Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
1 Og han begynte å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård. Og han satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Og han leide den ut til vingårdsmenn og dro utenlands.
#
And he began to speak unto them by parables. A certain man planted a vineyard, and set an hedge about it, and digged a place for the winefat, and built a tower, and let it out to husbandmen, and went into a far country.
2 Og da tiden var inne, sendte han en tjener til vingårdsmennene, så han kunne ta imot sin del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene.
And at the season he sent to the husbandmen a servant, that he might receive from the husbandmen of the fruit of the vineyard.
3 Men de grep ham og slo ham og sendte ham tomhendt bort.
And they caught him, and beat him, and sent him away empty.
4 Og igjen sendte han en annen tjener til dem. På ham kastet de steiner så han fikk hodeskader, og de sendte ham bort etter å ha vanæret ham.
And again he sent unto them another servant; and at him they cast stones, and wounded him in the head, and sent him away shamefully handled.
5 Og igjen sendte han en annen, og ham slo de i hjel. Og slik gjorde de med mange andre; noen slo de og noen drepte de.
And again he sent another; and him they killed, and many others; beating some, and killing some.
6 Nå hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket. Han sendte også ham til dem og sa: 'De vil nok ha respekt for min sønn.'
Having yet therefore one son, his wellbeloved, he sent him also last unto them, saying, They will reverence my son.
7 Men disse vingårdsmennene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
8 Og de pågrep ham og drepte ham og kastet ham ut av vingården.
And they took him, and killed him, and cast him out of the vineyard.
9 Hva skal så vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på vingårdsmennene og overlate vingården til andre.
#
What shall therefore the lord of the vineyard do? he will come and destroy the husbandmen, and will give the vineyard unto others.
10 Har dere ikke lest dette i Skriften: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, har blitt hovedhjørnesteinen.
#
And have ye not read this scripture; The stone which the builders rejected is become the head of the corner:
11 Dette var Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne'?»
*
This was the Lord's doing, and it is marvellous in our eyes?
12 Og de ville da pågripe ham, for de visste at det var dem han hadde talt om i lignelsen; men de fryktet folket, så de forlot ham og gikk sin vei.
And they sought to lay hold on him, but feared the people: for they knew that he had spoken the parable against them: and they left him, and went their way.
13 Og de sendte noen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham i hans ord.
#
And they send unto him certain of the Pharisees and of the Herodians, to catch him in his words.
14 Og da de var kommet, sa de til ham: «Mester, vi vet at du holder deg til sannheten og ikke tar hensyn til andres mening. For du ser ikke på person eller rang, men lærer Guds vei i sannhet: Er det rett å betale skatt til keiseren eller ikke?
And when they were come, they say unto him, Master, we know that thou art true, and carest for no man: for thou regardest not the person of men, but teachest the way of God in truth: Is it lawful to give tribute to Caesar, or not?
15 Skal vi betale, eller skal vi ikke betale?» Men han gjennomskuet hykleriet deres og sa til dem: «Hvorfor frister dere meg?
#
Kom til meg med en denar, så jeg kan få se den.»
Shall we give, or shall we not give? But he, knowing their hypocrisy, said unto them, Why tempt ye me? bring me a penny, that I may see it.
16 Og de kom med en, og han sier til dem: «Hvem sitt bilde og påskrift er dette?» Og de sa til ham: «Keiserens.»
And they brought it. And he saith unto them, Whose is this image and superscription? And they said unto him, Caesar's.
17 Og Jesus svarte dem og sa: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud!» Og de undret seg over ham.
And Jesus answering said unto them, Render to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's. And they marvelled at him.
18 Da kom noen av saddukeerne til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse etter døden ; og de spurte ham og sa:
Then come unto him the Sadducees, which say there is no resurrection; and they asked him, saying,
19 «Mester, Moses har foreskrevet oss at dersom en manns bror dør og etterlater seg sin kone, men ingen barn, da skal hans bror gifte seg med hans kone og føre slekten videre for sin bror.
*
Master, Moses wrote unto us, If a man's brother die, and leave his wife behind him, and leave no children, that his brother should take his wife, and raise up seed unto his brother.
20 Nå var det sju brødre. Den første tok seg en kone, men døde uten å etterlate seg barn.
Now there were seven brethren: and the first took a wife, and dying left no seed.
21 Og den andre tok henne, men døde. Heller ikke han etterlot seg barn. Slik var det også med den tredje.
And the second took her, and died, neither left he any seed: and the third likewise.
22 Og alle syv hadde henne, men etterlot seg ingen barn. Til sist døde også kvinnen.
And the seven had her, and left no seed: last of all the woman died also.
23 I oppstandelsen, når de oppstår, hvem av dem sin kone skal hun da være? For alle sju har jo hatt henne til kone.»
In the resurrection therefore, when they shall rise, whose wife shall she be of them? for the seven had her to wife.
24
Og Jesus svarte dem og sa:
«Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?
And Jesus answering said unto them, Do ye not therefore err, because ye know not the scriptures, neither the power of God?
25 For når de står opp fra de døde, verken gifter de seg eller blir giftet bort, men de er som englene som er i Himmelen.
For when they shall rise from the dead, they neither marry, nor are given in marriage; but are as the angels which are in heaven.
26 Og når det gjelder de døde, at de oppstår: har dere ikke lest i Moseboken, hvordan Gud snakket til ham gjennom tornebusken og sa: 'Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud'?
