DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
1I Ikonium skjedde følgende: De gikk begge to sammen inn i jødenes synagoge,
#
Det vil si: Paulus og Barnabas,
og de talte slik at en stor mengde, både av jøder og av grekere, kom til troen.
And it came to pass in Iconium, that they went both together into the synagogue of the Jews, and so spake, that a great multitude both of the Jews and also of the Greeks believed.
2Men de ikke-troende jødene hisset opp hedningene og gjorde dem fiendtlig innstilt mot brødrene.
But the unbelieving Jews stirred up the Gentiles, and made their minds evil affected against the brethren.
3Derfor ble de der en lang tid mens de talte frimodig i Herren, som stadfestet det som ble talt om hans nåde, og lot tegn og under skje ved deres hender.
#
Derfor ble de der en lang tid – siden mange jøder og grekere der kom til troen.
mens de talte frimodig i Herren – De fryktet Gud mer enn mennesker, og forkynte evangeliet og Guds ord fritt ut.
det som ble talt om hans nåde – Evangeliet om frelsen av nåde ved troen på Jesus.
Long time therefore abode they speaking boldly in the Lord, which gave testimony unto the word of his grace, and granted signs and wonders to be done by their hands.
4Men folket i byen ble splittet; noen holdt med jødene, og andre med apostlene.
But the multitude of the city was divided: and part held with the Jews, and part with the apostles.
5Og i samråd med sine ledere la både hedninger og jøder planer om å mishandle dem og steine dem.
And when there was an assault made both of the Gentiles, and also of the Jews with their rulers, to use them despitefully, and to stone them,
6Men de ble klar over det og flyktet til Lykaonia, til byene Lystra og Derbe og områdene der omkring.
They were ware of it, and fled unto Lystra and Derbe, cities of Lycaonia, and unto the region that lieth round about:
7Og de forkynte evangeliet der.
And there they preached the gospel.
8I Lystra satt en mann som var lam i føttene. Han hadde vært slik fra mors liv av, og hadde aldri kunnet gå.
And there sat a certain man at Lystra, impotent in his feet, being a cripple from his mother's womb, who never had walked:
9Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham og forstod at han hadde tro til å bli helbredet.
The same heard Paul speak: who stedfastly beholding him, and perceiving that he had faith to be healed,
10Da sa han med høy røst: «Reis deg og stå på dine føtter!» – og han sprang opp og gikk omkring.
Said with a loud voice, Stand upright on thy feet. And he leaped and walked.
11Og da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de røsten og sa på lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!»
And when the people saw what Paul had done, they lifted up their voices, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.
12Og de kalte Barnabas for Jupiter, og Paulus for Merkurius, siden det var han som førte ordet.
#
Jupiter/Zevs var hovedguden og Merkurius/Hermes hans budbærer, den som førte ordet, ifølge romersk/gresk mytologi.
And they called Barnabas, Jupiter; and Paul, Mercurius, because he was the chief speaker.
13Og presten fra Jupiter-templet som lå rett på utsiden, kom med okser og kranser til porten, og ville ofre sammen med folkemengden.
#
Jupiter-templet – Jupiter var den romerske betegnelsen på greekernes Zevs.
rett på utside – like ved byporten.
Then the priest of Jupiter, which was before their city, brought oxen and garlands unto the gates, and would have done sacrifice with the people.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, flerret de klærne sine; og de sprang inn i folkemengden og ropte ut
Which when the apostles, Barnabas and Paul, heard of, they rent their clothes, and ran in among the people, crying out,
15og sa: «Menn – hvorfor gjør dere slikt! Også vi er mennesker under de samme kår som dere, og vi forteller dere at dere skal vende om fra denne tomheten og til den levende Gud – han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
#
vi er mennesker under de samme kår som dere – alminnelige dødelige mennesker.
at dere skal vende om fra denne tomheten – fra tomheten i deres egen religion.
And saying, Sirs, why do ye these things? We also are men of like passions with you, and preach unto you that ye should turn from these vanities unto the living God, which made heaven, and earth, and the sea, and all things that are therein:
16og som i tidligere tider tillot alle hedningefolkene å gå sine egne veier.
Who in times past suffered all nations to walk in their own ways.
17Likevel holdt han ikke tilbake vitnesbyrd om seg selv med det gode han gjorde; for han ga oss regn fra himmelen og fruktbare årstider, og han ga oss føde og fylte våre hjerter med glede.»
Nevertheless he left not himself without witness, in that he did good, and gave us rain from heaven, and fruitful seasons, filling our hearts with food and gladness.
18Og ved å si dette, fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done sacrifice unto them.
19Men det kom også noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium. Disse overtalte folket så de steinet Paulus; og når de trodde han var død, dro de ham utenfor byen.
And there came thither certain Jews from Antioch and Iconium, who persuaded the people, and, having stoned Paul, drew him out of the city, supposing he had been dead.
20Men da disiplene samlet seg rundt ham, sto han opp og gikk inn i byen igjen. Og dagen etter dro han sammen med Barnabas til Derbe.
Howbeit, as the disciples stood round about him, he rose up, and came into the city: and the next day he departed with Barnabas to Derbe.
21Og da de hadde forkynt evangeliet der i byen og undervist mange,
#
NB88: De forkynte evangeliet der i byen og vant mange disipler. Så
vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
And when they had preached the gospel to that city, and had taught many, they returned again to Lystra, and to Iconium, and Antioch,
22Der styrket de disiplenes sjeler og oppmuntret dem til å fortsette i troen og sa: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.»
Confirming the souls of the disciples, and exhorting them to continue in the faith, and that we must through much tribulation enter into the kingdom of God.
23I hver menighet valgte de ut eldste for dem; og etter bønn og faste overgav de dem til Herren, han som de var kommet til tro på.
And when they had ordained them elders in every church, and had prayed with fasting, they commended them to the Lord, on whom they believed.
24Etter at de hadde reist gjennom Pisidia, kom de til Pamfylia.
And after they had passed throughout Pisidia, they came to Pamphylia.
25Og da de hadde forkynt Ordet i Perge, dro de ned til Attalia.
And when they had preached the word in Perga, they went down into Attalia:
26Derfra seilte de til Antiokia – det var der de
hadde blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerningen som de nå hadde fullført.
And thence sailed to Antioch, from whence they had been recommended to the grace of God for the work which they fulfilled.
27Og da de var kommet dit og hadde samlet menigheten, fortalte de om alt det som Gud hadde gjort ved dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
And when they were come, and had gathered the church together, they rehearsed all that God had done with them, and how he had opened the door of faith unto the Gentiles.
28Og de ble der en lang tid sammen med disiplene.
And there they abode long time with the disciples.