DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28
1 Etter at de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika. Der hadde jødene en synagoge.
Now when they had passed through Amphipolis and Apollonia, they came to Thessalonica, where was a synagogue of the Jews:
2 Og Paulus gikk inn til dem, slik han pleide, og på tre sabbater samtalte han med dem ut fra Skriftene.
And Paul, as his manner was, went in unto them, and three sabbath days reasoned with them out of the scriptures,
3 Og utfra disse viste han at Kristus måtte lide og stå opp fra de døde, og han sa: «Den Jesus som jeg forkynner dere, er Kristus.»
Opening and alleging, that Christ must needs have suffered, and risen again from the dead; and that this Jesus, whom I preach unto you, is Christ.
4 Og noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det samme gjorde en stor mengde av de grekerne som dyrket Gud, og ikke rent få av de fornemste kvinnene.
#
And some of them believed, and consorted with Paul and Silas; and of the devout Greeks a great multitude, and of the chief women not a few.
5 Men de jødene som ikke ble overbevist, ble sjalu; og de tok med seg noen onde menn som gikk og drev på torget. Deretter laget de et opprør med folkene de hadde samlet, som bredte seg over hele byen. Og de gikk til angrep på Jasons hus for å hente dem ut til folket.
#
But the Jews which believed not, moved with envy, took unto them certain lewd fellows of the baser sort, and gathered a company, and set all the city on an uproar, and assaulted the house of Jason, and sought to bring them out to the people.
6 Men da de ikke fant dem, dro de med seg Jason og noen av brødrene til bydommerne og ropte: «Disse som har snudd hele verden på hodet,
#
er også kommet hit!
And when they found them not, they drew Jason and certain brethren unto the rulers of the city, crying, These that have turned the world upside down are come hither also;
7 Disse har Jason tatt imot. De handler alle som én stikk i strid med keiserens påbud og sier at det er en annen konge, en som heter Jesus.»
Whom Jason hath received: and these all do contrary to the decrees of Caesar, saying that there is another king, one Jesus.
8 Og både folket og bydommerne ble forferdet da de hørte dette.
And they troubled the people and the rulers of the city, when they heard these things.
9 Men da Jason og de andre hadde garantert for dem, lot de dem gå.
#
And when they had taken security of Jason, and of the other, they let them go.
10 Og straks det var blitt natt, sendte brødrene Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
And the brethren immediately sent away Paul and Silas by night unto Berea: who coming thither went into the synagogue of the Jews.
11 Folket her var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot ordet med all godvilje, og de gransket skriftene daglig for å se at det stemte.
#
These were more noble than those in Thessalonica, in that they received the word with all readiness of mind, and searched the scriptures daily, whether those things were so.
12 Derfor kom mange av dem til troen.
#
En del av dem var fornemme greske kvinner, og ikke få av dem var greske menn.
Therefore many of them believed; also of honourable women which were Greeks, and of men, not a few.
13 Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Paulus forkynte Guds ord i Berøa, kom de også dit og hisset opp folket.
But when the Jews of Thessalonica had knowledge that the word of God was preached of Paul at Berea, they came thither also, and stirred up the people.
14 Da sendte brødrene straks Paulus av sted mot kysten.
#
Men både Silas og Timoteus ble igjen der.
And then immediately the brethren sent away Paul to go as it were to the sea: but Silas and Timotheus abode there still.
15 De som fulgte med Paulus, førte ham til Aten; og da de dro tilbake, hadde de med seg budskap til Silas og Timoteus, at de måtte komme til ham så fort som mulig.
And they that conducted Paul brought him unto Athens: and receiving a commandment unto Silas and Timotheus for to come to him with all speed, they departed.
16 Mens nå Paulus ventet på dem i Aten, ble han opprørt i sin ånd når han så at hele byen var full av avgudsbilder.
#
Now while Paul waited for them at Athens, his spirit was stirred in him, when he saw the city wholly given to idolatry.
17 Derfor samtalte han i synagogen med jødene og med dem som dyrket Gud, og på torget samtalte han daglig med dem han traff på.
Therefore disputed he in the synagogue with the Jews, and with the devout persons, and in the market daily with them that met with him.
18 Da kom noen epikureiske og stoiske filosofer i ordskifte med ham,
og noen sa: «Hva er det denne pratmakeren ønsker å si?»
#
Andre sa: «Det ser ut til at han bærer bud om fremmede guddommer.» – for han forkynte dem evangeliet om Jesus og oppstandelsen.
#
Then certain philosophers of the Epicureans, and of the Stoicks, encountered him. And some said, What will this babbler say? other some, He seemeth to be a setter forth of strange gods: because he preached unto them Jesus, and the resurrection.
19 Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagos, og sa «Kan vi få vite hva denne nye læren er, som du snakker om?
And they took him, and brought him unto Areopagus, saying, May we know what this new doctrine, whereof thou speakest, is?
20 For det er underlige ting du bringer oss for øre, derfor vil vi vite hva det betyr.»
For thou bringest certain strange things to our ears: we would know therefore what these things mean.
