DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
1 Jeg taler sannheten i Kristus,
#
jeg lyver ikke – også min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd –
I say the truth in Christ, I lie not, my conscience also bearing me witness in the Holy Ghost,
2 at jeg har en stor sorg og en vedvarende nød i mitt hjerte.
That I have great heaviness and continual sorrow in my heart.
3 For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine landsmenn etter kjødet.
#
For I could wish that myself were accursed from Christ for my brethren, my kinsmen according to the flesh:
4 De er jo israelitter. Barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører opprinnelig dem.
#
Who are Israelites; to whom pertaineth the adoption, and the glory, and the covenants, and the giving of the law, and the service of God, and the promises;
5 Også fedrene tilhører dem, og fra dem er Kristus selv kommet etter kjødet, han som er over alle, velsignet av Gud i all evighet. Amen.
#
Whose are the fathers, and of whom as concerning the flesh Christ came, who is over all, God blessed for ever. Amen.
6 Det er ikke slik at Guds ord ikke har virket. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel,
Not as though the word of God hath taken none effect. For they are not all Israel, which are of Israel:
7 og ikke alle Abrahams etterkommere er barn av Abraham . Men som skrevet står : 'i Isak skal din ætt bli kalt.'
#
Neither, because they are the seed of Abraham, are they all children: but, In Isaac shall thy seed be called.
8 Det vil si, ikke de som er kjødets barn, er Guds barn, men løftets barn blir regnet til ætten.
#
That is, They which are the children of the flesh, these are not the children of God: but the children of the promise are counted for the seed.
9 For dette var et løfte han fikk av Gud : 'Ved denne tid neste år skal jeg komme tilbake, og da skal Sara ha en sønn!.'
For this is the word of promise, At this time will I come, and Sara shall have a son.
10 Og ikke bare det – også Rebekka ble gravid med én mann, vår far Isak.
#
And not only this; but when Rebecca also had conceived by one, even by our father Isaac;
11 De var ennå ikke født, og hadde hverken gjort godt eller ondt. Men for at Guds utvelgelse skulle stå fast – ikke på grunn av gjerninger, men ved ham som kaller
#
–
(For the children being not yet born, neither having done any good or evil, that the purpose of God according to election might stand, not of works, but of him that calleth;)
12 så ble det sagt til henne: 'Den eldste skal tjene den yngste'.
It was said unto her, The elder shall serve the younger.
13 Som skrevet står: 'Jakob har jeg elsket, men Esau har jeg hatet.'
*
As it is written, Jacob have I loved, but Esau have I hated.
14 Hva skal vi da si? Er Gud urettferdig? Gud forby!
#
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? God forbid.
15 For han sier til Moses: 'Jeg vil være barmhjertig mot den jeg vil være barmhjertig, og ha medlidenhet med den jeg vil ha medlidenhet.'
*
For he saith to Moses, I will have mercy on whom I will have mercy, and I will have compassion on whom I will have compassion.
16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser barmhjertighet.
So then it is not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that sheweth mercy.
17 For Skriften sier til Farao: 'Nettopp til dette har jeg oppreiste deg; at jeg kunne vise min makt på deg, og at mitt navn skulle forkynnes over hele jorden.'
#
For the scripture saith unto Pharaoh, Even for this same purpose have I raised thee up, that I might shew my power in thee, and that my name might be declared throughout all the earth.
18 Altså viser han barmhjertighet mot den han vil, og forherder den han vil.
Therefore hath he mercy on whom he will have mercy, and whom he will he hardeneth.
19 Nå vil du vel si til meg: «Hvordan kan han da bebreide oss? For hvem kan vel stå imot hans vilje?»
Thou wilt say then unto me, Why doth he yet find fault? For who hath resisted his will?
20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til han som formet det: «Hvorfor gjorde du meg slik?»
Nay but, O man, who art thou that repliest against God? Shall the thing formed say to him that formed it, Why hast thou made me thus?
