Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
1 Da det var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste rådsmøte mot Jesus for å få tatt livet av ham.
#
When the morning was come, all the chief priests and elders of the people took counsel against Jesus to put him to death:
2 Og da de hadde bundet ham, førte de ham bort og overga ham til Pontius Pilatus, landshøvdingen.
#
And when they had bound him, they led him away, and delivered him to Pontius Pilate the governor.
3 Da Judas, som hadde forrådt ham, så at han var blitt domfelt, angret han og gikk tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpengene,
#
Then Judas, which had betrayed him, when he saw that he was condemned, repented himself, and brought again the thirty pieces of silver to the chief priests and elders,
4 og sa: «Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod!» Men de sa: «Hva angår det oss? Det er din sak.»
#
Saying, I have sinned in that I have betrayed the innocent blood. And they said, What is that to us? see thou to that.
5 Og han kastet sølvpengene inn i templet, og gikk deretter bort og hengte seg.
#
And he cast down the pieces of silver in the temple, and departed, and went and hanged himself.
6 Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: «Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for det er blodpenger.»
And the chief priests took the silver pieces, and said, It is not lawful for to put them into the treasury, because it is the price of blood.
7 Og de rådslo med hverandre og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, til gravsted for fremmede.
And they took counsel, and bought with them the potter's field, to bury strangers in.
8 Derfor er denne åkeren kalt Blodåkeren til denne dag.
Wherefore that field was called, The field of blood, unto this day.
9 Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: 'Og de tok de tretti sølvpengene, prisen på ham som var verdsatt, som Israels barn satte en verdi på.
#
Then was fulfilled that which was spoken by Jeremy the prophet, saying, And they took the thirty pieces of silver, the price of him that was valued, whom they of the children of Israel did value;
10 Og for dem kjøpte de pottemakerens åker, slik Herren påla meg.'
#
And gave them for the potter's field, as the Lord appointed me.
11
#
Jesus sto nå foran landshøvdingen, og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus sa til ham: «Du sier.»
#
And Jesus stood before the governor: and the governor asked him, saying, Art thou the King of the Jews? And Jesus said unto him, Thou sayest.
12 Og da han ble anklaget av yppersteprestene og de eldste, svarte han ingen ting.
#
And when he was accused of the chief priests and elders, he answered nothing.
13 Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke alt som de vitner imot deg?»
Then said Pilate unto him, Hearest thou not how many things they witness against thee?
14 Men han svarte ham ikke på noe av det han sa, slik at landshøvdingen ble svært forundret.
#
And he answered him to never a word; insomuch that the governor marvelled greatly.
15 Under påskehøytiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, den de selv ønsket.
Now at that feast the governor was wont to release unto the people a prisoner, whom they would.
16 På den tiden hadde de en beryktet fange som het Barabbas.
#
And they had then a notable prisoner, called Barabbas.
17 Derfor, mens de nå var samlet, sa Pilatus til dem: «Hvem vil dere jeg skal løslate for dere? Barabbas eller Jesus, som blir kalt Kristus?»
Therefore when they were gathered together, Pilate said unto them, Whom will ye that I release unto you? Barabbas, or Jesus which is called Christ?
18 For han visste at det var på grunn av misunnelse de hadde overgitt ham.
#
For he knew that for envy they had delivered him.
19 Men mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ikke ha noe med denne rettferdige mannen å gjøre, for jeg har lidd meget i en drøm i dag på grunn av ham.»
When he was set down on the judgment seat, his wife sent unto him, saying, Have thou nothing to do with that just man: for I have suffered many things this day in a dream because of him.
20 Men yppersteprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om å få Barabbas frigitt, og Jesus henrettet.
But the chief priests and elders persuaded the multitude that they should ask Barabbas, and destroy Jesus.
21 Landshøvdingen svarte dem og sa: «Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?» De sa: «Barrabas!»
#
The governor answered and said unto them, Whether of the twain will ye that I release unto you? They said, Barabbas.
22 Pilatus sier til dem: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?» De sier alle til ham: «La ham bli korsfestet!»
