DAG AFTEN NATT a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

1Og Paulus så da fast på rådet og sa: «Menn og brødre! Med ren samvittighet har jeg levd mitt liv fremfor Gud, helt til denne dag.»
2Ypperstepresten Ananias befalte da at de som sto ved siden av ham, skulle slå ham på munnen.
3Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du hvitkalkede vegg! For her sitter du for å dømme meg etter loven, og så befaler du at jeg skal bli slått, stikk i strid med loven?» #
4Og de som sto der, sa da: «Skjeller du ut Guds yppersteprest?»
5Da sa Paulus: «Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest. For det står skrevet: 'Du skal ikke tale ondt om en høvding blant ditt folk.'» *
6Da nå Paulus visste at den ene delen av dem var saddukeere og den andre delen fariseere, ropte han ut i rådet: «Brødre! Jeg er en fariseer, og sønn av en fariseer! Det er på grunn av håpet om de dødes oppstandelse, at jeg står her for retten.
7Da han sa dette, ble det strid mellom fariseerne og saddukeerne, og forsamlingen delte seg.
8For saddukeerne sier at det ikke er noen oppstandelse, og heller ikke noen engel eller noen ånd, # mens fariseerne lærer begge deler.
9Nå ble det mye rop og skrik, og noen skriftlærde fra fariseernes parti stod fram og og kastet seg ut i en kvass ordstrid og sa: «Vi finner ikke noe ondt hos dette mennesket. Men hvis nå en ånd eller en engel har talt til ham, da må vi ikke stride mot Gud.»
10Og striden ble så voldsom at den øverste kommandanten fryktet at de skulle slite Paulus i stykker. Derfor befalte han at soldatene skulle gå ned og rive ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
11Og natten etter sto Herren hos ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Rom.»

12Men da det var blitt dag, fikk jødene i stand en sammensvergelse mot Paulus. Og de forbannet seg på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept ham.
13Det var mer enn førti som hadde vært med på denne sammensvergelsen.
14Og de gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har med ed forbannet oss på at vi ikke skal spise noe før vi har drept Paulus. #
15Derfor må nå dere, sammen med rådet, foreslå for den øverste kommandanten at han skal føres ned til dere i morgen, som om dere ville undersøke hans sak nøyere. Og så skal vi være klare til å drepe ham før han kommer fram.»
16Men Paulus søstersønn fikk høre om det planlagte bakholdet, og han kom til festningen og gikk inn og fortalte det til Paulus.
17Da kalte Paulus en av offiserene til seg og sa: «Før denne unge mannen til den øverste kommandanten, for han har noe å fortelle ham.»
18Han tok ham da med seg og førte ham til den øverste kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og bad meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.»
19Den øverste kommandanten tok ham da ved hånden, gikk avsides, og spurte ham mens de var for seg selv: «Hva er det du har å fortelle meg?»
20Og han sa: «Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville undersøke saken hans nøyere.
21Men ikke gi etter for dem, for mer enn førti av dem ligger og venter på ham, som har bundet seg til løftet at de verken vil spise eller drikke før de har drept ham. Og nå er de klare og venter bare på tillatelse fra deg.» #
22Så lot den øverste kommandanten den unge mannen gå bort og befalte ham sa ham: «Ikke si til noen at du har avslørt dette for meg.»

23Og han kalte til seg to av befalet og sa: «Gjør klar to hundre soldater sammen med sytti ryttere og to hundre spydkastere, og la dem holde seg klar til å dra til Cæsarea ved den tredje timen på natten! *
24Og skaff til veie ridedyr som Paulus kan ri på, og før ham trygt fram til landshøvdingen Feliks.»
25Og han skrev et brev med dette innholdet:
26«Klaudius Lysias, til den høyst ærede landshøvding Feliks: Vær hilset!
27Denne mannen ble grepet av jødene og holdt på å bli drept av dem. Men da jeg fikk vite at han var romersk borger, kom jeg til med soldater og fikk reddet ham.
28Og siden jeg ville vite hva de hadde å anklage ham for, førte jeg ham frem for rådet deres.
29Jeg fant da ut at de anklaget ham for noen stridsspørsmål i deres egen lov, men ingenting som gjorde ham skyldig til død eller fangenskap. #
30Og da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold og ventet på ham, sendte jeg ham straks av gårde til deg. Jeg påla også dem som anklaget ham, at de skal legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel! #
31Så tok soldatene Paulus og førte ham til Antipatris om natten, slik de hadde fått ordre om.
32Dagen etter lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
33Og da de kom da til Cesarea, ga de brevet til landshøvdingen og førte Paulus fram for ham.
34Og da landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han var fra. Og da han skjønte at han var fra Kilikia, sa han:
35«Jeg vil forhøre deg når også de som anklager deg har kommet.» – og han befalte at han skulle holdes i varetekt i borgen til Herodes.

APGX22

APGX23

APGX24