Matteus 21

Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

Jesus rir inn i Jerusalem

Mark 11:1–11 Luk 19:28–38 Joh 12:12–16

1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus av sted to disipler,

And when they drew nigh unto Jerusalem, and were come to Bethphage, unto the mount of Olives, then sent Jesus two disciples,

2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen rett foran dere. Der skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en eselfole sammen med det. Løs dem og før dem til meg! #

«Å ri på en hest symboliserte iblant krig, mens det å ri på et esel kunne symbolisere fred. Det var bare folen han trengte, men aseninnen fulgte med av instinkt. Det var sikkert også lettere å få folen med når moren ble med.» Thoralf Gilbrant.

Saying unto them, Go into the village over against you, and straightway ye shall find an ass tied, and a colt with her: loose them, and bring them unto me.

3Og hvis noen snakker til dere, skal dere svare: 'Herren har bruk for dem.' – og da skal han straks sende dem med dere.» #

«Det var tydelig at eieren ville gjøre innvendinger, men like tydelig at han ikke ville sette seg imot at de løste dyrene hans når han fikk høre hvem som hadde bruk for dem. Etter alt å dømme må denne mannen ha vært en Jesu disippel.» Thoralf Gilbrant.

And if any man say ought unto you, ye shall say, The Lord hath need of them; and straightway he will send them.

4Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var talt ved profeten, som sier:

All this was done, that it might be fulfilled which was spoken by the prophet, saying,

5'Si til Sions datter: #

til Jerusalem og folket der:

'Se, din konge kommer til deg, overbærende og mild, sittende på et esel og en eselfole, trelldyrets fole.' *

Sitatene er hentet fra Jesaja 62:11 og Sakarja 9:9

Tell ye the daughter of Sion, Behold, thy King cometh unto thee, meek, and sitting upon an ass, and a colt the foal of an ass.

6Og disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus befalte dem. #

Ifølge Johannes, så forstod ikke disiplene hva Jesus skulle med eslene, men de gjorde som de hadde fått beskjed om uten å spørre. Joh 12:16 De stolte blindt på Jesus og viste med sitt eksempel hvordan Jesu disipler bør innrette seg.

And the disciples went, and did as Jesus commanded them,

7Og de kom med eselet og eselfolen, la kappene sine på dem, og satte ham på dem. #

Det vil si, de hjalp ham opp.

And brought the ass, and the colt, and put on them their clothes, and they set him thereon.

8Og en stor mengde folk bredte sine kapper ut på veien, og andre hogg greiner av trærne og spredte dem utover veien. #

«Ved påsketider kunne det være opp til tre millioner jøder i Jerusalem.» Thoralf Gilbrant.

And a very great multitude spread their garments in the way; others cut down branches from the trees, and strawed them in the way.

9Og folkemengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte og sa: «Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! #

«Folk ventet at Jesus skulle frelse dem fra sine fiender, men fem dager senere ropte de korsfest.» Thoralf Gilbrant.
Ifølge Johannes kom det også folk for å møte ham, i tillegg til de som gikk foran ham og bak ham. Joh 12:13
Hosianna, Davids sønn! – kan leses slik: "Vi ber deg – frels, Messias."
Lukas 19:37-44 beskriver følgende som mangler hos de andre tre evangeliene: "Og da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken å fryde seg og prise Gud med høy røst over alle de mektige gjerningene de hadde sett og sa: «Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste.» Noen av fariseerne i folkemengden sa da til ham: «Mester, irettesett dine disipler!» Men han svarte dem og sa: «Jeg sier dere: Om disse tier, skal steinene rope!» Og da han nærmet seg Jerusalem og fikk se byen, gråt han over den og sa: «Hadde også bare du visst, om enn bare på denne dagen, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. For dager skal komme over deg da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg, og trenger seg på deg fra alle kanter. Og de skal slå deg til jorden, og dine barn som er i deg, og de skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.»"

And the multitudes that went before, and that followed, cried, saying, Hosanna to the Son of David: Blessed is he that cometh in the name of the Lord; Hosanna in the highest.

10Og da han hadde kommet inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: «Hvem er dette?»

And when he was come into Jerusalem, all the city was moved, saying, Who is this?

11Og folket sa: «Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» #

Dette var den profeten som Moseses forutså når Gud sa til ham: "Jeg vil reise opp en profet for dem blant deres brødre, likesom deg. Og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg befaler ham." 5Mos 18:18

And the multitude said, This is Jesus the prophet of Nazareth of Galilee.

