Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

 Den store horen
 
1Og en av de sju englene med de sju skålene kom og talte med meg, og sa til meg: «Kom hit, jeg skal vise deg dommen over den store horen som sitter på mange vann.
I vers 5 får "den store horen" et beskrivelsesnavn: "Babylon", som på hebraisk betyr Babel. Wikipedia sier: "Med bakgrunn i det babylonske fangenskap gjorde jødene Babylon til en metafor for samfunnets forfall. Babels tårn, som omtales i Det gamle Testamentets Første Mosebok, var en omtrent 100 meter høy trappepyramide i Babylon. I Bibelen blir det storstilte byggverket en fortelling om menneskenes hovmod overfor Gud, og hvordan de fikk forskjellige språk ved at de ble spredt fra Babel og utover verden." Angående historien om Babel, se 1Mos kap. 11 (Ekstern).

2Med henne har jordens konger drevet hor, og de som bor på jorden, har blitt fulle av vinen fra hennes horeliv.»
Slik Bables tårn handlet om én verden og ett folk, slik vil også "den store horen" gjøre det – men i en mye større målestokk. 17:18
    Verden beskrives her med en økonomisk handels-modell og et kulturelt og verdslig maktsentrum som alle statsledere og folk nyter godt av, men som de også er tvunget å forholde seg til. 17:18
    Men i Guds øyne er hun ikke bare en hore, men også mor til alle horene på jorden og alt som er moralsk urent. 17:5
    Hun representerer tilsynelatende et sentrum av verdensvid makt og innflytelse som hele verden kommer til å være er involvert i. 17:15
    Hun kjennetegnes av stor rikdom og slett moral. Hun har også vært involvert i forfølgelse og drap på Guds folk. 17:6
    Her settes mennesket og syndig nytelse i sentrum, mens Gud og hans folk blir forlatt og forhatt.

3Så førte han meg i ånden ut i ørkenen. Og jeg så en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr full av spottende navn, som hadde sju hoder og ti horn.
jeg så en kvinne – En del Bibel-fortolkere mener at kvinnen, som også blir beskrevet som "den store horen" og "Babylon" i kapittel 17 og 18, sikter til den frafalne menigheten i endetiden, slik "jomfruen" i kapittel 19 sikter til den sanne menigheten. At dette skulle være hele forklaringen alene, er vanskelig å se for seg. Ikke minst fordi hun i kap. 18 også beskrives som en stor by med verdensvid innflytelse, og som tidenes sentrum for verdenshandelen.
som satt på et skarlagenrødt dyr – Dette er det samme dyret som Johannes hadde sett stige opp av havet, Åp 13:1ff og som representerer antikrist. Hodene og hornene bli forklart senere i kapitlet.

4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og var pyntet med gull og edelstener og perler. I sin hånd hadde hun et gullbeger fylt av styggedommer og urenheter fra sitt horeliv.
«Babylon nøyde seg ikke med fine klær. Hun smykket seg også med alt mulig annet kostbart. Skildringen av skjøgen ligner utvilsomt på bildet av tempelhorene i Lille-Asia på den tid da boken ble skrevet. Det eneste den store skjøgen hadde å tilby i sitt beger, var alt mulig urent.» Thoralf Gilbrant.

5På pannen hennes var det skrevet et navn: ‘Mysteriet Babylon, den store, mor til horene og styggedommene på jorden.’
Mysterie-biten kan også forstås slik: "På pannen hennes var det skrevet et hemmelig navn: Babylon, den store, mor til horene og styggedommene på jorden."
«Det var en skikk i Roma at særlig populære skjøger hadde et hodebånd med sitt navn. Det er godt mulig at det siktes til dette her. Navnet åpenbarte i ethvert tilfelle kvinnens sanne natur. Det fortalte hvem hun var. [..] Ordet "hemmelighet" kan være en del av navnet, og mange fortolkere foretrekker denne mulighet, men det er mye som taler for at det her ikke dreier seg om en skjult mening av selve navnet. Det er tale om byen som ble Antikrists hovedstad.
Babylon nøyde seg ikke med sitt eget hor, men oppfordret også sine døtre til det samme.» Thoralf Gilbrant.

