Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
1 Og han fortalte en lignelse til dem, så de skulle forstå at man alltid burde be og ikke bli trette,
And he spake a parable unto them to this end, that men ought always to pray, and not to faint;
2 og sa: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud, og som heller ikke brydde seg om mennesker.
Saying, There was in a city a judge, which feared not God, neither regarded man:
3 Og det var en enke der i byen; og hun kom til ham og sa: 'Gi meg rett over min motpart.'
#
And there was a widow in that city; and she came unto him, saying, Avenge me of mine adversary.
4 Til å begynne med ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: 'Selv om jeg verken frykter Gud og heller ikke bryr meg om mennesker,
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;
5 så vil jeg likevel gi denne enken rett fordi hun plager meg slik, så hun ikke sliter meg ut ved stadig å komme hit.'»
Yet because this widow troubleth me, I will avenge her, lest by her continual coming she weary me.
6 Og Herren sa: «Hør hva den urettferdige dommeren sier!
And the Lord said, Hear what the unjust judge saith.
7 Skal ikke da Gud gi sine egne utvalgte deres rett, som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem?
#
And shall not God avenge his own elect, which cry day and night unto him, though he bear long with them?
8 Jeg sier dere at han skal skynde seg å gi dem deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»
#
I tell you that he will avenge them speedily. Nevertheless when the Son of man cometh, shall he find faith on the earth?
9 Og han fortalte denne lignelsen til noen som stolte på seg selv, at de var rettferdige, og som foraktet andre:
#
And he spake this parable unto certain which trusted in themselves that they were righteous, and despised others:
10 «To menn gikk opp til templet for å be; den ene var fariseer, og den andre en toller.
Two men went up into the temple to pray; the one a Pharisee, and the other a publican.
11 Fariseeren sto for seg selv og ba slik: 'Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker; som røvere, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller som denne tolleren.
The Pharisee stood and prayed thus with himself, God, I thank thee, that I am not as other men are, extortioners, unjust, adulterers, or even as this publican.
12 Jeg faster to ganger i uken og gir tidenden av alt jeg får i eie.'
I fast twice in the week, I give tithes of all that I possess.
13 Men tolleren, som sto langt borte, ville ikke engang løfte sine øyne mot himmelen; men han slo seg på brystet og sa: 'Gud, vær nådig mot meg, en synder!'
And the publican, standing afar off, would not lift up so much as his eyes unto heaven, but smote upon his breast, saying, God be merciful to me a sinner.
14 Jeg sier dere: Denne mannen gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus fremfor den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres; og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.»
I tell you, this man went down to his house justified rather than the other: for every one that exalteth himself shall be abased; and he that humbleth himself shall be exalted.
15 De kom også med spedbarn til ham, for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, gikk de i rette med dem.
#
And they brought unto him also infants, that he would touch them: but when his disciples saw it, they rebuked them.
16 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til!
#
But Jesus called them unto him, and said, Suffer little children to come unto me, and forbid them not: for of such is the kingdom of God.
17 Sannelig sier jeg dere: Hver den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!»
#
Verily I say unto you, Whosoever shall not receive the kingdom of God as a little child shall in no wise enter therein.
18 Og en rådsherre spurte ham og sa: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
And a certain ruler asked him, saying, Good Master, what shall I do to inherit eternal life?
19 Og Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god bortsett fra én, og det er Gud.
#
And Jesus said unto him, Why callest thou me good? none is good, save one, that is, God.
20 Du kjenner budene: Ikke bryt ekteskapet, ikke slå i hjel, ikke stjel, ikke vitne falskt, hedre din far og din mor.»
#
Thou knowest the commandments, Do not commit adultery, Do not kill, Do not steal, Do not bear false witness, Honour thy father and thy mother.
21 Og han sa: «Alt dette har jeg holdt fra ungdommen av.»
And he said, All these have I kept from my youth up.
22 Da Jesus hørte dette, sa han til ham:
«Allikevel mangler du én ting: Selg alt du har og gi det til de fattige, og du skal få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.»
Now when Jesus heard these things, he said unto him, Yet lackest thou one thing: sell all that thou hast, and distribute unto the poor, and thou shalt have treasure in heaven: and come, follow me.
23 Men da han hørte dette, ble han veldig lei seg, for han var svært rik.
And when he heard this, he was very sorrowful: for he was very rich.
24 Og da Jesus så hvor lei seg han var, sa han:
«Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!
And when Jesus saw that he was very sorrowful, he said, How hardly shall they that have riches enter into the kingdom of God!
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
For it is easier for a camel to go through a needle's eye, than for a rich man to enter into the kingdom of God.
26 Og de som hørte det sa: «Hvem kan da bli frelst?»
And they that heard it said, Who then can be saved?
27 Og han sa:
«Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»
And he said, The things which are impossible with men are possible with God.
28 Da sa Peter: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»
#
Then Peter said, Lo, we have left all, and followed thee.
