Prinsippet gjelder ikke bare det å gi til de trengende, men også det å gjøre gode gjerninger "foran øynene på folk, for å bli sett av dem".

..skal du ikke blåse i basun – du skal ikke markere det; ikke prøve å tiltrekke deg oppmerksomhet.
Når motivet for å gjøre noe godt, er å få positiv oppmerksomhet av andre, kommer det under kategorien "hykleri". De som ser på vil tenke at du gir fordi du er snill, mens det egentlige motivet for å gjøre noe godt, er egoistisk.
    Når fariseerne ønsket å gi noe til de fattige, var det skikken deres å gå ned til et travelt gatehjørne i Jerusalem og blåse i trompet. Den offisielle grunnen var at de fattige skulle bli oppmerksom på at her var det noe å hente. Men den egentlige grunnen for deres godhet, var muligheten det ga dem selv å bli sett av andre når de ga til de fattige.
..slik hyklerne gjør – å være en hykler vil si å være en skuespiller, en som har på seg en maske og som sier andres replikker. Det er i Bibelsk kontekst et ondt indre med et fromt ytre. Man gir seg ut for å være noe man ikke er. Judas, som forrådte Jesus, stjal av pengekisten de hadde med seg, samtidig som han ga inntrykk av å være svært så opptatt av å gi til de fattige. Joh 12:4-6

Formuleringen handler om selvros, som er en form for stolhet.

..så ditt bidrag kan være i det skjulte – La det aldri være et motiv å få ære fra andre.

Jesus går ikke imot den offentlig bønnen, som var svært vanlig blant jødene på denne tiden, men mot den overflatiske bønnen. Man hadde tre faste bønnetimer; morgen, middag og solnedgang. Når tiden var inne, ba man der man var. Da kunne man for eksempel sørge for å være et sted med mange folk, hvis motivet var å utmerke seg religiøst. Det å be for å bli sett av mennesker i denne kulturen, var derfor et motiv som var høyst reelt.

gå inn i ditt lønnkammer – Det vil si: til et hemmelig sted for deg selv. Lønnkammer var et sted der man bl.a. oppbevarte verdifulle ting; et lagerrom. Det kunne også være et hemmelig rom. Det er den personlige bønnen i det personlige forholdet til Gud som her blir løftet frem som en rak motsetning til det å "be for å bli sett av folk". Lønnkammeret var lagerrommet der man pleide å gjemme verdisakene sine. På samme måte er bønn noe verdifullt man bør ta godt vare på.

Vers 5-6 handler om bønnens motiv, vers 7-8 handler om bønnens metode, og vers 9-13 handler om bønnens innhold. Det å gjenta bønner er ikke galt i seg selv. 26:44;  12:7-8 Det er den meningsløse oppramsingen av ord som Jesus vil til livs, enten de er gjentagende eller innlærte fraser. Det å si fadervår er ikke det samme som å be fadervår.
«Det var rabbinere på Jesu tid som lærte at hyppige gjentakelser av samme bønn sikret bønnhørelse. Denne tanke går Jesus imot. Fariseerne ba som regel lange, formelle bønner uten å tenke så mye på hva de egentlig betydde. Man sa bønner i stedet for å be dem. Det er den åndsfraværende, mekaniske oppramsingen av ord Jesus forbyr.» Thoralf Gilbrant.

Man trenger ikke be mange eller lange bønner for sin egen del, siden Gud vet hva vi trenger. Da får man dessuten frigjort mer tid til å takke, prise og opphøye Gud i bønn, samt å be for andre. Men det er heller ikke galt å komme til Gud med ting som ligger en på hjertet på egne vegne, selv om han vet hva vi trenger. For det første finnes det nok av eksempler fra Bibelen på nettopp det. For det andre så gir det Guds barn muligheten til å takke Gud for de konkrete bønnene som gjelder en selv, som han har oppfylt. Gud er vår Far. Som enhver jordisk far, så vil også Gud at vi skal komme til ham med det som ligger oss på hjertet. Ikke med en masete eller forlangende innstilling, men i barnslig tillit og med ydmykhet og forventning.