6Og jeg så kvinnen beruset av de helliges blod og av Jesu vitners blod. Og da jeg så henne, undret jeg meg stort.
«Kvinnen er ikke bare kilden til alt det urene, men er også et aktivt redskap når det gjelder å føre krig mot de hellige. Hun viser seg i dette å være en utmerket medarbeider for dyret. 13:7 [..] Det er ingen forskjell her på de helliges blod og Jesu vitners blod. Disse mennesker er hellige fordi de tilhører Gud og er skilt fra verden, og de er vitner (martyrer) fordi de gir sitt liv for ham de tror på.
    Johannes undret seg "med stor undring". En del av undringen kan skyldes at han fikk høre han skulle bli vitne til dommen over den store skjøgen, og så fikk han se en meget flott kvinne (vers 4 flg.).» Thoralf Gilbrant.

7Men engelen sa til meg: «Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne, det som har sju hoder og ti horn.
8Dyret som du så, det var og er ikke, og det skal stige opp fra avgrunnen og gå sin undergang i møte. Og de som bor på jorden skal undre seg – de som ikke har sitt navn skrevet i livets bok fra verdens grunnvoll ble lagt – når de ser dyret som var og ikke er, og som likevel er.
«Grunnen til at dyret skildres først, er uten tvil at dette tross alt var den viktigste av de to. Dyret gjennomgår tre stadier.
Det var – altså har det eksistert før.
Det er ikke – det kommer en tid da det ikke eksisterer.
Det skal stige opp av avgrunnen – det skal åpenbare seg i framtiden med satanisk ondskap. Avgrunnen er det apokalyptiske uttrykket for ondskapens rike.» Thoralf Gilbrant.

9Og her er forstanden som har visdom: De sju hodene er sju fjell, som kvinnen sitter på.
Og her er forstanden som har visdom – BS-2011: "Her trengs det forstand og visdom." Det finnes mye forstand uten visdom. For å forstå disse tingene som er beskrevet her, trengs begge deler – samtidig.
De sju hodene er sju fjell – Roma var bygd på sju høyder. Det var alminnelig blant romerske forfattere å beskrive Romapå denne måten: "byen på de syv fjell."
som kvinnen sitter på – Grunnen til at "Babylon" beskrives som en kvinne, kan være fordi byen skulle sammenlignes med en overpyntet, innbilsk kvinne som fra bibelsk perspektiv er alle horers mor. Hele kapittel 18 er viet "hore-byen" Babylon, med all sin syndige nytelser, overforbruk og falske religiøsitet. 17:15 m.fl. Motstykket er den sanne menigheten i form av en jomfru, som er lammet brud. 19:7

10De er også sju konger; fem er falt, en er nå, og den andre er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bli værende en kort tid.
fem er falt – Det vil si, er ikke lenger i live, eller har mistet sitt rike. To av dem kan ha vært være Antiokos IV Epifanes og Keiser Nero.
en er nå – Dominitan, som regjerte når Johannes skrev dette, var en beryktet kristenforfølger som fikk kristne torturerte og drept på bestialske måter. Samme med keiser Nero, som var før ham. De andre kan være andre onde keisere innenfor samme region. Entikous Epifanes er også en kjent antikristelig skikkelse som "har vært".
..og den andre er ennå ikke kommet – Adolf Hitler er kanskje det nærmeste man kommer i senere tid. Det at han ville utrydde jødene, som er Guds eiendomsfolk, og måten han fikk massene til å hylle seg selv på, samt ambisjonene om et nazistisk verdensrike, gjør ham i det minste til en god kandidat. At ikke flere kristne ble tatt av nazistene, kan skyldes at det ikke var særlig mange evangeliske kristne å forfølge i Tyskland i de dager.
At mange millioner tyskere regnet seg som protestanter eller katolikker, har null verdi når det kommer til det å kjenne Jesus og være kjent av ham – da som nå. Luk 13:26

