Dette var jødenes tempel, som Herodes hadde bygd på i samarbeid med saddukeerne; et datidens monument på sammenblanding av det ugudelige og det hellige. Dette templet hadde ingen fremtid; det ble forlatt av Gud og fullstendig ødelagt.
«Dette gudshus var berømt viden om for sin skjønnhet og prakt, og var regnet som et av verdens underverker. I Talmud het det: Den som ikke har sett Herodes' tempel, har aldri sett en fin bygning.» Thoralf Gilbrant.

«Intet var mer usannsynlig enn dette da Jesus sa det. Templet var landets stolthet, og dette landet hadde nå fred. Man levde i den såkalte 'pax romana' som Roma hadde påtvunget en stor del av verden. Ingen gjorde Roma rangen stridig, og at romerne selv skulle ødelegge Jerusalem og templet her, var like usannsynlig. Likevel gikk det ikke 40 år før Jesu ord var gått i oppfyllelse.
    Andre templer rundt om i verden ligger i ruiner, men disse ruiner indikerer fordums storhet. Det er ikke slik med Jerusalems tempel. Det er fullstendig forsvunnet. Noen av de steinene som Jesus taler om her, var kolossale, med mål på opptil 40 x 12 x 20 fot, og Josefus skriver om noen som til og med var 60 fot lange. Det synes umulig å ødelegge en slik bygning.
    Jerusalem og templet ble ødelagt i år 70, og dommen var så fullstendig at en Turnus Rufus satte en plog i jorden på tempelplassen og pløyde den opp. I det fjerde århundre ble profetien oppfylt til fulle da keiser Julian (den frafalne) i et mislykket forsøk på å gjenoppbygge templet også flyttet de steinene som lå igjen fra ødeleggelsen i år 70.» Thoralf Gilbrant.

Denne verdens ende vil si slutten på denne tidsalder. Formuleringen sikter til rett før tusenårsriket skal etableres, hvor Jesus selv skal regjere som konge på jorden i 1000 år før et siste satanisk ledet opprør finner sted. Deretter skal alle levende og døde dømmes, og Gud skal skape en ny himmel og en ny jord hvor det aldri mer skal være noe syndefall. Åp 19:11 + Åp Kap 22

Forførelse kan skje både i liv og i lære – enten ved å lokkes til å gjøre noe Gud har forbudt, eller til å tro på noe som ikke er sant. Man er selv ansvarlig for ikke å la seg forføre.

Buddhismen: Som et nåtidig eksempel, er prins Siddhartha Gautama Buddha en "kristus" (en Buddha) for buddhister; en som har vist vei til deres "nirvana", deres frelse. Tall fra Nasjonal Digital læringsarena: "Basert på tall fra 2013 kan vi regne med ca. 365 millioner Mahayana-buddhister, 105 millioner theravada-buddhister og 25 millioner vajrayana-buddhister i verden." Til sammen blir det utallige millioner som lever, men også som har dødd i troen på hans "messianske" lære siden den ble lansert.
Islam: Islam, som oppsto ca 1000 år senere, hadde ca 1.7 milliarder tilhengere i 2017, ifølge Store norske leksikon. Muhammed er som kjent deres profet, og milliarder av mennesker lever eller har levd i troen at han er Guds store profet, som viser mennesker veien til et gudsvillet liv på jorden som er ment å ende i himmelen.
«Først skulle det komme falske messiaser, deretter falske profeter Vers 11 og så begge slag. Vers 24 At de kom i Jesu navn, betydde ikke nødvendigvis at de brukte dette navnet, men de utgav seg for å være Messias. Fra den tidligste tiden etter Jesu dager på jorden og fremover kjenner man til en rekke slike messiaser – Simon magikeren, APG 8:9f samaritaneren Dositheos, Teudas, Barkokba m.fl.» Thoralf Gilbrant.

«Vers 6-7: Man skal høre krigslarm i nærheten og rykter om krig fra steder lenger borte. Her er det ikke tale om bare hærer eller flåter som står mot hverandre, men en total krigføring – folk mot folk og rike mot rike.» Thoralf Gilbrant.

Med andre ord skal slike ting prege nyhetsbildet langt mer enn det man er vant til, når "begynnelsen på fødselsveene" setter inn.

Fødselsveene symboliserer et alvorlig åndelig mørke og moralsk forfall sett fra et guddommelig perspektiv. Fødselsveene kan beskrive "den store trengselen", og begynnelsen på fødselsveene generasjon som lever på den tiden "den store trengselen" slår inn.

