DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
1Han kom så til Derbe og Lystra. Og se, det var en disippel der som het Timoteus. Han var sønn av en jødisk kvinne som var troende – men hans far var greker.
Then came he to Derbe and Lystra: and, behold, a certain disciple was there, named Timotheus, the son of a certain woman, which was a Jewess, and believed; but his father was a Greek:
2Han hadde godt vitnesbyrd av brødrene i Lystra og Ikonium.
Which was well reported of by the brethren that were at Lystra and Iconium.
3Ham ville Paulus ha med seg på reisen. Og han omskar ham av hensyn til jødene som bodde i de traktene, for alle visste at hans far var greker.
#
Omskjærelsen var kun taktisk, for lettere å kunne forkynne evangeliet for jødene. Ifølge Jødisk lov skulle han vært omskåret siden hans mor var jødisk.
Him would Paul have to go forth with him; and took and circumcised him because of the Jews which were in those quarters: for they knew all that his father was a Greek.
4Og når de dro gjennom byene, overga de forskriftene som de skulle holde, og som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem.
#
forskriftene som de skulle holde – Det vil si, de hedningekristne.
15:20
And as they went through the cities, they delivered them the decrees for to keep, that were ordained of the apostles and elders which were at Jerusalem.
5Og slik ble menighetene styrket i troen, og de vokste i antall dag for dag.
And so were the churches established in the faith, and increased in number daily.
6Da de hadde reist gjennom Frygia og det galatiske land, ble de hindret av Den Hellige Ånd fra å forkynne Ordet i Asia.
#
Ikke i hele Lille-Asia, men i den romerske provinsen Asia, den vestlige delen av Lille-Asia.
Now when they had gone throughout Phrygia and the region of Galatia, and were forbidden of the Holy Ghost to preach the word in Asia,
7Etter at de hadde kommet til Mysia, prøvde de å dra til Bitynia, men Ånden ga dem ikke lov
After they were come to Mysia, they assayed to go into Bithynia: but the Spirit suffered them not.
8De gikk da forbi Mysia og kom ned til Troas.
And they passing by Mysia came down to Troas.
9Da viste det seg et syn for Paulus om natten: En mann fra Makedonia sto og bønnfalt ham og sa: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!»
And a vision appeared to Paul in the night; There stood a man of Macedonia, and prayed him, saying, Come over into Macedonia, and help us.
10Og da han hadde sett synet, prøvde vi straks å dra til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Macedonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preach the gospel unto them.
11Derfor seilte vi ut fra Troas og holdt stø kurs til Samotrake, og dagen etter til Neapolis.
Therefore loosing from Troas, we came with a straight course to Samothracia, and the next day to Neapolis;
12Og derfra dro vi til Filippi, som er den første byen i den delen av Makedonia, en koloni
#
Det vil si, en Romersk koloni.
–
og vi ble i den byen noen dager.
And from thence to Philippi, which is the chief city of that part of Macedonia, and a colony: and we were in that city abiding certain days.
13På sabbatsdagen gikk vi ut av byen til bredden av en elv, hvor det pleide å være bønn. Og vi satte oss ned der og talte til kvinnene som møttes der.
#
Et bønnested var et alternativ til synagoge, når det ikke var mange nok jødiske familier til at en synagoge skulle opprettes. Ved ti eller flere familier med mannlige familie-overhoder så hadde man en synagoge.
And on the sabbath we went out of the city by a river side, where prayer was wont to be made; and we sat down, and spake unto the women which resorted thither.
14Og en kvinne som het Lydia, var der og hørte på oss. Hun var purpurselger fra byen Tyatira, og hun tilba Gud. Hun lyttet til oss, og Gud åpnet hennes hjerte så hun tok til seg det som Paulus talte.
And a certain woman named Lydia, a seller of purple, of the city of Thyatira, which worshipped God, heard us: whose heart the Lord opened, that she attended unto the things which were spoken of Paul.
15Og da hun og hennes husfolk var blitt døpt, ba hun oss innstendig og sa: «Hvis dere holder meg for å være trofast mot Herren, så kom inn i mitt hus og bo der.» – og slik fikk hun overtalt oss.
And when she was baptized, and her household, she besought us, saying, If ye have judged me to be faithful to the Lord, come into my house, and abide there. And she constrained us.
16Og det skjedde en gang da vi dro ut til bønnestedet, at vi møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor inntekt ved å spå.
And it came to pass, as we went to prayer, a certain damsel possessed with a spirit of divination met us, which brought her masters much gain by soothsaying:
17Denne piken fulgte etter Paulus og oss, og hun ropte og sa: «Disse menneskene er tjenerne til Den Høyeste Gud, de forkynner oss frelsens vei.»
The same followed Paul and us, and cried, saying, These men are the servants of the most high God, which shew unto us the way of salvation.
