Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
1 På den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der.
#
And the third day there was a marriage in Cana of Galilee; and the mother of Jesus was there:
2 Både Jesus og disiplene hans var innbudt til bryllupet.
And both Jesus was called, and his disciples, to the marriage.
3 Og da vinen tok slutt, sier Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.»
And when they wanted wine, the mother of Jesus saith unto him, They have no wine.
4 Jesus sier til henne: «Kvinne, hva har jeg med deg å gjøre? Min time er ennå ikke kommet.»
#
Jesus saith unto her, Woman, what have I to do with thee? mine hour is not yet come.
5 Hans mor sier til tjenerne: «Hva han enn sier til dere, skal dere gjøre.»
His mother saith unto the servants, Whatsoever he saith unto you, do it.
6 Nå sto det seks vannkrukker av stein der, i tråd med jødenes renselsesskikk, hver på to eller tre anker.
#
And there were set there six waterpots of stone, after the manner of the purifying of the Jews, containing two or three firkins apiece.
7 Jesus sier til dem: «Fyll vannkrukkene med vann.» Og de fylte dem til randen.
#
Jesus saith unto them, Fill the waterpots with water. And they filled them up to the brim.
8 Og han sier til dem: «Øs nå opp og bær det til den ansvarlige for festen.» – og de bar det til ham.
And he saith unto them, Draw out now, and bear unto the governor of the feast. And they bare it.
9 Han som var ansvarlig for festen smakte på vannet som var blitt til vin, men han visste ikke hvor det kom fra – selv om tjenerne visste det, de som hadde øst opp vannet. Da kalte den festansvarlige på brudgommen,
When the ruler of the feast had tasted the water that was made wine, and knew not whence it was: (but the servants which drew the water knew;) the governor of the feast called the bridegroom,
10 og sier til ham: «Hver mann setter først frem den gode vinen, og når gjestene har blitt påvirket, setter de frem den som er mindre god. Men du har spart den gode vinen til nå!»
#
And saith unto him, Every man at the beginning doth set forth good wine; and when men have well drunk, then that which is worse: but thou hast kept the good wine until now.
11 Denne begynnelsen på undrene gjorde Jesus i Kana i Galilea, og slik åpenbarte han sin herlighet
#
– og disiplene hans trodde på ham.
This beginning of miracles did Jesus in Cana of Galilee, and manifested forth his glory; and his disciples believed on him.
12 Deretter dro han ned til Kapernaum, både ham selv, hans mor, hans brødre og hans disipler, og de ble der noen få dager.
After this he went down to Capernaum, he, and his mother, and his brethren, and his disciples: and they continued there not many days.
13 Jødenes påske var nær, og Jesus gikk opp til Jerusalem.
And the Jews' passover was at hand, and Jesus went up to Jerusalem,
14 I templet der fant han dem som solgte okser og sauer og duer, og pengevekslerne som satt der.
#
And found in the temple those that sold oxen and sheep and doves, and the changers of money sitting:
15 Og da han hadde laget seg en pisk av rep, drev han dem alle sammen ut av templet, sammen med sauene og oksene; og han tømte ut pengevekslernes penger og veltet bordene deres.
And when he had made a scourge of small cords, he drove them all out of the temple, and the sheep, and the oxen; and poured out the changers' money, and overthrew the tables;
16 Og til dem som solgte duer, sa han:
«Ta dette bort herfra! Ikke gjør min Fars hus til en handelsbod!»
And said unto them that sold doves, Take these things hence; make not my Father's house an house of merchandise.
17 Og disiplene hans husket at det er skrevet: 'Nidkjærhet for ditt hus har fortært meg'.
*
And his disciples remembered that it was written, The zeal of thine house hath eaten me up.
18 Da tok Jødene til orde og sa til ham: «Hvilket tegn viser du oss, siden du gjør dette?»
#
Then answered the Jews and said unto him, What sign shewest thou unto us, seeing that thou doest these things?
19 Jesus svarte dem og sa:
«Bryt ned dette templet, og jeg skal reise det opp på tre dager.»
Jesus answered and said unto them, Destroy this temple, and in three days I will raise it up.
20 Da sa jødene: «I førtiseks år har det vært bygd på dette tempel, og du vil reise det opp på tre dager?»
#
Then said the Jews, Forty and six years was this temple in building, and wilt thou rear it up in three days?
21 Men han snakket om sin egen kropps tempel.
#
But he spake of the temple of his body.
22 Da han var oppstått fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde da på skriften og på ordene som Jesus hadde sagt.
When therefore he was risen from the dead, his disciples remembered that he had said this unto them; and they believed the scripture, and the word which Jesus had said.
23 Mens han nå var i Jerusalem i påsken, under høytiden, var det mange som kom til tro på hans navn, da de så undrene han gjorde.
#
Now when he was in Jerusalem at the passover, in the feast day, many believed in his name, when they saw the miracles which he did.
24 Men Jesus betrodde seg ikke til dem, for han kjente alle mennesker.
#
But Jesus did not commit himself unto them, because he knew all men,
25 Og han trengte ikke at noen fortalte ham sannheten om mennesket, for han visste selv hva som bodde i mennesket.
#
And needed not that any should testify of man: for he knew what was in man.
På den tredje dagen – to dager etter møtet med Filip og Natanael.






