Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp
 
1 2 3 4 5

 Hilsen
 
1Jakob, en tjener av Gud og av Herren Jesus Kristus, hilser de tolv stammene som er spredt omkring.

 Tro i prøvelse og fristelse
 
2Mine brødre, regn det bare som glede når dere møter forskjellige slags prøvelser.
3For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det tålmodighet.
4Men la tålmodigheten vise seg i fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke mangle noe.
5Om noen blant dere mangler visdom, la ham be til Gud, som gir til alle, villig og uten bebreidelser, og det skal bli gitt ham.
6Men la ham be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden.
7Et slikt menneske må ikke tenke at han skal få noe av Herren.
8For en tvesinnet mann er ustø på alle sine veier.
9En bror av lav rang skal være stolt av hvor høyt han blir satt –
10men en rik mann, av hvor lavt han blir satt, for som blomsten på gresset skal han forgå.
11For så snart solen har stått opp med brennende hete, visner gresset, og dets blomst faller av, og dens skjønnhet forgår. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.
12Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
13Ingen som blir fristet, må si: 'Jeg blir fristet av Gud!' For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
14Men enhver blir fristet når han dras og lokkes av sin egen lyst.
15Deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd. Og når synden er blitt fullmoden, føder den død.
16Far ikke vill, mine kjære brødre!
17All god gave og all fullkommen gave er ovenfra. Den kommer ned fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.
18Av sin egen vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.

 Høre og gjøre
 
19Derfor, mine kjære brødre: La hvert menneske være snar til å høre, men sen til å tale, og sen til vrede!
20For en manns vrede fører ikke til det som er rett for Gud.
21Legg derfor bort all urenhet og all ondskap, og ta ydmykt imot ordet som er innplantet i dere, og som har makt til å frelse deres sjeler.
22Men vær ordets gjørere og ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.
23For dersom noen hører ordet men ikke gjør hva det sier, da ligner han en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil:
24for han ser på seg selv og går sin vei, og glemmer straks hvordan han så ut.
25Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, så han ikke blir en glemsom hører, men en gjerningens gjører – han skal være salig i sin gjerning.
26Dersom noen iblant dere mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte – hans gudsdyrkelse er forgjeves.
27En ren og feilfri gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: Å se til farløse og enker i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.