1.Kor 14

DAG AFTEN NATT a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Rettledning om gudstjenesten

1Jag etter neste-kjærligheten og søk med iver etter de åndelige gavene, mest av alt å tale profetisk. #

neste-kjærligheten; Agape – Den guddommelige kjærligheten som vil gjøre godt mot andre. Den er medfølende og uselvisk.
søk med iver..mest av alt å tale profetisk – Ikke "bestem dere for å tale profetisk", men be Gud om gaven, søk Han først, og gjør eller si det som kreves av deg. Jesus ble både truet og forlatt av mennesker fordi han talte Guds ord til mennesker, som jo er å profetere. Mange i dag som "taler profetisk" sier bare det som klør i øret til dem som hører på. Når Gud åpenbarer hemmeligheter, så vil man kjenne igjen at det er fra Gud. 9 av 10 profetier er ikke fra Gud, ifølge erfarigene til en kjent norsk taler (Åge Åleskjær).

Utsagnet ble skrevet i en tid da ingen hadde tilgang til hele Bibelen, spesielt ikke NT. Tilgangen på Guds ord har aldri, historisk sett, vært bedre for folk flest. Men slik har det ikke alltid vært. Før var man langt mer avhengig av profetier og åpenbaringer. Paulus undervisning er stort sett åpenbarings-basert.

Dette handler ikke om fordommer fra undertegnede, som selv har opplevd sann profetisk åpenbaring og tale fra andre kristne. Det handler om en sunn balanse, sunn Gudsfrykt, og sunn skepsis. Det er alvorlig å signere med Gud når ting bare er eget tankespinn og føleri.

"20 Men den profet som i overmot drister seg til å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø.

21 Kanskje du sier ved deg selv: Hva skal vi kjenne det ord på som Herren ikke har talt?

22 Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham."
5MosX18:20-22

Follow after charity, and desire spiritual gifts, but rather that ye may prophesy.

2For den som taler i en ukjent tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud. #

Dette er den formen for tungetale som er til egen oppbyggelse, som er beskrevet i vers 4.

For ingen forstår ham, for han taler hemmeligheter i ånden.

For he that speaketh in an unknown tongue speaketh not unto men, but unto God: for no man understandeth him; howbeit in the spirit he speaketh mysteries.

3Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.

But he that prophesieth speaketh unto men to edification, and exhortation, and comfort.

4Den som taler i en ukjent tunge, bygger opp seg selv. Men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.

He that speaketh in an unknown tongue edifieth himself; but he that prophesieth edifieth the church.

5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger – hvis han da ikke tyder det, så menigheten kan bli oppbygd av det. #

Tungetale uten tydning er uten verdi for andre i menigheten. Tungetale med tydning derimot er på linje med profeti, for det er en annen måte å formilde et profetisk budskap på.
Se forøvrig vers 6-8; 16-19; 23; 28. Paulus bruker med andre ord mye tekst på å gå imot feil bruk av tungetale. Det kan tyde på at det var mye freilbruk av dette fenomenet, da som nå.

I would that ye all spake with tongues, but rather that ye prophesied: for greater is he that prophesieth than he that speaketh with tongues, except he interpret, that the church may receive edifying.

6Men nå, brødre: Om jeg kom til dere og talte i tunger, men ikke talte til dere enten med åpenbaring, med kunnskap, med profeti eller med lære – hvordan ville jeg da kunne være til nytte for dere?

Now, brethren, if I come unto you speaking with tongues, what shall I profit you, except I shall speak to you either by revelation, or by knowledge, or by prophesying, or by doctrine?

7Selv livløse ting som gir lyd, enten det er fløyte eller en harpe – hvis det ikke er forskjell på tonene – hvordan kan man oppfatte hva som blåses eller spilles?

And even things without life giving sound, whether pipe or harp, except they give a distinction in the sounds, how shall it be known what is piped or harped?

8Og dersom basunen gir uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp? #

Om blåseinstrumentet ikke ga det rette signalet, ville ikke hæren reagere som forventet. Forskjellige signaler betydde forskjellige ting; for eksempel tid for angrep, retrett, sove, våkne.

For if the trumpet give an uncertain sound, who shall prepare himself to the battle?

