Johannes 4

DAG AFTEN NATT a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Jesus og den samaritanske kvinnen

1Da nå Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant og døpte flere disipler enn Johannes –

When therefore the Lord knew how the Pharisees had heard that Jesus made and baptized more disciples than John,

2enda det ikke var Jesus selv som døpte, men disiplene hans –

(Though Jesus himself baptized not, but his disciples,)

3så forlot han Judea og dro igjen til Galilea.

He left Judaea, and departed again into Galilee.

4Han måtte da reise gjennom Samaria.

And he must needs go through Samaria.

5Så kommer han til en by i Samaria, som blir kalt Sykar, i nærheten av det jordstykket som Jakob ga til sin sønn Josef. *

Sitatet viser til 1Mosebok 33:19

Then cometh he to a city of Samaria, which is called Sychar, near to the parcel of ground that Jacob gave to his son Joseph.

6Jakobs brønn var der. Jesus, som var trett etter reisen, satt derfor ved brønnen. Dette var omkring den sjette time. *

Klokken 12.00.

Now Jacob's well was there. Jesus therefore, being wearied with his journey, sat thus on the well: and it was about the sixth hour.

7Da kommer det en kvinne fra Samaria for å hente vann. Jesus sier til henne: «Gi meg noe å drikke!» #

Ved å be om en tjeneste, fikk Jesus i gang en dialog med en ufrelst sjel. Mange av oss kristne tenker at det er ved å gi tjenester man åpner en vei inn i menneskers hjerter. Bibelen sier begge deler.

There cometh a woman of Samaria to draw water: Jesus saith unto her, Give me to drink.

8For disiplene hans var gått inn i byen for å kjøpe mat.

(For his disciples were gone away unto the city to buy meat.)

9Da sier den samaritanske kvinnen til ham: «Hvordan kan du, som er jøde, be om drikke fra meg, som er en kvinne fra Samaria?» – for jøder omgås ikke samaritanere.

Then saith the woman of Samaria unto him, How is it that thou, being a Jew, askest drink of me, which am a woman of Samaria? for the Jews have no dealings with the Samaritans.

10Jesus svarte henne og sa: «Hvis du kjente Guds gave, og visste hvem som sier til deg: 'Gi meg noe å drikke!' – da hadde du bedt ham, og han ville gitt deg levende vann.» #

Hvis du kjente Guds gave – Formuleringen kan forstås som Jesu selv, at han var " Guds gave", eller at "Guds gave sikter til "det levende vannet".
levende vann – Det er Jesus som gir Den Hellige Ånd til mennesker. JohX16:7

Jesus answered and said unto her, If thou knewest the gift of God, and who it is that saith to thee, Give me to drink; thou wouldest have asked of him, and he would have given thee living water.

11Kvinnen sier til ham: «Herre, du har ingenting å dra opp med, og brønnen er dyp, så hvor har du da det levende vannet fra?

The woman saith unto him, Sir, thou hast nothing to draw with, and the well is deep: from whence then hast thou that living water?

12Er du større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og som selv drakk av den, samt sønnene hans og buskapen hans?» #

Spørsmålet er forøvrig retorisk og har "nei" som utgangspunkt: "Du er vel ikke større historisk og åndelig sett enn vår stamfar Jakob" osv.

Art thou greater than our father Jacob, which gave us the well, and drank thereof himself, and his children, and his cattle?

13Jesus svarte henne og sa: «Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.

Jesus answered and said unto her, Whosoever drinketh of this water shall thirst again:

14Men hver den som drikker av det vannet jeg skal gi ham, skal aldri i evighet tørste; men det vannet jeg skal gi ham, skal bli en kilde med vann i ham som veller frem til evig liv.» #

Den som har Den Hellige Ånd vil ikke lenger søke etter meningen med livet. Han vil ikke ha den tommheten og rastløsheten åndelig sett, som søkende mennesker kan ha. Det betyr ikke at man som kristen ikke kan lengte etter mer av Gud. Men da handler det ikke om tørste, men om lengsel. Man lengter etter mer av Gud, som er kildens opphavsmann. Man vil gjerne ha mer av noe som er godt.

