Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
1 Og han sa til dem: «Sannelig sier jeg dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike komme med kraft.»
#
And he said unto them, Verily I say unto you, That there be some of them that stand here, which shall not taste of death, till they have seen the kingdom of God come with power.
2 Seks dager senere tar Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og fører dem opp på et høyt fjell, for seg selv – og han ble forvandlet for øynene på dem.
And after six days Jesus taketh with him Peter, and James, and John, and leadeth them up into an high mountain apart by themselves: and he was transfigured before them.
3 Og hans klær ble skinnende; de ble hvite som snø, slik ingen klærbleker på jorden kan bleke dem.
And his raiment became shining, exceeding white as snow; so as no fuller on earth can white them.
4 Og Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.
#
And there appeared unto them Elias with Moses: and they were talking with Jesus.
5 Og Peter tok til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt for oss å være her. La oss lage tre telt-hytter; en til deg, en til Moses og en til Elia.»
And Peter answered and said to Jesus, Master, it is good for us to be here: and let us make three tabernacles; one for thee, and one for Moses, and one for Elias.
6 For han visste ikke hva han skulle si, for de var svært redde.
#
For he wist not what to say; for they were sore afraid.
7 Og det kom en sky som overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen som sa: «Dette er min elskede Sønn, lytt til ham!»
#
And there was a cloud that overshadowed them: and a voice came out of the cloud, saying, This is my beloved Son: hear him.
8 Og plutselig, etter å ha sett seg omkring, så de ikke lenger noen andre der sammen med seg, bortsett fra Jesus alene.
And suddenly, when they had looked round about, they saw no man any more, save Jesus only with themselves.
9 Og da de gikk ned fra fjellet, påla han dem å ikke fortelle noen om det de hadde sett, før Menneskesønnen var oppstått fra de døde.
#
And as they came down from the mountain, he charged them that they should tell no man what things they had seen, till the Son of man were risen from the dead.
10 Og de holdt det han hadde sagt for seg selv, men diskuterte seg imellom hva oppstandelse fra de døde skylle bety.
And they kept that saying with themselves, questioning one with another what the rising from the dead should mean.
11 Og de spurte ham og sa: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?»
And they asked him, saying, Why say the scribes that Elias must first come?
12 Og han svarte dem og sa: «Det er såvisst slik at Elia først kommer og gjenoppretter alle ting.
#
Men hva står skrevet om Menneskesønnen? – at han skal lide mye og bli foraktet.
#
And he answered and told them, Elias verily cometh first, and restoreth all things; and how it is written of the Son of man, that he must suffer many things, and be set at nought.
13 Men jeg sier dere at Elia har så visst kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»
#
But I say unto you, That Elias is indeed come, and they have done unto him whatsoever they listed, as it is written of him.
14 Og da han kom frem til resten av disiplene sine, så han en stor folkemengde rundt dem, og noen skriftlærde som diskuterte med dem.
And when he came to his disciples, he saw a great multitude about them, and the scribes questioning with them.
15 Og straks folket fikk øye på ham, ble de svært overrasket, og de løp mot ham og hilste ham velkommen.
And straightway all the people, when they beheld him, were greatly amazed, and running to him saluted him.
16 Og han spurte de skriftlærde: «Hva er det dere diskuterer med dem?»
And he asked the scribes, What question ye with them?
17 Og en i mengden svarte og sa: «Mester, jeg er kommet til deg med min sønn, som har en stum ånd.
#
And one of the multitude answered and said, Master, I have brought unto thee my son, which hath a dumb spirit;
18 Og når den griper fatt i ham, uansett hvor, så river den i ham; og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv.
#
Og jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.»
And wheresoever he taketh him, he teareth him: and he foameth, and gnasheth with his teeth, and pineth away: and I spake to thy disciples that they should cast him out; and they could not.
19 Og han svarte ham og sa: «Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før ham til meg!»
He answereth him, and saith, O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I suffer you? bring him unto me.
20 Og de førte gutten til ham. Og da ånden så ham, tok den straks og rev og slet i gutten, så han falt til jorden og veltet rundt og frådet.
And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him; and he fell on the ground, and wallowed foaming.
21 Og Jesus spurte hans far: «Hvor lenge har han hatt det slik?»
Og han sa: «Fra han var et lite barn.
#
And he asked his father, How long is it ago since this came unto him? And he said, Of a child.
22 Og den har ofte kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men hvis du er i stand til å gjøre noe, så ha inderlig medlidenhet med oss og hjelp oss!»
And ofttimes it hath cast him into the fire, and into the waters, to destroy him: but if thou canst do any thing, have compassion on us, and help us.
23 Jesus sa til ham: «Hvis du kan tro. Alt er mulig for den som tror.»
#
Jesus said unto him, If thou canst believe, all things are possible to him that believeth.
24 Og straks ropte faren til barnet ut og sa med tårer: «Herre – jeg tror; hjelp du min vantro!»
#
And straightway the father of the child cried out, and said with tears, Lord, I believe; help thou mine unbelief.
25 Da Jesus så at folket kom løpende, refset han den urene ånden og sa til den: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og kom aldri mer inn i ham!»
When Jesus saw that the people came running together, he rebuked the foul spirit, saying unto him, Thou dumb and deaf spirit, I charge thee, come out of him, and enter no more into him.
