DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
1Da opprøret hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg og oppmuntret dem. Deretter tok han avskjed for å dra til Makedonia.
And after the uproar was ceased, Paul called unto him the disciples, and embraced them, and departed for to go into Macedonia.
2Og da han hadde reist gjennom disse områdene og gitt dem mye oppmuntring,
#
det vil si, andre troende han møtte på sin vei,
kom han til Hellas.
And when he had gone over those parts, and had given them much exhortation, he came into Greece,
3Der ble han i tre måneder. Men da han var i ferd med å seile av sted til Syria, la jødene planer mot ham. Derfor bestemte han seg for å dra tilbake gjennom Makedonia.
And there abode three months. And when the Jews laid wait for him, as he was about to sail into Syria, he purposed to return through Macedonia.
4Der fikk han følge av Sopater, sønn av Pyrrus, fra Berøa, og av Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.
And there accompanied him into Asia Sopater of Berea; and of the Thessalonians, Aristarchus and Secundus; and Gaius of Derbe, and Timotheus; and of Asia, Tychicus and Trophimus.
5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.
These going before tarried for us at Troas.
6Og vi seilte ut fra Filippi etter de usyrede brøds dager, og kom til dem i Troas fem dager senere. Der ble vi i sju dager.
And we sailed away from Philippi after the days of unleavened bread, and came unto them to Troas in five days; where we abode seven days.
7Og på den første dagen i uken, da disiplene kom sammen for å bryte brødet, forkynte Paulus for dem. Og siden han skulle reise videre dagen etter, holdt han på helt til midnatt.
#
den første dagen i uken –en søndag.
kom disiplene sammen for å bryte brødet – for å ta nattverdsmåltid.
1KorX11:23ff
And upon the first day of the week, when the disciples came together to break bread, Paul preached unto them, ready to depart on the morrow; and continued his speech until midnight.
8Det var mange lamper i den øvre salen hvor de var samlet.
And there were many lights in the upper chamber, where they were gathered together.
9I et vindu satt det en ung mann ved navn Evtykus. Han hadde falt i dyp søvn. Og da Paulus tale trakk ut, falt han ned fra tredje etasje i søvne, og ble tatt død opp.
And there sat in a window a certain young man named Eutychus, being fallen into a deep sleep: and as Paul was long preaching, he sunk down with sleep, and fell down from the third loft, and was taken up dead.
10Men Paulus gikk ned, kastet seg over ham, omfavnet ham og sa: «vær ikke urolige, for hans sjel er i ham!»
And Paul went down, and fell on him, and embracing him said, Trouble not yourselves; for his life is in him.
11Så gikk han opp igjen og brøt brødet og spiste av det. Og etter at han hadde talt lenge med dem, like til daggry, dro han av sted.
When he therefore was come up again, and had broken bread, and eaten, and talked a long while, even till break of day, so he departed.
12Og de førte gutten levende hjem, og var ikke lite trøstet.
And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
13Vi hadde selv gått i forveien om bord i skipet og seilt til Assos. Der skulle vi ta Paulus om bord, slik han hadde bestemt; for han ville selv gå dit til fots.
And we went before to ship, and sailed unto Assos, there intending to take in Paul: for so had he appointed, minding himself to go afoot.
14Og da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord, og kom til Mitylene.
And when he met with us at Assos, we took him in, and came to Mitylene.
15Derfra seilte vi videre, og neste dag kom vi rett ut for Kios. Andre dagen gikk vi innom Samos, og dagen etter kom vi til Milet.
And we sailed thence, and came the next day over against Chios; and the next day we arrived at Samos, and tarried at Trogyllium; and the next day we came to Miletus.
16For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesus, for han ville ikke bruke noen tid i Asia; for han skyndte seg, for om mulig å være i Jerusalem på pinsedagen.
For Paul had determined to sail by Ephesus, because he would not spend the time in Asia: for he hasted, if it were possible for him, to be at Jerusalem the day of Pentecost.
17Og fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte til seg menighetens eldste.
And from Miletus he sent to Ephesus, and called the elders of the church.
18Og da de var kommet til ham, sa han til dem:
«Dere vet hvordan jeg levde da jeg var hos dere, helt fra den første dagen jeg kom til Asia –
And when they were come to him, he said unto them, Ye know, from the first day that I came into Asia, after what manner I have been with you at all seasons,
19hvordan jeg tjente Herren med all ydmykhet, og med mange tårer og prøvelser som møtte meg ved jødenes onde planer.
Serving the Lord with all humility of mind, and with many tears, and temptations, which befell me by the lying in wait of the Jews:
20Jeg holdt ikke tilbake noe av det som kunne være til hjelp for dere, men forkynte det for dere og underviste dere både offentlig og fra hus til hus.
#
Det vil si, i menighetene som holdt til i hjemmene til folk. På den tiden var husmenigheter utbredt.
And how I kept back nothing that was profitable unto you, but have shewed you, and have taught you publickly, and from house to house,
21Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.
