DAG AFTEN NATT a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

1Jeg taler sannheten i Kristus, # jeg lyver ikke – også min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd – 2at jeg har en stor sorg og en vedvarende nød i mitt hjerte. 3For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine landsmenn etter kjødet. # 4De er jo israelitter. Barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører opprinnelig dem. #
5Også fedrene tilhører dem, og fra dem er Kristus selv kommet etter kjødet, han som er over alle, velsignet av Gud i all evighet. Amen. #

6Det er ikke slik at Guds ord ikke har virket. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, 7og ikke alle Abrahams etterkommere er barn av Abraham. Men som skrevet står: 'i Isak skal din ætt bli kalt.' # 8Det vil si, ikke de som er kjødets barn, er Guds barn, men løftets barn blir regnet til ætten. # 9For dette var et løfte han fikk av Gud: 'Ved denne tid neste år skal jeg komme tilbake, og da skal Sara ha en sønn!.' 10Og ikke bare det – også Rebekka ble gravid med én mann, vår far Isak. # 11De var ennå ikke født, og hadde hverken gjort godt eller ondt. Men for at Guds utvelgelse skulle stå fast – ikke på grunn av gjerninger, men ved ham som kaller # – 12så ble det sagt til henne: 'Den eldste skal tjene den yngste'. 13Som skrevet står: 'Jakob har jeg elsket, men Esau har jeg hatet.' *
14Hva skal vi da si? Er Gud urettferdig? Gud forby! # 15For han sier til Moses: 'Jeg vil være barmhjertig mot den jeg vil være barmhjertig, og ha medlidenhet med den jeg vil ha medlidenhet.' * 16Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser barmhjertighet. 17For Skriften sier til Farao: 'Nettopp til dette har jeg oppreiste deg; at jeg kunne vise min makt på deg, og at mitt navn skulle forkynnes over hele jorden.' # 18Altså viser han barmhjertighet mot den han vil, og forherder den han vil. 19Nå vil du vel si til meg: «Hvordan kan han da bebreide oss? For hvem kan vel stå imot hans vilje?» 20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til han som formet det: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av den samme leirklumpen kan lage et kar til ære og et annet til vanære? # 22Selv om Gud ønsket å vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han med stor tålmodighet båret over med de kar som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23Dette gjorde han for å vise hvor rik hans herlighet er for barmhjertighetens kar, # de han på forhånd hadde gjort klar for herligheten. 24Også oss har han kalt til å være slike kar, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene. # 25Også hos Hosea sier han det slik: 'Det folket som ikke var mitt, vil jeg kalle mitt folk; og henne jeg ikke elsket, vil jeg kalle min elskede'. * 26Og det skal skje, at der det før ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk' – der skal de kalles barn av den levende Gud. * 27Også Jesaja roper ut over Israel: 'Om Israels barn var så tallrike som havets sand, skal bare en rest bli frelst.' * 28For han vil fullføre sitt verk, og forkorte tiden for det i sin rettferdighet. For i hast skal Herren sluttføre sitt verk på jorden. 29Og som Jesaja før har sagt: 'Hadde ikke Herren Sebaot etterlatt oss en ætt, da var vi blitt som Sodoma, vi var blitt lik Gomorra.' #

30Hva skal vi da si? Jo, at hedningene som ikke søkte rettferdigheten, har fått rettferdighet – men det er den rettferdigheten som er av tro. 31Men Israel, som søkte rettferdighetens lov, # har ikke nådd opp til rettferdighetens lov. 32Hvorfor? Fordi de ikke holdt seg til tro, men til lovens gjerninger. De snublet over snublesteinen, # 33slik det står skrevet: 'Se, jeg legger jeg en snublestein og en klippe til fall i Sion – og hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.' #

RomX8

RomX9

RomX10