han åpnet sin munn – formuleringen understreker viktigheten av det som sies. Bergprekenen er de kristnes moral-lov; den ble ikke gitt som en frelsesvei for ufrelste.

Salige – Med en glede som er knyttet til Gud og ikke til verden. Å være salig vil si å ha Guds velvilje, at Gud er for oss på en måte vi kan nyte godt av og glede oss over.
de fattige i ånden – de fattige i seg selv; de som ikke er viktige i egne øyne, som ikke regner seg for være noe spesielt.
for himmelens rike er deres – fattig i seg selv, rik i Gud.

de som sørger – over sin åndelige fattigdom i lys av Gud; som sørger over sin egen syndige natur, og følgene av denne i livet sitt. Det greske uttrykket som brukes her, pentheo, er et av de sterkeste uttrykkene for sorg, for eksempel sorg over en kjær avdød.

«Den ydmyke overlater sin sak til Gud uten å hevne seg. Man finner seg tålmodig i å lide urett. Ydmyke mennesker blir ikke bitre, de har kontroll over seg selv; de lar seg ikke lett provosere eller irritere.» Thoralf Gilbrant.

Det er her snakk om å lengte etter gudommelig rettferdighet; ikke selvrettferdighet og ikke ønske om å hevne seg, men om selve prinsippet rettferdighet. For eksempel: Forbrytere skal ikke slippe straff, men skal gjøre opp for seg. Sympatien i et rettsvesen skal være med offeret og ikke med overgriperen. Som man reder, ligger man; det skal ikke lønne seg å være lat. Arbeideren er sin lønn verd.
    Om man ikke mettes på rettferdighet i dette livet, så vil man mettes i det neste livet, for Gud er en rettferdig dommer. Gud vil til slutt skape en rettferdig verden for de som lengter etter Gudommelig rettferdighet.

Det hebraiske ordet for barmhjertighet chesedh indikerer en fullstendig identifikasjon med et annet menneske; at man ser og hører og føler som den som har det vondt.

«De rene av hjertet prøver ikke å tjene Gud og verden samtidig. De har et udelt hjerte, de er ærlige. Hjertet betegner i bibelsk mening hele det indre livet hos et menneske, ikke bare følelser.» Thoralf Gilbrant.

«Ordet eirenopoioi uttrykker ikke bare at man holder seg borte fra vanskeligheter; man er ikke bare fredsommelig, men fredsstiftende.» Thoralf Gilbrant.

forfulgt for rettferdighetens skyld – de som forfølges fordi de holder fast på det som er rett for Gud.

for min skyld – på grunn av meg.

profetene – Guds budbringere.

«Salt ble brukt til å bevare og sette smak til maten. Salt kan aldri helbrede det som er fordervet, bare hindre det i å bre seg. Saltet skal bevare og hindre forråtnelse. Jesus taler her om innflytelse, ikke spesielle aktiviteter. Saltet skal ikke "spres", det er noe disiplene "er". Det må være vesensforskjellig fra det skal bevare. Det saltet man brukte i husholdningen på denne tiden, var ofte oppblandet med andre stoffer, og saltgehalten var derfor ikke alltid like stor.» Thoralf Gilbrant.

«Byen på fjellet kan ikke skjules. Det samme gjelder sanne disipler. Det kan ikke holdes hemmelig at de er Jesu disipler. Det må få følger for livet.
    Lampen som ikke må skjules, er vitnesbyrdet om Jesus som verdens frelser. Det er han som er verdens lys. Hvis vitnesbyrdet om Jesus settes under et kar, faller man fra det nye livet og tilbake i det gamle.» Thoralf Gilbrant.

Som disipler av Jesus, er vi kalt til å reflektere hans lys. Et annet begrep Bibelen bruker, er å "ikle seg Herren Jesus Kristus." Rom 13:14 Det handler ikke om å være god for å få æren selv, men for at Gud skal æres. Når det er motivet, så er motivet rent og godt. Datidens "gode mennesker" slik folk flest så dem – fariseerne og de skriftlærde – fikk flengende kritikk av Jesus fordi "de gjorde alle sine gjerninger for å bli sett av mennesker." 23:5

Guds morallov, slik den blir gjengitt i Det Gamle Testamentet, er et uttrykk for Guds vilje og hans hellighet, og kan ikke oppheves av noen. Den har alltid gyldighet for Guds folk. Det Jesus gjør i bergpreknen, er ikke å oppheve Guds morallov fra GT, men heller å innskjerpe den.