29 Og han sa til dem:
«Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller kone eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,
And he said unto them, Verily I say unto you, There is no man that hath left house, or parents, or brethren, or wife, or children, for the kingdom of God's sake,
30 som ikke skal få mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.»
#
Who shall not receive manifold more in this present time, and in the world to come life everlasting.
31 Så tok han de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal bli oppfylt.
Then he took unto him the twelve, and said unto them, Behold, we go up to Jerusalem, and all things that are written by the prophets concerning the Son of man shall be accomplished.
32 For han skal bli overgitt til hedningene, og han skal bli spottet og mishandlet og spyttet på.
For he shall be delivered unto the Gentiles, and shall be mocked, and spitefully entreated, and spitted on:
33 Og de skal hudstryke ham og slå ham i hjel;
#
og på den tredje dagen skal han gjenoppstå.»
And they shall scourge him, and put him to death: and the third day he shall rise again.
34 Men de skjønte ingenting av det; for disse ordene var skjult for dem, og de forsto ikke det som ble sagt.
#
And they understood none of these things: and this saying was hid from them, neither knew they the things which were spoken.
35 Og det skjedde da han nærmet seg Jeriko, at det satt en blind mann ved veien og tigget.
And it came to pass, that as he was come nigh unto Jericho, a certain blind man sat by the way side begging:
36 Og da han hørte folkemengden som gikk forbi, spurte han hva dette skulle bety.
And hearing the multitude pass by, he asked what it meant.
37 Og de fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
And they told him, that Jesus of Nazareth passeth by.
38 Og han ropte og sa: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
And he cried, saying, Jesus, thou Son of David, have mercy on me.
39 Og de som gikk foran, refset ham for at han skulle være stille. Men han ropte bare enda mer: «Du Davids sønn! Ha barmhjertighet med meg!»
And they which went before rebuked him, that he should hold his peace: but he cried so much the more, Thou Son of David, have mercy on me.
40 Og Jesus stanset og befalte at den blinde skulle føres til ham. Og da han var kommet nær, spurte Jesus ham og sa:
And Jesus stood, and commanded him to be brought unto him: and when he was come near, he asked him,
41 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»
Og han sa: «Herre, at jeg må få se!»
Saying, What wilt thou that I shall do unto thee? And he said, Lord, that I may receive my sight.
42 Og Jesus sa til ham: «Ta imot ditt syn; din tro har frelst deg.»
And Jesus said unto him, Receive thy sight: thy faith hath saved thee.
43 Og straks kunne han se, og han fulgte ham mens han opphøyet Gud, og alt folket priste Gud da de så det.
And immediately he received his sight, and followed him, glorifying God: and all the people, when they saw it, gave praise unto God.
And he spake a parable unto them to this end, that men ought always to pray, and not to faint;
Saying, There was in a city a judge, which feared not God, neither regarded man:
I denne kulturen var det ikke lett å være enke. Enken i lignelsen hadde helt sikkert retten på sin side, for hvis ikke hadde hun ikke kommet til den urettferdige dommeren gang på gang, slik det går frem av vers 5.
And there was a widow in that city; and she came unto him, saying, Avenge me of mine adversary.
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;
Yet because this widow troubleth me, I will avenge her, lest by her continual coming she weary me.
And the Lord said, Hear what the unjust judge saith.
Skal ikke da Gud gi sine egne utvalgte deres rett – en forutsetning er at motivet er i tråd med Guds rettferdighet og hans sinnelag.
Og hva er kjennetegnet på hans utvalgte, de som typisk blir bønnhørt og hjulpet til sin rett? Det er "De som roper til ham dag og natt."
And shall not God avenge his own elect, which cry day and night unto him, though he bear long with them?
Har kristne da sluttet å be til Gud i tro, fordi de ikke lenger trenger Gud? Eller har de i vitenskapens navn sluttet å tro på en Gud som virker, og derfor sluttet å be? Regner de ikke lenger med ham?
I tell you that he will avenge them speedily. Nevertheless when the Son of man cometh, shall he find faith on the earth?
Lignelsen om enken og dommeren viser nødvendigheten av utholdenhet i bønn, mens lignelsen om fariseeren og tolleren handler om i hvilken innstilling man skal ha når man ber.
And he spake this parable unto certain which trusted in themselves that they were righteous, and despised others:
Two men went up into the temple to pray; the one a Pharisee, and the other a publican.
The Pharisee stood and prayed thus with himself, God, I thank thee, that I am not as other men are, extortioners, unjust, adulterers, or even as this publican.
I fast twice in the week, I give tithes of all that I possess.
And the publican, standing afar off, would not lift up so much as his eyes unto heaven, but smote upon his breast, saying, God be merciful to me a sinner.
I tell you, this man went down to his house justified rather than the other: for every one that exalteth himself shall be abased; and he that humbleth himself shall be exalted.
for at han skulle røre ved dem – enten for å få velsignelse eller helbredelse, eventuelt begge deler.