But whosoever drinketh of the water that I shall give him shall never thirst; but the water that I shall give him shall be in him a well of water springing up into everlasting life.

15Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg slipper å tørste mer og heller ikke må komme hit for å dra opp vann!»

The woman saith unto him, Sir, give me this water, that I thirst not, neither come hither to draw.

16Jesus sier til henne: «Gå og kall på din ektemann, og kom så hit.»

Jesus saith unto her, Go, call thy husband, and come hither.

17Kvinne svarte og sa «Jeg har ingen ektemann.» Jesus sa til henne: «Med rette sa du: 'Jeg har ingen ektemann' –

The woman answered and said, I have no husband. Jesus said unto her, Thou hast well said, I have no husband:

18for du har hatt fem ektemenn, og den du har nå, er ikke din ektemann. Der snakket du sant.»

For thou hast had five husbands; and he whom thou now hast is not thy husband: in that saidst thou truly.

19Kvinnen sier til ham: «Herre, jeg ser at du er en profet.

The woman saith unto him, Sir, I perceive that thou art a prophet.

20Våre fedre tilbad på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er det stedet hvor en skal tilbe.» #

Våre fedre – våre forfedre.
Men dere – dere jøder.
Kvinnen ønsket å vite om hva som var den rette plassen å tilbe Gud. Denne kvinnen hadde, på tross av sine mange menn, også en lengsel etter Gud. Hun representerer den åndelige tørsten som bare Jesus kan slukke. Da er det to prinsipper som må på plass:
1: Alt hun trengte å gjøre ifølge Jesus, var å be ham om det levende vannet, så hadde han gitt henne det. 4:10
2: Alt hun trengte å gjøre ifølge Jesus, var å be ham om det levende vannet, så hadde han gitt henne det. 4:10

Our fathers worshipped in this mountain; and ye say, that in Jerusalem is the place where men ought to worship.

21Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne: Den time kommer da dere verken på dette fjellet eller i Jerusalem skal tilbe Faderen.

Jesus saith unto her, Woman, believe me, the hour cometh, when ye shall neither in this mountain, nor yet at Jerusalem, worship the Father.

22Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi vet hva vi tilber, for frelsen kommer fra jødene. #

Dere – Samaritanerne. tilber det dere ikke kjenner – det går an å tilbe en forestilling om Gud, som ikke er den sanne Gud.
Vi – Jødene. vet hva vi tilber – For å tilbe den sanne Gud er det en god idé å gjøre seg kjent med den Gud som åpenbarer seg i Bibelen.
for frelsen kommer fra jødene – Det var hos den Gud som hadde åpenbart seg for jødene, at redningen var å finne. Det var herfra Messias, verdens frelser, skulle komme.

Ye worship ye know not what: we know what we worship: for salvation is of the Jews.

23Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og i sannhet; for Faderen søker etter dem som tilber ham slik. #

Det Gud vil ha når vi tilber ham, er et oppriktig hjerte og et ærlig utgangspunkt. Det største av alle bud er: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand." LukX10:27 Dette er et verdig utgangspunkt å ha også i bønn; "du skal tilbe Gud av hele ditt hjerte" – osv.

Det er altså ikke stedet man tilber på, måten man ber på eller ordene man sier som er avgjørende. Det handler heller ikke om ritualer eller seremonier. Og det handler heller ikke om tungetale, for den nådegaven fantes ikke når Jesus sa disse tingene.
Men det handler om hjertelivet og tankelivet; om oppriktighet, ærlighet og fokus når man tilber Gud. Altså det motsatte av: "Dette folket kommer nær meg med sin munn og ærer meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra meg." MattX15:8

But the hour cometh, and now is, when the true worshippers shall worship the Father in spirit and in truth: for the Father seeketh such to worship him.

24Gud er en Ånd, og de som tilber ham, må tilbe ham i ånd og sannhet.» #

Det å tilbe Gud i ånd og sannhet er et krav fra Gud, ikke bare et ønske:
må tilbe ham i ånd – Man skal ikke lage seg et mentalt bilde av Gud, for så å tilbe det. For da tilber man et bilde, og ikke en ånd.
og sannhet – Ingen vits i å tilbe Gud dersom man lever et dobbelt-liv eller kaller løgn for sannhet. Da må man først vende om, eller i det minste må omvendelsen bli hoved-tema i bønnen til Gud.