De vil bli hatet på grunn av sin bekjennende tro på Jesus og hans ord. Verden vil ikke tåle de sanne kristne, de som bekjenner seg til Jesus i liv og lære. Dette er mørkets kamp mot lyset. Bibelen sier at verden ligger i det onde. 1Joh 5:19 Dette er tiden da verden vil bevise dette prinsippet til fulle.

Dersom Muhammed var en falsk profet, så har denne mannen alene forført milliarder av mennesker som har dødd som muslimer, i troen på hans lære, siden dens spede start fra 600 tallet og frem til nå. Bare i 2017 var det annslagsvis 1.7 milliarder muslimer, ifølge Store Norske Leksikon.
    Men den største truselen for kristne, komme ikke utenfra, men innenfra. Ulver er mye vanskeligere å se nå de kler seg i fåreklær. "Vokt dere for de falske profetene, de som kommer til dere i fåreklær, men som innvendig er glupske ulver." 7:15
«Sammenhengen med foregående vers krever at man må ta disse falske profeter som mennesker som har vært regnet blant de kristne. Det er slike som har falske motiver for sitt virke.» Thoralf Gilbrant.

Kjærligheten som skal bli kald, er 'agape' – den rene kjærligheten som er fri fra begjær og selvsikhet; den som Gud er i besittelse av, og som han ønsker å se hos menneskene. Dens frukter er beskrevet i 1.Kor 13:4-6
«Uttrykket 'bli kald', psygesetai av psycho, betyr å puste, blåse, avkjøle. Verdensåndens isnende vinder blåser inn over Guds menighet. Den åndelige energi blir avkjølt på grunn av den giftige vinden.» Thoralf Gilbrant.

«"Enden", telos, markerer slutten på livet eller også tidens avslutning. Den som til tross for de prøvelser som her er nevnt, fortsetter å leve for Kristus og tjene ham, skal gå inn til Guds herlighet.» Thoralf Gilbrant.

«Evangeliet var forkynt over hele den romerske verden før Jerusalems ødeleggelse, men verset har utvilsomt videre betydning, mot endetiden. "Jorderike", oikoumene, er hele den bebodde eller siviliserte verden. Man brukte dette uttrykk for romerriket da dette var en verdensmakt. Luk 2:1 Det er folkeslag det gjelder, ikke enkeltpersoner.» Thoralf Gilbrant.

ødeleggelsens styggedom – Sitatet er viser til Daniel 11:31 + 12:11
..som profeten Daniel har talt om – Henvisningen kan sikte til Antiokos IV Epifanes, en forløper for antikrist. Han ødela templet og satte opp en avgudsfigur av Zevs der. Han ofret også svin på alteret i templet. Han torturerte og drepte jøder som ikke ville underordne seg ham, mens de som "solgte sjelen sin" ble belønnet med materielle goder. Sitatet viser til Daniels bok 9:27; 11:31; 12:11.
Når dere da ser ødeleggelsens styggedom – I år 70 brente keiser Titus ned templet i Jerusalem og satte opp et avgudsbilde for å håne jødene. Titus fikk kristne og jøder torturert og drept på bestialske måter. Når Johannes skriver i sin åpenbaring om antikristelige fyrster, at "fem har vært, en er nå og en skal komme." Så kan det være Titus han siktet til med "en er nå". Åp 17:10 Titus var keiser når Johannes mottok sin åpenbaring.
    Endelig siktes det også til endetiden, når Antikrist skal gjøre templet urent ved å sette seg der og forlange hyllest. Dan 9:27 + Dan 11:40-45
«Ordet "vederstyggelighet" (Red: her oversatt styggedom), bdelyssomai av bdelugma, å føle kvalme, være matlei på grunn av dårlig lukt, stank.» Thoralf Gilbrant.

Mange kristne flyktet fra Jerusalem og gjemte seg i kløfter og huler i et fjellparti som heter Petra, under invasjonen og ødeleggelsen av templet. Derfor er det noen Bibel-fortolkere som mener at Jesus med denne profetien sikter til år 70. Men Jesus er klar på at det er flere ting som skal skje i denne sammenhengen, som ikke er dokumentert skjedd år 70: Solen skal bli formørket, månen skal slutte å skinne (normalt), "stjernene" skal falle ned på jorden (Vers 19) Altså kosmiske forstyrrelser. At tidenes trengsel (vers 21) nå er over, harmonerer svært dårlig med beskrivelsene av de siste tider i Johannes åpenbaring.
    Jerusalem ble beleiret tre ganger under den store jødiske krigen; år 66, år 68 og år 70. Etter at romerne under Cestius lus hadde foretatt sitt første angrep på Jerusalem, trakk de seg plutselig og uventet tilbake. Ved denne manøver forlot de kristne byen, slik Jesus hadde sagt de skulle gjøre.
Å flykte fra farer kan til tider være kristnes plikt og har ingenting med feighet å gjøre. Kilde: Thoralf Gilbrant.

