DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
1Og det skjedde i tiden som fulgte, at han gikk gjennom hver by og landsby og ropte ut og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham,
And it came to pass afterward, that he went throughout every city and village, preaching and shewing the glad tidings of the kingdom of God: and the twelve were with him,
2samt noen kvinner som hadde blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, med tilnavnet Magdalena, som sju demoner var kommet ut av,
And certain women, which had been healed of evil spirits and infirmities, Mary called Magdalene, out of whom went seven devils,
3og Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, og Susanna, og mange andre som tjente ham med det de eide.
#
som tjente ham med det de eide – En god leveregel er å se på tingene våre som noe vi låner fra Gud; at vi ikke egentlig eier dem. Når Gud trenger det, må vi stille tingene hans til disposisjon. Og så må vi ikke glemme å takke for lånet innimellom, og ikke være redd for å låne ut tingene hans til andre. Og siden de tilører ham, så må vi ta godt vare på dem.
And Joanna the wife of Chuza Herod's steward, and Susanna, and many others, which ministered unto him of their substance.
|
4Og da det hadde samlet seg en stor folkemengde fra alle byene deromkring, sa han til dem i en lignelse:
#
And when much people were gathered together, and were come to him out of every city, he spake by a parable:
5«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien; og det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen åt det opp.
A sower went out to sow his seed: and as he sowed, some fell by the way side; and it was trodden down, and the fowls of the air devoured it.
6Noe falt på steingrunn; men straks det var kommet kom opp, visnet det, siden det manglet fuktighet.
And some fell upon a rock; and as soon as it was sprung up, it withered away, because it lacked moisture.
7Noe falt blant tornebusker, men tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det.
And some fell among thorns; and the thorns sprang up with it, and choked it.
8Og noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hundrefoll.»
Og da han hadde sagt dette, ropte han ut:
«Den som har ører å høre med, la ham høre!»
#
hundrefoll – hundre ganger det som ble sådd.
Den som har ører å høre med, la ham høre – En oppfordring om å legge seg undervisningen på hjertet.
And other fell on good ground, and sprang up, and bare fruit an hundredfold. And when he had said these things, he cried, He that hath ears to hear, let him hear.
9Og disiplene hans spurte ham og sa: «Hva betyr denne lignelsen?»
And his disciples asked him, saying, What might this parable be?
10Og han sa:
«Til dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter, men til de andre blir det gitt i lignelser, slik at når de ser, så ser de ikke, og når de hører, så forstår de ikke.
And he said, Unto you it is given to know the mysteries of the kingdom of God: but to others in parables; that seeing they might not see, and hearing they might not understand.
11Men dette er lignelsen:
#
Såkornet er Guds ord.
Now the parable is this: The seed is the word of God.
12De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra deres hjerte, så de ikke skal tro og bli frelst.
Those by the way side are they that hear; then cometh the devil, and taketh away the word out of their hearts, lest they should believe and be saved.
13De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
#
i prøvelsens stund – det vil si, når man blir forfulgt eller opplever vanskeligheter på grunn av sin tro på Jesus. Da kan prøvelse bli til fristelse. Disse som tror en tid er mennesker som kun har et overflatisk og følelsesbetont forhold til Jesus. De ligner på de fem dårlige jomfruene i lignelsen om brudepikene.
MattX25:1ff
They on the rock are they, which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.
14Det som falt blant torner, er de som hører, men som på vandringen
#
kveles av bekymringer og rikdom og livets nytelser, så de ikke bærer fullmoden frukt.
And that which fell among thorns are they, which, when they have heard, go forth, and are choked with cares and riches and pleasures of this life, and bring no fruit to perfection.
15Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et ærlig og godt hjerte, og som bærer frukt med tålmodighet.
#
Dette er lignelsen – Forklaringen er slik:
Jordsmonnet handler ikke om avgjørende øyeblikk i våre liv, men heller om en livslang respons på Guds ord.
Det å høre må følges opp med handling. Hvis man vil ha frukt med utålmodighet blir man fort opprørt og mismodig. Ingrediensen til å bære god frukt er:
- Lytte til Guds ord.
- Ta vare på det.
- Vokte sitt hjerte mot urene tanker og følelser.
- Tålmodighet.
Men for ikke å glemme det aller viktigste, som rommer alle fire punktene, er følgende prinsipp av Jesus: "Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt; for uten meg kan dere intet gjøre."
JohX15:5
But that on the good ground are they, which in an honest and good heart, having heard the word, keep it, and bring forth fruit with patience.
|
16Ingen som tenner et lys, skjuler det med et kar eller setter det under en seng; men han setter det i lysestaken, slik at de som kommer inn skal se lyset.
No man, when he hath lighted a candle, covereth it with a vessel, or putteth it under a bed; but setteth it on a candlestick, that they which enter in may see the light.
17For ingen ting er hemmelig, som ikke skal bli åpenbart; det er heller ingenting som er gjemt, som ikke skal bli kjent og komme for dagen.