21 For alle atenerne og de fremmede som var der, brukte all sin tid til å fortelle og høre siste nytt.
(For all the Athenians and strangers which were there spent their time in nothing else, but either to tell, or to hear some new thing.)
22 Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: «Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
Then Paul stood in the midst of Mars' hill, and said, Ye men of Athens, I perceive that in all things ye are too superstitious.
23 For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskriften: 'Til en ukjent Gud.' Den som dere altså dyrker uten å kjenne, ham forkynner jeg dere.
For as I passed by, and beheld your devotions, I found an altar with this inscription, TO THE UNKNOWN GOD. Whom therefore ye ignorantly worship, him declare I unto you.
24 Gud, som har skapt verden og alt som er i den, og som er herre over himmel og jord, bor ikke i templer bygd med hender.
#
God that made the world and all things therein, seeing that he is Lord of heaven and earth, dwelleth not in temples made with hands;
25 Han lar seg heller ikke tilbe ved menneskers hender, som om han trengte noe, for det er han selv som gir alle liv og pust og alt som trengs.
#
Neither is worshipped with men's hands, as though he needed any thing, seeing he giveth to all life, and breath, and all things;
26 Av et blod skapte han alle folkeslag og lot dem bo over hele jorden. Han forutbestemte deres tider og satte grenser for deres bosteder.
#
And hath made of one blood all nations of men for to dwell on all the face of the earth, and hath determined the times before appointed, and the bounds of their habitation;
27 Dette gjorde han for at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne føle ham og finne ham – selv om han ikke er langt borte fra en eneste av oss.
That they should seek the Lord, if haply they might feel after him, and find him, though he be not far from every one of us:
28 For det er i ham vi lever og beveger oss og er til. Dette har også noen av deres egne diktere har sagt slik: 'For vi er også hans slekt.'
#
For in him we live, and move, and have our being; as certain also of your own poets have said, For we are also his offspring.
29 Siden vi altså er Guds slekt, så bør vi ikke tenke at guddommen kan sammenlignes med gull eller sølv eller stein, formet av menneskelig kunst og påfunn.
Forasmuch then as we are the offspring of God, we ought not to think that the Godhead is like unto gold, or silver, or stone, graven by art and man's device.
30 Disse tidene med utvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han at alle mennesker alle steder skal omvende seg.
And the times of this ignorance God winked at; but now commandeth all men every where to repent:
31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, ved en mann som han har utpekt til dette. Det har han bevist for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde.
Because he hath appointed a day, in the which he will judge the world in righteousness by that man whom he hath ordained; whereof he hath given assurance unto all men, in that he hath raised him from the dead.
32 Og da de hørte om dødes oppstandelse, var det noen som spottet. Men andre sa: «Vi vil høre deg tale om dette igjen!»
And when they heard of the resurrection of the dead, some mocked: and others said, We will hear thee again of this matter.
33 Paulus gikk så fra dem.
So Paul departed from among them.
34 Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til troen. Blant dem var Areopagos-dommeren Dionysius, og en kvinne som het Damaris, og noen andre sammen med dem.
Howbeit certain men clave unto him, and believed: among the which was Dionysius the Areopagite, and a woman named Damaris, and others with them.
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28
Now when they had passed through Amphipolis and Apollonia, they came to Thessalonica, where was a synagogue of the Jews:
And Paul, as his manner was, went in unto them, and three sabbath days reasoned with them out of the scriptures,
Opening and alleging, that Christ must needs have suffered, and risen again from the dead; and that this Jesus, whom I preach unto you, is Christ.
Grekerne som dyrket Gud var proselytter til den jødiske religionen.
And some of them believed, and consorted with Paul and Silas; and of the devout Greeks a great multitude, and of the chief women not a few.
For Paulus og Silas bodde hos Jason.
But the Jews which believed not, moved with envy, took unto them certain lewd fellows of the baser sort, and gathered a company, and set all the city on an uproar, and assaulted the house of Jason, and sought to bring them out to the people.
disse oppviglerne
And when they found them not, they drew Jason and certain brethren unto the rulers of the city, crying, These that have turned the world upside down are come hither also;
Whom Jason hath received: and these all do contrary to the decrees of Caesar, saying that there is another king, one Jesus.
And they troubled the people and the rulers of the city, when they heard these things.
Sannsynligvis måtte de stille noe som sikkherhet, et depositum, som en del av garantien.
BS-2011: "og Jason og de andre fikk ikke gå før de hadde stilt en pengesum som sikkerhet."
BS-2011: "og Jason og de andre fikk ikke gå før de hadde stilt en pengesum som sikkerhet."
And when they had taken security of Jason, and of the other, they let them go.
And the brethren immediately sent away Paul and Silas by night unto Berea: who coming thither went into the synagogue of the Jews.
De forsikret seg om at det som Paulus og Silas underviste, stemte overens med skriftene i det gamle testamentet.
These were more noble than those in Thessalonica, in that they received the word with all readiness of mind, and searched the scriptures daily, whether those things were so.
De kom til troen når de så at undervisningen stemte med skriftene i det gamle testamentet.
