Occupy till I come.
og de sendte en delegasjon etter ham – til de som skulle innsette ham som konge, for å snakke dem fra innsettelsen.
Verset er et bilde på hvordan jødene som folk behandlet Jesus. Selv om noen av dem tok imot ham som sin Herre og Frelser, ble han forkastet av folket som helhet.
Verset er et bilde på hvordan jødene som folk behandlet Jesus. Selv om noen av dem tok imot ham som sin Herre og Frelser, ble han forkastet av folket som helhet.
But his citizens hated him, and sent a message after him, saying, We will not have this man to reign over us.
And it came to pass, that when he was returned, having received the kingdom, then he commanded these servants to be called unto him, to whom he had given the money, that he might know how much every man had gained by trading.
Then came the first, saying, Lord, thy pound hath gained ten pounds.
And he said unto him, Well, thou good servant: because thou hast been faithful in a very little, have thou authority over ten cities.
And the second came, saying, Lord, thy pound hath gained five pounds.
Selv om forskjellige mennesker gir forskjellig avkastning, så finnes det i utgangspunktet to klasser: De som gir avkastning, og de som ikke gjør det.
And he said likewise to him, Be thou also over five cities.
And another came, saying, Lord, behold, here is thy pound, which I have kept laid up in a napkin:
Det er samme frasen som brukes om en som finner noe andre har mistet, og velger å beholde det. Det næmeste man kommer å stjele, uten direkte å stjele. Frekkasen anklaget Gud for å være urimelig; at Gud var en som krevde mer enn han gav. Noen har det med å anklage Gud når ting går galt i ens eget liv, eller ved store naturkatastrofer og lignende. Disse har stort sett én ting felles: De takker aldri Gud når ting er bra, eller for alt de har benyttet seg av fra hans skaperverk.
For I feared thee, because thou art an austere man: thou takest up that thou layedst not down, and reapest that thou didst not sow.
And he saith unto him, Out of thine own mouth will I judge thee, thou wicked servant. Thou knewest that I was an austere man, taking up that I laid not down, and reaping that I did not sow:
Det finnes med andre ord ingen unnskyldning for ikke å bruke gaver eller talenter man har blitt tildelt i livet, i tjeneste for Gud. Det handler om å ville tjene Gud med hva man har av verdier og evner. Det handler heller ikke om størrelsen på bidraget, for "enken som ga av sin fattigdom", var hun som ga mest.
Mark 12:41ff De to tjenerne som ga tilbake til sin herre med renter, fikk begge lønn i form av større ansvar, ikke i form av mer til eget forbruk. Det kan være flere ting som hindrer mennesker i å tjene Gud i praksis. I dette tilfellet er det en helt feil innstilling som er problemet. Rett innstilling er: "Jeg vil gi min herre igjen med renter når han jeg ser ham!"
Wherefore then gavest not thou my money into the bank, that at my coming I might have required mine own with usury?
Mest sannsynlig representerer de engler.
And he said unto them that stood by, Take from him the pound, and give it to him that hath ten pounds.
Her slutter egentlig lignelsen. De siste to versene er Jesus kommentar til lignelsen.
(And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.)
«Det er bare den som bruker sin eiendom, som virkelig eier den.»
Thoralf Gilbrant.
For I say unto you, That unto every one which hath shall be given; and from him that hath not, even that he hath shall be taken away from him.
Det Jesus sier her, peker sannsynligvis frem til Jerusalems ødeleggelse år 70. Men det kan like godt gjelde skjebnen til hans fiender på dommens dag, når alle mennesker skal dømmes.
But those mine enemies, which would not that I should reign over them, bring hither, and slay them before me.
And when he had thus spoken, he went before, ascending up to Jerusalem.
And it came to pass, when he was come nigh to Bethphage and Bethany, at the mount called the mount of Olives, he sent two of his disciples,
Saying, Go ye into the village over against you; in the which at your entering ye shall find a colt tied, whereon yet never man sat: loose him, and bring him hither.
And if any man ask you, Why do ye loose him? thus shall ye say unto him, Because the Lord hath need of him.
And they that were sent went their way, and found even as he had said unto them.
And as they were loosing the colt, the owners thereof said unto them, Why loose ye the colt?
And they said, The Lord hath need of him.
And they brought him to Jesus: and they cast their garments upon the colt, and they set Jesus thereon.
And as he went, they spread their clothes in the way.
And when he was come nigh, even now at the descent of the mount of Olives, the whole multitude of the disciples began to rejoice and praise God with a loud voice for all the mighty works that they had seen;
«Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste.»
Saying, Blessed be the King that cometh in the name of the Lord: peace in heaven, and glory in the highest.
And some of the Pharisees from among the multitude said unto him, Master, rebuke thy disciples.
And he answered and said unto them, I tell you that, if these should hold their peace, the stones would immediately cry out.
da han nærmet seg –; Jerusalem.
Gråt – klaio: «Ikke bare betegnelse for å felle tårer, men smertelig gråt, hulking. Det er det sterkeste uttrykket for gråt som er brukt. [..] Han så byen slik den virkelig var, byen som forkastet sin Messias.» Thoralf Gilbrant.
Gråt – klaio: «Ikke bare betegnelse for å felle tårer, men smertelig gråt, hulking. Det er det sterkeste uttrykket for gråt som er brukt. [..] Han så byen slik den virkelig var, byen som forkastet sin Messias.» Thoralf Gilbrant.
And when he was come near, he beheld the city, and wept over it,
Saying, If thou hadst known, even thou, at least in this thy day, the things which belong unto thy peace! but now they are hid from thine eyes.
For the days shall come upon thee, that thine enemies shall cast a trench about thee, and compass thee round, and keep thee in on every side,
Dette er en nøyaktig beskrivelse av hva som skjedde under beleiringen og deretter ødeleggelsen av Jerusalem år 66-70.
siden du ikke kjente din besøkelsestid – siden de ikke gjenkjente Gud når han kom til dem i form av Jesus, deres Messias.
siden du ikke kjente din besøkelsestid – siden de ikke gjenkjente Gud når han kom til dem i form av Jesus, deres Messias.
And shall lay thee even with the ground, and thy children within thee; and they shall not leave in thee one stone upon another; because thou knewest not the time of thy visitation.
And he went into the temple, and began to cast out them that sold therein, and them that bought;
Jesus hadde tidligere renset templet for de samme tingene.
Joh 2:16
Nå var de tilbake igjen. Slik er ikke hans tempel ment å brukes. Ifølge Bibelen er enhver sann kristen, et tempel som Guds Ånd bor
i.
1Kor 6:19
Hans hus skal være et bønnens hus, der Gud blir tilbedt. Der får ikke grådighet eller andre ting som ikke hører hjemme i Guds tempel, lov til å eksistere.
Mitt hus er et bønnens hus – Sitatet er hentet fra Jesaja 65:7
Mitt hus er et bønnens hus – Sitatet er hentet fra Jesaja 65:7
Saying unto them, It is written, My house is the house of prayer: but ye have made it a den of thieves.
Og yppersteprestene og de skriftlærde og folkets ledere prøvde å få ryddet ham av veien.
And he taught daily in the temple. But the chief priests and the scribes and the chief of the people sought to destroy him,
«Noen tok imot hans ord, og det virket i dem, mens andre forherdet seg mer og mer. Den samme solen som smelter voks, gjør leiren hardere enn før. Når det gjelder Guds ords forkynnelse, er alt avhengig av hjertets innstilling til Kristus, om den innflytelse han øver skal føre til frelse eller dom.»
Thoralf Gilbrant.
And could not find what they might do: for all the people were very attentive to hear him.