Testifying both to the Jews, and also to the Greeks, repentance toward God, and faith toward our Lord Jesus Christ.
22Og se, bundet i ånden drar jeg nå til Jerusalem, uten å vite hva som møter meg der.
#
bundet i ånden drar jeg nå til Jerusalem – Det vil si, han følte seg tvunget til det, at det var hans plikt.
And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:
23Jeg vet bare at Den Hellige Ånd i hver eneste by vitner og sier at lenker og trengsler venter meg.
#
trengsler – press, motgang og vanskeligheter
Save that the Holy Ghost witnesseth in every city, saying that bonds and afflictions abide me.
24Men ingenting av dette får meg til å spore av. Jeg har heller ikke livet kjært for min egen del, slik at jeg med glede kan fullføre mitt løp og den tjenesten som jeg har mottatt fra Herren Jesus: Å vitne om evangeliet om Guds nåde.
But none of these things move me, neither count I my life dear unto myself, so that I might finish my course with joy, and the ministry, which I have received of the Lord Jesus, to testify the gospel of the grace of God.
25Og se, jeg vet nå at dere aldri mer skal se mitt ansikt, alle dere som jeg gikk omkring blant og forkynte Guds rike.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, shall see my face no more.
26Derfor vitner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod.
#
Det vil si, uten skyld i deres skjebne som går fortapt.
Wherefore I take you to record this day, that I am pure from the blood of all men.
27For jeg har ikke holdt noe tilbake, men har forkynt dere hele Guds råd.
#
Det vil si, hele Guds plan og vilje.
For I have not shunned to declare unto you all the counsel of God.
28Pass derfor på dere selv og på hele flokken, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn over, for å vokte Guds menighet, som han har kjøpt med sitt eget blod.
Take heed therefore unto yourselves, and to all the flock, over the which the Holy Ghost hath made you overseers, to feed the church of God, which he hath purchased with his own blood.
29For dette vet jeg, at etter min bortgang skal det komme glupske ulver inn blant dere, som ikke skåner flokken.
For I know this, that after my departing shall grievous wolves enter in among you, not sparing the flock.
30Også iblandt dere selv skal det stå fram menn som taler villedende ord, for å lure disipler til å følge seg selv.
#
som taler villedende ord – Dette var ord og lære fra selverklærte kristne som perverterer det som er rett og godt fremfor Gud; slike som legitimerer ting Jesus og apostlene sier er synd. For eksempel er det mange prester i dag som anerkjenner og legitimerer homofili, som Bibelen på det sterkeste forbyr.
Also of your own selves shall men arise, speaking perverse things, to draw away disciples after them.
31Våk derfor, og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver og en av dere med tårer.
Therefore watch, and remember, that by the space of three years I ceased not to warn every one night and day with tears.
32Og nå, brødre, overgir jeg dere til Gud og til hans nådes ord, som er i stand til å oppbygge dere og gi dere arv blant alle dem som er blitt helliget.
#
alle dem som er blitt helliget – som ikke lenger følger verden i dens synder og laster.
And now, brethren, I commend you to God, and to the word of his grace, which is able to build you up, and to give you an inheritance among all them which are sanctified.
33Jeg har ikke traktet etter andres sølv, gull eller klær.
I have coveted no man's silver, or gold, or apparel.
34Ja, som dere selv vet så har disse hendene arbeidet for alt jeg og de som var med meg, har trengt.
Yea, ye yourselves know, that these hands have ministered unto my necessities, and to them that were with me.
35Jeg har på alle måter vist dere hvordan vi bør arbeide iherdig, så vi kan ta oss av de svake, for å huske Herren Jesu ord når han sa: 'Det er saligere å gi enn å få.'»
#
Det følger mer velsignelse med det; man blir gladere og føler seg mer i tråd med Guds hjerte og Guds plan.
Selv om disse ordene fra Jesus ikke er å finne i evangeliene, så betyr det bare at ikke alt som Jesus lærte Paulus og disiplene, er skrevet ned der, men istedenfor blir sitert her.
Summen av Jesu undervining om nestekjærlighet, rommer uansett sitatet som Paulus gjengir.
I have shewed you all things, how that so labouring ye ought to support the weak, and to remember the words of the Lord Jesus, how he said, It is more blessed to give than to receive.
36Og da han hadde sagt dette, knelte han ned og ba sammen med dem alle.
And when he had thus spoken, he kneeled down, and prayed with them all.
37Og de gråt alle sårt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham inderlig.
#
I vår kultur er det nærmeste vi kommer, å gi hverandre inderlige klemmer.
And they all wept sore, and fell on Paul's neck, and kissed him,
38Mest av alt sørget de over de ordene han hadde talt, om at de aldri mer skulle få se hans ansikt. Og de fulgte ham deretter til skipet.
Sorrowing most of all for the words which he spake, that they should see his face no more. And they accompanied him unto the ship.