Tempelet skal være et bønnens hus

Mark 11:15–19 Luk 19:45–48 Joh 2:13–16

12Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet. Og han veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer, #

«Dette skjedde i hedningenes forgård, der alle hadde adgang. Matteus følger ikke en kronologisk orden alltid, heller en saklig framstilling av det som skjer. Antakelig fant dette som nå berettes, sted mandag morgen, etter forbannelsen av fikentreet. Mark 11:13-26
    Jesus renset templet to ganger. Den første gangen er beskrevet i Joh 2:13ff. Det skjedde ved begynnelsen av hans offentlige tjeneste. Den siste renselsen ble et bilde på dommen over det jødiske folket.
    Hver jøde måtte betale en halv sekel i tempelskatt, og denne skulle betales nær påske. Den måtte betales i en spesiell gangbar valuta, og mange var nødt til å betale meget høy kurs. Det var pengevekslerne som tjente på dette.
    Det var nødvendig å ofre duer for de fattige som ikke hadde råd til å ofre lam. Duene måtte være uten feil, og offentlige inspektører forkastet gjerne duer som var kjøpt utenfor tempelområdet. Innenfor var de imidlertid mye dyrere.
    Det som var feilen i dette tempel som Jesus kalte sin Fars hus, var ikke at de vekslet penger eller solgte duer, men at de som gjorde det, beriket seg ulovlig på andres bekostning.» Thoralf Gilbrant.

And Jesus went into the temple of God, and cast out all them that sold and bought in the temple, and overthrew the tables of the moneychangers, and the seats of them that sold doves,

13og sa til dem: «Det står skrevet: 'Mitt hus skal kalles et bønnens hus' – men dere har gjort det til en røverhule.» #

«Synagogen ble kalt et lærehus, templet et bedehus. Jesus stadfestet det han gjorde med å sitere Skriften. [..] En røverhule var ikke et sted hvor det ble stjålet, men et tilholdssted for røvere. Jesus siterer Jesaja 56:7 og Jeremia 7:11.» Thoralf Gilbrant.

And said unto them, It is written, My house shall be called the house of prayer; but ye have made it a den of thieves.

14Og de blinde og de lamme kom til ham i templet, og han helbredet dem. #

«For et øyeblikk siden var han fylt av hellig nidkjærhet, nå av øm medfølelse. Han sa ikke at de som var i nød måtte komme igjen en annen gang. Midt blant de veltede bordene stod han og helbredet. Ingen gikk uhjulpen bort.» Thoralf Gilbrant.

And the blind and the lame came to him in the temple; and he healed them.

15Men da yppersteprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde, og barna som ropte i templet og sa: 'Hosianna, Davids sønn!' – ble de forarget #

«"Barn" er her et hankjønnsord – "gutter". Dette kunne være gutter som lik Jesus, da han var tolv år, var kommet til templet under det første obligatoriske besøket i påskefesten. De gjentok folkets jubelrop fra dagen i forveien.» Thoralf Gilbrant.

And when the chief priests and scribes saw the wonderful things that he did, and the children crying in the temple, and saying, Hosanna to the Son of David; they were sore displeased,

16og sa til ham: «Hører du hva disse sier?» Og Jesus sa til dem: «Ja! Har dere aldri lest: 'Fra småbarns og spedbarns munn har du beredt deg lovprisning'?» #

«For hyklere som disse var alt som gikk utover det alminnelige og hverdagslige, for mye. Nå hevdet de at det var Jesu sak å stoppe munnen på disse barna. [..] Kjøpmennene og pengevekslerne kunne tolereres, men ikke dette.
Jesus svarte et avgjort ja og siterte fra septuagintaoversettelsen av Salme 8:3. Det var som han sa: "Altså har barna rett og dere feil".» Thoralf Gilbrant.

And said unto him, Hearest thou what these say? And Jesus saith unto them, Yea; have ye never read, Out of the mouth of babes and sucklings thou hast perfected praise?

17Og han forlot dem og dro ut av byen til Betania, hvor han ble natten over.

And he left them, and went out of the city into Bethany; and he lodged there.

Fikentreet uten frukt

Mark 11:12–14 20–24

18Om morgenen, da han gikk tilbake til byen igjen, #

til Jerusalem,

ble han sulten.

Now in the morning as he returned into the city, he hungered.

19Og da han fikk se et fikentre ved veien, gikk han bort til det; men han fant ingenting på det annet enn blader. Og han sa til det: «Aldri i evighet skal det vokse frukt på deg igjen.» – og straks visnet fikentreet. #

Siden fikentreet stod ved veien, var det almen eiendom. Et fikentre bærer frukt to ganger i året. Frukten kommer gjerne til syne sammen med bladene på fikentreet, eller til og med før bladene. Et tre som hadde blader, kunne man derfor også vente å finne frukt på. Man spiste de umodne fikenene også, og umodne fikner var et sikkert bevis for at treet kom til å bære frukt.
Det er en utbredt oppfatning at dette var et bilde på nasjonen Israel. Israel som nasjon opphørte å eksistere år 70, etter romersk invasjon. i 1948 bestemte Gud seg for å gi Israel tilbake til jødene. Da oppsto de på ny som en nasjon.

