DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
1Tre dager etter at Festus hadde ankommet provinsen, dro han fra Jerusalem og opp til Cæsarea.
#
Festus hadde nå overtatt som landshøvding i denne provinsen, før han reiste videre til Jerusalem og Cæsarea.
Now when Festus was come into the province, after three days he ascended from Caesarea to Jerusalem.
2Yppersteprestene og jødenes fremste menn kom da fram for ham med anklage mot Paulus, sammen med en anmodning:
Then the high priest and the chief of the Jews informed him against Paul, and besought him,
3De ba ham gjøre dem en tjeneste, nemlig at Paulus skulle hentes til Jerusalem; for de ville ligge i bakhold for å drepe ham på veien.
And desired favour against him, that he would send for him to Jerusalem, laying wait in the way to kill him.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra dit.
But Festus answered, that Paul should be kept at Caesarea, and that he himself would depart shortly thither.
5«La derfor dem,» sa han, «som har myndighet blant dere, dra ned sammen med meg og anklage denne mannen, hvis han nå ikke er helt god.»
Let them therefore, said he, which among you are able, go down with me, and accuse this man, if there be any wickedness in him.
6Og da han hadde vært hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
And when he had tarried among them more than ten days, he went down unto Caesarea; and the next day sitting on the judgment seat commanded Paul to be brought.
7Og da han var kommet, stilte jødene seg rundt ham, de som var kommet fra Jerusalem; og de kom med mange alvorlige anklager mot ham, som de ikke var i stand til å bevise.
And when he was come, the Jews which came down from Jerusalem stood round about, and laid many and grievous complaints against Paul, which they could not prove.
8Og han forsvarte seg og sa: «Hverken mot jødenes lov eller templet eller Cæsar har jeg på noen måte forbrutt meg.»
While he answered for himself, Neither against the law of the Jews, neither against the temple, nor yet against Caesar, have I offended any thing at all.
9Men Festus, som ville gjøre jødene til lags, svarte Paulus og sa: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem og der bli dømt av meg i denne saken?»
But Festus, willing to do the Jews a pleasure, answered Paul, and said, Wilt thou go up to Jerusalem, and there be judged of these things before me?
10Da sa Paulus: «Jeg står fremfor keiserens domstol, og av den bør jeg bli dømt. Og som du meget vel vet, har jeg ikke gjort noe galt mot jødene.
Then said Paul, I stand at Caesar's judgment seat, where I ought to be judged: to the Jews have I done no wrong, as thou very well knowest.
11For om jeg er en lovbryter, eller har gjort noe som fortjener døden, så skal jeg ikke nekte å få dødsstraff. Men hvis det ikke er noe i alt dette som disse anklager meg for, da kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.»
For if I be an offender, or have committed any thing worthy of death, I refuse not to die: but if there be none of these things whereof these accuse me, no man may deliver me unto them. I appeal unto Caesar.
12Da Festus hadde rådført seg med sine rådgivere, svarte han: «Du har anket til keiseren? – til keiseren skal du komme!»
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, Hast thou appealed unto Caesar? unto Caesar shalt thou go.
13Etter noen dager kom kong Agrippa og hans søster Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
#
«Herodes Agrippa den annen var sønn av Herodes Antipas, som tok livet av døperen Johannes. Han og hans søster Berenike hadde etter sigende et incestuøst forhold, de var elskere. Hun hadde tidligere vært gift med sin nå avdøde onkel, og hadde et annet ekteskap etterpå som hun hadde gått ut av.» Kilde:XThoralfXGilbrant.
And after certain days king Agrippa and Bernice came unto Caesarea to salute Festus.
14Og da de hadde vært der i flere dager, fortalte Festus kongen om Paulus og sa: «Det er en mann her som Feliks lot være igjen som fange.
And when they had been there many days, Festus declared Paul's cause unto the king, saying, There is a certain man left in bonds by Felix:
15Da jeg var i Jerusalem, kom yppersteprestene og jødenes eldste til meg med anklage mot ham og ba om å få ham dømt.
About whom, when I was at Jerusalem, the chief priests and the elders of the Jews informed me, desiring to have judgment against him.
16Til disse svarte jeg: 'Det er ikke skikk blant romerne å overgi noen til å bli henrettet, uten at den som er anklaget først får møte sine anklagere ansikt til ansikt, og så har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.'
To whom I answered, It is not the manner of the Romans to deliver any man to die, before that he which is accused have the accusers face to face, and have licence to answer for himself concerning the crime laid against him.
17Derfor, da de var kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg neste dag på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
Therefore, when they were come hither, without any delay on the morrow I sat on the judgment seat, and commanded the man to be brought forth.
18Men da anklagerne stod fram, hadde de ikke noen forbrytelse å anklage ham for, slik jeg hadde trodd.
Against whom when the accusers stood up, they brought none accusation of such things as I supposed:
19Men de hadde noen stridsspørsmål til ham om deres egen religion, og om en Jesus, som var død, men som Paulus påsto var i live.
But had certain questions against him of their own superstition, and of one Jesus, which was dead, whom Paul affirmed to be alive.
20Og siden jeg var usikker i slike spørsmål, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og der bli dømt i disse sakene.
And because I doubted of such manner of questions, I asked him whether he would go to Jerusalem, and there be judged of these matters.
21Men Paulus anket, han ville holdes i varetekt til saken var avgjort av Augustus. Derfor befalte jeg at han skulle holdes som fange her til jeg kunne sende ham til keiseren.»
But when Paul had appealed to be reserved unto the hearing of Augustus, I commanded him to be kept till I might send him to Caesar.
22Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også selv høre denne mannen.» «I morgen», sa han, «skal du få høre ham.»
Then Agrippa said unto Festus, I would also hear the man myself. To morrow, said he, thou shalt hear him.
23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt, og de gikk inn i salen med de øverste blant befalet og de fremste mennene i byen. Og etter befaling fra Festus ble så Paulus ført fram.
And on the morrow, when Agrippa was come, and Bernice, with great pomp, and was entered into the place of hearing, with the chief captains, and principal men of the city, at Festus' commandment Paul was brought forth.
24Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle menn som her er samlet med oss! Dere ser denne mannen. For hans skyld kom hele jødenes forsamling til meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde få leve lenger.
And Festus said, King Agrippa, and all men which are here present with us, ye see this man, about whom all the multitude of the Jews have dealt with me, both at Jerusalem, and also here, crying that he ought not to live any longer.
25Men jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden. Og siden han selv hadde anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham dit.
But when I found that he had committed nothing worthy of death, and that he himself hath appealed to Augustus, I have determined to send him.
26Men jeg har ikke noe pålitelig å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, så jeg kan ha noe å skrive om etter at forhøret har funnet sted.
Of whom I have no certain thing to write unto my lord. Wherefore I have brought him forth before you, and specially before thee, O king Agrippa, that, after examination had, I might have somewhat to write.
27For jeg synes det er meningsløst å oversende en fange, uten å gi opplysning om anklagene mot ham.
For it seemeth to me unreasonable to send a prisoner, and not withal to signify the crimes laid against him.