18Dette gjorde hun i mange dager. Men Paulus ble brydd, og han snudde seg sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å fare ut av henne!» – og den kom ut
i samme stund.
And this did she many days. But Paul, being grieved, turned and said to the spirit, I command thee in the name of Jesus Christ to come out of her. And he came out the same hour.
19Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med til torget, til de som styrte.
#
De ville stille dem for retten og få dem dømt.
And when her masters saw that the hope of their gains was gone, they caught Paul and Silas, and drew them into the marketplace unto the rulers,
20Og de førte dem fram for styresmennene og sa: «Disse mennene, som er Jøder, skaper stor uro i byen vår.
And brought them to the magistrates, saying, These men, being Jews, do exceedingly trouble our city,
21De forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve etter, vi som er romere.»
And teach customs, which are not lawful for us to receive, neither to observe, being Romans.
22Da samlet folkemengden seg imot dem, og dommerne rev av dem klærne og befalte at de skulle piskes.
And the multitude rose up together against them: and the magistrates rent off their clothes, and commanded to beat them.
23Og etter å ha pisket dem med mange slag, kastet de dem i fengsel, og de påla fangevokteren å passe godt på dem.
And when they had laid many stripes upon them, they cast them into prison, charging the jailor to keep them safely:
24Siden han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og festet føttene deres i stokken.
Who, having received such a charge, thrust them into the inner prison, and made their feet fast in the stocks.
25Omkring midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang lovsanger til Gud – og fangene hørte dem.
And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
26Og med ett kom det et sterkt jordskjelv, slik at fengselets grunnvoller ristet. Og straks ble alle dørene åpnet, og alle fangenes lenker løst.
And suddenly there was a great earthquake, so that the foundations of the prison were shaken: and immediately all the doors were opened, and every one's bands were loosed.
27Da våknet fangevokteren fra søvnen sin; og når han så at dørene i fengselet stod åpne, trakk han sverdet og ville ta livet sitt, for han antok at fangene hadde rømt.
And the keeper of the prison awaking out of his sleep, and seeing the prison doors open, he drew out his sword, and would have killed himself, supposing that the prisoners had been fled.
28Men Paulus ropte med høy røst og sa: «Ikke gjør deg selv noe vondt, for vi er alle her.»
But Paul cried with a loud voice, saying, Do thyself no harm: for we are all here.
29Da bad han om lys og sprang inn, og han falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
30Og han førte dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
And brought them out, and said, Sirs, what must I do to be saved?
31De svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»
#
Det vil si, folkene som bodde i hans hus; hans egen familie.
And they said, Believe on the Lord Jesus Christ, and thou shalt be saved, and thy house.
32Så talte de Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus.
And they spake unto him the word of the Lord, and to all that were in his house.
33Og samme natten, ikke lenge etter, tok han dem med seg og vasket sårene etter piskingen. Og han ble straks døpt med alle sine.
#
De vil si: alle de som hadde hørt og forstått Herrens ord i vers 32, ble døpt.
And he took them the same hour of the night, and washed their stripes; and was baptized, he and all his, straightway.
34Og da han hadde ført dem opp i huset sitt, dekket han bord for dem. Og han frydet seg i troen på Gud med hele sitt hus.
And when he had brought them into his house, he set meat before them, and rejoiced, believing in God with all his house.
35Da det var blitt dag, sendte styresmennene bud med rettstjenerne og sa: «Sett disse mennene fri!»
And when it was day, the magistrates sent the serjeants, saying, Let those men go.
36Og fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Styresmennene har sendt bud om at dere skal bli satt fri. Kom nå derfor ut, og gå i fred!»
And the keeper of the prison told this saying to Paul, The magistrates have sent to let you go: now therefore depart, and go in peace.
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig og uten dom, vi som er romerske borgere, og deretter kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem selv komme og hente oss ut!»
But Paul said unto them, They have beaten us openly uncondemned, being Romans, and have cast us into prison; and now do they thrust us out privily? nay verily; but let them come themselves and fetch us out.
38Rettstjenerne brakte denne beskjeden tilbake til styresmennene. Og da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.
#
For de hadde selv brutt loven ved å straffe romerske borgere uten en ordentlig rettergang. Og de trodde påstanden deres om Romersk borgerskap, siden det var så alvorlig å lyve om det. Det å påstå at man var romersk borger uten å være det, ble straffet med døden, samt konfiskering av eiendom.
And the serjeants told these words unto the magistrates: and they feared, when they heard that they were Romans.
39Da kom de selv og talte vennlig til dem, og de førte dem ut og bad dem innstendig om å forlate byen.
And they came and besought them, and brought them out, and desired them to depart out of the city.
40Og de forlot fengselet og dro til Lydias hus. Der traff de brødrene, og de trøstet dem og dro så videre.
And they went out of the prison, and entered into the house of Lydia: and when they had seen the brethren, they comforted them, and departed.