And when he saw a fig tree in the way, he came to it, and found nothing thereon, but leaves only, and said unto it, Let no fruit grow on thee henceforward for ever. And presently the fig tree withered away.

20Og da disiplene så det, undret de seg og sa: «Se hvor raskt fikentreet visnet!» #

«Svaret kan gis med et eneste ord: Tro (Vers 21). Disiplene, spesielt Peter, var ikke så interessert i hvorfor Jesus gjorde dette, som hvordan. Mark 11:21» Thoralf Gilbrant.

And when the disciples saw it, they marvelled, saying, How soon is the fig tree withered away!

21Jesus svarte dem og sa: «Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro, og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre dette som er gjort med fikentreet; men også om dere sier til dette fjellet: 'Løft deg opp og kast deg i havet!' – så skal det skje. #

«Den som ikke tviler, tror at alt er mulig. Han ikke bare håper og ønsker, men regner sikkert med Gud. "Dette fjellet" var sikkert Oljeberget. Ingen ville selvfølgelig finne på å be om å flytte et fjell i bokstavelig forstand. Det er her tale om å takle en hvilken som helst vanskelig situasjon, en fullmakt fra Jesus til enhver som ber med tro i sin bønn. Vers 22
Jesus talte ikke om det han hadde gjort, men brukte det som en basis for hva disiplene selv skulle være i stand til. Det skulle ikke skje ved deres egen kraft, men ved den kraft Gud skulle gi dem når de bad til ham.» Thoralf Gilbrant.

Jesus answered and said unto them, Verily I say unto you, If ye have faith, and doubt not, ye shall not only do this which is done to the fig tree, but also if ye shall say unto this mountain, Be thou removed, and be thou cast into the sea; it shall be done.

22Og alt dere ber om med tro i deres bønn, skal dere få» #

«Mennesker som tror, samarbeider med Gud, og Gud samarbeider med dem. Derfor blir det naturlig for slike mennesker å be. Betingelsen for å oppleve det som det her er tale om, er at man ber i Jesu navn. Det innebærer at vi tror på ham som frelser, og tilhører ham. Derfor har vi også rett til å bruke hans navn.
Fra Gud side er alt klart, men når vi ber til ham, må vi tro på ham, vi må regne med hans makt. Ved å tvile på Gud, vanærer vi ham.» Thoralf Gilbrant.

And all things, whatsoever ye shall ask in prayer, believing, ye shall receive.

Jesu fullmakt

Mark 11:27–33 Luk 20:1–8

23Da han var kommet inn i templet, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham mens han underviste, og sa: «Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem ga deg denne fullmakten?» #

Det vil si: Myndigheten til å drive ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og til å velte bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer, slik han gjorde dagen før. Samt å undervise i templet. 21:12

«Både Markus 11:27 og Lukas 20:1 nevner at også noen av de skriftlærde var med ved denne anledningen. [..] De religiøse ledernes spørsmål gjaldt både det som skjedde da han drev ut pengevekslerne og duekremmerne, og at han underviste i templet. Vanligvis hadde de som underviste her, autorisasjon fra Det høye råd.» Thoralf Gilbrant.

And when he was come into the temple, the chief priests and the elders of the people came unto him as he was teaching, and said, By what authority doest thou these things? and who gave thee this authority?

24Og Jesus svarte dem og sa: «Jeg vil også spørre dere om en ting. Hvis dere svarer meg på det, skal jeg på samme måte fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene: #

«Jesus gikk ikke utenom spørsmålet. Å svare med et nytt spørsmål var en typisk rabbinsk debattform. Det betydde ikke nødvendigvis at man unngikk spørsmålet, men det kunne lede til et rett svar. I det spørsmål Jesus stilte her, lå selve svaret. Jesus kunne gi ubegrenset tid til ærlige søkere, men disse mennesker var ikke sådanne.» Thoralf Gilbrant.

And Jesus answered and said unto them, I also will ask you one thing, which if ye tell me, I in like wise will tell you by what authority I do these things.

