DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
And the apostles and brethren that were in Judaea heard that the Gentiles had also received the word of God.
2Og da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de som var omskåret i rette med ham,
#
de som var omskåret - En del jødiske kristne mente at hedningene måtte bli jøder for å bli likeverdige fremfor Gud; blant annet at de måtte omskjæres.
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
3og sa: «Du gikk inn til uomskårne menn og spiste sammen med dem.»
#
De jøde-kristne satte tradisjonen foran det kristne felleskapet. Tradisjonelt skulle ikke jøder spise sammen med hedninger. For dem var et måltid også et åndelig felleskap, og de skulle ikke ha noe åndelig felleskap med hedninger.
Saying, Thou wentest in to men uncircumcised, and didst eat with them.
4Men Peter begynte å da å forklare dem hele sammenhengen fra begynnelsen av, og sa:
But Peter rehearsed the matter from the beginning, and expounded it by order unto them, saying,
5«Jeg var i byen Joppe og ba, og i en ekstase så jeg et syn: En gjenstand lik en stor duk dalte ned, den ble senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene og kom helt ned til meg.
I was in the city of Joppa praying: and in a trance I saw a vision, A certain vessel descend, as it had been a great sheet, let down from heaven by four corners; and it came even to me:
6Og når jeg festet blikket på den og så nøye etter, så jeg jordens firbeinte dyr, og villdyr og krypdyr og himmelens fugler
Upon the which when I had fastened mine eyes, I considered, and saw fourfooted beasts of the earth, and wild beasts, and creeping things, and fowls of the air.
7Og jeg hørte en stemme si til meg: 'Stå opp, Peter, slakt og spis!'
And I heard a voice saying unto me, Arise, Peter; slay and eat.
8Men jeg sa: 'Slett ikke, Herre! For aldri er noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.'
But I said, Not so, Lord: for nothing common or unclean hath at any time entered into my mouth.
9Men stemmen svarte meg igjen fra Himmelen: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
But the voice answered me again from heaven, What God hath cleansed, that call not thou common.
10Dette skjedde tre ganger, og så ble alt dratt opp til himmelen igjen.
And this was done three times: and all were drawn up again into heaven.
11Og se, straks stod tre menn utenfor huset jeg bodde i. De var sendt til meg fra Cæsarea.
And, behold, immediately there were three men already come unto the house where I was, sent from Caesarea unto me.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene dro sammen med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
#
Disse seks brødrene – Sannsynligvis de samme brødrene i troen som fulgte med fra Joppe til Cæsarea ifølge
versX10:23.
And the Spirit bade me go with them, nothing doubting. Moreover these six brethren accompanied me, and we entered into the man's house:
13Og han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel som stod i huset hans og sa til ham: 'Send noen menn til Joppe og spør etter Simon med tilnavnet Peter!
And he shewed us how he had seen an angel in his house, which stood and said unto him, Send men to Joppa, and call for Simon, whose surname is Peter;
14Han skal tale ord til deg som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.'
Who shall tell thee words, whereby thou and all thy house shall be saved.
15Og da jeg hadde begynt å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, slik som på oss i begynnelsen.
#
Det vil si, lik den hendelsen der "de alle ble fylt med Den Hellige Ånd, og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale."
ApgX2:4
Andre tunger i denne sammenhengen vil si andre eksisterende språk som de ikke selv behersket. Kan ha vært hebraisk eller arameisk.
And as I began to speak, the Holy Ghost fell on them, as on us at the beginning.
16Da husket jeg Herrens ord, at han sa:
'Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd.'
Then remembered I the word of the Lord, how that he said, John indeed baptized with water; but ye shall be baptized with the Holy Ghost.
17Ettersom Gud ga den samme gaven til dem som han ga til oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus – hvem var da jeg, at jeg skulle hindre Gud?»
#
Eller: "som om jeg skulle kunne hindre Gud."
Forasmuch then as God gave them the like gift as he did unto us, who believed on the Lord Jesus Christ; what was I, that I could withstand God?
18Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: «Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.»
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
19De som nå var spredt omkring på grunn av forfølgelsen som oppstod i forbindelse med Stefanus, reiste helt til Fønikia, Kypros og Antiokia – men de forkynte ikke ordet til andre enn jøder.
Now they which were scattered abroad upon the persecution that arose about Stephen travelled as far as Phenice, and Cyprus, and Antioch, preaching the word to none but unto the Jews only.
20Men noen av dem var menn fra Kypros og Kyréne. Og da disse hadde kommet til Antiokia, talte de til grekerne og forkynte Herren Jesus.
And some of them were men of Cyprus and Cyrene, which, when they were come to Antioch, spake unto the Grecians, preaching the Lord Jesus.
21Og Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til troen og omvendte seg til Herren.
And the hand of the Lord was with them: and a great number believed, and turned unto the Lord.
22Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte da Barnabas til Antiokia.
Then tidings of these things came unto the ears of the church which was in Jerusalem: and they sent forth Barnabas, that he should go as far as Antioch.
23Da han kom dit og fikk se Guds nåde, ble han fylt av glede, og han formante alle å holde seg helhjertet til Herren.
Who, when he came, and had seen the grace of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord.
24For han var en god mann, full av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare ble vunnet for Herren.
For he was a good man, and full of the Holy Ghost and of faith: and much people was added unto the Lord.
25Deretter dro Barnabas til Tarsus for å oppsøke Saulus.
Then departed Barnabas to Tarsus, for to seek Saul:
26Og da han hadde funnet ham, tok han ham med til Antiokia. Og de var sammen et helt år der i menigheten og underviste en stor flokk. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne.
#
underviste en stor flokk – De ga mange mennesker opplæring i troen.
Kristen betydde i retning av "min-kristus", og var et ord man begynte å brukte på dem som bekjente seg til Jesus.
And when he had found him, he brought him unto Antioch. And it came to pass, that a whole year they assembled themselves with the church, and taught much people. And the disciples were called Christians first in Antioch.
27I de dager kom det noen profeter ned til Antiokia fra Jerusalem.
And in these days came prophets from Jerusalem unto Antioch.
28En av dem, som het Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden. Den kom da også under keiser Klaudius.
And there stood up one of them named Agabus, and signified by the Spirit that there should be great dearth throughout all the world: which came to pass in the days of Claudius Caesar.
29Da vedtok disiplene at hver av dem skulle sende nødhjelp til brødrene som bodde i Judea, så mye de kunne avse.
Then the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
30Dette gjorde de, og sendte så gaven med Barnabas og Saulus til de eldste.
#
Det vil si, til menighetens ledere, de som hadde ansvaret for undervisning og åndelig veiledning. Lederskapet skulle bestå av gudsfryktige kristne menn.
Titus 1:5-9[;]
1Timoteus 3:1-7
Which also they did, and sent it to the elders by the hands of Barnabas and Saul.