DAG AFTEN NATT a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

1I Cesarea var det en mann som het Kornelius. Han var offiser ved hæravdelingen som ble kalt den italienske. # 2Han var en from mann, en som fryktet Gud med hele sitt hus. Han ga mange barmhjertighetsgaver til folket og bad alltid til Gud.
3En dag ved den niende time hadde han et syn. * Han så tydelig en engel fra Gud som kom inn til ham og sa til ham: «Kornelius!» 4Og da han så ham, ble han redd og sa: «Hva er det, Herre?» Og han svarte ham og sa: «Dine bønner og barmhjertighetsgaver er steget opp fremfor Gud, og han er blitt minnet om deg. 5Send nå noen menn til Joppe og spør etter en som heter Simon med tilnavnet Peter. 6Han bor som gjest hos en Simon, som er garver og som har et hus ved havet. Han skal fortelle deg hva du må gjøre.» 7Og da engelen som hadde talt til ham var borte, kalte Kornelius til seg to av sine hus-tjenere, samt en gudfryktig soldat av dem som alltid stod til tjeneste for ham. 8Og da han hadde forklart dem alt sammen, sendte han dem til Jaffa.
9Dagen etter, mens de var på vei dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be. Det var omkring den sjette time. * 10Han ble da svært sulten og ville ha noe å spise. Men da de holdt på og stelle i stand, kom han i ekstase. # 11Og han så himmelen åpnet og noe som kom ned til ham. Det lignet en stor duk som ble senket ned på jorden, knyttet sammen i de fire hjørnene. 12I den var det alle slags firbeinte dyr på jorden; ville dyr, krypdyr og himmelens fugler. 13Og det kom en røst til ham: «Reis deg opp, Peter! Slakt og spis!» 14Men Peter sa: «Slett ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe som er vanhellig eller urent.» # 15Og røsten talte til ham igjen, for andre gang: «Det som Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig!» 16Dette skjedde tre ganger, og deretter ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17Mens nå Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett skulle bety, se, da sto de mennene som var utsendt av Kornelius ved porten. De hadde spurt seg fram til Simons hus. 18Og de ropte inn og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, holdt til der. 19Mens Peter grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn ser etter deg. 20Stå derfor opp og gå ned – og gå med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.» 21Da gikk Peter ned til mennene som var blitt sendt til ham fra Kornelius og sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hvorfor har dere kommet hit?» 22Og de sa: «Offiseren Kornelius er en rettferdig mann, en som frykter Gud og har godt rykte iblant det jødiske folket. Han fikk et guddommelig budskap fra en hellig engel om at du skulle hentes hjem til huset hans, så han kunne få høre et budskap fra deg.»
23Da inviterte han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, sammen med noen av brødrene fra Joppe. 24Dagen etter kom de til Cæsarea. Og Kornelius ventet på dem, og han hadde bedt sammen sine slektninger og sine nærmeste venner. 25Og da Peter var på vei inn, gikk Kornelius ham i møte og falt ned foran føttene hans og tilbad ham. 26Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Også jeg er et menneske.» 27Og når de gikk inn, mens Peter fremdeles snakket med ham, så han at en menge folk var samlet der. 28Og han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske for vanhellig eller urent. 29Derfor kom jeg til dere uten innvending så snart jeg ble budsendt. Så nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?» 30Kornelius sa: «For fire dager siden fastet jeg, fram til denne timen. Og ved den niende time ba jeg i mitt hus. # Og se, en mann sto med ett foran meg i skinnende klær, 31og sa: «Kornelius, din bønn er hørt, og dine barmhjertighetsgaver er husket fremfor Gud. # 32Send derfor bud til Jaffa og kall til deg Simon med tilnavnet Peter. Han er gjest hos garveren Simon som bor nede ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg. 33Derfor sendte jeg straks bud til deg, og du gjorde rett i å komme! Og nå er vi alle til stede fremfor Gud, for å høre alt som Gud har befalt deg.»
34Da åpnet Peter sin munn og sa: «Jeg forstår nå i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk. # 35Men blant hvert folkeslag tar han imot dem som frykter ham og gjør det som er rett. 36Det ordet som Gud sendte til Israels barn, da han forkynte fred ved Jesus Kristus – han som er Herre over alle – 37det ordet kjenner dere til. Det begynte i Galilea, etter den dåpen som Johannes forkynte, og er nå gått ut over hele Judea – 38hvordan Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var undertrykt av Djevelen, for Gud var med ham. 39Og vi er vitner om alt det han gjorde, både i jødenes land og i Jerusalem, han som de drepte og hang på et tre. # 40Ham reiste Gud opp på den tredje dagen og lot ham vise seg åpenlyst – 41ikke for hele folket, men for de vitnene som Gud på forhånd hadde utvalgt. Blant de er vi som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. 42Og han befalte oss å forkynne for folket og vitne om at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. 43Om ham vitner alle profetene at hver den som tror på ham, skal få syndenes forlatelse ved hans navn.» #
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet. # 45Og alle de troende som tilhørte de omskårne, # som var kommet sammen med Peter, var full av undring over at Den Hellige Ånds gave var blitt utøst også over hedningene. 46For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter: 47«Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd slik som vi?» # 48Og han befalte at de skulle bli døpt i Herrens navn navn. Da ba de ham om å bli der noen dager.

APGX9

APGX10

APGX11