Slik skal dere be - betyr ikke at man skal be akkurat disse ordene, men på denne måten. Fadervår er ikke ment til å ramses opp, men å være tematisk. Her legges grunnlaget for all bønn, i form av tre prinsipper:
Fader vår – At man er Guds barn; at man ber til Gud som sin far.
som er i himmelen – At man ber til Gud som er i himmelen. Himmelen er uendelig. Ikke begrens Gud. Himmelen, Guds bolig, er utenfor oss selv. Ha fokus oppover og ikke innover når du ber.
la ditt navn holdes hellig – At man har en sann ærefrykt for Gud. Det er mange måter å vanhellige Guds navn på: Det kan misbrukes ved at det brukes som et kraftuttrykk, som signatur i en falsk profeti eller en falsk læresetning, eller som et middel til å oppnå anerkjennelse i kristne miljøer. Man kan også besudle Guds navn med livet sitt, ved å bekjenne seg til Gud samtidig som man omfavner en ugudelig livvstil.
    Fadervår er Guds undervisning til oss, om hvordan han vil at vi skal be til ham. Er det én bønn vi bør kunne utenat, så er det denne.

Som er en kort bønn til Gud om at han skal sørge for alt vi trenger. Her trekker Jesus inn et viktig prinsipp litt senere i samme kapittel: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal Gud gi deg alt du trenger. 6:33 Denne bønne-skevensen er en fin annledning til også å takke Gud for alt han i sin godhet har gitt oss.

Eller: "Tilgi oss våre synder, slik vi vil tilgi dem som har syndet mot oss". Se for deg en skålvekt: På den ene siden av pendelen er de syndene du har gjort mot Gud – også de syndige fantasiene og de syndige følelsene du har nørt opp under eller tillat deg å ha. På den andre siden av pendelen er de syndene et annet menneske har gjort mot deg. I hvilken retning tipper pendelen egentlig?

Led oss ikke inn i fristelse – Dette er en ydmyk innstilling hvor et menneske innrømmer sin egen svake natur fremfor Gud, og sin avhengighet av Guds innsikt og allmakt. Gud vil ikke at vi skal synde eller falle, han setter oss ikke på prøve med det motivet. Det ville han heller ikke med Adam og Eva. Gud satte dem på et valg, for å gi dem muligheten til å velge Gud – men det var djevelen som fristet dem, ikke Gud. Uten dette perspektivet kan formuleringen led oss ikke inn i fristelse virke litt forvirrende. Ordet på grunnteksten for fristelse peirasmos kan også bety ytre prøvelse.
frels oss fra det onde – Fri oss fra det som er ondt eller fra den onde. "det onde" kan oversettes på begge måter.
Amen – For sikkert og visst.

misgjerninger – det å gå over streken, overtramp. Det å tilgi andre, er først og fremst en viljesak. Det letteste er å ikke tilgi noen som har gjort oss vondt. Men det ville også kostet Gud langt mindre å ikke ofre sin egen sønn til soning for våre synder, slik at vi kunne få tilgivelse.
    Dersom man vil tilgi, men ikke klarer det, så ser Gud til hjertet, og han vet at vi vil, selv om kanskje ikke følelsene henger med. Men viljen kommer som sagt først. Det å be for de som har såret oss, er en viljesak. Matt 5:44
    Gud tilgir oppriktig angrende syndere, det er noe Bibelen viser klart og tydelig i både GT og NT. Men han tilgir ikke like naturlig dem som ikke anger sine synder og som ikke ber om tilgivelse når de har gjort noe som er galt. Om man tilgir andre også i slike tilfeller, så er det veldig raust, men kanskje ikke like mye et krav. Det er når mennesker oppriktig ber oss tilgi dem, at det er et krav for en kristen å tilgi.
    Uansett: En utilgivende innstilling kan føre til et bittert hjerte, og et bittert hjerte er aldri en god ting. Men Gud kan heldigvis hjelpe oss med alt slikt.

