Vi skal ikke dømme noen "nedenom og hjem" som om det ikke er håp. Det er ofte en grunn til at folk er blitt som de er. Ingen av oss har levd de andres liv. Gud, som kjenner hjertene, skal dømme – vi skal forkynne. Med ord og handling skal vi vise godhet og nåde mot alle mennesker, slik Gud har gjort mot oss. Det er vårt kall og vår misjon som disipler av Jesus.
    Men verset handler ikke om å bedømme, som vi kristne er pålagt å gjøre: det å skille mellom rett og galt, spesielt innfor det som angår vår tro. Vi som er kristne skal ifølge Bibelen avsløre og holde oss borte fra falske kristne, både de som kommer med vranglære og de som lever i synd. Men vi skal altså ikke dømme ufrelste, og vi skal på alle måter forsøke og hjelpe alle mennesker inn i et rett og godt forhold til Gud.
    De som kommer med vranglære: "Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet! Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, han være forbannet!"  1:8-9
    De som lever i synd: "Jeg skrev til dere i et brev, at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som driver hor. 10Men da mente jeg ikke denne verdens mennesker som driver hor, eller de grådige eller pengeutpressere eller avgudsdyrkere, for da måtte dere jo gå ut av verden. 11Men det jeg skrev til dere, var at dere ikke skulle ha samfunn med en som kalles en bror, men som driver hor, eller er grisk, eller er en avgudsdyrker, eller en baktaler, eller en røver. Et slikt menneske skal dere ikke engang spise sammen med. 12For hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor dere dømmer? 13Men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Få derfor dette onde mennesket bort fra dere!"   5:9-13

Dømmer vi andre strengt, vil også Gud dømme oss strengt; er vi raus med tilgivelse og godhet mot andre, vil Gud være tilsvarende raus mot oss. Hvis jeg skal dømme noen strengt, bør jeg alltid begynne med meg selv – aldri med andre.

«Vår egenrettferdighet gjør oss blinde for våre egne feil, mens "brorens" feil forstørres.» Thoralf Gilbrant.

Om man ser flisen i sin brors øye, trenger man å irettesette seg selv, og ikke sin bror. Da er det seg selv man må jobbe med. Det går an å se en flis i sin brors øye uten å bry seg om den.

Hunder og svin beskriver ikke vantro generelt, men heller fiender av evangeliet. Hunder var foraktede dyr i jødisk sammenheng, mens svin var urene dyr etter Moseloven. Med andre ord: Ikke gi Guds ord til gudsbespottere, til mennesker som bare viser forakt for hva Gud sier og hvem Gud er. Det er sjeldent klokt å irettesette mennesker med bakgrunn i Guds ord, som åpent omfavner og forsvarer en livsstil Bibelen forbyr. Det er heller ingen plikt, ifølge dette verset; heller motsatt.
«Det hellige kan her sikte til kjøttet man brukte ved ofringer, som det var strenge forordninger om [..] Å gi hundene et slikt kjøtt ville for jødene være den største av alle bespottelser.» Thoralf Gilbrant.

«Verbene be, let og bank på uttrykker ved sin grammatikalske form at vi skal fortsette, vi skal holde ved å be, lete og banke på. Vi skal be som den fattige som intet har, spørre som en som er på reise og ikke vet veien, og søke som en gjør som har mistet noe verdifullt. Verset viser en stigende intensitet i bønnen.» Thoralf Gilbrant.

Konteksten bør man merke seg, samt Bibelens helhetlige undervisning om bønn.
Konteksten: Jesus snakket til disipler, til sine etterfølgere. Litt lenger nede definerer ham dem som ber, som Guds barn. Altså dem som har Gud som sin far. Når disse ber til Gud om ting som er etter Guds vilje, vil deres bønner bli hørt.
Bibelens helhetlige undervisning om bønn: Se kommentar vers 10, "fem eksempler på dødfødt bønn".

Brød og fisk var den vanligste kosten i disse traktene. Det barnet ber om i disse eksemplene, er mat – det er ting som trengs for å overleve og å vokse. Ingen god far vil gi sitt barn noe som det ikke har godt av, heller ikke hvis barnet har lyst på det. Gud er en god far.

