And he said also unto his disciples, There was a certain rich man, which had a steward; and the same was accused unto him that he had wasted his goods.

And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.

Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord taketh away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.

I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.

So he called every one of his lord's debtors unto him, and said unto the first, How much owest thou unto my lord?

And he said, An hundred measures of oil. And he said unto him, Take thy bill, and sit down quickly, and write fifty.

Then said he to another, And how much owest thou? And he said, An hundred measures of wheat. And he said unto him, Take thy bill, and write fourscore.

Jesus kaller forvalteren urettferdig, og med det viser han at poenget med lignelsen ikke er at man skal gjøre det lett for seg selv på bekostning av andre. Poenget er heller at denne verdens barn ofte handler klokere og gjør bedre investeringer i denne verden, enn Guds barn gjør i Guds rike.
    Med andre ord: Lignelsen handler om hvor mye tid, krefter, penger og visdom en kristen bør investerer i Guds rikes utbredelse – som for øvrig er det samme som å investere i andre mennesker.

And the lord commended the unjust steward, because he had done wisely: for the children of this world are in their generation wiser than the children of light.

"Den urettferdige mammon" – det er slik Gud ser på penger og rikdom man tilegner seg i denne verden. Det å "gjøre seg til venner med penger og rikdom" skal ha som utgangspunkt at det kan bli til velsignelse for andre.
De neste versene handler om den moralske siden av det å tilegne seg, samt å disponere, en formue.

And I say unto you, Make to yourselves friends of the mammon of unrighteousness; that, when ye fail, they may receive you into everlasting habitations.

He that is faithful in that which is least is faithful also in much: and he that is unjust in the least is unjust also in much.

Vers 11 handler om det å dele sin rikdom med andre, mens vers 12 handler om ikke å lure til seg penger, betale det man skylder andre osv.

If therefore ye have not been faithful in the unrighteous mammon, who will commit to your trust the true riches?

And if ye have not been faithful in that which is another man's, who shall give you that which is your own?

Den som tror han kan tjene begge, er forført. Mange styrtrike "herlighetsteologer" lærer at man kan tjene både Gud og mammon; at det å være styrtrik på mammon er det samme som å være ekstra velsignet av Gud. Legg forresten nøye merke til Jesu ord i vers 14 og 15.

No servant can serve two masters: for either he will hate the one, and love the other; or else he will hold to the one, and despise the other. Ye cannot serve God and mammon.

And the Pharisees also, who were covetous, heard all these things: and they derided him.

Det som ble satt høyt blant menneskene i denne kulturen var blant annet: å være rik og eie mye, religiøs status, og generell anerkjennelse. Men hvordan ser Gud ser på disse tingene, når de blir opphøyet blant menneskene?
Rikdom: "Ve dere som er rike, for dere har alt fått deres trøst." 6:24 "Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som kommer over dere!" Jak 5:1 "De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse." 1Tim 6:9
Religiøs status: "De (skriftlærde og fariseerne, som her refses av Jesus) gjør alle sine gjerninger for å bli sett av mennesker; de gjør sine bønneremmer brede og sine minnedusker store. De elsker de mest fornemme plassene i selskapene og det å sitte fremst i synagogene, samt å få hilsninger på torvene og å bli kalt 'Rabbi, Rabbi!' av menneskene." Matt 23:6f "Og når dere faster, så ikke vær som hyklerne, med et dystert ansikt. For de fordreier sine ansikter så andre skal se at de faster." Matt 6:16
Generell anerkjennelse: "Se til at dere ikke gjør deres gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem .. når du gir til de fattige, skal du ikke blåse i basun, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å få ære av mennesker." Matt 6:1f

And he said unto them, Ye are they which justify yourselves before men; but God knoweth your hearts: for that which is highly esteemed among men is abomination in the sight of God.

Folk kom i tusentalls for å få oppleve først Johannes, deretter Jesus, for i ham møtte himmelen jorden. Han opplevde flere ganger et voldsomt press fra folkemengder som ville ha en bit av himmelen, enten det nå gjaldt helbredelse, tilgivelse eller kunnskap om Gud. Også døperen Johannes opplevde en voldsom pågang. De forkynte begge at "himmelens rike er kommet nær".

The law and the prophets were until John: since that time the kingdom of God is preached, and every man presseth into it.

BS-2011 "Før skal himmel og jord forgå, før en eneste prikk i loven faller bort."
Prikk – tøddel – var den minste enheten i hebraisk skriftspråk.
Lovens åndelige innhold er definert av Jesus på følgende måte: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, hele din sjel, av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv." 10:27 Nestekjærlighet og kjærligheten til Gud er ifølge Jesus summen av loven og profetene. Matt 22:35-40 Guds morallov, som er det som det siktes til, er et uttrykk for Guds vilje og kan ikke oppheves av noen. Hor vil alltid være hor, løgn vil alltid være løgn osv.

And it is easier for heaven and earth to pass, than one tittle of the law to fail.