For nothing is secret, that shall not be made manifest; neither any thing hid, that shall not be known and come abroad.
18Pass derfor på hvordan dere hører! For hver den som har, til ham skal det bli gitt; men hver den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha.»
#
«Gud vil alltid åpenbare mer sannhet for den som gjør bruk av den han har. Det er en universallov. [..] Derfor er det viktig å høre og oppfatte rett. Man skal høre Guds ord med oppmerksomhet, iver og tro, under bønn og med et lydig sinn.»
ThoralfXGilbrant.
Take heed therefore how ye hear: for whosoever hath, to him shall be given; and whosoever hath not, from him shall be taken even that which he seemeth to have.
|
19Da kom hans mor og hans brødre til ham, men de kunne ikke nå fram til ham på grunn av folkemengden.
Then came to him his mother and his brethren, and could not come at him for the press.
20Og noen der sa til ham: «Din mor og dine brødre står utenfor og ønsker å se deg.»
And it was told him by certain which said, Thy mother and thy brethren stand without, desiring to see thee.
21Og han svarte dem og sa:
«Min mor og mine brødre er de som hører Guds ord og gjør etter det.»
And he answered and said unto them, My mother and my brethren are these which hear the word of God, and do it.
|
22Nå skjedde det en av dagene at han gikk ut i en båt med sine disipler. Og han sa til dem:
«La oss dra over til den andre siden av sjøen.»
– og de la ut fra land.
Now it came to pass on a certain day, that he went into a ship with his disciples: and he said unto them, Let us go over unto the other side of the lake. And they launched forth.
23Men underveis, når de seilte, sovnet han. Og det kom en stormvind ned over sjøen, og båten ble fylt av vann, og de var i fare.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filled with water, and were in jeopardy.
24Og de kom til ham og vekket ham, og sa: «Mester, mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.
And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.
25Og han sa til dem:
«Hvor er deres tro?» Og de var slått av frykt og undring, og sa til hverandre: «Hva slags menneske er dette? For han befaler både vinden og sjøen, og de adlyder ham!»
#
Hva slags menneske er dette - De hadde fremdeles et begrenset syn på Jesus. De så ham mer som et menneske med gudegitte evner, enn at han var selveste Gud i et menneskes skikkelse.
And he said unto them, Where is your faith? And they being afraid wondered, saying one to another, What manner of man is this! for he commandeth even the winds and water, and they obey him.
|
26Og de kom til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea.
And they arrived at the country of the Gadarenes, which is over against Galilee.
27Og da han gikk i land, ble han møtt av en mann fra byen der som hadde vært besatt av demoner i lang tid. Han hadde ingen klær, og bodde heller ikke i noe hus, men holdt til i gravhulene.
And when he went forth to land, there met him out of the city a certain man, which had devils long time, and ware no clothes, neither abode in any house, but in the tombs.
28Da han fikk se Jesus, satte han i et skrik; og han falt ned foran ham og ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du sønn av den Høyeste Gud? Jeg ber deg: Ikke pin meg!»
When he saw Jesus, he cried out, and fell down before him, and with a loud voice said, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of God most high? I beseech thee, torment me not.
29For han hadde befalt den urene ånden å komme ut av mannen. For den hadde ofte grepet tak i ham, og han hadde blitt bundet med lenker og fotjern. Men han brøt istykker båndene og ble drevet ut i ødemarken av demonen.
(For he had commanded the unclean spirit to come out of the man. For oftentimes it had caught him: and he was kept bound with chains and in fetters; and he brake the bands, and was driven of the devil into the wilderness.)
30Og Jesus spurte ham og sa:
«Hva er ditt navn?»
Og han sa: «Legion!» – for mange demoner var kommet inn i ham.
#
legion – en romersk divisjon på opptil 6000 mann. Uttrykket betegnet ikke bare mengde, men også styrke.
And Jesus asked him, saying, What is thy name? And he said, Legion: because many devils were entered into him.
31Og de bønnfalt ham om ikke å befale dem at de skulle fare ut og ned i avgrunnen.
#
avgrunnen – kanskje et venteværlse til helvete, der Gud holder falne engler "i varetekt med evige lenker i mørket til dommen på den store dagen."
JudX1:6
And they besought him that he would not command them to go out into the deep.
32Nå gikk det en stor griseflokk og beitet der på fjellet, og de ba ham om lov til å fare inn i grisene – og han tillot dem å gjøre det.
And there was there an herd of many swine feeding on the mountain: and they besought him that he would suffer them to enter into them. And he suffered them.
33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene, og flokken styrtet voldsomt utfor en skråning og ned i sjøen og druknet.
Then went the devils out of the man, and entered into the swine: and the herd ran violently down a steep place into the lake, and were choked.
34Da de som foret dem så det som skjedde, løp de av sted og fortalte om det i byen og på bygdene.
When they that fed them saw what was done, they fled, and went and told it in the city and in the country.