9Slik er det også med dere: Hvis dere ikke taler tydelige ord med tungen, hvordan kan en da forstå det som blir sagt? Da taler dere jo bare ut i løse luften!

So likewise ye, except ye utter by the tongue words easy to be understood, how shall it be known what is spoken? for ye shall speak into the air.

10Det er visstnok mange slags språk i verden, men ingen av dem er uten mening.

There are, it may be, so many kinds of voices in the world, and none of them is without signification.

11Derfor: Om jeg ikke forstår språket, blir jeg som en utlending for den som taler, og den som taler, blir som en utlending for meg.

Therefore if I know not the meaning of the voice, I shall be unto him that speaketh a barbarian, and he that speaketh shall be a barbarian unto me.

12Slik også med dere: Siden dere med iver søker de åndelige gavene, så søk å få dem i rikt mål, slik at menigheten kan bli oppbygd. #

Som er den egentlige meningen med nådegaver: ikke noe man skal tjene penger eller på eller få åndelig anerkjennelse gjennom, men som noe man søker med tanke på andre enn seg selv.

Even so ye, forasmuch as ye are zealous of spiritual gifts, seek that ye may excel to the edifying of the church.

13Derfor: La den som snakker med en ukjent tunge, be om at han må kunne tyde det.

Wherefore let him that speaketh in an unknown tongue pray that he may interpret.

14For dersom jeg ber i en ukjent tunge, da er det min ånd som ber, men min forstand er uten frukt. #

For dersom jeg ber i en ukjent tunge – på et ukjent språk.
da er det min ånd som ber, men min forstand er uten frukt – Det vil si, uten frukt for andre. Tungetale uten tydning skal ikke brukes i forsamlingen, for den er ikke til menighetens oppbyggelse.

For if I pray in an unknown tongue, my spirit prayeth, but my understanding is unfruitful.

15Hva innebærer dette? Jo – jeg vil be i ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge i ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden. #

Altså: be og lovsynge i ånden privat, men be og lovsyng med forstanden når du er i menigheten.

What is it then? I will pray with the spirit, and I will pray with the understanding also: I will sing with the spirit, and I will sing with the understanding also.

16For om du lovpriser Gud med ånden, hvordan kan den som er ukyndig i slikt si amen til din takkebønn, når han ikke skjønner hva du sier?

Else when thou shalt bless with the spirit, how shall he that occupieth the room of the unlearned say Amen at thy giving of thanks, seeing he understandeth not what thou sayest?

17For du ber nok en fin takkebønn, men den andre blir ikke oppbygd.

For thou verily givest thanks well, but the other is not edified.

18Jeg takker min Gud: Jeg taler mer i tunger enn dere alle.

I thank my God, I speak with tongues more than ye all:

19Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg også kan lære andre noe, enn ti tusen ord i en ukjent tunge. #

På et ukjent språk.

Yet in the church I had rather speak five words with my understanding, that by my voice I might teach others also, than ten thousand words in an unknown tongue.

20Brødre, ikke vær barn i forstand! Vær småbarn i ondskap, men vær fullvoksne i forstand! #

Vær småbarn i ondskap – Et barn forstår ikke konsekvensen av hva det gjør galt, på samme måten som en voksen gjør. Derfor er de mer uskyldige om de gjør noe galt. En voksen handler mot bedre vitende. Et lite barn vet ikke bedre.
vær fullvoksne i forstand! – Alle med voksen forstand forstår at ingen blir oppbygd av å høre ting på et språk de ikke forstår. Fornuften er til for å brukes, også i menigheten.

Brethren, be not children in understanding: howbeit in malice be ye children, but in understanding be men.

21Det står skrevet i loven: 'Ved mennesker med andre tunger og andre lepper vil jeg tale til dette folket. Men heller ikke da skal de høre på meg, sier Herren.' *

Sitatet er hentet fra Jesaja 28:11-12

In the law it is written, With men of other tongues and other lips will I speak unto this people; and yet for all that will they not hear me, saith the Lord.

22Derfor er tunger til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro. Men profetien er ikke for de vantro, men for de troende. #

Derfor er tunger til et tegn..for de vantro – Det er her snakk om tungetale med tydning eller som kommer sammen med overnaturlig kraft. Et godt eksempel er pinseunderet. De troende trengte ikke et slikt tegn. APG 2:1-15
Men profetien derimot er..for de troende – Innholdet er først og fremst til de troende, men budskapet kan også være til vanntro (Vers 24-25).