11Og dyret som var og ikke er, er selv den åttende, og er en av de sju – og han går sin undergang i møte.
dyret som var og ikke er .. er en av de sju – kan være keiser Nero, som hadde tallverdien 666 13:18 og som ble kalt "beistet" (villdyret) av datidens kristne. Han var keiser i 14 år. Han var ekstremt ond. Han drepte sin egen mor og to av sine koner: Octavia og Poppae Sabina, som var gravid med deres ufødte barn. Hun ble sparket ihjel i et av hans raserianfall. Han la skylden for at Roma brant, på kristne, og brukte dem blant annet som levende fakler. Den første kristenforfølgelsen i Roma, oppsto med Nero. Det var keiser Nero som fikk Paulus drept. Det kan være keiser Nero som vil gjenoppstå, som den 8. antikrist – som en form for inkarnasjon.

12Og de ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike. Men de skal få kongemakt i én time sammen med dyret.
13Disse har én og samme tanke, og de skal gi sin makt og myndighet til dyret.
Sett at tre av dem er Kina, USA og Russland – hvilken utrolig militær makt Antikrist da vil ha til sin disposisjon bare med disse tre. Og så er det syv til som skal melde seg til tjeneste. Ifølge vers 17 så er det Gud som legger dem i hjertet å gjøre dette.

14Disse skal føre krig mot Lammet. Og Lammet skal seire over dem, for han er herrenes Herre og kongenes Konge. Og de som er med ham, er de kalte og utvalgte og trofaste.»
Det er ikke Lammet som trenger de kalte og de trofaste, men de som trenger Ham i denne siste krigen. Det er et ærefullt oppdrag, og himmelens hærskarer skal følge med ham. 19:14

15Og han sa til meg: «Vannene du så, der horen sitter, er folk og skarer og nasjoner og tungemål.
Altså er det ikke én nasjon, men heller en konstellasjon av forente nasjoner som fungerer som én nasjon.
«Engelen forklarer meningen med vannene fra vers 1, et bilde på den store mengde mennesker av alle folkeslag som kvinnen hersker over. Hennes rike er kolossalt, helt ulikt alle andre tidligere riker. Den firfoldige grupperingen betegner noe verdensomspennende. Alle disse gir uten tvil sin støtte til skjøgen. Babylon blir hovedstad i en stor sammenheng, der det er tale om mange sammensluttede nasjoner.» Thoralf Gilbrant.

16Og de ti hornene du så på dyret, skal hate horen – og de skal gjøre henne øde og naken, og de skal spise kjøttet hennes og brenne henne opp med ild.
«Det overraskende skjer at skjøgen som troner som en dronning over alle disse konger og folk, og som stadig gir dem av sitt horelevnets vin, 17:2 plutselig opplever kraftig motstand fra disse "støtter". Til å begynne med er det dyret som bærer kvinnen, 17:3 + 17:7 og de ti kongene gir all sin makt til det dyr som bærer henne. 17:13
Men nå forenes dyret og de ti kongene i et intenst hat til skjøgen. Det nevnes fire sterke verb i denne anledning - hate, kle av, spise og brenne. Hun blir avkledd all sin herlighet, 17:4 men det er ikke nok med det. De spiser endog hennes kjøtt, slik dyr fortærer sitt bytte. Forførelsen, som kun skaper syndige gleder, får sin straff til slutt.» Thoralf Gilbrant.

17For Gud la dem på hjertet å utføre hans vilje, og til å være enige om å gi sine riker til dyret, inntil Guds ord er fullbyrdet.
18Og kvinnen du så, er den store byen som hersker over kongene på jorden.»
«Opplysningen om at skjøgen og Babylon er identiske, gjentas (jfr. vers 5). "Den store byen" kunne på den tiden dette ble skrevet, ikke være noen annen enn Rom. Ingen by i verden kunne gjøre den rangen stridig som "stor", og det var herfra det meste av den onde innflytelsen kom. Men det store Babylon, som er kilden til skjøgevesenet over hele jorden, 17:5 representerer noe langt mer enn det gamle, historiske Rom. Johannes ser inn i en fjernere framtid. Her er det tale om et Babylon som skal bli den sosiale, politiske og religiøse basis for Antikrists veldige forsøk på å etablere et verdensrike.» Thoralf Gilbrant.