Tøddel: tegnet gravis ( ' ) – det minste av alle tegn i Hebraisk. Nestekjærlighet og kjærligheten til Gud er ifølge Jesus summen av loven og profetene. Lovens åndelige innhold er summert av Jesus på følgende måte: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, hele din sjel, av all din kraft og av all din forstand – og din neste som deg selv." Luk 10:27
før alt er oppfylt – Før det er på plass en ny himmel og en ny jord.

Jesus er opptatt av det indre hos oss mennesker, av hvordan vi er "på bunnen". Fariseerne og de skriftlærde, derimot, var opptatt av det ytre. De var svært oppatt av å være retterdige i andres øyne, men ikke i Guds øyne. De var flinke til å vise seg frem ved å holde lange bønner, men lurte til seg penger og eiendom fra forsvarsløse enker. De ga til de fattige, men kun for å bli sett. De forandret på Guds lover så disse kunne tjene dem selv. De laget vanskelige lover og regler som Gud ikke hadde foreskrevet, og påla andre å holde dem, men de fulgte dem ikke selv. De skilte på Guds lover; noen var viktige, mens andre var det ikke så nøye med. Mye av det de var religøst opptatt av, hadde ingen moralsk relevans overhodet. De var flotte å se på i det ytre, men innvendig var de "fulle av dødningeben all slags urenhet" 23:27
Alt dette var de skyldig i, og mer til, ifølge Jesus. Spesielt i Kapittel 23 får de refs av ham.

som blir sint på sin bror uten grunn – det vil si, på sine søsken i troen, slik de som hørte på sannsynligvis ville oppfattet det – ikke kun søsken i familiær forstand, og ikke "sin neste".
Man skal selvsagt ikke bli sint på noen uten grunn, men det er ekstra sårende når en som skulle vært støttende, og som du er glad i, uten grunn blir sint på deg eller forakter deg. Konsekvensene Jesus henviser til i vers 21 og 22 er tilsvarende alvorlige.
skal bli skyldig for dommen – Det vil si, på dommens dag hos Gud.
Og den som sier til sin bror: 'Raka!' – som uten grunn kaller en søsken i troen en idiot; som bruker foraktelig og sårende tale.
skal bli skyldig for det høye råd – Det høye råd hos Gud.
Men den som sier: 'Din dåre! – Å være dåre gikk ut over det å være dum i forhold til intellekt eller visdom; det gikk på hjerteliv og karakter. En dåre betydde å være et dårlig menneske, rett og slett. Dåre var et svært fordømmende ord som kanskje var det værste man kunne kalle et menneske på Jesu tid.

Det tales her om tilfeller hvor man har såret eller skadet en medkristen, og ikke har gjort opp for seg. Dette er et godt prinsipp å bruke i alle sammenhenger. Man skal ikke komme til Gud som om ting er helt greit, når ting ikke er greit.

"Hvis noen gjør deg ondt, så skynd deg å tilgi ham, så det ikke blir to onde mennesker."
Augustin

Har man noe uoppgjort med sine søsken i troen, så har man heller ikke sin sak i orden med Gud.

Grunntekstord moicheuõ: Det vil si: seksuell omgang med andre enn ektefellen, eller med en annens ektefelle. Sitatet er hentet fra 2.Mosebok 20:14.

Ekteskapsbrudd – Det vil si, å være utro mot egen ektefelle eller å være intim med med andres ektefeller. Også på tankestadiet er det forbudt. Jesus lærte at et menneske dømmes ikke bare etter sine gjerninger, men også etter de syndige begjærene som fører til den syndige handlingen.
«Det er ikke nok at man ikke begår synden. Man skal heller ikke ønske å begå den. [..] Gud gjør krav på hele mennesket, – også sinnelaget. Det er ikke her tale om den naturlige, normale lyst, som hører med til den menneskelige natur. Heller ikke er det snakk om et tilfeldig blikk, eller et øyeblikks impuls, men at man "lenker sitt blikk" Zahn til den annen, man kjæler for impulsen til den blir en lidenskap.» Thoralf Gilbrant.