Wherefore tongues are for a sign, not to them that believe, but to them that believe not: but prophesying serveth not for them that believe not, but for them which believe.

23Om nå hele menigheten kommer sammen et sted og alle taler i tunger, og det så kommer inn noen ukyndige eller vantro, vil de ikke da si at dere er er gale? #

og det så kommer inn noen ukyndige eller vantro – noen som ikke skjønner seg på nådegaver.
vil de ikke da si at dere er gale? – Som blir resultatet dersom tungetale til egen oppbyggelse blir brukt i feil sammenheng.

If therefore the whole church be come together into one place, and all speak with tongues, and there come in those that are unlearned, or unbelievers, will they not say that ye are mad?

24Men dersom alle taler profetisk, og en vantro eller en ukyndig kommer inn, så blir han overbevist av alle om sin syndighet; han blir dømt av alle. #

Men dersom alle taler profetisk – ikke samtidig, men med det samme emnet til samme person.
og han blir dømt av alle – Ikke dømt "nedenom og hjem" – men som en synder som trenger nåde og omvendelse til Gud. I vers 22 er de ukyndige og vantro i flertall, her er den ukyndige eller vantro i entall. Det er med andre ord et spesielt profetisk budskap til et enkelt menneske, som på sin side kjenner seg selv igjen i budskapet. Innholdet i profetien går på erkjennelse av synd og behovet for tilgivelse og omvendelse i eget liv.

But if all prophesy, and there come in one that believeth not, or one unlearned, he is convinced of all, he is judged of all:

25Og slik vil det som er skjult i hans hjerte, bli avslørt. Deretter vil han falle ned på sitt ansikt, og han vil tilbe Gud og bekjenne og si: «Gud er sannelig iblant dere.»

And thus are the secrets of his heart made manifest; and so falling down on his face he will worship God, and report that God is in you of a truth.

26Hvordan er det da, brødre? Jo – når dere kommer sammen, så har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller en tydning. La bare alt skje til oppbyggelse.

How is it then, brethren? when ye come together, every one of you hath a psalm, hath a doctrine, hath a tongue, hath a revelation, hath an interpretation. Let all things be done unto edifying.

27Dersom noen taler med en ukjent tunge, #

på et ukjent språk, overnaturlig,

så la det være to eller i høyden tre som taler, én om gangen, og la én tyde det.

If any man speak in an unknown tongue, let it be by two, or at the most by three, and that by course; and let one interpret.

28Men dersom ingen der kan tyde, #

dersom ingen der har nådegaven til å tyde tungetale,

da skal han tie i menigheten, og heller tale for seg selv og til Gud.

But if there be no interpreter, let him keep silence in the church; and let him speak to himself, and to God.

29La to eller tre profeter tale, og la de andre etterprøve det. #

Man skulle kunne avgjøre om den som talte var profet eller ikke, både ut fra gudslivet til vedkommende og ut fra innhold i det som ble profetert. En falsk profet skal være mulig å avsløre med bakgrunn i liv eller lære:
"Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham." 5Mos.18:22

Let the prophets speak two or three, and let the other judge.

30Men dersom noe blir åpenbart for en annen som sitter der, da skal den første tie. #

Det at en annen fortsatte på samme profetien som den første hadde begynt på, var en sikkerhet mot falske profetier og eget tankespinn.

If any thing be revealed to another that sitteth by, let the first hold his peace.

31For dere kan alle tale profetisk, én etter én, slik at alle kan lære av det, og alle bli trøstet og oppmuntret. #

For dere kan alle tale profetisk – Ikke alle i menigheten, men alle som hadde den profetiske gaven. Det å tale profetisk er ikke noe man bare kan bestemme seg for å begynne med, men det er en nådegave man kan bestemme seg for å søke i bønn til Gud, med iver.
trøstet og oppmuntret – Ordet "trøstet" (Eng: comforted; Gr: parakaleo) kan også oversettes "oppmuntret": en trøst som gjør den sørgende håpefull, som viser en vei ut av sorgen.

For ye may all prophesy one by one, that all may learn, and all may be comforted.

32Og profetenes ånder er underlagt profetene,

And the spirits of the prophets are subject to the prophets.