26 Og ånden skrek og slet hardt i ham, og kom så ut av ham; og han ble som død, slik at mange sa: «Han er død.»
And the spirit cried, and rent him sore, and came out of him: and he was as one dead; insomuch that many said, He is dead.
27 Men Jesus tok ham i hånden og løftet ham opp, og han sto opp.
But Jesus took him by the hand, and lifted him up; and he arose.
28 Og da han var kommet inn i huset og var for seg selv, spurte disiplene ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
And when he was come into the house, his disciples asked him privately, Why could not we cast him out?
29 Og han sa til dem: «Dette slaget kan bare drives ut ved bønn og faste.»
This kind can come forth by nothing, but by prayer and fasting.
30 Og de dro derfra og reiste gjennom Galilea. Men han ville ikke at noen skulle vite om det,
And they departed thence, and passed through Galilee; and he would not that any man should know it.
31 for han lærte sine disipler og sa til dem:
«Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal drepe ham; og etter at han er drept, skal han gjennopstå på den tredje dagen.»
For he taught his disciples, and said unto them, The Son of man is delivered into the hands of men, and they shall kill him; and after that he is killed, he shall rise the third day.
32 Men de skjønte ikke hva han mente, og var redde for å spørre ham.
But they understood not that saying, and were afraid to ask him.
33 Han kom så til Kapernaum; og mens han var i huset, spurte han dem:
«Hva snakket dere med hverandre om på veien?»
And he came to Capernaum: and being in the house he asked them, What was it that ye disputed among yourselves by the way?
34 Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem av dem som skulle bli den største.
#
But they held their peace: for by the way they had disputed among themselves, who should be the greatest.
35 Og han satte seg ned, kalte på de tolv og sa til dem: «Om noen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.»
And he sat down, and called the twelve, and saith unto them, If any man desire to be first, the same shall be last of all, and servant of all.
36 Og han tok et lite barn og stilte det midt iblant dem; og da han hadde tatt det i armene sine, sa han til dem:
And he took a child, and set him in the midst of them: and when he had taken him in his arms, he said unto them,
37 «Hver den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg; og hver den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.»
#
Whosoever shall receive one of such children in my name, receiveth me: and whosoever shall receive me, receiveth not me, but him that sent me.
38 Og Johannes svarte ham og sa: «Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, siden han ikke var i følge med oss.
#
And John answered him, saying, Master, we saw one casting out devils in thy name, and he followeth not us: and we forbad him, because he followeth not us.
39 Men Jesus sa: «Ikke forby ham det; for ingen som gjør et under i mitt navn, kan straks etter si noe vondt om meg.
But Jesus said, Forbid him not: for there is no man which shall do a miracle in my name, that can lightly speak evil of me.
40 For den som ikke er imot oss, er for oss.
For he that is not against us is on our part.
41 Og hver den som gir dere et beger vann å drikke i mitt navn, fordi dere tilhører Kristus – sannelig sier jeg dere, han skal slett ikke miste sin lønn.»
For whosoever shall give you a cup of water to drink in my name, because ye belong to Christ, verily I say unto you, he shall not lose his reward.
42 Men hver den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen.
#
And whosoever shall offend one of these little ones that believe in me, it is better for him that a millstone were hanged about his neck, and he were cast into the sea.
43 Om din hånd fører deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå ufør inn til livet,
#
enn å ha to hender og komme til helvete, til ilden som aldri skal slukne
And if thy hand offend thee, cut it off: it is better for thee to enter into life maimed, than having two hands to go into hell, into the fire that never shall be quenched:
44 – hvor deres mark aldri dør, og ilden aldri slukner.
#
Where their worm dieth not, and the fire is not quenched.
45 Og om din fot fører deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå halt inn til livet,
#
enn å ha to føtter og bli kastet i helvete, til ilden som aldri skal slukne
And if thy foot offend thee, cut it off: it is better for thee to enter halt into life, than having two feet to be cast into hell, into the fire that never shall be quenched:
46 –
hvor deres mark aldri dør, og ilden aldri slukner.
Where their worm dieth not, and the fire is not quenched.
47 Og om ditt øye fører deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike, enn å ha to øyne og bli kastet i helvetes ild
And if thine eye offend thee, pluck it out: it is better for thee to enter into the kingdom of God with one eye, than having two eyes to be cast into hell fire:
48 –
hvor deres mark aldri dør, og ilden aldri slukner.
Where their worm dieth not, and the fire is not quenched.
49 For alle skal saltes med ild, og hvert offer skal saltes med salt.
#
For every one shall be salted with fire, and every sacrifice shall be salted with salt.
50 Salt er en god ting. Men hvis saltet mister sin saltkraft, hvordan skal dere da gjøre det salt igjen? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!»
#
Salt is good: but if the salt have lost his saltness, wherewith will ye season it? Have salt in yourselves, and have peace one with another.
«Når Jesus her taler om at Guds rike skal komme i kraft, sikter dette utvilsomt til de store frelseshistoriske tildragelser som snart skulle finne sted: Hans død og oppstandelse og den Hellige Ånds komme på pinsedag. Den følgende beretning om Jesu forklaring på berget, er også en åpenbaring av rikets herlighet.»
Thoralf Gilbrant.