21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av den samme leirklumpen kan lage et kar til ære og et annet til vanære?
#
Hath not the potter power over the clay, of the same lump to make one vessel unto honour, and another unto dishonour?
22 Selv om Gud ønsket å vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han med stor tålmodighet båret over med de kar som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne.
What if God, willing to shew his wrath, and to make his power known, endured with much longsuffering the vessels of wrath fitted to destruction:
23 Dette gjorde han for å vise hvor rik hans herlighet er for barmhjertighetens kar,
#
de han på forhånd hadde gjort klar for herligheten.
And that he might make known the riches of his glory on the vessels of mercy, which he had afore prepared unto glory,
24 Også oss har han kalt til å være slike kar, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.
#
Even us, whom he hath called, not of the Jews only, but also of the Gentiles?
25 Også hos Hosea sier han det slik: 'Det folket som ikke var mitt, vil jeg kalle mitt folk; og henne jeg ikke elsket, vil jeg kalle min elskede'.
*
As he saith also in Osee, I will call them my people, which were not my people; and her beloved, which was not beloved.
26 Og det skal skje, at der det før ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk' – der skal de kalles barn av den levende Gud.
*
And it shall come to pass, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people; there shall they be called the children of the living God.
27 Også Jesaja roper ut over Israel: 'Om Israels barn var så tallrike som havets sand, skal bare en rest bli frelst.'
*
Esaias also crieth concerning Israel, Though the number of the children of Israel be as the sand of the sea, a remnant shall be saved:
28 For han vil fullføre sitt verk, og forkorte tiden for det i sin rettferdighet. For i hast skal Herren sluttføre sitt verk på jorden.
For he will finish the work, and cut it short in righteousness: because a short work will the Lord make upon the earth.
29 Og som Jesaja før har sagt: 'Hadde ikke Herren Sebaot
etterlatt oss en ætt, da var vi blitt som Sodoma, vi var blitt lik Gomorra.'
#
And as Esaias said before, Except the Lord of Sabaoth had left us a seed, we had been as Sodoma, and been made like unto Gomorrha.
30 Hva skal vi da si? Jo, at hedningene som ikke søkte rettferdigheten, har fått rettferdighet – men det er den rettferdigheten som er av tro.
What shall we say then? That the Gentiles, which followed not after righteousness, have attained to righteousness, even the righteousness which is of faith.
31 Men Israel, som søkte rettferdighetens lov,
#
har ikke nådd opp til rettferdighetens lov.
But Israel, which followed after the law of righteousness, hath not attained to the law of righteousness.
32 Hvorfor? Fordi de ikke holdt seg til tro, men til lovens gjerninger. De snublet over snublesteinen,
#
Wherefore? Because they sought it not by faith, but as it were by the works of the law. For they stumbled at that stumblingstone;
33 slik det står skrevet: 'Se, jeg legger jeg en snublestein og en klippe til fall i Sion – og hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.'
#
As it is written, Behold, I lay in Sion a stumblingstone and rock of offence: and whosoever believeth on him shall not be ashamed.
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
Jesus selv er mitt vitne på det jeg nå skal si,
I say the truth in Christ, I lie not, my conscience also bearing me witness in the Holy Ghost,
That I have great heaviness and continual sorrow in my heart.
Det vil si, i bytte mot at disse kunne bli frelst, som var hans landsmenn.
For I could wish that myself were accursed from Christ for my brethren, my kinsmen according to the flesh:
Barnekåret – det å være adoptert av Gud.
lovgivningen – av moseloven.
lovgivningen – av moseloven.
Who are Israelites; to whom pertaineth the adoption, and the glory, and the covenants, and the giving of the law, and the service of God, and the promises;
Også fedrene tilhører dem – Det vil si, forfedrene; Abraham, Isak, Jakobog de andre patriakrene.
og fra dem er Kristus selv kommet etter kjødet – Det vil si, rent menneskelig sett; av samme slekt.