33for Gud er ikke en som skaper uorden og forvirring, men fred, slik som i alle de helliges menigheter. #

Fred og orden er et tegn på Guds nærvær i menigheten.

For God is not the author of confusion, but of peace, as in all churches of the saints.

34La deres kvinner tie i menighetene, for det er ikke tillatt for dem å tale. Men de skal være underordnet, slik også loven sier. #

La deres kvinner tie i menighetene – Menn skulle ha ansvaret for undervisningen i menighetene. Paulus refererer til syndefallet i denne sammenhengen. 1TimX2:11-14
Men de skal være underordnet – Ikke være undertrykte eller nedtrykte, men frivillig underordne seg det mannlige lederskapet i menigheten. Det er ikke et forslag, og ikke en anbefaling, men befaling (they are commanded). Det er en holdning hvor man frivillig legger seg inn under andre kristnes autoritet for Guds skyld. Bibelen hedrer uten unntak ydmykhet, mens stolthet utelukkende fordømmes.
slik også loven sier – Kvinner hadde ikke lov til å undervise eller stille spørsmål under undervisningen i jødiske menigheter. Dette prinsippet, sier Paulus, skal også skal gjelde kristne menigheter.

Let your women keep silence in the churches: for it is not permitted unto them to speak; but they are commanded to be under obedience, as also saith the law.

35Hvis de vil lære noe, så la dem spørre sine menn hjemme; for det er en skam for en kvinne å tale i menigheten. #

Hvis de vil lære noe, så la dem spørre sine menn hjemme – I følge Bibel-lærer Chuck Smith, så satt kvinner og menn på hver sin side under møtene, som var en viderføring av den jødiske synagoge-praksisen. Da kunne kvinner i de gresktalende menighetene (Korint og Efesus, som Timoteus tilhørte) stille høylydte spørsmål til sine menn eller til forkynneren, hvis det var noe de ikke forstod. Dette var en praksis Paulus ville ha slutt på. Derfor skulle de spørre sine menn hjemme. Man kan videre se for seg at mannen skulle spørre pastoren, hvis han ikke selv kunne svare på spørsmålet. Det var først og fremst mannens ansvar å holde seg og familen oppdatert læremessig.
for det er en skam for en kvinne å tale i menigheten – NB88: "Det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menighetssamling." Det kan ha vært kort vei fra å stille spørsmål til forkynneren, og til det å sette spørsmålstegn ved forkynnelsen. Det er en fellesnevner i alt det Paulus underviser angående kvinner i menigheten: Nemlig ydmykhet. De skulle frivillig og uten protester underdanige seg det mannlige ledeskapet. De skulle overlate lederskapet og undervisningen til menn for Guds skyld. 1TimX2:11-14

And if they will learn any thing, let them ask their husbands at home: for it is a shame for women to speak in the church.

36Var det vel fra dere Guds ord gikk ut? Eller var det bare til dere det kom? #

Menigheten i Korint skulle ikke gå sine egne veier angående disse tingene. De skulle legge seg på samme linje som de andre menighetene i apostlenes nettverk.

What? came the word of God out from you? or came it unto you only?

37Hvis noen tenker at han er en profet eller åndelig, så la han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud. #

Med andre ord at dette prinsippet er fra Gud selv, og at de som mener seg å være profeter eller åndelige kristne, bør erkjenne at så er tilfelle.

If any man think himself to be a prophet, or spiritual, let him acknowledge that the things that I write unto you are the commandments of the Lord.

38Men hvis noen er uvitende, så la han være uvitende. #

Det betyr også at han skal sees på som uvitende og ikke tas på alvor, ettersom han ikke skjønner seg på det han snakker om.
BS-2011: "Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt."

But if any man be ignorant, let him be ignorant.

39Derfor, brødre, søk med iver etter å tale profetisk, og ikke forby tungetale. #

Feil bruk skulle ikke hindre riktig bruk.

Wherefore, brethren, covet to prophesy, and forbid not to speak with tongues.

40Men la alt gå sømmelig for seg, og med orden! #

La ærlighet og verdighet og orden være bærende prinsipper, når nådegaver tas i bruk i menigheten.

Let all things be done decently and in order.

1KorX13

1KorX14

1KorX15