Litt om bakgrunnen: Disse ordene fra Jesus var primært til menn, angående hva som var gyldig skilsmissegrunn. Han snakket ikke til damer som blir mishandlet av sine ektemenn, men til menn som mente de kunne skille seg fra sine koner "av en hvilken som helst grunn". Matt 19:3
    Jesus gir kun én gyldig skilsmissegrunn, og det er hor. Hor inkluderer utroskap, men også andre former for seksuell urenhet eller perversjoner. Så lenge ektefeller er skilt fra hverandre av andre grunner enn hor, er de ikke frie til å gifte seg på ny ifølge Jesus. Matt 5:32 Da er de altså fremdeles gift i Guds øyne, selv om de ikke er det i egne øyne. Unntaket fra denne regelen er opptil Gud, ikke opptil mennesker; for "Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, skal ikke et menneske skille." Matt 19:6
    Et annet unntak enn hor, er ifølge Paulus dersom en ufrelst ektefelle vil skille seg fra kona eller mannen, på grunn av at denne er blitt en kristen. Da, sier Paulus, "er man ikke bundet" – altså lovlig skilt: "Men dersom den vantro skiller seg, så la ham gjøre det. En kristen bror eller søster er ikke bundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred." 1Kor 7:15
    Et tredje unntak er der Gud selv har fått nok og griper inn, for desverre finnes det også i Bibelen eksempler på ubrukelige menn blant det som skulle vært Guds menn: "De vise blir til skamme, de blir forferdet, og ulykken rammer dem. Se, Herrens ord har de forkastet. Hvor skulle de da ha visdom fra? Derfor vil jeg gi deres koner til andre, og deres marker til nye eiermenn. For både små og store søker alle sammen urettferdig vinning. Både profeter og prester farer med løgn, og de leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred." Jer 8:9-11
"Men den som ikke sørger for sine egne, og særlig dem som er av hans eget hus, han har fornektet troen og er verre enn en vantro." 1Tim 5:8

Whosoever putteth away his wife, and marrieth another, committeth adultery: and whosoever marrieth her that is put away from her husband committeth adultery.

There was a certain rich man, which was clothed in purple and fine linen, and fared sumptuously every day:

Historien om Lasarus og den rike mannen blir ofte gjengitt som en lignelse, men det står ikke at den var det. I de andre lignelsene til Jesus blir det aldri brukt person-navn.

And there was a certain beggar named Lazarus, which was laid at his gate, full of sores,

And desiring to be fed with the crumbs which fell from the rich man's table: moreover the dogs came and licked his sores.

And it came to pass, that the beggar died, and was carried by the angels into Abraham's bosom: the rich man also died, and was buried;

And in hell he lift up his eyes, being in torments, and seeth Abraham afar off, and Lazarus in his bosom.

Selv om Jesus i vers 23 bruker begrepet dødsriket (Hades) og ikke Helvete (Gehenna) – så er det forapelsen for den ene og paradis for den andre som gjelder.

And he cried and said, Father Abraham, have mercy on me, and send Lazarus, that he may dip the tip of his finger in water, and cool my tongue; for I am tormented in this flame.

For noen blir døden en befrielse, for andre en plage. Den rike hadde alle mulige anledninger til å vise barmhjertighet. Den forkomne og utsultede Lasarus lå jo rett utenfor porten hans! Men selv om han levde i luksus og overflod, valgte han å ignorere Lasarus. Ikke bare én gang, men hver eneste dag valgte han å overse ham.
    Lasarus var ikke bare fattig og forkommen, han var også barmhjertig. Hvis ikke hadde han vært like forherdet som den rike mannen – men uten penger – og da ville han også delt skjebne med ham. For barmhjertighet er Gudstro i praksis, mens kynisme er vantro i prakis.

But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and thou art tormented.

And beside all this, between us and you there is a great gulf fixed: so that they which would pass from hence to you cannot; neither can they pass to us, that would come from thence.

Then he said, I pray thee therefore, father, that thou wouldest send him to my father's house:

For I have five brethren; that he may testify unto them, lest they also come into this place of torment.

Underforstått "dersom jeg hadde han fått vite det jeg nå vet, så ville jeg ikke havnet på dette stedet." Han ville da ha reagert annerledes, sier han, dersom noen hadde kommet tilbake fra dødsriket og advart ham.
«Lasarus sier ikke ett ord i hele historien. Ikke beklaget han seg da han led nød på jorden, og ikke hoverte han da rollene ble byttet i den evige verden.» Thoralf Gilbrant.

Abraham saith unto him, They have Moses and the prophets; let them hear them.

And he said, Nay, father Abraham: but if one went unto them from the dead, they will repent.

Fariseerne og de skriftlærde omvendte seg jo ikke da Jesus vekket opp Lasarus fra døden. Det som skjedde da, var at yppersteprestene og fariseerne samlet seg Joh 11:47 for å finne ut av hvordan de kunne få tatt livet av både Jesus Joh 11:53 og Lasarus. Joh 12:10
«Undergjerninger kan gjøre inntrykk på et verdslig sinn i øyeblikket, men det fører ikke til noen hjerteforandring. Moses står her som et uttrykk for Mosebøkene. I Bibelen hadde de alt de trengte.» Thoralf Gilbrant.

And he said unto him, If they hear not Moses and the prophets, neither will they be persuaded, though one rose from the dead.