Elia representerte profetene, og Moses representerte loven. Jesus representerer Guds nåde; Guds ufortjente velvilje til alle som tar imot ham.
Joh 1:12
At Elia og Moses ble gjenkjent som dem de var på jorden, kan tyde på at mennesker også kan gjenkjennes i himmelen, og at man derfor vil kjenne igjen sine kjære der.
At Elia og Moses ble gjenkjent som dem de var på jorden, kan tyde på at mennesker også kan gjenkjennes i himmelen, og at man derfor vil kjenne igjen sine kjære der.




Eller kanskje Peter rett og slett ville forlenge opplevelsen. Selv om det sikkert var godt ment, hadde Peter en tendens til å overvurdere sin egen viktighet. Peter var en leder-type. Han hadde det med å ta initiativet og føre ordet på vegne av de andre. Han var den eneste av apostlene som noen gang gikk i rette med Jesus.
Mark 8:32
Han var også den som var aller sikrest på at han aldri skulle fornekte ham,
Matt 26:34-35
men som ikke lenge etter forbannet seg på at han ikke kjente ham.
Matt 26:74
Også her sa han imot Jesus.
Matt 26:35
Men han var også en av de tre apostlene som var med Jesus over alt, sammen med Jakob og Johannes. Og det er Peter som oftest er nevn ved navn i evangeliene nest etter Jesus.


Det kom lysende sky når han ble åpenbart i herlighet, og et stort mørke når han hang på korset for å sone verdens synd, med Guds dom hengende over seg.
Matt 27:45
«Befalingen om å høre ham, går ut på at man både skal lytte til det han har å si og gjøre som han sier.»
Thoralf Gilbrant.