35Da gikk folket ut for å se hva som hadde skjedd. Og de kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling – og de ble redde.
Then they went out to see what was done; and came to Jesus, and found the man, out of whom the devils were departed, sitting at the feet of Jesus, clothed, and in his right mind: and they were afraid.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt frisk.
They also which saw it told them by what means he that was possessed of the devils was healed.
37Da ba hele folkemengden i Gerasener-landet Jesus om å dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Og han gikk om bord i båten og dro tilbake.
Then the whole multitude of the country of the Gadarenes round about besought him to depart from them; for they were taken with great fear: and he went up into the ship, and returned back again.
38Mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
Now the man out of whom the devils were departed besought him that he might be with him: but Jesus sent him away, saying,
39«Vend tilbake til ditt eget hus, og fortell hvilke store ting Gud har gjort med deg.» Og han gikk av sted og forkynte over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort med ham.
Return to thine own house, and shew how great things God hath done unto thee. And he went his way, and published throughout the whole city how great things Jesus had done unto him.
|
40Og de skjedde da Jesus kom tilbake, at folket tok imot ham med glede, for de ventet alle på ham.
And it came to pass, that, when Jesus was returned, the people gladly received him: for they were all waiting for him.
41Og se, det kom en mann ved navn Jairus, som var forstander for synagogen. Og han falt ned for Jesu føtter og ba ham komme hjem til sitt hus.
And, behold, there came a man named Jairus, and he was a ruler of the synagogue: and he fell down at Jesus' feet, and besought him that he would come into his house:
42For han hadde en eneste datter, og hun var omkring tolv år gammel og lå for døden. Men da han gikk av sted, trengte folkemengden seg inn på ham.
For he had one only daughter, about twelve years of age, and she lay a dying. But as he went the people thronged him.
43Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun hadde brukt alt hun skulle leve av på leger, men ingen hadde klart å gjøre henne frisk.
And a woman having an issue of blood twelve years, which had spent all her living upon physicians, neither could be healed of any,
44Hun kom nå bakfra og rørte ved enden på kappen hans, og straks stanset blødningen.
Came behind him, and touched the border of his garment: and immediately her issue of blood stanched.
45Og Jesus sa:
«Hvem var det som rørte ved meg?»
Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: «Mester! Folket presser og trenger seg inn på deg
fra alle kanter, og du sier: 'Hvem var det som rørte ved meg'?»
And Jesus said, Who touched me? When all denied, Peter and they that were with him said, Master, the multitude throng thee and press thee, and sayest thou, Who touched me?
46Men Jesus sa:
«Noen rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.»
And Jesus said, Somebody hath touched me: for I perceive that virtue is gone out of me.
47Og da kvinnen skjønte at hun var avslørt, kom hun skjelvende fram. Og hun falt ned for ham og fortalte – mens alle hørte på – hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt frisk.
And when the woman saw that she was not hid, she came trembling, and falling down before him, she declared unto him before all the people for what cause she had touched him, and how she was healed immediately.
48Og han sa til henne:
«Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg.
#
KJV: "thy faith hath made thee whole" – Din tro har gjort deg hel, frisk på både kropp og sjel.
Troen er redskapet som åpner opp for Guds kraft til helbredelse. "Din tro har frelst deg" beskriver den fysiske helbedelsen som har skjedd, på en mer omstendelig måte enn ved bare å si "helbredet". Ved å kalle henne datter sier han at hennes tro på ham har gjort henne til et barn av Gud.
Gå bort i fred!»
And he said unto her, Daughter, be of good comfort: thy faith hath made thee whole; go in peace.
49Mens han ennå talte, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa til ham: «Din datter er død. Ikke bry Mesteren!»
While he yet spake, there cometh one from the ruler of the synagogue's house, saying to him, Thy daughter is dead; trouble not the Master.
50Men da Jesus hørte det, svarte han
faren og sa til ham:
«Frykt ikke, bare tro, og hun skal bli frisk.»
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
51Og da han gikk inn i huset, lot han ingen bli med seg inn bortsett fra Peter, Johannes og Jakob, samt pikens far og mor.
And when he came into the house, he suffered no man to go in, save Peter, and James, and John, and the father and the mother of the maiden.
52Og alle gråt og jamret seg over henne, men han sa:
«Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.»
And all wept, and bewailed her: but he said, Weep not; she is not dead, but sleepeth.
53Men de bare lo av ham, for de visste at hun var død.
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
54Og han sendte ut alle, og tok deretter piken ved hånden og ropte:
«Pike, stå opp!»
And he put them all out, and took her by the hand, and called, saying, Maid, arise.
55Og hennes ånd vendte tilbake, og hun sto straks opp. Og han befalte at de skulle gi henne noe å spise.
And her spirit came again, and she arose straightway: and he commanded to give her meat.
56Og hennes foreldre var full av undring, men han forbød dem å fortelle noen om det som hadde skjedd.
And her parents were astonished: but he charged them that they should tell no man what was done.