De har alt fått sin lønn i form av åndelig og religiøs anerkjennelse.
«Jesus taler her om en privat faste, den som bare angår Gud og den som faster. På Jesu tid pleide hyklere å strø aske på sitt hode, rive klærne sine i stykker og sette opp et ansikt som vitnet om sult og smerte. Så gikk de opp og ned på gatene og framstilte seg som særdeles fromme mennesker. Denne form for faste gikk så langt at romerne spottet den på sine teatere, der de etterapet disse hyklere.» Thoralf Gilbrant.

En skatt er ikke noe man trenger eller bruker. Det er mer som en formue som har gått litt til hodet på en: man blir glad når den øker, og lei seg når den minsker. De som samler seg opp skatter på jorden, utover det å sørge for sin egen familie, har også råd til å gi skattene sine til de fattige eller til misjonen. Jesus og apostlene han utvalgte seg, advarte alltid mot verslig rikdom og det å ville bli rik. For disiplene hans så er regelen, ikke unntaket, "Selg det dere eier og gi gaver til de fattige. Skaff dere pengevesker som ikke blir gamle." Luk 12:33

«Kapasitet og evne til å motta lys, forutsetter at man har del i lysets "natur". Hele ditt legeme betegner menneskelivet i alle dets variasjoner.» Thoralf Gilbrant.

hvis øyet ditt er ondt – grunntekst-ordet er poneros, som betyr: ond, stygg, syndig.
Er altså lyset i deg mørke – A.O: "Når det som skulle vært lyset i deg, er mørke – hvor stort er ikke da mørket i deg". Alle mennesker har et åndelig og moralsk mørke de kan overgi seg til. Også de som har "friske øyne". Men dersom noen har et forvaklet syn på rett og galt, et "ondt øye", så er det naturlige mørke bare enda mer omfattende.

Mammon var et arameisk begrep for rikdom, penger eller eiendom. At Mammon og Gud ikke kan forenes, betyr ikke at de ikke blir forsøkt forent. Men Jesus viste med ord og eksempel at vi alltid skal søke Gud først, foran alt annet. Mammon derimot, vil at vi heller skal investere i mammon enn i Gud. Det blir en endring av fokus: Istedenfor å stole på Gud, stoler man på sin rikdom. Istedenfor å investere i utbredelsen av Guds rike og sjelers frelse, er man opptatt av hvor mye man kan karre til seg av goder i dette livet. Den type undervisning som omtales som "herlighets-teologien" – og som ofte promoteres av styrtrike tv-predikanter som velter seg i luksus – er en forurenset kristendom som går imot det Jesus lærte og viste med sitt eksempel.

Handler ikke livet om mer enn mat og klær?

Eller: "Hvem kan med all sin bekymring legge så mye som en alen til lengden på sitt eget liv?". En alen var avstanden fra albuen til tuppen av langfingeren, Ca. 50 cm.
    Orginal-ordet oversettes oftest med lengde i tid, ifølge Albert Barnes notes on the Bible. Ingen kan forlenge livet med bekymringer. Tvert imot, faktisk. Det kan forkorte livet, og forkorter garantert livsgleden. En annen grunn til ikke å gi rom for bekymring, er at det kan hindre en i å bære god frukt: "Den som mottok såkorn blant tornebusker, er den som hører ordet, men dette livets bekymringer og rikdommens forførelse kveler ordet, så det blir uten frukt." 13:22

I denne kulturen var det å streve mannsarbeid, mens det å spinne var kvinnearbeid.

Salomos rikdom og prakt var legendarisk, hinsides alt annet både før og siden. Den er bl.a. omtalt i 1Kongebok 10:14-27

hedningene – de som ikke kjenner Gud.

Den som lever med Gud, kan stole på Gud under alle forhold – også som forsørger.