Fører til fall – Det vil si, hva som helst som kan bli årsaken til at et menneske faller fra Gud i liv eller lære.
«Fristelsen til å synde må avvises radikalt. Å miste noe så dyrebart som et øye eller en fot er lite å regne mot det å gå evig fortapt. [..] Selv de beste av våre lemmer – høyre øye og høyre hånd – kan lede oss til de farligste synder om vi ikke er på vakt.» Thoralf Gilbrant.

hor – grunntekstord porneia: Det vil si: Alt av seksuell urenhet; utroskap, homoseksualitet, omgang med dyr, incest, osv.
er årsak til at hun bryter ekteskapet – når hun gir seg til en annen enn sin ektemann.
hver den som gifter seg med en kvinne som er skilt, bryter ekteskapet – som hun er bundet i til sin mann.
    I Det nye testamentet er det to ting som kan oppheve et ekteskap:
1: Hor, som beskrevet i dette verset, – og ifølge Paulus:
2: dersom en ufrelst ektefelle vil skille seg fra en kristen ektefelle, på grunn av dennes tro: "Men dersom den ikke-troende vil skille seg, så la han skille seg. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller, for Gud har kalt oss til fred."  7:15
    I det gamle testamentet har det skjedd at Gud selv har oppløst ekteskap, men det er sjeldent, og er ment som en straff: "Hvordan kan dere si: Vi er vise, og Herrens lov har vi hos oss? Sannelig, se, til løgn har de skriftlærdes løgnpenn gjort den. De vise blir til skamme, de blir forferdet, og ulykken rammer dem. Se, Herrens ord har de forkastet. Hvor skulle de da ha visdom fra? Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre, og deres marker til nye eiermenn. For alle, fra den minste til den største, søker urettferdig vinning. Både profeter og prester farer med løgn, og de har leget mitt folks skade på lettvint vis, ved å si: Fred! Fred! – når det ikke er fred. Jer 8:8-11

Det er ikke her snakk om edsavleggelser i offentlige sammenhenger, som for eksempel ekteskapsløfte eller som vitne i en straffesak – det er i den dagligdagse talen man ikke skal gjøre det. Edsavleggelser med bruk av Guds navn var bindende i denne kulturen, mens edsavleggelser uten ikke var bindende. Edsavleggelse var med andre ord en forsikring om at det man sa, kunne stoles på. Jesus derimot, ville ha ærlighet uten edsavleggelse. Det burde holde med et ja eller et nei, og at man skal holder det man sier. Med andre ord: Ikke lov mer enn du kan holde, og ikke trekk inn Gud i løftene dine. Sitatet er hentet fra 3.Mosebok 19:11-12

Ikke ta igjen med onde mennesker. Ondskapen det er snakk om her, svir mest på stolheten. Det å "bli slått på høyre kinnet" beskriver ikke et kniv-angrep eller et seksuelt overgrep. Et slik slag på kinnet er sårende og fornærmende, men ikke farlig. Det representerer ikke minst verbale slag man kanskje må bite i seg, istedenfor å ta igjen eller kreve oppreisning.
    Guds ord sier: "Ta ikke hevn, mine kjære, men gi vreden rom! For det står skrevet: 'Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.' Derfor: 'Hvis din fiende er sulten, så gi ham mat. Hvis han er tørst, så gi ham å drikke! For ved å gjøre dette samler du glødende kull på hans hode.' Ikke bli overvunnet av det onde, men overvinn det onde med det gode!" Rom 12:19-21
«Den kristne skal ikke tenke på sine egne rettigheter, men på sine plikter, ikke på sine privilegier, men på sitt ansvar. [..] Det er her ikke tale om passivitet eller taushet når det begås urettferdigheter mot andre [..] Om man skal slå en annen på høyre kinn, må man i alminnelighet slå med høyre bakhånd. Et slikt slag ble av jødene betraktet som særlig fornærmelig.» Thoralf Gilbrant.

«En disippel må være villig til å bli fratatt sine mest personlige eiendeler når han er kommet opp i en urettferdig retts-strid.» Thoralf Gilbrant.

En romersk mil var på ca 1,4 km. Kongens budbærere hadde krav på bistand. Ikke bare andres transportmidler, også mennesker måtte stille seg til deres disposisjon hvis de trengte hjelp til f.eks. å bære ting.

Lukas legger til: "Og om noen tar fra deg det som er ditt, så ikke spør om å få det tilbake." Luk 6:30

Gud har befalt: "Du skal elske din neste" 3Mos 19:18 – mens jødene hadde lagt til "og hate din fiende".

Jesus leget sine fiender, bad for sine fiender og døde for sine fiender. Han bad oss aldri elske våre fiender slik vi elsker våre kjære. Ordene er forskjellige. Når det gjelder våre fiender, kommer også viljen inn i bildet, i tillegg til den naturlige kjærligheten man har i hjertet.