Da skal - Ved Jesus gjenkomst. Lignelsen handler om å være klar når Jesus kommer igjen for å hente sin menighet. Men dypest sett handler det om å være klar til enhver tid. Stikkord er "klok".

Then shall the kingdom of heaven be likened unto ten virgins, which took their lamps, and went forth to meet the bridegroom.

Ikke onde eller gode, men kloke eller dårer. Å være dåre gikk ut over det å være dum i forhold til intellekt eller visdom; det gikk på hjerteliv og karakter. En dåre betydde å være et dårlig menneske, rett og slett. Dåre var et svært fordømmende ord som kanskje var det værste man kunne kalle et menneske på Jesu tid.
Verset handler om å ta innover seg alvoret eller å skyve det fra seg. Jesus kommer igjen, og han skal holde dom, og de som ikke er klar for å ta imot ham da, vil gå fortapt.

And five of them were wise, and five were foolish.

Oljen kan være et symbol på livet med Gud, at det er dette Jesus sikter til, når han sier at "den som holder ut til enden, skal bli frelst". 24:13 Dersom man går inn i kristenlivet uten å ha som forutsetning "i onde og gode dager" livet ut, så er man lik de uforstandige jomfuene.

They that were foolish took their lamps, and took no oil with them:

But the wise took oil in their vessels with their lamps.

Det at også de gode jomfruene sovnet, blir ikke holdt mot dem senere i lignelsen. Om de dårlige hadde vært lysvåkne, ville det uansett ikke hjulpet dem, ettersom de ikke hadde olje nok – for liknelsen handler ikke om å være våken, men om å være forberedt. Det er de som holder ut til enden, som skal bli frelst. 10:22

While the bridegroom tarried, they all slumbered and slept.

Det var svært ubeleilig for de oljeløse jomfruene at dette skjedde ved midnatt, siden det da ville være håpløst å få tak i olje til lampene sine før brudgommen var gått forbi. Det var ingen døgnåpne butikker på den tiden, og folk flest sov.

And at midnight there was a cry made, Behold, the bridegroom cometh; go ye out to meet him.

Frem til nå var det ti jomfruer som alle så ganske så like ut ytre sett. Men kun fem av dem var berdedt "til enhver tid".
«En veke som er helt tørr, kan brenne klart noen få sekunder. Så slokner den. Det må ha vært det som skjedde for de fem uforstandige. Alle trodde de var rede, men de var det ikke.» Thoralf Gilbrant.

Then all those virgins arose, and trimmed their lamps.

«Det hjelper ikke med olje når en lampe er slokt. Hvorfor de oppførte seg så dumt, gis det ingen forklaring på. Ingen tåpelig handling har noen fornuftig forklaring.» Thoralf Gilbrant.

And the foolish said unto the wise, Give us of your oil; for our lamps are gone out.

Å ha nok "olje på lampen" er et personlig ansvar. Spesielt etter å ha lest denne lignelsen, så har man ingen unnskyldning dersom man er tom for olje – enten man har rotet seg bort fra Gud når Jesus kommer igjen, eller om man har rotet seg bort fra ham når livet avsluttes. Man kan ikke basere sitt Gudsliv på de andres olje; på andres gudsliv.

But the wise answered, saying, Not so; lest there be not enough for us and you: but go ye rather to them that sell, and buy for yourselves.

And while they went to buy, the bridegroom came; and they that were ready went in with him to the marriage: and the door was shut.

Herre, Herre - gjentakelsen vitner om sterke følelser og desperasjon. Det kan minne om forræderen Judas, som angret når det var for sent.

Afterward came also the other virgins, saying, Lord, Lord, open to us.

But he answered and said, Verily I say unto you, I know you not.

«At man ikke vet dagen eller timen, gjør dårlige jomfruer sløve, mens det gjør kloke våkne.» Thoralf Gilbrant.

Watch therefore, for ye know neither the day nor the hour wherein the Son of man cometh.

Lignelsen har sammenheng med forrige lignelsen – men her handler det ikke om ventingen, men om å bruke tiden vi har fått tildelt på jorden i tjeneste for Gud. Ifølge lignelsen tilhører våre talenter Gud og ikke oss selv. Lignelsen handler om trofastheten Gud krever av sine tjenere. Alle kan bidra med noe i Guds rike. Alle kan gjøre noe godt for Guds skyld. De tjenestene Gud legger merke til, finner man i vers 35-36. Utover det har vi kristne et altoverskyggende oppdrag: Å forkynne evangeliet om Jesus til alle folkeslag, enten direkte, eller ved å støtte økonomisk eller praktisk der det trengs.