God is a Spirit: and they that worship him must worship him in spirit and in truth.

25Kvinnen sier til ham: «Jeg vet at Messias kommer» – han som kalles Kristus – «og når han har kommet, skal han forkynne oss alt!»

The woman saith unto him, I know that Messias cometh, which is called Christ: when he is come, he will tell us all things.

26Jesus sier til henne: «Det er meg, han som snakker med deg.»

Jesus saith unto her, I that speak unto thee am he.

27I det samme kom disiplene hans. Og de undret seg over at han snakket med kvinnen, men likevel sa ingen: 'Hva vil du?' eller: 'Hvorfor snakker du med henne?' #

I denne kulturen var det upassende for en rabbi, en læremester i teologi, å snakke med en kvinne. At hun i tillegg var samaritansk, gjorde slett ikke saken bedre. De turte likevel ikke ta det opp med ham, til det beste for seg selv. Det er svært upassende for et menneske å stille spørsmålstegn ved Jesu gudommelige ord og handlinger, da som nå.

And upon this came his disciples, and marvelled that he talked with the woman: yet no man said, What seekest thou? or, Why talkest thou with her?

28Kvinnen lot da vannkrukken sin stå, og hun gikk inn i byen og sa til folket der:

The woman then left her waterpot, and went her way into the city, and saith to the men,

29«Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort! Kan dette være Kristus?»

Come, see a man, which told me all things that ever I did: is not this the Christ?

30Da gikk de ut av byen og kom til ham.

Then they went out of the city, and came unto him.

31I mellomtiden bad disiplene ham og sa: «Mester, spis!»

In the mean while his disciples prayed him, saying, Master, eat.

32Men han sa til dem: «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.»

But he said unto them, I have meat to eat that ye know not of.

33Derfor sa disiplene til hverandre: «Har noen kommet med mat til ham?»

Therefore said the disciples one to another, Hath any man brought him ought to eat?

34Jesus sier til dem: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning. #

å fullføre hans gjerning – Det vil si, å ikke gi seg før han hadde gjort alt Gud ønsket av ham, som inkluderte korsfestelse og død.

Jesus saith unto them, My meat is to do the will of him that sent me, and to finish his work.

35Sier dere ikke: 'Det er ennå fire måneder til høsten kommer'? Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se på markene, for de er alt hvite til høsten! #

Markene som er hvite til høsten, er menneske-sjeler. De var klare for å høstes inn til Gud. "Mange av samaritanerne fra denne byen trodde på ham på grunn av kvinnens ord [..] mange flere kom til tro på grunn av hans egne ord." 4:39 + 4:41

Say not ye, There are yet four months, and then cometh harvest? behold, I say unto you, Lift up your eyes, and look on the fields; for they are white already to harvest.

36Og den som høster får lønn og samler frukt til evig liv, slik at både den som sår og den som høster kan glede seg sammen.

And he that reapeth receiveth wages, and gathereth fruit unto life eternal: that both he that soweth and he that reapeth may rejoice together.

37Og her er det ordtaket sant, som sier: 'én sår og en annen høster.'

And herein is that saying true, One soweth, and another reapeth.

38Jeg sendte dere ut for å høste det dere ikke selv har jobbet med. Andre har jobbet, og dere har gått inn i deres arbeid.» #

Profetenes skrifter; foreldenes påvirkning; opplesning av loven og de historiske skrifene – og ikke minst døperen Johannes og hans disipler – var andre som hadde jobbet før dem.

I sent you to reap that whereon ye bestowed no labour: other men laboured, and ye are entered into their labours.

39Og mange av samaritanerne fra denne byen trodde på ham på grunn av kvinnens ord som vitnet og sa: «Han fortalte meg om alt jeg har gjort.» –

And many of the Samaritans of that city believed on him for the saying of the woman, which testified, He told me all that ever I did.

40slik at når samaritanerne var kommet til ham, så ba de ham inntrengende om å bli hos dem, og han ble der i to dager.