Amen – For sikkert og visst.
og fra dem er Kristus selv kommet etter kjødet – Det vil si, rent menneskelig sett; av samme slekt.
Amen – For sikkert og visst.
Whose are the fathers, and of whom as concerning the flesh Christ came, who is over all, God blessed for ever. Amen.
Not as though the word of God hath taken none effect. For they are not all Israel, which are of Israel:
..ikke alle..er barn av Abraham - det vil si, åndelig sett.
BS-2011: "Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din." Sitatet er hentet fra 1Mosebok 21:12.
BS-2011: "Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din." Sitatet er hentet fra 1Mosebok 21:12.
Neither, because they are the seed of Abraham, are they all children: but, In Isaac shall thy seed be called.
Ikke de som er kjødets barn – Det er ikke de som har Abraham som stamfar, som er Guds barn.
men løftets barn blir regnet til ætten – "For gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din." 1MosX 21:12
Når Isak skulle ofres på alteret av Abraham for Guds skyld, ble han et forbilde på Jesus, som ble ofret av Gud for verdens skyld.
Den ætten Abraham skulle få gjennom Isak, er alle de som er frelst gjennom Jesus soningsoffer, til alle tider. Det er altså ikke en fysisk slekt, men en åndelig slekt – for det er slik Gud ser på den sanne slekten av Abraham.
Derfor bruker Gud følgende ord: "Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren" (til Abraham), "fordi du har gjort dette og ikke sparte din sønn, din eneste sønn, skal jeg rikelig velsigne deg og gjøre din slekt tallrik som stjernene på himmelen og sanden på havets strand. Din slekt skal innta portene til sine fiender, og i din slekt skal alle folkeslag på jorden velsignes, fordi du var lydig mot min røst."
1MosX 22:16-18
Jesus selv kalte noen av jødene som kalte seg "Abrahams barn", for djevelens barn.
JohX 8:44
Også døperen Johannes tar et oppgjør med enkelte jøders syn på seg selv som "Abrahams barn" bare fordi de var av hans hans ætt.
MattX 3:7-9
men løftets barn blir regnet til ætten – "For gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din." 1Mos
Når Isak skulle ofres på alteret av Abraham for Guds skyld, ble han et forbilde på Jesus, som ble ofret av Gud for verdens skyld.
Den ætten Abraham skulle få gjennom Isak, er alle de som er frelst gjennom Jesus soningsoffer, til alle tider. Det er altså ikke en fysisk slekt, men en åndelig slekt – for det er slik Gud ser på den sanne slekten av Abraham.
Derfor bruker Gud følgende ord: "Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren" (til Abraham), "fordi du har gjort dette og ikke sparte din sønn, din eneste sønn, skal jeg rikelig velsigne deg og gjøre din slekt tallrik som stjernene på himmelen og sanden på havets strand. Din slekt skal innta portene til sine fiender, og i din slekt skal alle folkeslag på jorden velsignes, fordi du var lydig mot min røst."
1Mos
Jesus selv kalte noen av jødene som kalte seg "Abrahams barn", for djevelens barn.
Joh
That is, They which are the children of the flesh, these are not the children of God: but the children of the promise are counted for the seed.
For this is the word of promise, At this time will I come, and Sara shall have a son.
Hun fødte et toegget tvillingpar; Jakob og Esau.
And not only this; but when Rebecca also had conceived by one, even by our father Isaac;
Det vil si, ved Gud
(For the children being not yet born, neither having done any good or evil, that the purpose of God according to election might stand, not of works, but of him that calleth;)
It was said unto her, The elder shall serve the younger.
Sitatene er hentet fra 1Mosebok 25:23 og Malakia 1:2-3
As it is written, Jacob have I loved, but Esau have I hated.
Slett ikke!
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? God forbid.
Sitatet er hentet fra 2Mosebok 33:19
For he saith to Moses, I will have mercy on whom I will have mercy, and I will have compassion on whom I will have compassion.
So then it is not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that sheweth mercy.