Men da disiplene så det, gikk de i rette med dem – Det vil si, de irettesatte dem som kom med barna, for at de skulle la Jesus være i fred. Markus sier at Jesus ble meget sint på disiplene ved denne anledningen. Mark 10:13 Gud unnskylder ikke alltid gode intensjoner, spesielt ikke hvis de hindrer folk fra å komme til ham.
Men da disiplene så det, gikk de i rette med dem – Det vil si, de irettesatte dem som kom med barna, for at de skulle la Jesus være i fred. Markus sier at Jesus ble meget sint på disiplene ved denne anledningen. Mark 10:13 Gud unnskylder ikke alltid gode intensjoner, spesielt ikke hvis de hindrer folk fra å komme til ham.
And they brought unto him also infants, that he would touch them: but when his disciples saw it, they rebuked them.
Men Jesus kalte dem til seg – Det vil si, ikke disiplene, men barna.
But Jesus called them unto him, and said, Suffer little children to come unto me, and forbid them not: for of such is the kingdom of God.
For å ha Gud som far, må vi bli som barn i vårt forhold til Gud. Han må lede, vi må følge. Et barn oppdrar ikke seg selv. På samme måten må vi la Gud oppdra oss, han som er vår far. Som Guds barn må vi lytte til Guds ord.
Verily I say unto you, Whosoever shall not receive the kingdom of God as a little child shall in no wise enter therein.
And a certain ruler asked him, saying, Good Master, what shall I do to inherit eternal life?
Gode mester – indikerer at mannen så på Jesus som kun et godt menneske og en flink læremester – ikke "Herre" slik mange andre kalte ham. Jesus ønsket ikke anerkjennelse på det menneskelige planet. Han går her imot den oppfatningen at mennesker kan være gode nok i seg selv.
And Jesus said unto him, Why callest thou me good? none is good, save one, that is, God.
ikke bryte ekteskapet – ikke ha seksuell omgang med andre enn sin egen ektefelle.
ikke vitne falskt – ikke tale usant; være ærlig.
ikke vitne falskt – ikke tale usant; være ærlig.
Thou knowest the commandments, Do not commit adultery, Do not kill, Do not steal, Do not bear false witness, Honour thy father and thy mother.
And he said, All these have I kept from my youth up.
Now when Jesus heard these things, he said unto him, Yet lackest thou one thing: sell all that thou hast, and distribute unto the poor, and thou shalt have treasure in heaven: and come, follow me.
And when he heard this, he was very sorrowful: for he was very rich.
And when Jesus saw that he was very sorrowful, he said, How hardly shall they that have riches enter into the kingdom of God!
For it is easier for a camel to go through a needle's eye, than for a rich man to enter into the kingdom of God.
And they that heard it said, Who then can be saved?
And he said, The things which are impossible with men are possible with God.
Eller: "Hva med oss, vi som har forlatt alt og fulgt deg."
Then Peter said, Lo, we have left all, and followed thee.
And he said unto them, Verily I say unto you, There is no man that hath left house, or parents, or brethren, or wife, or children, for the kingdom of God's sake,
Familie – En som er kristen har verdens største familie, siden alle sanne evangeliske kristne i verden, er våre søsken.
Matt 23:8 Det er et åndelig slektskap som varer i all evighet.
Penger – Ingen som er en sann kristen, vil bytte bort frelsen med penger eller verdier, uansett hvilken sum. Slik sett er vi verdens rikeste.
Penger – Ingen som er en sann kristen, vil bytte bort frelsen med penger eller verdier, uansett hvilken sum. Slik sett er vi verdens rikeste.
Who shall not receive manifold more in this present time, and in the world to come life everlasting.
Then he took unto him the twelve, and said unto them, Behold, we go up to Jerusalem, and all things that are written by the prophets concerning the Son of man shall be accomplished.
For he shall be delivered unto the Gentiles, and shall be mocked, and spitefully entreated, and spitted on:
Hudstryke – Pisk med innskutte biter av metall eller beinfliser i reimene som man pisket ryggen med. Straffen var svært vært smertefullt og blodig. Maksimum 40 slag kunne idømmes, for at ikke offeret skulle dø, og ingen romer kunne idømmes denne grusomme straffen.
And they shall scourge him, and put him to death: and the third day he shall rise again.
for disse ordene var skjult for dem – det vil si, betydningen av dem.
And they understood none of these things: and this saying was hid from them, neither knew they the things which were spoken.
And it came to pass, that as he was come nigh unto Jericho, a certain blind man sat by the way side begging:
And hearing the multitude pass by, he asked what it meant.
And they told him, that Jesus of Nazareth passeth by.
And he cried, saying, Jesus, thou Son of David, have mercy on me.
And they which went before rebuked him, that he should hold his peace: but he cried so much the more, Thou Son of David, have mercy on me.
And Jesus stood, and commanded him to be brought unto him: and when he was come near, he asked him,
Saying, What wilt thou that I shall do unto thee? And he said, Lord, that I may receive my sight.
And Jesus said unto him, Receive thy sight: thy faith hath saved thee.
And immediately he received his sight, and followed him, glorifying God: and all the people, when they saw it, gave praise unto God.