DAG AFTEN NATT a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

1Nå var det noen fra Judea som kom ned og lærte brødrene og sa: «Hvis dere ikke blir omskåret etter skikken fra Moses, kan dere ikke bli frelst.» 2Paulus og Barnabas kom da i et heftig ordskifte med dem, og det oppsto stridigheter. Derfor vedtok brødrene at Paulus og Barnabas og noen andre blant dem skulle dra opp til Jerusalem, til de eldste og apostlene der, og ta opp dette spørsmålet med dem.
3Og etter at menigheten hadde fulgt dem et stykke på vei, dro de gjennom Fønikia og Samaria. Der fortalte de om hedningenes omvendelse, og med det skapte de stor glede hos alle brødrene.
4Og da de var kommet til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste; og de fortalte om alt det Gud hadde gjort ved dem. 5Men noen fra fariseernes parti som var kommet til troen, reiste seg og sa at de måtte bli omskåret, og bli pålagt å holde loven til Moses. 6Apostlene og de eldste kom da sammen for å drøfte denne saken. 7Og etter et heftig ordskifte, sto Peter fram og sa til dem: «Menn og brødre, dere vet at for en god stund siden gjorde Gud det valget blant oss, at ved min munn skulle hedningefolkene høre evangeliets ord og komme til tro. 8Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem sitt vitnesbyrd ved å gi Den Hellige Ånd til dem, slik han gjorde med oss. 9Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, og renset deres hjerter ved troen. 10Så hvorfor frister dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære? # 11Men vi tror at det er ved Herrens Jesu Kristi nåde vi blir frelst, slik som de.» 12Da tidde hele forsamlingen, og de lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
13Og da de var ferdige med å tale, tok Jakob til orde og sa: «Brødre, hør på meg! 14Simon har fortalt hvordan Gud fra begynnelsen av besøkte hedningene, for å velge seg ut et folk blant dem til ære for sitt navn. # 15Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet: 16'Etter dette vil jeg vende tilbake og bygge opp igjen Davids hytte, som er falt sammen. Jeg vil bygge opp igjen ruinene av den, og jeg vil gjenreise den, 17slik at resten av menneskene skal søke Herren – også alle hedningefolkene som er kalt ved mitt navn, sier Herren, han som gjør alt dette.' * 18For Gud vet om alt han har gjort fra verden ble til. 19Derfor er min dom at vi ikke skal gjøre det vanskelig for for de blant hedningene som omvender seg til Gud. 20Men vi skal skrive til dem at de skal avholde seg fra det som er blitt urent ved ofring til avguder, fra hor, fra det som er kvalt og fra blod. # 21For Moses har fra gammelt av noen som forkynner ham i hver by, siden han blir opplest i synagogene hver sabbat.» #
22Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge ut noen menn blant seg og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas: Judas, med tilnavnet Barnabas, og Silas, som var ledende menn blant brødrene. 23Og de skrev følgende brev og sendte med dem:
«Apostlene, de eldste og brødrene hilser brødrene av hedensk ætt i Antiokia og Syria og Kilikia. 24Vi har fått høre at noen som dro ut fra oss har forvirret dere med ord. De har gjort deres sjeler urolige og sagt: 'Dere må bli omskåret og holde loven' – selv om vi ikke har gitt dem noe slikt påbud. 25Derfor fant vi det rett, siden vi var enstemmige i denne saken, å sende noen utvalgte menn til dere sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus, 26– menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navn. # 27Vi har derfor sendt Judas og Silas, som også skal fortelle dere om dette med sin egen munn. 28For Den Hellige Ånd og vi fant det rett å ikke legge på dere noen større byrde enn det som er nødvendig: 29at dere avstår fra mat ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt og fra hor. Hvis dere holder dere borte fra dette, skal det gå dere godt. Lev vel!»
30De som ble sendt av sted, kom da ned til Antiokia. Og da de hadde samlet hele menigheten, overleverte de brevet. 31Da de hadde lest det, gledet de seg alle over trøsten det gav. # 32Og Judas og Silas, som også selv var profeter, oppmuntret brødrene med mange ord og styrket dem. 33Og da de hadde vært der en tid, lot brødrene dem dra tilbake til apostlene med ønske om fred. # 34Men Silas bestemte seg for å bli der. 35Paulus og Barnabas ble en tid i Antiokia, hvor de underviste og forkynte Herrens ord sammen med mange andre.

36Men etter noen dager sa Paulus til Barnabas: «La oss vende tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi forkynte Herrens ord, og se hvordan de har det!» 37Og Barnabas ville da at de skulle ha med Johannes med tilnavnet Markus. 38Men Paulus synes ikke at de skulle ta ham med, for han hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med dem til arbeidet. 39Og striden mellom dem ble såpass stor at de skilte lag; og Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros. 40Men Paulus valgte Silas til å følge seg; og etter at brødrene hadde overgitt ham til Guds nåde, dro han avsted. # 41Og han dro gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.

APGX14

APGX15

APGX16