DAG AFTEN NATT a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

1Og han begynte å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård. Og han satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Og han leide den ut til vingårdsmenn og dro utenlands. # 2Og da tiden var inne, sendte han en tjener til vingårdsmennene, så han kunne ta imot sin del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene. 3Men de grep ham og slo ham og sendte ham tomhendt bort. 4Og igjen sendte han en annen tjener til dem. På ham kastet de steiner så han fikk hodeskader, og de sendte ham bort etter å ha vanæret ham. 5Og igjen sendte han en annen, og ham slo de i hjel. Og slik gjorde de med mange andre; noen slo de og noen drepte de. 6Nå hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket. Han sendte også ham til dem og sa: 'De vil nok ha respekt for min sønn.' 7Men disse vingårdsmennene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.' 8Og de pågrep ham og drepte ham og kastet ham ut av vingården. 9Hva skal så vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på vingårdsmennene og overlate vingården til andre. # 10Har dere ikke lest dette i Skriften: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, har blitt hovedhjørnesteinen. # 11Dette var Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne'?» * 12Og de ville da pågripe ham, for de visste at det var dem han hadde talt om i lignelsen; men de fryktet folket, så de forlot ham og gikk sin vei.

13Og de sendte noen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham i hans ord. # 14Og da de var kommet, sa de til ham: «Mester, vi vet at du holder deg til sannheten og ikke tar hensyn til andres mening. For du ser ikke på person eller rang, men lærer Guds vei i sannhet: Er det rett å betale skatt til keiseren eller ikke? 15Skal vi betale, eller skal vi ikke betale?» Men han gjennomskuet hykleriet deres og sa til dem: «Hvorfor frister dere meg? # Kom til meg med en denar, så jeg kan få se den.» 16Og de kom med en, og han sier til dem: «Hvem sitt bilde og påskrift er dette?» Og de sa til ham: «Keiserens.» 17Og Jesus svarte dem og sa: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud!» Og de undret seg over ham.

18Da kom noen av saddukeerne til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse etter døden; og de spurte ham og sa: 19«Mester, Moses har foreskrevet oss at dersom en manns bror dør og etterlater seg sin kone, men ingen barn, da skal hans bror gifte seg med hans kone og føre slekten videre for sin bror. * 20Nå var det sju brødre. Den første tok seg en kone, men døde uten å etterlate seg barn. 21Og den andre tok henne, men døde. Heller ikke han etterlot seg barn. Slik var det også med den tredje. 22Og alle syv hadde henne, men etterlot seg ingen barn. Til sist døde også kvinnen. 23I oppstandelsen, når de oppstår, hvem av dem sin kone skal hun da være? For alle sju har jo hatt henne til kone.» 24 Og Jesus svarte dem og sa: «Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft? 25For når de står opp fra de døde, verken gifter de seg eller blir giftet bort, men de er som englene som er i Himmelen. 26Og når det gjelder de døde, at de oppstår: har dere ikke lest i Moseboken, hvordan Gud snakket til ham gjennom tornebusken og sa: 'Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud'? * 27Han er ikke de dødes Gud, men de levendes Gud. Altså farer dere fullstendig vill.»

28Da kom en av de skriftlærde som hadde overhørt samtalen, og som forsto at Jesus hadde svart dem godt. Og han spurte ham: «Hvilket er det første av alle bud?» # 29Og Jesus svarte ham: «Det første av alle bud er: 'Hør, Israel! Herren vår Gud er én Herre. 30Og du skal elske Herren din Gud med hele ditt hjerte og med hele din sjel og med all din forstand og med all din kraft. Dette er det første budet. 31Og det andre er like stort, nemlig dette: Du skal elske din neste som deg selv! Det intet annet bud som er større enn disse. 32Og den skriftlærde sa til ham: «Godt, mester, du har sagt som sant er; for det er én Gud, og det er ingen andre enn ham. 33Og det å elske ham med hele hjertet og med all forstand og med hele sin sjel og med all sin kraft, og det å elske sin neste som seg selv, er mer verd enn alle brennoffer og slaktoffer.» 34Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: «Du er ikke langt borte fra Guds rike!» Og ingen våget å spørre ham om noe etter dette.

35Og mens Jesus underviste i templet, tok han til orde og sa: «Hvordan kan de skriftlærde si at Kristus er Davids sønn? # 36For David sa selv ved Den Hellige Ånd: 'HERREN sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!' * 37David selv kaller ham altså Herre. Hvordan kan han da være hans sønn?» – og den store folkemengden lyttet gjerne til ham.

38Og han sa til dem i sin lære: «Vokt dere for de skriftlærde, de som som elsker å gå omkring i lange kapper, og som elsker å motta ærbødige hilsninger på torgene, 39og de fremste setene i synagogene, og hedersplassene i selskapene. 40De fortærer enkers hus, og ber lange bønner for å vise seg. Disse skal få desto hardere dom.» #

41Og Jesus satte seg overfor tempelkisten og så på hvordan folket la penger i kisten; og mange rike la i mye. 42Så kom en fattig enke og la i to småmynter, som er verdt noen få øre. 43Og han kalte til seg disiplene sine og sier til dem: «Sannelig sier jeg dere: denne fattige enken har lagt i mer enn alle de andre som la i tempelkisten. 44For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun eide – ja, alt hun hadde å leve av.»

MarkX11

MarkX12

MarkX13