25Johannes-dåpen, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker? Og de rådslo med hverandre og sa: «Sier vi: 'Fra himmelen', vil han si til oss: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?' #

Johannes dåp – Det vil si, hele hans virksomhet; dåpen, undervisningen og forkynnelsen. Johannes hadde blant annet forkynt at Jesus var Messias. 3:11 Derfor kunne de ikke anerkjenne Johannes uten samtidig å anerkjenne Jesus.

The baptism of John, whence was it? from heaven, or of men? And they reasoned with themselves, saying, If we shall say, From heaven; he will say unto us, Why did ye not then believe him?

26Men hvis vi sier: 'Fra mennesker!' – frykter vi for folket, for alle regner Johannes som en profet.» #

Lukas sier de var redde for at folket skulle steine dem. Luk 20:6 Johannes ble drept av Herodes, en av deres okkupanter. Derfor ville det fremkalle ekstra sterke følelser i folket dersom den religiøse eliten beskyldte ham for å være en falsk profet. Luk 20:6

But if we shall say, Of men; we fear the people; for all hold John as a prophet.

27Og de svarte Jesus og sa: «Vi vet ikke!» Og han sa til dem: «Da sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.

And they answered Jesus, and said, We cannot tell. And he said unto them, Neither tell I you by what authority I do these things.

Lignelsen om de to sønnene

28Men hva mener dere: En mann hadde to sønner, og han gikk til den første og sa: 'Sønn, gå i dag og arbeid i vingården min!' #

En mann – I denne lignelsen: Gud.
hadde to sønner – Det vil si, blant jødene: På den ene siden Tollere og syndere, og på den andre siden fariseerne og de skriftlærde.

But what think ye? A certain man had two sons; and he came to the first, and said, Son, go work to day in my vineyard.

29Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke' – men etterpå angret han og gikk. #

«Svaret understreker selviskhet hos den som sier det, men likevel er det håp. Vi behøver ikke å være slaver av fortiden. Det brukes et annet ord her enn det som er vanlig for å uttrykke anger og omvendelse, nemlig metameletheis, av metameleia. Ordet er bare brukt fem ganger i NT, derav to i dette avsnitt. Ellers er det brukt i forbindelse med Judas' anger, Matt 27:3 om Paulus, som ikke angret over at han skrev som han gjorde til korintierne 2Kor 7:8 og om Gud som ikke angret. Hebr 7:21
Ordet uttrykker ikke sorg over moralske feilgrep eller synd mot Gud, men uro på grunn av konsekvensene av en handling og fordi man ikke visste bedre.» Thoralf Gilbrant.

He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.

30Og han gikk til den andre og sa det samme. Og han svarte og sa: 'Jeg går, herre!' – men gikk ikke.

And he came to the second, and said likewise. And he answered and said, I go, sir: and went not.

31Hvem av disse to gjorde sin fars vilje?» De sa til ham: «Den første.» Jesus sier til dem: «Sannelig sier jeg dere: Tollere og horer kommer inn i Guds rike før dere. #

Tollere og horer sa nei til Gud med sitt liv, men endret sinnelag og vendte om til Gud. Fariseerne og deres like kom også til Johannes for å bli døpt av ham – men det var på det jevne ingen sann omvendelse til Gud blant disse. Johannes kalte fariseerne og saddukeerne ormeyngel når de kom for å bli døpt av ham. 3:7
De som ble døpt av Johannes bekjente offentlig sine synder. Den religiøse jødiske eliten var alt for selvrettferdige og forfengelige til noe slikt. Fariseerne og deres like lot som om de ventet på Guds rike – men når det kom, ville de ikke ta imot det.
Lukas sier at "hele folket som hørte ham, også tollerne, ga Gud rett – de som hadde blitt døpt med Johannes dåp. Men fariseerne og de lovkyndige forkastet Guds råd for seg – de som heller ikke hadde latt seg døpe av Johannes." Luk 7:29-30

Whether of them twain did the will of his father? They say unto him, The first. Jesus saith unto them, Verily I say unto you, That the publicans and the harlots go into the kingdom of God before you.

32For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke, men tollere og horer trodde ham. Og dere, når dere hadde sett det, vendte dere ikke om i etterkant, slik at dere trodde ham.

For John came unto you in the way of righteousness, and ye believed him not: but the publicans and the harlots believed him: and ye, when ye had seen it, repented not afterward, that ye might believe him.

Lignelsen om vingårdsmennene og arvingen

Mark 12:1–12 Luk 20:9–19

33Hør en annen lignelse: Det var en husherre som plantet en vingård og satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygde et vakt-tårn. Så leide han den ut til noen vinbønder og dro til et land langt borte. #

Vingården er Israel. Husherren er Gud, mens vinmennene det her er tale om, er Israels religiøse ledere. Tjenerne er profetene som Gud sendte til dem, og sønnen er Jesus.