For etter å ha stått opp fra de døde, ville han ikke lenger kunne forveksles med den verdslige Messias som jødene ventet på; en som skulle være deres konge og fri dem fra Romersk undertrykkelse.






Det vil si, ifølge profetiene. Jesus sier at det de har hørt er riktig, men at forståelsen om hvordan det skal skje, er feil. Lukas forteller at en engel sa om Døperen Johannes, at han var den som skulle gå i forveien for Messias i Elias ånd og kraft.
1:17 Dette er den rette forståelsen av profetien fra GT om Elias komme før Messias – og ikke forståelsen som gikk ut på at Elia, som ble tatt opp til himmelen, skulle komme ned fra himmelen.
Matteus legger til: "For alle profetene og loven profeterte fram til Johannes. Og hvis dere vil ta imot det: Han er den Elia som skal komme." Matt 11:13-14
Matteus legger til: "For alle profetene og loven profeterte fram til Johannes. Og hvis dere vil ta imot det: Han er den Elia som skal komme." Matt 11:13-14
Jesus henviser til profetien i Jesaja 53:3.


..slik det står skrevet om ham – Det siktes sansynligvis til historien om Kong Akab og hans kone Jesabel. Jesabel var den som ville ta livet av profeten Elia; hun var den største truselen mot ham i hans samtid.
1Kong kap. 19 (Ekstern)
På samme måten var det med kong Herodes og hans kone Heroidas; det var hun som fikk døperen Johannes drept. Mark 6:17-20
På samme måten var det med kong Herodes og hans kone Heroidas; det var hun som fikk døperen Johannes drept. Mark 6:17-20








BS-2011: "en ånd som gjør ham stum."


En epilepsi-lignende tilstand der offerets bevissthet er satt ut av spill.






I følge Strongs gresk ordbok: fra spedbarnsalderen.




Mannen satte spørsmålstegn ved Jesus sine evner: "hvis du er i stand til å gjøre noe". Jesus satte spørsmålstegn tilbake ved mannens tro: "Hvis du kan tro". Spørsmålet er aldri om Jesus kan, men vår tro på at han kan eller vil.


Det at disiplene til Jesus mislykkes, kan ha bidratt til mannens vantro.
«Vi skal bruke den tro vi har, selv om den er svak, og ikke vente til den blir stor og sterk. Vantro skal bekjempes med bønn i Jesu navn.»
Thoralf Gilbrant.






















Det vil si, den største i det messianske riket de så for seg at Jesus skulle opprette på jorden. Det er lett å tenke for høyt om seg selv. Den største av alle mennesker var ifølge Jesus ikke hans mor Maria, eller Josef, eller Moses eller Elia – men døperen Johannes: "Sannelig sier jeg dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått frem noen større enn døperen Johannes."
Matt 11:11
Men om seg selv sa døperen Johannes at han ikke engang verdig til å løsne skoremmen til Jesus.
Mark 1:7
Disiplene diskuterte aldri hvem som var den minste av dem. Altså er det mye lettere å ha for høye tanker om seg selv enn å ha for lave tanker om seg selv.