For Skriften sier til Farao – Det vil si, ifølge Guds ord til Egyptens farao:
"Nettopp til dette har jeg oppreiste deg" – Dette er grunnen til at jeg har gjort deg mektig. Sitatet i verset er hentet fra 2Mosebok 9:16.
"Nettopp til dette har jeg oppreiste deg" – Dette er grunnen til at jeg har gjort deg mektig. Sitatet i verset er hentet fra 2Mosebok 9:16.
For the scripture saith unto Pharaoh, Even for this same purpose have I raised thee up, that I might shew my power in thee, and that my name might be declared throughout all the earth.
Therefore hath he mercy on whom he will have mercy, and whom he will he hardeneth.
Thou wilt say then unto me, Why doth he yet find fault? For who hath resisted his will?
Nay but, O man, who art thou that repliest against God? Shall the thing formed say to him that formed it, Why hast thou made me thus?
BS-2011: "én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk?"
Hath not the potter power over the clay, of the same lump to make one vessel unto honour, and another unto dishonour?
What if God, willing to shew his wrath, and to make his power known, endured with much longsuffering the vessels of wrath fitted to destruction:
de karene han forbarmet seg over,
And that he might make known the riches of his glory on the vessels of mercy, which he had afore prepared unto glory,
Også oss har han kalt til å være slike kar – Det er Gud som har gjort oss klar for herligheten i det himmelske, og det er han som former oss; men det er vårt ansvar å la oss forme av ham, slik vi er kalt til.
På samme måten som man kan si at foreldre former sine barn, så former også Gud sine barn. Med den frie viljen Gud har gitt oss, kan vi velge enten å la oss forme, eller å ikke la oss forme.
På samme måten som man kan si at foreldre former sine barn, så former også Gud sine barn. Med den frie viljen Gud har gitt oss, kan vi velge enten å la oss forme, eller å ikke la oss forme.
Even us, whom he hath called, not of the Jews only, but also of the Gentiles?
Sitatet er hentet fra Hosea 2:23
As he saith also in Osee, I will call them my people, which were not my people; and her beloved, which was not beloved.
Sitatet er hentet fra Hosea 1:10
And it shall come to pass, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people; there shall they be called the children of the living God.
Sitatet er hentet fra Jesaja 10:22-23
Esaias also crieth concerning Israel, Though the number of the children of Israel be as the sand of the sea, a remnant shall be saved:
For he will finish the work, and cut it short in righteousness: because a short work will the Lord make upon the earth.
Herren Sebaot – Herren over hærskarene.
da var vi blitt som Sodoma, vi var blitt lik Gomorra – Det vil si, fullstendig utryddet. Sitatet er hentet fra Jesaja 1:9.
da var vi blitt som Sodoma, vi var blitt lik Gomorra – Det vil si, fullstendig utryddet. Sitatet er hentet fra Jesaja 1:9.
And as Esaias said before, Except the Lord of Sabaoth had left us a seed, we had been as Sodoma, and been made like unto Gomorrha.
What shall we say then? That the Gentiles, which followed not after righteousness, have attained to righteousness, even the righteousness which is of faith.
som ønsket å bli rettferdige ved å holde Moseloven og de ti bud,
But Israel, which followed after the law of righteousness, hath not attained to the law of righteousness.
som er Jesus,
Wherefore? Because they sought it not by faith, but as it were by the works of the law. For they stumbled at that stumblingstone;
De nektet å innse at de var syndere som trengte nåde; de var blitt uærlige og selvrettferdige der de skulle vært ærlige og ydmyke. Dette gjaldt ikke alle av jødisk herkomst; men det gjaldt jødedommen slik den var på Jesu tid, som religiøs institusjon – og ikke minst dem som omfavnet denne jødedommen som det helt store. Sitatet er hentet fra Jesaja 8:14-15
As it is written, Behold, I lay in Sion a stumblingstone and rock of offence: and whosoever believeth on him shall not be ashamed.
|
Rom |
Rom |
Rom |