"Kvinne" var uttrykk for en respektfull tiltale, ifølge "Bibelen Ressurs".
Min tid er er ennå ikke kommet – Det vil si, tiden for å gjøre tegn og under. Men Jesus gjorde likevel et unntak, ikke i strid med Guds vilje, men i tråd med Guds tillatelse. Sannsynligvis ble ordene sagt i en mild tone, som en påminnelse heller enn en bebreidelse. Og Maria forsto at selv om tiden ikke helt var inne, så ville han likevel gjøre et under for hennes skyld, denne ene gangen. Jesus kan ha kommuniserte noe med sitt ansikt og sitt kroppspråk til Maria, som ikke går frem av teksten; for Maria forstod at Jesus ville gjøre det hun ba om.
Min tid er er ennå ikke kommet – Det vil si, tiden for å gjøre tegn og under. Men Jesus gjorde likevel et unntak, ikke i strid med Guds vilje, men i tråd med Guds tillatelse. Sannsynligvis ble ordene sagt i en mild tone, som en påminnelse heller enn en bebreidelse. Og Maria forsto at selv om tiden ikke helt var inne, så ville han likevel gjøre et under for hennes skyld, denne ene gangen. Jesus kan ha kommuniserte noe med sitt ansikt og sitt kroppspråk til Maria, som ikke går frem av teksten; for Maria forstod at Jesus ville gjøre det hun ba om.




i tråd med jødenes renselsesskikk – om seremoniell vasking av hender og føtter.
hver på to eller tre anker – Ca 75-110 liter pr. krukke.
hver på to eller tre anker – Ca 75-110 liter pr. krukke.


«Det var bare Jesus som kunne gjøre underet, men tjenernes oppgave var å fylle vannkarene. De kunne ikke gjøre hans gjerning, og han ville ikke gjøre deres. Det ble et samspill av guddommelig og menneskelig kraft, men uten det guddommelige inngrep ville det ikke nyttet noe.»
Thoralf Gilbrant.






..når gjestene har blitt påvirket – Det vil si, når smakssansen er sløvet. Ikke når de er ravende fulle, for dette var ikke norsk kultur, men jødisk kultur.


sin Guddommelighet,






Disse folkene tjente godt med penger på å veksle romerske denarer om til mynter godkjent for templet, samt å selge dyr som skulle brukes til ofrings-ritualer. Men grådighet har ingenting i Guds rike å gjøre. Det er respektløsheten for Gud som Jesus her blir sint på.






Sitatet er hentet fra Salme 69:9


De ville ha et overnaturlig bevis på at han var sendt av Gud, siden han tillot seg å rense templet.




Herodes den Store, som drepte de jødiske gutte-barna for å ta livet av Jesus, var den som satte i gang med å restaurere templet år 20 f.Kr. Datidens "statskirke" var om mulig ennå mer lunken og kompromiss-full enn vår egen.


Også kristne er ment å skulle se på sin egen kropp som et tempel: "Eller vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som er i dere, og som dere har fra Gud – og at dere ikke tilhører dere selv?"
1Kor 6:19




..var det mange som kom til tro på hans navn – hans navn betyr "Gud frelser". Altså kom de til tro på at han var en som Guds frelser gjennom.


Han hadde ingen tro på deres tro. Den var sensasjonspreget og ustabil, og ikke preget av en sann søken etter gjenopprettelse med Gud.


Han hadde ikke behov for at de fortalte ham om den ene eller den andre, hva de hadde gjort, hvordan de var osv.
Han betrodde seg ikke til dem, og han hadde heller ikke behov for at de betrodde seg til ham.