tar imot..i mitt navn – fordi man tror på Jesus, og ønsker å gjøre hans vilje.
Jesus omfavnet ikke bare det lille barnet, men også det som barnet representerte; barnslig uskyldighet, tillit, fravær av bevisst og planlagt ondskap, avhengigheten av omsorgspersoner slik Guds folk er avhengig av Gud, det å være "liten i seg selv". Matt 5:3 Det Jesus omfavner, skal også vi som er kristne omfavne.
I dagens Norge blir man ofte referert til som barn helt til man er 18 år og myndig. Dette er sterkt misvisende i forhold til Bibelens beskrivelse av barn, samt Jesus sin bruk av disse som eksempler. Dessuten er også begrepet ungdom en fase i livet, ifølge Bibelen, et ord som nærmest er borte fra det offentlig vokabularet i dagens Norge. Her er man barn til man er voksen, noe som også gjør seg gjeldende i strafferetslig sammenheng.
Men Gud har sagt at "menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av". 1Mos 8:21 Så fra ungdommen av er du ansvarlig for dine valg, ifølge Gud. Han som har telt alle våre hår, Matt 10:30 og som kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, har førstretten på å definere vår ansvarlighet.
Jesus omfavnet ikke bare det lille barnet, men også det som barnet representerte; barnslig uskyldighet, tillit, fravær av bevisst og planlagt ondskap, avhengigheten av omsorgspersoner slik Guds folk er avhengig av Gud, det å være "liten i seg selv". Matt 5:3 Det Jesus omfavner, skal også vi som er kristne omfavne.
I dagens Norge blir man ofte referert til som barn helt til man er 18 år og myndig. Dette er sterkt misvisende i forhold til Bibelens beskrivelse av barn, samt Jesus sin bruk av disse som eksempler. Dessuten er også begrepet ungdom en fase i livet, ifølge Bibelen, et ord som nærmest er borte fra det offentlig vokabularet i dagens Norge. Her er man barn til man er voksen, noe som også gjør seg gjeldende i strafferetslig sammenheng.
Men Gud har sagt at "menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av". 1Mos 8:21 Så fra ungdommen av er du ansvarlig for dine valg, ifølge Gud. Han som har telt alle våre hår, Matt 10:30 og som kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, har førstretten på å definere vår ansvarlighet.


Johannes svarte ham og sa.. – Et temaskifte fra noe de skammet seg over (diskusjonen om hvem som var den største av dem åndelig sett) til noe han antok Jesus ville anerkjenne (vi forbød ham det). Men også her bommer Johannes; for selv om han ikke sier "Hvem er størst av oss som tilhører deg", så sier han: "Vi er større enn andre som gjør noe i ditt navn".








den som forfører – som lokker til å falle fra Gud i liv eller lære.
KVERNSTEIN




til det evige livet i himmelen,


hvor deres mark aldri dør – slike mark som spiser kadavre. Disse kan være et symbol på selvpåførte samvittighetsplager og anger som aldri tar slutt.
og ilden aldri slukner – Det er en dobbelt fordervelse for de fortapte; ormer innenfra og ild utenfra.
Det går også an å plassere snublesteiner på sin egen sti, for det går an å lokke seg selv til fall. Fristelser kan komme innefra så vel som utenfra. Jak 1:14 Alle mennesker har en syndig natur. 1Joh 1:8
og ilden aldri slukner – Det er en dobbelt fordervelse for de fortapte; ormer innenfra og ild utenfra.
Det går også an å plassere snublesteiner på sin egen sti, for det går an å lokke seg selv til fall. Fristelser kan komme innefra så vel som utenfra. Jak 1:14 Alle mennesker har en syndig natur. 1Joh 1:8


til det evige livet i himmelen,








«Ilden her har selvsagt ikke noe med ilden som er nevnt i foregående vers å gjøre. Der er det tale om en dommens og straffens ild, her om renselsens ild. Vers 48 passer på dem som har forkastet Kristus, mens den ild som nevnes i dette verset, gjelder dem som lever for Gud i en fiendtligsinnet verden.»
Thoralf Gilbrant.


Salt med kraften inntakt ble brukt til å bevare mat fra forråtnelse, samt hindre foråtnelse i å spre seg.
Ha salt i dere selv – pass på at dere ikke har urene tanker eller begjær, slik som å ville være større åndelig enn andre. (Det var slik fariseerne og de skriftlærde holdt på. Matt 23:5-7)
hold fred med hverandre – ikke driv å diskutere med hverandre om hvem av dere som er størst åndelig sett.
Ha salt i dere selv – pass på at dere ikke har urene tanker eller begjær, slik som å ville være større åndelig enn andre. (Det var slik fariseerne og de skriftlærde holdt på. Matt 23:5-7)
hold fred med hverandre – ikke driv å diskutere med hverandre om hvem av dere som er størst åndelig sett.