«En vingård ble i alminnelighet regnet for den mest verdifulle plantning man kunne ha. Det var her man kunne regne med den rikeste høsten, men vingården trengte også mer stell og krevde derfor mer slit og arbeid enn noe annet.» Thoralf Gilbrant.

Hear another parable: There was a certain householder, which planted a vineyard, and hedged it round about, and digged a winepress in it, and built a tower, and let it out to husbandmen, and went into a far country:

34Og da tiden for vinhøsten nærmet seg, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene, så de kunne ta imot frukten han skulle ha.

And when the time of the fruit drew near, he sent his servants to the husbandmen, that they might receive the fruits of it.

35Men vingårdsmennene tok tjenerne hans; en slo de, en drepte de, og en annen steinet de. #

«Ordet "slo", edeiran, egentlig å piske så huden faller av, hudflenge. [..] Stening var en alminnelig form for dødsstraff blant jødene. [..] At et menneske ble steinet, betydde ikke alltid at vedkommende døde, men om så ikke skjedde, ble han alltid hardt skadet.» Thoralf Gilbrant.

And the husbandmen took his servants, and beat one, and killed another, and stoned another.

36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.

Again, he sent other servants more than the first: and they did unto them likewise.

37Men til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: 'De vil nok ha respekt for min sønn.' #

Markus sier at det var "hans eneste sønn, som han elsket." Mark 12:6

But last of all he sent unto them his son, saying, They will reverence my son.

38Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de seg imellom: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans!' #

Det er betegnende at de skjønte hvem han var, ifølge denne lignelsen. Altså at de egentlig forstod at Jesus var Guds sønn, sendt av Gud. De visste at han hadde vekket opp døde og gjort mange andre undre. Men det går an å lyve også til seg selv.

But when the husbandmen saw the son, they said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and let us seize on his inheritance.

39Og de grep ham og kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel.

And they caught him, and cast him out of the vineyard, and slew him.

40Når da eieren av vingården kommer, hva skal han gjøre med disse vingårdsmennene?»

When the lord therefore of the vineyard cometh, what will he do unto those husbandmen?

41De sier til ham: «Han skal brutalt ødelegge disse onde mennene, og vingården sin skal han leie ut til andre vinbønder som skal gi ham frukten til rett tid.»

They say unto him, He will miserably destroy those wicked men, and will let out his vineyard unto other husbandmen, which shall render him the fruits in their seasons.

42Jesus sier til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein. Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne'? #

Underfullt – ordet betegner ikke et under, men noe som er vinduderlig. Sitatet er hentet fra Salme 118:22-23.

Jesus saith unto them, Did ye never read in the scriptures, The stone which the builders rejected, the same is become the head of the corner: this is the Lord's doing, and it is marvellous in our eyes?

43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter. #

Den jødiske nasjon hadde sviktet sin oppgave. APG 13:46-47 Jesus sa tydelig ifra at lignelsen gjaldt dem, jødene. De hadde vært rikets barn, idet Gud hadde gitt dem sin lov og inngått sin pakt med dem. De hadde vært hans spesielt utvalgte folk. Nå skulle dette privilegium tas fra dem. Velsignelsen skulle gis til hedningene. APG 28:28

Therefore say I unto you, The kingdom of God shall be taken from you, and given to a nation bringing forth the fruits thereof.

44Og hver den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men hver den som den faller på, skal den smuldre til støv.» #

De som skyver bort Jesus, vil skade seg selv. Han er satt til oppreinsing for mange, men også til fall for mange. Luk 2:34 Et fall på en stein vil aldri skade steinen, men den som faller på den.
"Han skal bli til en helligdom og til en snublestein og en anstøtsklippe for begge Israels hus, til en snare og et rep for Jerusalems innbyggere. Og mange blant dem skal snuble og falle og skamslå seg, og de skal falle i snaren og bli fanget." Jes 8:14-15

«For jødene ble Jesus en anstøtsten, Rom 9:32-33 for menigheten en grunnsten, Ef 2:20-22 og for de hedenske verdensmaktene vil han bli den ødeleggende stenen.» Dan 2:31ff Thoralf Gilbrant.

And whosoever shall fall on this stone shall be broken: but on whomsoever it shall fall, it will grind him to powder.

45Og da yppersteprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, skjønte de at det var dem han snakket om.

And when the chief priests and Pharisees had heard his parables, they perceived that he spake of them.

46De ville gripe ham, men var redd folkemengden, siden de regnet ham for å være en profet.

But when they sought to lay hands on him, they feared the multitude, because they took him for a prophet.