«Jesus talte om flukt i siste øyeblikk. Man tilbrakte mye tid oppe på det flate hustaket. Hit kom man ved hjelp av en stige som gjerne sto oppstilt like ved porten i gården.» Thoralf Gilbrant.

Lukas skriver: "For det skal bli stor nød i landet, og vrede over dette folket. Og de skal falle for sverdets egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningenens tider er til ende." Luk 21:23-24
«Ordet "ve" har ikke her noe med dom å gjøre, men betyr "stakkars dem". Det som står i dette og neste vers har utelukkende betydning når det gjelder Jerusalems ødeleggelse.» Thoralf Gilbrant.

På sabbaten skulle man ikke gå lenger enn 1000 større eller 2000 mindre skritt, ca en kilometer.

«Gud forlenger aldri trengselen, men det hender at han forkorter den. I dette tilfelle vil det bli absolutt nødvendig, om de utvalgte skal bli frelst. Dagene blir altså færre enn de hadde ventet seg. Noen mener at det siktes til lidelsene under Jerusalems ødeleggelse, men det kan innvendes mot dette at de utvalgte slapp unna denne dommen. Dessuten levde det mange omkring i verden som ikke ble rammet av denne i det hele tatt. Det er mer sannsynlig at det gjelder de dager da Antikrist skal regjere, han som Kristus skal tilintetgjøre ved sitt komme. 2.Tess 2:8 Hans voldsregime vil bli plutselig avbrutt.» Thoralf Gilbrant.

På denne måten vil endetidens falske messiaser og profeter skille seg ut: ved store tegn og under. Dette vil skje enten ved forfalsking, eller ved hjelp av demoniske åndsmakter. Det står om den falske profeten, han som skal forføre endetidens mennesker, at han gjør store tegn, "og til og med får ild til å falle ned fra himmelen på jorden for menneskenes øyne." Åp 13:13
At mirakler skjer, betyr ikke at de er fra Gud. Alt som sies må prøves på Guds ord, også når det kommer sammen med tegn og under og nådegaver.

«Når situasjonen er moden for dom, vil denne komme. Slik gikk det med Jerusalem da romerne inntok byen. Ørner og andre rovfugler (gribber) samles der det er åtsler. Verset gikk i oppfyllelse under Jerusalems ødeleggelse, men vil få sin endelige oppfyllelse når Jerusalem blir kringsatt, like før Jesus kommer igjen for å sette sine føtter på Oljeberget. Jfr Sak 14:1-5 [..] Ørnene kan også være et bilde på de romerske bannerne, ettersom det var de romerske soldatene som skulle iverksette dommen.» Thoralf Gilbrant.

Lukas legge til at "mennesker skal bli fra seg av redsel og gru for det som kommer over jorden". Luk 21:26

«Det er ikke angerens tårer disse mennesker gråter, men fortvilelsens. Jamre seg, kopto, egentlig å slå seg for brystet i angst og nød.» Thoralf Gilbrant.

Det vil si en universal og samtidig bortrykkelse av alle sanne kristne samtidig. Guds sanne menighet skal hentes hjem av Jesus før Guds straffedommer en gang skal ramme verden i fullt monn.

"Denne slekten" Gr: ghen-eh-ah: Det greske ordet kan referere til det jødiske folkeslaget. Men det kan også referere til den generasjonen (et vindu på 20 år) som lever når disse tingene skjer.
    Slekt kan i NT både bety en generasjon, den som lever samtidig, og flere generasjoner – for eksempel den jødiske slekten som Jesus henvendte seg til. Jerusalem ble fullstendig ødelagt år 70. Men det betyr ikke at historien ikke kan gjenta seg. Israels ødeleggelse kan skje to ganger, og ødeleggelsen i år 70 kan også være et bilde på verdens undergang slik den er beskrevet i Johannes Åpenbaring.