So when the Samaritans were come unto him, they besought him that he would tarry with them: and he abode there two days.

41Og mange flere kom til tro på grunn av hans egne ord,

And many more believed because of his own word;

42og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. For vi har selv hørt ham, og vet at dette virkelig er Kristus, verdens frelser.»

And said unto the woman, Now we believe, not because of thy saying: for we have heard him ourselves, and know that this is indeed the Christ, the Saviour of the world.

Den kongelige embetsmannen i Kapernaum

43Etter to dager dro han derfra og gikk til Galilea.

Now after two days he departed thence, and went into Galilee.

44For Jesus selv vitnet at en profet ikke har noen ære på sitt eget hjemsted. #

Formuleringen kan bety at han ikke dro til sin egen hjemby Nazaret, når han dro til Galilea, siden "en profet ikke har noen ære på sitt eget hjemsted". (Nazaret lå i Galilea). Kana lå ca 14 km fra Nazaret.
Men det kan også bety at han dro dit på tross av at han ikke ville få noen ære der; at verset skal forstås slik: "For selv om Jesus vitnet om at en profet ikke har noen ære på sitt eget hjemsted, skulle han likevel gå dit". (Fordi Gud ville gi dem en mulighet til å omvende seg også der.)

For Jesus himself testified, that a prophet hath no honour in his own country.

45Da han nå kom til Galilea, tok galileerne imot ham, siden de hadde sett alt han gjorde i Jerusalem under høytiden. For også de var kommet til høytiden.

Then when he was come into Galilee, the Galilaeans received him, having seen all the things that he did at Jerusalem at the feast: for they also went unto the feast.

46Så kom Jesus igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongelig embetsmann der, som hadde en syk sønn i Kapernaum.

So Jesus came again into Cana of Galilee, where he made the water wine. And there was a certain nobleman, whose son was sick at Capernaum.

47Da han hørte at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han av sted til ham og bad ham inntrengende om å komme ned og helbrede sønnen, for han var døden nær.

When he heard that Jesus was come out of Judaea into Galilee, he went unto him, and besought him that he would come down, and heal his son: for he was at the point of death.

48Da sa Jesus til ham: «Hvis dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.» #

Det kan ha vært denne troen Jesus møtte i Jerusalem, hvor det står at han ikke betrodde seg til dem som "kom til tro på hans navn." 2:23-24

«Den troen som bare er bygd på undergjerninger, blir aldri tilstrekkelig. Det blir noe haltende over den, og den må stadig næres av nye undergjerninger.» ThoralfXGilbrant.

Then said Jesus unto him, Except ye see signs and wonders, ye will not believe.

49Embetsmannen sier til ham: «Herre, kom før barnet mitt dør!»

The nobleman saith unto him, Sir, come down ere my child die.

50Jesus sier til ham: «Gå din vei, din sønn lever!» – og mannen trodde på ordene Jesus sa til ham, og gikk av sted.

Jesus saith unto him, Go thy way; thy son liveth. And the man believed the word that Jesus had spoken unto him, and he went his way.

51Og mens han var på vei hjem, ble han møtt av sine tjenere, som sa til ham: «Din sønn lever!»

And as he was now going down, his servants met him, and told him, saying, Thy son liveth.

52Han spurte dem da om når han hadde begynt å komme seg. Og de sa til ham: «I går, ved den sjuende timen, *

den sjuende timen – Kl.13.00 etter hebraisk eller klokken 19.00 etter romersk civil-tidsregning.

forlot feberen ham.»

Then enquired he of them the hour when he began to amend. And they said unto him, Yesterday at the seventh hour the fever left him.

53Faren skjønte da at det var ved den tiden Jesus sa til ham: 'Din sønn lever'. Og han trodde selv, og hele hans hus. #

De trodde at Jesus var Messias.

So the father knew that it was at the same hour, in the which Jesus said unto him, Thy son liveth: and himself believed, and his whole house.

54Dette var det andre underet Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea. #

Dette var det andre underet Jesus gjorde – Det vil si, i Kana. Det første var å gjøre vann til vin. 2:1

This is again the second miracle that Jesus did, when he was come out of Judaea into Galilee.

JohX3

JohX4

JohX5