Therefore many of them believed; also of honourable women which were Greeks, and of men, not a few.
But when the Jews of Thessalonica had knowledge that the word of God was preached of Paul at Berea, they came thither also, and stirred up the people.
Det var 30 km fra Berøa og til havet, og Paulus tok sannsynligvis båt fra Pydna eller Dium til Aten.
And then immediately the brethren sent away Paul to go as it were to the sea: but Silas and Timotheus abode there still.
And they that conducted Paul brought him unto Athens: and receiving a commandment unto Silas and Timotheus for to come to him with all speed, they departed.
Det er ingenting galt i å reagere emosjonelt på ugudeligheten i samfunnet rundt oss.
Now while Paul waited for them at Athens, his spirit was stirred in him, when he saw the city wholly given to idolatry.
Therefore disputed he in the synagogue with the Jews, and with the devout persons, and in the market daily with them that met with him.
epikureiske – De som holdt seg til Epikur sin filosofi mente blant annet at lykke er menneskelivets høyeste mål.
stoiske – Stoikerne lærte at det høyeste gode var det moralske, og de trodde også på eksistensen av en "høyeste Gud", eller et forsyn.
denne pratmakeren – Ordlyden viser at de så på Paulus som en intellektuell og åndelig lettvekter.
stoiske – Stoikerne lærte at det høyeste gode var det moralske, og de trodde også på eksistensen av en "høyeste Gud", eller et forsyn.
denne pratmakeren – Ordlyden viser at de så på Paulus som en intellektuell og åndelig lettvekter.
Ifølge hedensk filosofi kunne ikke mennesker være ekte guder; kun en som var født gud, kunne være en ekte gud. Jesus kunne derfor ikke være en ekte gud. Han kunne, som følge av for eksempel heroisk innsats på jorden, ha gudommelig status i det hinsidige – men han kunne aldri være på linje med en ekte gud.
Then certain philosophers of the Epicureans, and of the Stoicks, encountered him. And some said, What will this babbler say? other some, He seemeth to be a setter forth of strange gods: because he preached unto them Jesus, and the resurrection.
And they took him, and brought him unto Areopagus, saying, May we know what this new doctrine, whereof thou speakest, is?
For thou bringest certain strange things to our ears: we would know therefore what these things mean.
(For all the Athenians and strangers which were there spent their time in nothing else, but either to tell, or to hear some new thing.)
Then Paul stood in the midst of Mars' hill, and said, Ye men of Athens, I perceive that in all things ye are too superstitious.
For as I passed by, and beheld your devotions, I found an altar with this inscription, TO THE UNKNOWN GOD. Whom therefore ye ignorantly worship, him declare I unto you.
De som tror på en Gud som primært bor i templer, begrenser den sanne Gud.
God that made the world and all things therein, seeing that he is Lord of heaven and earth, dwelleth not in temples made with hands;
Han lar seg heller ikke tilbe ved menneskers hender – Sannsynligvis hadde disse menneskene en forestilling om at avgudene spiste av offergavene deres; og hvis de ikke stilte opp rent praktisk, fikk ikke guden de ofret til, spist.
Kilde: Albert Barnes notes on the bible.
Neither is worshipped with men's hands, as though he needed any thing, seeing he giveth to all life, and breath, and all things;
Av et blod – av ett menneske.
Han forutbestemte deres tider – hvor lenge de skulle bestå.
og satte grenser for deres bosteder:
1 – For hvor mennesker kan og ikke kan bo. Tilgang til vann og mat er kriterier for å bo en plass.
2 – For folkeslagene, de med samme språk og genetiske utgangspunkt. Noen genetiske trekk kan være bedre tilpasset sitt geografiske bosted, enn andre.
Han forutbestemte deres tider – hvor lenge de skulle bestå.
og satte grenser for deres bosteder:
1 – For hvor mennesker kan og ikke kan bo. Tilgang til vann og mat er kriterier for å bo en plass.
2 – For folkeslagene, de med samme språk og genetiske utgangspunkt. Noen genetiske trekk kan være bedre tilpasset sitt geografiske bosted, enn andre.
And hath made of one blood all nations of men for to dwell on all the face of the earth, and hath determined the times before appointed, and the bounds of their habitation;
That they should seek the Lord, if haply they might feel after him, and find him, though he be not far from every one of us:
Det vil si, at mennesket slekter på Gud.
For in him we live, and move, and have our being; as certain also of your own poets have said, For we are also his offspring.
Forasmuch then as we are the offspring of God, we ought not to think that the Godhead is like unto gold, or silver, or stone, graven by art and man's device.
And the times of this ignorance God winked at; but now commandeth all men every where to repent:
Because he hath appointed a day, in the which he will judge the world in righteousness by that man whom he hath ordained; whereof he hath given assurance unto all men, in that he hath raised him from the dead.
And when they heard of the resurrection of the dead, some mocked: and others said, We will hear thee again of this matter.
So Paul departed from among them.
Howbeit certain men clave unto him, and believed: among the which was Dionysius the Areopagite, and a woman named Damaris, and others with them.
|
APG |
APG |
APG |
