Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

 De første seks seglene blir brutt
 
1Og jeg så Lammet åpne ett av seglene. Og jeg hørte en av de fire skapningene si med en røst lik torden: «Kom og se!»
2Og jeg så – og se, en hvit hest. Og han som satt på den, hadde en bue. Og det ble gitt ham en krone, og han dro ut med seier og for å seire.
3Og da han hadde åpnet det andre seglet, hørte jeg den andre skapningen si: «Kom og se!»
4Og det kom fram en annen hest som var [flammende] rød. Og han som satt på den, fikk makt til å ta freden bort fra jorden, så folk skulle slakte hverandre ned. Og det ble gitt ham et stort sverd.
5Og da han hadde åpnet det tredje seglet, hørte jeg den tredje skapningen si: «Kom og se!» Og jeg så – og se, en svart hest. Og han som satt på den, hadde en skålvekt i hånden.
6Og jeg hørte noe som lignet en røst midt blant de fire skapningene, som sa: «En liter hvete for en denar, og tre liter bygg for en denar! Men se til at du ikke skader oljen og vinen.»
7Og da han hadde åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten til den fjerde skapningen si: «Kom og se!»
8Og jeg så – og se, en gulblek hest. Og navnet til han som satt på den, var døden, og dødsriket fulgte med ham. Og det ble gitt dem makt over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd og hungersnød og pest og ved jordens ville dyr.
9Og da han hadde åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var slaktet på grunn av Guds ord og på grunn av sitt vitnesbyrd.
10Og de ropte med høy røst og sa: «Herre, du hellige og sannferdige – hvor lenge skal du vente med å holde dom og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
11Og det ble gitt hver av dem en lang, hvit kappe. Og det ble sagt til dem at de skulle holde seg i ro enda en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre som skulle drepes slik som dem, var fullt.
12Og jeg så da han hadde åpnet det sjette seglet, og se! – det kom et stort jordskjelv, og solen ble svart som en sørgedrakt, og månen ble som blod.
13Og himmelens stjerner falt ned på jorden, slik et fikentre kaster ned sine umodne fiken når det ristes av en mektig vind.
14Og himmelen vek bort, som en bokrull når den rulles sammen – og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.
15Og kongene på jorden, og stormennene, og de rike, og hærførerne, og de mektige, og hver slave og hver fri mann, gjemte seg i hulene og mellom berghamrene.
16Og de sa til fjellene og berghamrene: «Fall over oss og skjul oss fra åsynet til ham som sitter på tronen, og fra Lammets vrede!
17For den store dagen for hans vrede er kommet, og hvem kan da bli stående?»