Markus legger til "og heller ikke Sønnen." Mark 13:32 Dette var en av de tingene Jesus ga avkall på når han var i sin jordiske skikkelse. Heb 2:9

Noahs tid var preget av en altomfattende ondskap: "Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i hjertene deres var onde hele dagen lang." 1Mos 6:5 "Og jorden var fordervet i Guds øyne, den ble full av vold. Og Gud så jorden, og se, den var fordervet, alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden." 1Mos 6:11.12
«Det budskapet Noah forkynte, ble ikke tatt imot av hans samtid. Folk spottet ham og mente han tøvet. Noe advarende tegn før katastrofen kom ikke. Noahs forkynnelse var tegn og advarsel nok. "Komme", parousia. Overalt i NT der dette greske uttrykket forekommer, betegner det et legemlig nærvær.» Thoralf Gilbrant.

Det er ikke spise og drikke og gifte seg som er problemet her, men likegyldigheten. I en tid som var svært moralsk fordervet, (syndefloden, Sodoma og Gomorra,) så fortsatte livet sin vante gang; man brydde seg med andre ord ikke om fordervelsen rundt seg. Det unormale var blitt normalen.
«Det er ikke noe galt i dette som her nevnes, men de menneskene som levde på denne tiden, holdt på med det som var riktig til det ble galt! De gikk fullstendig opp i det jordiske og glemte de åndelige verdier. Tidens mennesker var spesielt onde, men det er ikke det Jesus fremhever her. Han peker på deres dagligdagse foreteelser og flommen som kom fullstendig overraskende på dem.» Thoralf Gilbrant.

«Det er intet ytre sett som skiller disse to. Den ene hadde imidlertid gjort seg rede til å ta imot Kristus. Derfor ble han også hentet av ham.» Thoralf Gilbrant.

Slik Noah var klargjort for syndefloden, må kristne i de siste tider være klare for å ta imot Jesus når han kommer.
«Våk derfor – betyr at man skal leve et helliggjort liv i påvente av den kommende dagen. Man skal være rede. Luk 12:35f Det er som om Jesus sier at de konstant skal holde sine øyne åpne, så de ser tegnene og venter på dagen. Men til tross for all årvåkenhet er det ingen som kjenner dagen eller timen når Herren kommer. Dagen for Herrens komme skal hellige alle andre dager for oss. Vi skal alltid være forberedt på den.» Thoralf Gilbrant.

Å være beredt handler om å ha sin sak i orden med Gud til enhver tid.

«Her kommer den første av tre lignelser om å være rede for Jesu komme. Den taler i en særlig grad til prester og predikanter, slike som har ansvar for andre menneskers åndelige næring. Ifølge Lukas 12:41 fortalte Jesus denne lignelsen som et svar på Peters spørsmål om det var disiplene han tenkte på da han sa at husbonden ville våke hvis han visste i hvilken time tyven kom.» Thoralf Gilbrant.

«Denne tjeneren gjør nøyaktig som hans herre har befalt ham. Han sitter ikke ørkesløs og venter på at husbonden skal komme igjen, men tjener mens han venter.» Thoralf Gilbrant.

«Lønnen for lydighet er ikke en tilbaketrukken tilværelse til hvile, men forfremmelse til en større oppgave. Den som gjør Guds vilje, skal herske i den kommende verden.  6:2-3» Thoralf Gilbrant.

«Det et menneske sier i sitt hjerte, er ofte viktigere enn det man sier åpent [..] Å si noe i hjertet, er å tenke uten å avsløre seg. Hvis man i hjertet taper synet på Herrens komme, kan det lett føre til den oppførsel som er nevnt i vers 49.» Thoralf Gilbrant.

«Ettersom hans herre er borte, kaster han av seg alle hemninger og åpenbarer hvor dårlig han egentlig er. Med det samme det går opp for ham at hans herre drøyer, endrer han innstilling. Han leker herre og bruker sin makt til å undertrykke andre.
    Først omtales tjenerens dårlige oppførsel overfor medtjenerne, deretter hvordan han oppførte seg ellers han åt og drakk med drankere. Det kan ikke bli annet enn elendighet og ugreie av dette.» Thoralf Gilbrant.

«Denne tjeneren faller på sin egen ondskap. Han blir overrasket mens han misbruker den tillit som er vist ham, og han har intet å forsvare seg med.» Thoralf Gilbrant.

Siden han går fortapt sammen med hyklerne, så er tjeneren i eksemplet også en hykler. Han ga inntrykk av at han hadde sin sak i orden med Gud, selv om han levde et utsvevende jordisk liv. Andre kan ha latt seg lure av skuespillet, men ikke Gud.