DAG AFTEN NATT a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

1Da sa ypperstepresten: «Er dette sant?» 2Og Stefanus sa: «Menn, brødre og fedre, hør etter: Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Karan, 3og sa til ham: «Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og dra til det landet som jeg skal vise deg!» * 4Da forlot han Kaldeer-landet og slo seg ned i Karan. Og når hans far var død, lot Gud ham flytte derfra og til dette landet som dere nå bor i. 5Han ga ham ingen eiendom der, ikke engang en fotsbredd; men han lovte likevel å gi landet som eiendom til ham og hans ætt etter ham – selv om han ikke hadde noen barn. # 6Og Gud talte slik som dette, at hans ætt skulle bo som utlendinger i et fremmed land, og at folket der skulle holde dem som slaver og mishandle dem i fire hundre år. * 7'Men det folket som de skal slave under, vil jeg dømme', sa Gud, 'Og deretter skal de dra ut derfra og tjene meg på dette stedet.' * 8Og han ga ham omskjærelsens pakt. Deretter fikk Abraham Isak, som han omskar på den åttende dagen. Og Isak fikk Jakob, og Jakob fikk de tolv patriarkene. #
9Og patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham; # 10og han fridde ham ut av alle hans trengsler og ga ham nåde og visdom fremfor farao, egyptens konge – og han gjorde ham til høvding over Egypt og over hele sitt hus. 11Så kom det en hungersnød over hele Egypt og Kana'an; og det ble stor nød, og våre forfedre fant ikke noe å mette seg med. 12Men da Jakob fikk høre at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre dit, # først én gang. 13Og den andre gangen de møttes ga Josef seg til kjenne for sine brødre, og farao fikk kjennskap til Josefs slekt. 14Josef sendte da bud og kalte sin far Jakob til seg med hele slekten, syttifem sjeler. 15Deretter dro Jakob ned til Egypt. Både han og våre fedre døde, 16og de ble ført til Sikem og lagt i den graven som Abraham hadde kjøpt for en kjøpesum i sølv av Hemors sønner i Sikem.
17Men da tiden for løftet Gud hadde gitt til Abraham nærmet seg, vokste folket og ble tallrikt i Egypt – 18helt til en annen konge sto fram, en som ikke kjente Josef. 19Han gikk fram med list mot folket vårt; og ved mishandling tvang han våre fedre til å sette ut sine nyfødte barn, slik at de ikke skulle leve opp. # 20På den tiden ble Moses født, og han var svært vakker. I tre måneder ble han oppfostret i sin fars hus. 21Men da de hadde satt ham ut, tok Faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn. 22Og Moses fikk opplæring i all egypternes visdom, og han ble mektig i ord og gjerning.
23Og da han var førti år gammel, ble det lagt ham på hjertet å besøke sine brødre, Israels barn. 24Og da han så en av dem lide urett, # hjalp han ham. Han hevnet han som ble mishandlet, og slo egypteren i hjel. 25For han tenkte at hans brødre skulle forstå at Gud ville gi dem frelse ved hans hånd – # men de forstod det ikke. 26Dagen etter gikk han bort til to som sloss, og han prøvde å få dem til å holde fred og sa: 'Menn, dere er jo brødre! Hvorfor gjør dere urett mot hverandre?' 27Men han som gjorde urett mot sin neste, skjøv ham vekk og sa: 'Hvem gjorde deg til høvding og dommer over oss? 28Vil du drepe meg, slik du drepte egypteren i går?' * 29Men da Moses hørte det, flyktet han; og han bodde som utlending i Midian, hvor han fikk to sønner. 30Og da førti år var gått, viste en engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i flammen av en brennende tornebusk. * 31Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk bor for å se på det, kom Herrens røst til ham, 32og sa: 'Jeg er dine fedres Gud; Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.' Da skalv Moses av redsel og våget ikke å se dit. 33Og Herren sa til ham: 'Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig grunn! 34Jeg har lagt nøye merke til hvor ille mitt folk blir behandlet i Egypt, og jeg har hørt deres sukk og er steget ned for å utfri dem. Kom nå! – for jeg vil sende deg til Egypt!' *
35Denne Moses, som de avviste da de sa: 'Hvem har satt deg til høvding og dommer?' – ham sendte Gud både som høvding og redningsmann ved den engelen som viste seg for ham i tornebusken. 36Han førte dem ut, etter å ha gjort undre og tegn i Egypt, og deretter i Rødehavet, og så i ørkenen gjennom førti år. 37Han er den Moses som sa til Israels barn: 'Gud skal reise opp for dere en profet som meg, en av deres brødre – ham skal dere høre på!' * 38Dette er han som sto fram i menigheten i ørkenen, sammen med engelen som talte til ham på Sinaifjellet, og til våre fedre – han som mottok de levende ord for å gi dem til oss. * 39Våre fedre ville ikke adlyde ham, men skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de tilbake til Egypt. 40Og de sa til Aron: 'Lag guder til oss som kan dra foran oss! For vi vet ikke hva som er hendt med denne Moses som førte oss ut av landet Egypt.' * 41I de dager laget de seg en kalv, og de bar fram offer til avgudsbildet, og gledet seg over som deres egne hender hadde laget. 42Da vendte Gud seg bort og overgav dem til å tilbe himmelens hær, som det står skrevet i profetenes bok: 'Å, dere Israels hus! Har dere vel gitt meg slaktoffer og andre offer de førti årene i ørkenen? * 43Ja, og dere bar med dere Moloks telt og stjernen til deres gud Remfan, de bildene dere laget for å tilbe – og jeg vil føre dere i landflyktighet bortenfor Babylon. # 44Våre fedre hadde vitnesbyrdets telt i ørkenen, slik Gud hadde bestemt da han talte til Moses, at han skulle lage det etter det forbildet han hadde sett. # 45Dette tok de av våre fedre som kom senere, sammen med Josva, og førte inn i det landet som hedningene hadde eid, de som Gud drev bort for våre fedres åsyn. Slik var det helt frem til Davids dager, 46han som fant velvilje hos Gud, og som bad om at han måtte finne en bolig for Jakobs Gud. 47Men det ble Salomo som bygde et hus for ham. 48Men Den Høyeste bor ikke i templer lagd med hender – for som profeten sier: 49'Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for meg?' – sier Herren, 'eller hvor er mitt hvilested? 50Har ikke min hånd skapt alt dette?'
51Dere stivnakker og uomskårne på hjerter og ører! Dere står alltid Den Hellige Ånd imot. Slik deres fedre gjorde, # slik gjør også dere. 52Hvem av profetene ble ikke forfulgt av deres fedre? Og de drepte dem som på forhånd forkynte at den Rettferdige skulle komme, han som dere nå har forrådt og slått ihjel – 53dere som har mottatt loven, gitt ved engler, og ikke har holdt den!

54Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de skar tenner mot ham. 55Men fylt av Den Hellige Ånd så han opp mot himmelen, og han fikk se Guds herlighet og Jesus som stod ved Guds høyre hånd. # 56Og han sa: «Se, jeg ser himmelen åpen, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!» 57Da skrek de med høy røst og holdt seg for ørene, og de styrtet mot ham alle som én. 58Og de drev ham ut av byen og steinet ham, og vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saulus. 59Og de steinet Stefanus mens han bad og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd!» 60Og han knelte ned og ropte med høy røst: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.

APGX6

APGX7

APGX8