Fem eksempler på dødfødt bønn:
1: "Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster." Jak 4:3
2: "..hvor mye dere enn ber, hører jeg ikke. Deres hender er fulle av blod." Jes 1:15
3: "Om noen blant dere mangler visdom, la ham be til Gud, som gir til alle, villig og uten bebreidelser, og det skal bli gitt ham. Men la ham be i tro, uten å vingle. For den som vingler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden. For et slikt menneske må ikke tenke at han skal å få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier." Jak 1:5-8
4: "..dere ektemenn .. gi konen ære som det svakere kar og som medarving til livets nåde, så ikke deres bønner blir hindret". 1Pet 3:7
5: "Vi vet at Gud ikke hører syndere. Men hvis noen er en Guds-tilbereder, og gjør hans vilje, da hører Gud ham." Joh 9:31

Lukas avslutter med: "..hvor mye mer skal ikke da deres himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham?" Luk 11:13

Det er summen av loven og profetene i det gamle testamentet, deres opprinnelige hensikt.

Fortapelsen, KJV: destruction; Gr: apoleia. Ifølge Thayers greek definitions: den ødeleggelsen som består av evig pine i helvete.
«For å komme gjennom den trange porten må man avkle seg mye – en usunn innstilling overfor alt jordisk, alt som har med griskhet å gjøre, en utilgivende ånd, selviskhet og egenrettferdighet. Man må fornekte seg selv. "Veien er smal og porten trang, men ikke byen man går til" (Chrysostomus). Veien til livet kommer man ikke inn på uten videre. Det medfører kamp å begynne på den. Fortapelse betyr ikke utslettelse, men tap av alt som gjør livet verd å leve.» Thoralf Gilbrant.

Jesus sa om seg selv "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg" Joh 14:6 – og "Jeg er døren; hvis noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Joh 10:9 Folk flest går sine egne veier, ikke den veien Gud vil. Menneskene på den brede veien vil bestemme over seg selv og sitt eget liv, mens den smale veien betyr å gi Jesus herredømme over livet sitt. Den brede veien fører til evig fortapelse, mens den smale veien fører til evig liv.
Den som leter etter den smale veien, vil også finne den, for "Gud vil at alle skal bli frelst og komme til sannhetens erkjennelse." 1Tim 2:4
«Disse ordene synes å være et direkte svar på spørsmålet i Lukas 13:23: "Herre! Er det få som blir frelst?" Man må aldri dømme framgang og suksess etter mengde og store tall. At det er få som finner den smale veien, henger sammen med at de heller ikke ser etter den.» Thoralf Gilbrant.

En profet er en som formidler Guds vilje med autroitet. Det de sier om Guds meninger og Guds vilje, slik er det. Det de har fått åpenbaring fra Gud om, er virkelig fra Gud, og ikke eget tankespinn. En ekte profet er en sann formidler av Guds ord og Guds vilje.
    Falske profeter derimot, er bare flinke til å late som. Men jo nærmere det falske ligger det ekte, jo farligere er det. Falske profeter er ikke utnevnt av Gud; de har utnevnt seg selv. Straffen for å profetere falskt, er meget alvorlig: "Men den profet som i overmot drister seg til å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø." 5Mos 18:20 Det å forfalske andre menneskers signatur, er straffbart etter norsk lov. Det å forfalske Guds signatur gjennom falsk profeti, er langt mer alvorlig.
    Som kristne skal vi holde oss borte fra falske profeters innflytelse og advare andre mot dem. Prester og biskoper som lærer at ting Bibelen definerer som synd, er greit, er vår tids falske profeter, ettersom de gir inntrykk av å formidle Guds hjerte og Guds vilje. For eksempel alle disse som velsigner og rettferdiggjør likekjønnede ekteskap.

Frukter handler ikke bare om gjerninger, men også om hva de lærer, disse som påberoper seg å formidle Guds ord og Guds vilje. Predikanter og lærere og profeter, enhver som taler i Guds navn, må alltid prøves mot Guds ord. 1Joh 4:1-3; Jud 1:3-4; Åp 22:18-19; 5Mos 18:20
«Den frukt som det her siktes til, er den praktiske virkning av disse profeters lære. Dette er den ufeilbarlige prøven. Den grunnleggende brist i den falske profetens liv og karakter er egeninteresse.»
Thoralf Gilbrant.

De er til syvende og sist opptatt av å tjene seg selv; ikke Gud og ikke sin neste. Dårlig frukt trenger ikke bety råtten frukt, men at den er upassende som føde.