For the kingdom of heaven is as a man travelling into a far country, who called his own servants, and delivered unto them his goods.

Talenter var ikke mynter, men vektenheter. Derfor var verdien av en talent avhengig av hva slags materiale det var i den; kobber, sølv eller gull. Det var mest vanlig med sølvtalenter. Med utgangspunkt at verdien på sølv var 1/12 del av verdien på gull, så var én talent var verdt ca 500 dagslønner. Med andre ord er det store summer det er snakk om i denne lignelsen, menneskelig sett. Men for den styrtrike herren var det "lite". 25:21

And unto one he gave five talents, to another two, and to another one; to every man according to his several ability; and straightway took his journey.

Then he that had received the five talents went and traded with the same, and made them other five talents

And likewise he that had received two, he also gained other two.

«Denne tjeneren neglisjerte de mulighetene han hadde. Han var ikke uærlig, men lat. Mindreverdighetskomplekser blandet med latskap er ikke det samme som ydmykhet.» Thoralf Gilbrant.

But he that had received one went and digged in the earth, and hid his lord's money.

After a long time the lord of those servants cometh, and reckoneth with them.

And so he that had received five talents came and brought other five talents, saying, Lord, thou deliveredst unto me five talents: behold, I have gained beside them five talents more.

Det er troskapen som fremheves og roses hos de to talentforøkerne, ikke talentenes verdi eller avkastningen i seg selv.

His lord said unto him, Well done, thou good and faithful servant: thou hast been faithful over a few things, I will make thee ruler over many things: enter thou into the joy of thy lord.

He also that had received two talents came and said, Lord, thou deliveredst unto me two talents: behold, I have gained two other talents beside them.

Lønnen var lik for begge de trofaste; den var basert på troskap og ikke på beløpet de hadde skaffet til veie.

His lord said unto him, Well done, good and faithful servant; thou hast been faithful over a few things, I will make thee ruler over many things: enter thou into the joy of thy lord.

Mannen legger skylden på sin Herre for sin egen tafatthet. Argumentet hans, som han mente var godt, hang nøye sammen med talentets begravelse, ifølge ham selv. Men det var nok andre og mindre edle ting inne i bildet: "Du onde og late tjener!" 25:26
«Mellom det store som vi ikke er i stand til å gjøre, og det lille som vi ikke vil gjøre, er det fare for at vi ikke gjør noe. Det var det som felte denne tjeneren. Kanskje han mente at en talent var lite å handle med. Han mistet den ikke, men gjorde ingenting med den.
    Det bildet han tegnet av sin herre, var helt misvisende. Han omtalte ham som en som aldri ble tilfreds. Hans herres virkelige karakter kom fram i hva han gjorde for sine tjenere, de som gikk inn til hans glede.» Thoralf Gilbrant.

Then he which had received the one talent came and said, Lord, I knew thee that thou art an hard man, reaping where thou hast not sown, and gathering where thou hast not strawed:

Han fikk ikke talenten for å begrave den, men for å omsette den. Bortgjemt er det samme som bortkastet. Ved kaste bort sin tilmålte tid, hadde han kastet bort talentet fra Gud.
«Han var ikke redd for å tale dårlig om sin herre eller for å levere ham tilbake den ene talenten. "Her har du ditt", sa han, men det var ikke sant. Han skyldte sin herre både arbeidsevne og tid. Det er tyveri å neglisjere Guds gaver eller misbruke dem.» Thoralf Gilbrant.

And I was afraid, and went and hid thy talent in the earth: lo, there thou hast that is thine.

Gud dømmer ikke bare fordi man gjør noe galt, men også fordi man ikke har gjort det som er rett. 25:45 Det er ondt nok at man ikke gjør noe godt. Det kalles unlatelses-synd, og blir ytterligere understreket i lignelsen om fårene og geitene i samme kapittel. 25:41-45

His lord answered and said unto him, Thou wicked and slothful servant, thou knewest that I reap where I sowed not, and gather where I have not strawed:

Nettopp fordi han mente at hans herre var slik, burde han ha omsatt pengene som var blitt betrodd ham. Det å ikke bruke talentet, er det samme som å misbruke talentet. Siden han ikke brydde seg om sin Herres vilje, så brydde han seg heller ikke med å gi talentet til pengevekslerne. Jesus sa at "den som ikke samler med meg, han sprer." 12:30 Alle som har Jesus som sin Herre, er forpliktet til å være med å samle sjeler til ham, enten direkte eller indirekte, med ord og i gjerning. Selv om man føler seg talentløs, finnes det alltid en misjonær som trenger støtte.

