DAG AFTEN NATT a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

1Da opprøret hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg og oppmuntret dem. Deretter tok han avskjed for å dra til Makedonia. 2Og da han hadde reist gjennom disse områdene og gitt dem mye oppmuntring, # kom han til Hellas. 3Der ble han i tre måneder. Men da han var i ferd med å seile av sted til Syria, la jødene planer mot ham. Derfor bestemte han seg for å dra tilbake gjennom Makedonia. 4Der fikk han følge av Sopater, sønn av Pyrrus, fra Berøa, og av Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia. 5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas. 6Og vi seilte ut fra Filippi etter de usyrede brøds dager, og kom til dem i Troas fem dager senere. Der ble vi i sju dager.

7Og på den første dagen i uken, da disiplene kom sammen for å bryte brødet, forkynte Paulus for dem. Og siden han skulle reise videre dagen etter, holdt han på helt til midnatt. # 8Det var mange lamper i den øvre salen hvor de var samlet. 9I et vindu satt det en ung mann ved navn Evtykus. Han hadde falt i dyp søvn. Og da Paulus tale trakk ut, falt han ned fra tredje etasje i søvne, og ble tatt død opp. 10Men Paulus gikk ned, kastet seg over ham, omfavnet ham og sa: «vær ikke urolige, for hans sjel er i ham!» 11Så gikk han opp igjen og brøt brødet og spiste av det. Og etter at han hadde talt lenge med dem, like til daggry, dro han av sted. 12Og de førte gutten levende hjem, og var ikke lite trøstet.

13Vi hadde selv gått i forveien om bord i skipet og seilt til Assos. Der skulle vi ta Paulus om bord, slik han hadde bestemt; for han ville selv gå dit til fots. 14Og da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord, og kom til Mitylene. 15Derfra seilte vi videre, og neste dag kom vi rett ut for Kios. Andre dagen gikk vi innom Samos, og dagen etter kom vi til Milet. 16For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesus, for han ville ikke bruke noen tid i Asia; for han skyndte seg, for om mulig å være i Jerusalem på pinsedagen.
17Og fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte til seg menighetens eldste. 18Og da de var kommet til ham, sa han til dem:
«Dere vet hvordan jeg levde da jeg var hos dere, helt fra den første dagen jeg kom til Asia – 19hvordan jeg tjente Herren med all ydmykhet, og med mange tårer og prøvelser som møtte meg ved jødenes onde planer. 20Jeg holdt ikke tilbake noe av det som kunne være til hjelp for dere, men forkynte det for dere og underviste dere både offentlig og fra hus til hus. # 21Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus. 22Og se, bundet i ånden drar jeg nå til Jerusalem, uten å vite hva som møter meg der. # 23Jeg vet bare at Den Hellige Ånd i hver eneste by vitner og sier at lenker og trengsler venter meg. # 24Men ingenting av dette får meg til å spore av. Jeg har heller ikke livet kjært for min egen del, slik at jeg med glede kan fullføre mitt løp og den tjenesten som jeg har mottatt fra Herren Jesus: Å vitne om evangeliet om Guds nåde. 25Og se, jeg vet nå at dere aldri mer skal se mitt ansikt, alle dere som jeg gikk omkring blant og forkynte Guds rike. 26Derfor vitner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod. # 27For jeg har ikke holdt noe tilbake, men har forkynt dere hele Guds råd. #
28Pass derfor på dere selv og på hele flokken, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn over, for å vokte Guds menighet, som han har kjøpt med sitt eget blod. 29For dette vet jeg, at etter min bortgang skal det komme glupske ulver inn blant dere, som ikke skåner flokken. 30Også iblandt dere selv skal det stå fram menn som taler villedende ord, for å lure disipler til å følge seg selv. # 31Våk derfor, og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver og en av dere med tårer.
32Og nå, brødre, overgir jeg dere til Gud og til hans nådes ord, som er i stand til å oppbygge dere og gi dere arv blant alle dem som er blitt helliget. # 33Jeg har ikke traktet etter andres sølv, gull eller klær. 34Ja, som dere selv vet så har disse hendene arbeidet for alt jeg og de som var med meg, har trengt. 35Jeg har på alle måter vist dere hvordan vi bør arbeide iherdig, så vi kan ta oss av de svake, for å huske Herren Jesu ord når han sa: 'Det er saligere å gi enn å få.'» #
36Og da han hadde sagt dette, knelte han ned og ba sammen med dem alle. 37Og de gråt alle sårt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham inderlig. # 38Mest av alt sørget de over de ordene han hadde talt, om at de aldri mer skulle få se hans ansikt. Og de fulgte ham deretter til skipet.

APGX19

APGX20

APGX21