DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
1«Menn, brødre og fedre, hør på det jeg nå vil si dere til mitt forsvar!»
Men, brethren, and fathers, hear ye my defence which I make now unto you.
2Og da de hørte at han snakket til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Så sier han:
(And when they heard that he spake in the Hebrew tongue to them, they kept the more silence: and he saith,)
3«Jeg er virkelig en jødisk mann, født i Tarsus, en by i Kilikia – men er oppfostret i denne byen ved Gamaliels føtter. Jeg har fått nøye opplæring i fedrenes lov, og var nidkjær for Gud, slik dere alle er det i dag.
#
fedrenes lov – Moseloven.
ved Gamaliels føtter – en anerkjent professor i teologi som hadde undervist blandt annet Paulus.
5:33 Det var vanlig for eleven å sitte ved lærerens føtter i en slik sammenheng.
I am verily a man which am a Jew, born in Tarsus, a city in Cilicia, yet brought up in this city at the feet of Gamaliel, and taught according to the perfect manner of the law of the fathers, and was zealous toward God, as ye all are this day.
4Og jeg forfulgte denne 'Veien'
like til døden, og bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.
#
Veien – De første kristne forkynte Jesus som eneste veien til frelse, derfor ble læren deres kalt "veien".
like til døden – det vil si, det var kristne som mistet livet i den forfølgelsen Paulus hadde deltatt i.
And I persecuted this way unto the death, binding and delivering into prisons both men and women.
5Det kan både ypperstepresten og hele eldste-rådet bevitne. Av dem fikk jeg også brev med til brødrene.
#
Det vil si, til brødrene i Damaskus; jødiske troende menn som han selv var på den tiden.
Så dro jeg til Damaskus for å føre dem som var der i lenker til Jerusalem, for å bli straffet.
As also the high priest doth bear me witness, and all the estate of the elders: from whom also I received letters unto the brethren, and went to Damascus, to bring them which were there bound unto Jerusalem, for to be punished.
6Da skjedde følgende: Mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, omkring middagstid, strålte plutselig et kraftig lys fra himmelen omkring meg.
And it came to pass, that, as I made my journey, and was come nigh unto Damascus about noon, suddenly there shone from heaven a great light round about me.
7Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg:
«Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, Saul, Saul, why persecutest thou me?
8Og jeg svarte: «Hvem er du, Herre?» Og han sa til meg:
«Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.»
And I answered, Who art thou, Lord? And he said unto me, I am Jesus of Nazareth, whom thou persecutest.
9De som var med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke røsten av ham som talte til meg.
#
Det vil si, de hørte en lyd, men ikke hva som ble sagt.
9:7
And they that were with me saw indeed the light, and were afraid; but they heard not the voice of him that spake to me.
10Og jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Og Herren sa til meg:
«Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg alt du skal gjøre.»
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
11På grunn av lys-glansen kunne jeg ikke se. Men de som var med meg, leide meg ved hånden, og jeg kom inn i Damaskus.
And when I could not see for the glory of that light, being led by the hand of them that were with me, I came into Damascus.
12Nå var det en mann som het Ananias, en gudfryktig mann etter loven, som hadde godt vitnesbyrd fra alle jødene som bodde der.
And one Ananias, a devout man according to the law, having a good report of all the Jews which dwelt there,
13Og han kom til meg, stilte seg foran meg og sa: «Broder Saul, ta imot ditt syn!» – og i samme stund så jeg opp på ham.
#
Acta: "i samme stund fikk jeg synet igjen og så opp på ham."
Came unto me, and stood, and said unto me, Brother Saul, receive thy sight. And the same hour I looked up upon him.
14Og han sa: «Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skal kjenne hans vilje og se Den Rettferdige og høre røsten av hans munn.
And he said, The God of our fathers hath chosen thee, that thou shouldest know his will, and see that Just One, and shouldest hear the voice of his mouth.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
For thou shalt be his witness unto all men of what thou hast seen and heard.
16Og nå, hva venter du på? Stå opp og bli døpt og få dine synder vasket bort, idet du påkaller Herrens navn.»
And now why tarriest thou? arise, and be baptized, and wash away thy sins, calling on the name of the Lord.