Thou oughtest therefore to have put my money to the exchangers, and then at my coming I should have received mine own with usury.

Take therefore the talent from him, and give it unto him which hath ten talents.

Den som har – som ikke har gravd ned talentetet sitt. For da hadde han ikke hatt det. Men han har det, han har brukt det, og har avkastning å vise til fordi han har brukt det.
Den som ikke har – som ikke har villet bruke de gavene som er blitt betrodd ham. Han vil miste det han på en overfladisk og nominell måte har. Han er i oveført betynding en representant for de som bare er kristne i navnet.

For unto every one that hath shall be given, and he shall have abundance: but from him that hath not shall be taken away even that which he hath.

Denne tjeneren går faktisk fortapt, så alvorlig kan det være å ha et selvfokusert liv, der Gud alltid har andreplassen, trygt plassert i glemmeboken. Det er når kristne neglisjerer Guds ord, at ting blir galt; slik også her.
«Latskap på det åndelige område er en alvorlig synd, og den blir straffet som aktiv ondskap.» Thoralf Gilbrant.

And cast ye the unprofitable servant into outer darkness: there shall be weeping and gnashing of teeth.

Ifølge Bibel-lærer Thoralf Gilbrant, så er dette starten på tusenårsriket. I tusenårsriket er djevelen bundet i tusen år. Åp 20:1-3 Det skal da være et fredsrike på jorden med Jesus som konge, hvor han skal ha uninnskrenket makt, sammen med sine utvalgte med-konger, mennesker som han har utvalgt seg til denne tjensten. Etter tusenårsriket skal djevelen slippes løs en liten stund, og det skal komme et nytt stort frafall. Åp 20:7ff Deretter kommer dommens dag, hvor alle mennesker skal dømmes til enten evig liv eller evig pine. Åp 20:11-15 De som da skal være på jorden i tusenårsriket, vil være sammensatt. Noen av dem være gjenoppståtte døde som ble drept under antikristens rike, som ikke ville tilbe ham på grunn av sin tro. Åp 20:4
    Andre vil være fårene på høyre side som er beskrevet i vers 34. Kanskje også aborterte forstre, spedbarnsdøde og andre barn som aldri ble voksne nok til å ta bevisste moralske valg, i tusenårsriket vil få slike valg. Det siste er dog kun en spekulasjon, uten bibelsk belegg.
«Den dommen som her omtales, må ikke forveksles med dommen i Åp 20:11-15. Her er det ingen oppstandelse, og det er folkeslag som dømmes. Tiden er Kristi åpenbaring for det tusenårige riket. Hvor Menneskesønnens trone skal reises, vet vi ikke, men det er tydelig at dette er en beskrivelse, ingen liknelse. Menneskesønnen er også Guds Sønn. Første gangen kom han i sin fornedrelse, nå åpenbares han i herlighet. I 24:31 blir hans engler nevnt, nå er alle englene med ham.» Thoralf Gilbrant.

When the Son of man shall come in his glory, and all the holy angels with him, then shall he sit upon the throne of his glory:

Det er tre domstoler som nevnes i forbindelse med endetiden:
Kristi domstol – som nevnes i forbindelse med bortrykkelsen og som gjelder de troende. Rom 14:10; 1Kor 3:11-15; 2Kor 5:10
Dommen over nasjonene – som finner sted på jorden når Jesus kommer igjen for å regjere. 25:31-46
Dommen ved den store, hvite tronen – som finner sted etter tusenårsriket, når de ugudelige skal dømmes. Åp 20:11-15
    «"Alle folkeslag". Disse ord brukes ikke om de døde eller de oppstandne. Her er det tale om hele folk på jorden. I kapittel 24 er det særlig jødene som behandles, deretter kommer lignelsene om de kristne, og her er det hedningeverdenen.
    Dommen blir selektiv. De rettferdige blir skilt fra de urettferdige og onde. I Israel beitet sauer og geiter ofte sammen om dagen, men de ble skilt om kvelden. De to klassene mennesker er blitt blandet på jorden, men nå skilles de.» Thoralf Gilbrant.