*
And as touching the dead, that they rise: have ye not read in the book of Moses, how in the bush God spake unto him, saying, I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob?
27 Han er ikke de dødes Gud, men de levendes Gud. Altså farer dere fullstendig vill.»
He is not the God of the dead, but the God of the living: ye therefore do greatly err.
28 Da kom en av de skriftlærde som hadde overhørt samtalen, og som forsto at Jesus hadde svart dem godt. Og han spurte ham: «Hvilket er det første av alle bud?»
#
And one of the scribes came, and having heard them reasoning together, and perceiving that he had answered them well, asked him, Which is the first commandment of all?
29 Og Jesus svarte ham:
«Det første av alle bud er: 'Hør, Israel! Herren vår Gud er én Herre.
And Jesus answered him, The first of all the commandments is, Hear, O Israel; The Lord our God is one Lord:
30 Og du skal elske Herren din Gud med hele ditt hjerte og med hele din sjel og med all din forstand og med all din kraft. Dette er det første budet.
And thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy mind, and with all thy strength: this is the first commandment.
31 Og det andre er like stort, nemlig dette: Du skal elske din neste som deg selv! Det intet annet bud som er større enn disse.
And the second is like, namely this, Thou shalt love thy neighbour as thyself. There is none other commandment greater than these.
32 Og den skriftlærde sa til ham: «Godt, mester, du har sagt som sant er; for det er én Gud, og det er ingen andre enn ham.
And the scribe said unto him, Well, Master, thou hast said the truth: for there is one God; and there is none other but he:
33 Og det å elske ham med hele hjertet og med all forstand og med hele sin sjel og med all sin kraft, og det å elske sin neste som seg selv, er mer verd enn alle brennoffer og slaktoffer.»
And to love him with all the heart, and with all the understanding, and with all the soul, and with all the strength, and to love his neighbour as himself, is more than all whole burnt offerings and sacrifices.
34 Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: «Du er ikke langt borte fra Guds rike!»
Og ingen våget å spørre ham om noe etter dette.
And when Jesus saw that he answered discreetly, he said unto him, Thou art not far from the kingdom of God. And no man after that durst ask him any question.
35 Og mens Jesus underviste i templet, tok han til orde og sa:
«Hvordan kan de skriftlærde si at Kristus er Davids sønn?
#
And Jesus answered and said, while he taught in the temple, How say the scribes that Christ is the Son of David?
36 For David sa selv ved Den Hellige Ånd: 'HERREN sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!'
*
For David himself said by the Holy Ghost, The LORD said to my Lord, Sit thou on my right hand, till I make thine enemies thy footstool.
37 David selv kaller ham altså Herre. Hvordan kan han da være hans sønn?» – og den store folkemengden lyttet gjerne til ham.
David therefore himself calleth him Lord; and whence is he then his son? And the common people heard him gladly.
38 Og han sa til dem i sin lære: «Vokt dere for de skriftlærde, de som
som elsker å gå omkring i lange kapper, og som elsker å motta ærbødige hilsninger på torgene,
And he said unto them in his doctrine, Beware of the scribes, which love to go in long clothing, and love salutations in the marketplaces,
39 og de fremste setene i synagogene, og hedersplassene i selskapene.
And the chief seats in the synagogues, and the uppermost rooms at feasts:
40 De fortærer enkers hus, og ber lange bønner for å vise seg. Disse skal få desto hardere dom.»
#
Which devour widows' houses, and for a pretence make long prayers: these shall receive greater damnation.
41 Og Jesus satte seg overfor tempelkisten og så på hvordan folket la penger i kisten; og mange rike la i mye.
And Jesus sat over against the treasury, and beheld how the people cast money into the treasury: and many that were rich cast in much.
42 Så kom en fattig enke og la i to småmynter, som er verdt noen få øre.
And there came a certain poor widow, and she threw in two mites, which make a farthing.
43 Og han kalte til seg disiplene sine og sier til dem:
«Sannelig sier jeg dere: denne fattige enken har lagt i mer enn alle de andre som la i tempelkisten.
And he called unto him his disciples, and saith unto them, Verily I say unto you, That this poor widow hath cast more in, than all they which have cast into the treasury:
44 For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun eide – ja, alt hun hadde å leve av.»
For all they did cast in of their abundance; but she of her want did cast in all that she had, even all her living.
Lukas skriver at han dro utenlands for en lang tid.
Luk 20:9
Vingårdsmennene i lignelsen er fariseerne og de skriftlærde, sammen med folkets religiøse lederskap, disse som ville ta livet av Jesus. Tjenerne er profeter fra det gamle testamentet som ble forhatt og forfulgt for sin trofasthet mot å forkynne Guds ord. Kongen er Gud og sønnen er Jesus.
















Ifølge Matteus var det yppersteprestene og folkets eldste som sa denne sekvensen. Der er det gjengitt på en litt annen måte: "Han skal brutalt ødelegge disse onde mennene, og vingården sin skal han leie ut til andre vinbønder som vil gi ham frukten til rett tid."
Mat 21:41 Forklaringen kan være at begge deler er rett: Summen av de to gjengivelsen blir da at presteskapet og de eldste felte en dom over seg selv, som Jesus bekreftet.


hovedhjørnesteinen – i overført betydning: Fundamentet for hele bygningen.


Sitatet er hentet fra Salme 118:22-23




Dette var folk som var svært lærde. De var superflinke til å diskutere, og de ville sette opp ordfeller for ham.




Det vil si, til å si noe galt.








Sitatet er hentet fra 5. Mosebok 25:5














Sitatet er hentet fra 2. Mosebok 3:2-6




Det vil si, hvilket bud er det viktigste.














Det vil si, av kong David ætt.


Sitatet er hentet fra Salme 110:1








De lurte til seg hus og eiendom fra enker som "gaver til tempelet" – men som de selv forsynte seg av.