17Så skjedde følgende: Da jeg var tilbake i Jerusalem og var i templet og ba, kom jeg i ekstase;
#
Acta: "ble bortrykket i ånden."
And it came to pass, that, when I was come again to Jerusalem, even while I prayed in the temple, I was in a trance;
18og jeg så ham, og han sa til meg:
«Skynd deg og dra fort ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.»
#
og jeg så ham – det vil si, han så Jesus. Det var et krav blant apostlene om at den som skulle erstatte Judas, måtte ha sett og opplevd Jesus før og etter hans død.
1:21
Peter og de andre disiplene valgte seg Mattias ved loddkasting
1:26 – men Jesus utvalgte seg Paulus.
And saw him saying unto me, Make haste, and get thee quickly out of Jerusalem: for they will not receive thy testimony concerning me.
19Da sa jeg: «Herre, de vet at det var jeg som var rundt i synagogene og fengslet og mishandlet dem som trodde på deg.
#
mishandlet – Grunnteks-ordet dero indikerer først og fremst pisking, men også andre former for fysisk avstraffelse kan ha blitt brukt.
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
20Og da blodet av Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, stod også jeg der og var enig i at han skulle dø – og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.»
And when the blood of thy martyr Stephen was shed, I also was standing by, and consenting unto his death, and kept the raiment of them that slew him.
21Men han sa til meg:
«Dra ut! For jeg vil sende deg til hedningefolk langt borte.»
And he said unto me, Depart: for I will send thee far hence unto the Gentiles.
22Og de hørte på ham helt til han hadde sagt dette; men da ropte de med høy røst og sa: «Få vekk denne mannen fra jorden! – for det er upassende å la ham få leve!»
And they gave him audience unto this word, and then lifted up their voices, and said, Away with such a fellow from the earth: for it is not fit that he should live.
23Og de ropte høyt og rev av seg klær og kastet støv opp i luften.
And as they cried out, and cast off their clothes, and threw dust into the air,
24Da befalte den øverste kommandanten at han skulle føres inn i festningen. Og han sa at han skulle hudstrykes under forhøret, så de kunne få vite grunnen til at folket ropte slik mot ham.
#
De ville tvinge ut en uttalelse av ham.
The chief captain commanded him to be brought into the castle, and bade that he should be examined by scourging; that he might know wherefore they cried so against him.
25Og mens de bandt ham med reimer, sa Paulus til offiseren som sto der: «Har dere lov til å hudstryke en mann som er en romersk borger, og det uten domfellelse?»
And as they bound him with thongs, Paul said unto the centurion that stood by, Is it lawful for you to scourge a man that is a Roman, and uncondemned?
26Da offiseren hørte det, gikk han og fortalte det til den øverste kommandanten og sa: «Pass på hva du gjør, for denne mannen er en romersk borger.»
When the centurion heard that, he went and told the chief captain, saying, Take heed what thou doest: for this man is a Roman.
27Da kom den øverste kommandanten og spurte ham: «Si meg, er du romersk borger?» Han svarte: «Ja.»
Then the chief captain came, and said unto him, Tell me, art thou a Roman? He said, Yea.
28Og den øverste kommandanten sa: «Jeg har kjøpt denne borgerretten for en stor sum penger!» Og Paulus sa: «Men jeg ble født til den!»
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this freedom. And Paul said, But I was free born.
29Da trakk de seg straks tilbake, de som skulle til å forhøre ham. Også den øverste kommandanten ble redd når han fant ut at Paulus var romersk borger, siden han hadde fått ham bundet.
#
Som romersk borger hadde han krav på en rettskraftig dom før avstraffelse. Det var svært alvolig etter romersk lov, det kommandanten og de andre involverte var i ferd må å gjøre.
Then straightway they departed from him which should have examined him: and the chief captain also was afraid, after he knew that he was a Roman, and because he had bound him.
30Neste dag ville han vite nøyaktig hvorfor Paulus ble anklaget av jødene. Derfor løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Deretter førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
On the morrow, because he would have known the certainty wherefore he was accused of the Jews, he loosed him from his bands, and commanded the chief priests and all their council to appear, and brought Paul down, and set him before them.