And before him shall be gathered all nations: and he shall separate them one from another, as a shepherd divideth his sheep from the goats:

«Gud skiller med letthet, og det er bare han som kan gjøre det. Alle andre kan ta feil. Den høyre siden ble regnet for æressiden. I jødiske rettssaker ble den frikjente stilt på høyre side, mens den dømte stod på venstre.» Thoralf Gilbrant.

And he shall set the sheep on his right hand, but the goats on the left.

Then shall the King say unto them on his right hand, Come, ye blessed of my Father, inherit the kingdom prepared for you from the foundation of the world:

Dette er den praktiske siden av godhet etter Guds vilje. Disse menneskene har ikke gjort godt mot Jesus direkte, mens han vandret på jorden: "når så vi deg" osv. Men de har gjort godt mot ham ved å gjøre godt mot andre, vers 40 ikke minst dem som har Jesus i hjertet. Jesus selv er forkledningens mester. Luk 24:15-16 Det er derfor et godt prinsipp å alltid se på trengende mennesker i lys av denne lignelsen.
«Det var deres karakteregenskaper som kom til syne. Disse som her er nevnt, blir ikke frelst ved sine gjerninger, men gjerningene beviser realiteten i deres tro. Gjerningene åpenbarer hjertets virkelige tilstand. Det var ikke spørsmål om hva de tenkte, følte eller mente, men hva de gjorde – eller lot være å gjøre.» Thoralf Gilbrant.

For I was an hungred, and ye gave me meat: I was thirsty, and ye gave me drink: I was a stranger, and ye took me in:

«Blant jødene ble den kalt naken som var kledd i dårlige, fattige klær, eller også om han gikk uten ytterklær. Det betydde altså ikke absolutt nakenhet.» Thoralf Gilbrant.

Naked, and ye clothed me: I was sick, and ye visited me: I was in prison, and ye came unto me.

De rettferdige gjør sine gode gjerninger uten å rose seg.

Then shall the righteous answer him, saying, Lord, when saw we thee an hungred, and fed thee? or thirsty, and gave thee drink?

When saw we thee a stranger, and took thee in? or naked, and clothed thee?

«De var fullstendig uvitende om det de selv hadde gjort, noe som viser at deres gjerninger var utslag av karakteren. I lys av disse skriftord er det klart at ingen kan vurdere sin egen stilling fullstendig rett.» Thoralf Gilbrant.

Or when saw we thee sick, or in prison, and came unto thee?

«Gud ser etter motiver, ikke resultater. Ingenting glemmes.» Thoralf Gilbrant.

And the King shall answer and say unto them, Verily I say unto you, Inasmuch as ye have done it unto one of the least of these my brethren, ye have done it unto me.

Then shall he say also unto them on the left hand, Depart from me, ye cursed, into everlasting fire, prepared for the devil and his angels:

For I was an hungred, and ye gave me no meat: I was thirsty, and ye gave me no drink:

I was a stranger, and ye took me not in: naked, and ye clothed me not: sick, and in prison, and ye visited me not.

At de kaller Jesus for Herre og at de ikke forstår noe av dommen over seg, kan tyde på at de regner seg selv innenfor kristendommen, eller i det minste gode nok til ikke å bekymre seg for dommens dag.
«Her kommer den første av tre lignelser om å være rede for Jesu komme. Den taler i en særlig grad til prester og predikanter, slike som har ansvar for andre menneskers åndelige næring. Ifølge Lukas 12:41 fortalte Jesus denne lignelsen som et svar på Peters spørsmål om det var disiplene han tenkte på da han sa at husbonden ville våke hvis han visste i hvilken time tyven kom.» Thoralf Gilbrant.

Then shall they also answer him, saying, Lord, when saw we thee an hungred, or athirst, or a stranger, or naked, or sick, or in prison, and did not minister unto thee?

Det henvises ikke til en eneste aktiv syndig handling – alt er unnlatelses-synder. Det er ubarmhjertighets-synder, og blir straffet like hardt som det å velge vekk Gud til fordel for et liv i synd. Men i bunn og grunn er det bare et symptom på et forherdet hjerte. Kuren finner man i Bibelen: "Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte." Jes 36:26 Dette er en beskrivelse av et hjerte som lar seg forme av Jesus – og han vil jobbe fra innsiden og ut.

Then shall he answer them, saying, Verily I say unto you, Inasmuch as ye did it not to one of the least of these, ye did it not to me.

And these shall go away into everlasting punishment: but the righteous into life eternal.