«Ett dårlig eple beviser ikke at treet er dårlig. Men enhver vet at en plante som bærer tistler, ikke er noe epletre.» Thoralf Gilbrant.

Ikke bare dårlig frukt, men også en mangel på god frukt, vil koste treet dyrt.

"For hvert tre kjennes på sin egen frukt." Luk 6:44

Å kalle Jesus "Herre" må ha en praktisk side. Hvis ikke er det bare tomme ord. Det går an å følge Jesus uten å ha et hjerteforhold til ham. Men da følger man ham bare til et visst punkt. Det skjedde at Jesus ble forlatt av mennesker som gikk for å være disipler, når han sa noe de ikke likte å høre. En av talene hans ble avsluttet på denne måten: "Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring sammen med ham." Joh 6:66
«Det var sikkert mange som fulgte Jesus denne tiden uten å ha et hjerteforhold til ham. Det var ikke nok bare å kalle ham herre. Jesus hevdet at han var Guds Sønn, og den som skulle inn i himlenes rike, hans Fars rike, måtte gjøre hans Fars vilje. Disiplene hadde allerede begynt å si herre til ham – kurios. Luk 5:8 men ordet ble også brukt som en høflighetsbetegnelse i disse dager Matt 8:5f» Thoralf Gilbrant.

på den dagen – På dommens dag.
profetering, demonutdrivelser og mektige gjerninger gjort i Jesu navn. Dette er hva mange vil kalle god frukt. Men det er likevel ikke dette Jesus ser på når han vurdere disipler, men på det personlige livet: Er fokuset å berike seg på andre? (penger og rikdom). Eller er man opptatt av religiøs anerkjennelse i religiøse kretser, eller personlig anerkjennelse blant folk flest? – Lik disse Jesus kaller hyklere? 23:6-7 Det å være kristen handler om å bøye sin vilje under Guds vilje. Uten at den biten er på plass, så hjelper det ikke å vise til mektige gjerninger i eget liv. Det å skryte av oss selv for hva Gud har gjort gjennom oss, er en feil innstilling.

Jeg har aldri kjent dere – At han aldri har kjent dem som omtales her, betyr at de aldri har kjent ham heller – selv om de kanskje har trodd det. "Herre, Herre, har vi ikke" osv. Men de er hyklere og bedragere som Jesus verken kjenner eller anerkjenner. Når mektige gjerninger blir gjort i Jesu navn, så er det for at Gud skal få æren, for det er han og ingen andre som gjør disse gjerningene. At et syndig liv lot seg kombinere med det som tilsynelatende er Guds kraft, gjorde deres selvforførelse komplett. Også Judas Iskariot, som forådte Jesus, hadde de samme evnene til å helbrede og drive ut demoner som de andre apostlene hadde. Kap. 10
Dere som gjør urett – Alle har gjort urett, men disse menneskene gjør det til det siste; det er ingen reell omvendelse fra synd og urett der. Å skjule sine misgjerninger ovenfor andre mennesker er ingen heksekunst; å skjule dem for Jesus er umulig.

Å bygge huset er hva man bygger sitt liv på. Jesus og hans ord er fjellgrunn, alt annet er sand.

«Vannflommen er et bilde på Guds dom. Enten blir en stående, eller en faller. Det gjelder liv eller død, frelse eller fortapelse.» Thoralf Gilbrant.

Å være dåre gikk ut over det å være dum i forhold til intellekt eller visdom; det gikk på hjerteliv og karakter. En dåre betydde å være et dårlig menneske, rett og slett. Dåre var et svært fordømmende ord som kanskje var det værste man kunne kalle et menneske på Jesu tid.
«Den som verken hører eller gjør, bygger ikke i det hele tatt. Her er det en som hører Jesu ord, men han bryr seg ikke noe om dem. Hadde han det gjort, ville han bygd på dem, på fjellgrunnen. Nå bygde han i stedet på sand, en grunnvoll som virket fast og solid så lenge solen skinte, men da regnet og stormen kom, bestod ikke huset prøven.» Thoralf Gilbrant.

Om ikke fallet er synlig i dette livet, så vil det bli synlig på dommens dag.

De skriftlærde leste opp eller fortolket det andre hadde skrevet eller sagt. Jesus derimot, talte med Guds autoriet. Han etterlot ikke rom for tvil eller diskusjon.