Pilate saith unto them, What shall I do then with Jesus which is called Christ? They all say unto him, Let him be crucified.
23 Og landshøvdingen sa: «Hvorfor? Hva ondt har han gjort?» Men de ropte bare enda mer og sa: «La ham bli korsfestet!»
#
And the governor said, Why, what evil hath he done? But they cried out the more, saying, Let him be crucified.
24 Da Pilatus så at han ikke fikk utrettet noe, men at oppstyret heller ble verre, tok han vann og vasket hendene sine foran folket, og sa: «Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod. Dette får dere svare for.»
#
When Pilate saw that he could prevail nothing, but that rather a tumult was made, he took water, and washed his hands before the multitude, saying, I am innocent of the blood of this just person: see ye to it.
25 Da svarte alt folket og sa: «La skylden for hans blod komme over oss og over våre barn!»
#
Then answered all the people, and said, His blood be on us, and on our children.
26 Da løslot han Barabbas til dem. Og da han hadde fått Jesus pisket,
overlot han ham til å bli korsfestet.
#
Then released he Barabbas unto them: and when he had scourged Jesus, he delivered him to be crucified.
27 Så tok landshøvdingens soldater med seg Jesus inn i borghallen og samlet hele vaktstyrken omkring ham.
#
Then the soldiers of the governor took Jesus into the common hall, and gathered unto him the whole band of soldiers.
28 Og de kledde av ham og tok på ham en skarlagenrød kappe.
#
And they stripped him, and put on him a scarlet robe.
29 Og da de hadde flettet en krone av torner og satte på hodet hans, ga de ham en rørstav i hans høyre hånd; og de bøyde seg på kne for ham og spottet ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!»
#
And when they had platted a crown of thorns, they put it upon his head, and a reed in his right hand: and they bowed the knee before him, and mocked him, saying, Hail, King of the Jews!
30 Og de spyttet på ham og tok rørstaven og slo ham i hodet.
And they spit upon him, and took the reed, and smote him on the head.
31 Og etter at de hadde spottet ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham bort for å korsfeste ham.
#
And after that they had mocked him, they took the robe off from him, and put his own raiment on him, and led him away to crucify him.
32 Og da de kom ut, fant de en mann fra Kyréne, som het Simon. Ham tvang de til å bære korset hans.
#
And as they came out, they found a man of Cyrene, Simon by name: him they compelled to bear his cross.
33 Og da de var kommet til et sted som kalles Golgata – som betyr Hodeskalle-stedet –
And when they were come unto a place called Golgotha, that is to say, a place of a skull,
34 så ga de ham sur vin å drikke blandet med galle. Men da han hadde smakt på den, ville han ikke drikke.
#
They gave him vinegar to drink mingled with gall: and when he had tasted thereof, he would not drink.
35 Og de korsfestet ham og delte hans klær ved loddkasting, slik at det som var talt ved profeten, kunne bli oppfylt: 'De delte mine klær mellom seg og kastet kastet lodd om min kjortel.'
#
And they crucified him, and parted his garments, casting lots: that it might be fulfilled which was spoken by the prophet, They parted my garments among them, and upon my vesture did they cast lots.
36 Og de satte seg ned der og holdt vakt over ham.
And sitting down they watched him there;
37 Og over hodet hans festet de en innskrift med anklagen mot ham: 'DETTE ER JESUS, JØDENES KONGE'.
#
And set up over his head his accusation written, THIS IS JESUS THE KING OF THE JEWS.
38 Så ble to røvere ble korsfestet sammen med ham; en ved hans høyre hånd, og en annen til venstre for ham.
Then were there two thieves crucified with him, one on the right hand, and another on the left.
39 Og de som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet
And they that passed by reviled him, wagging their heads,
40 og sa: «Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv! Hvis du er Guds Sønn, så kom ned fra korset!»
And saying, Thou that destroyest the temple, and buildest it in three days, save thyself. If thou be the Son of God, come down from the cross.
41 På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa:
Likewise also the chief priests mocking him, with the scribes and elders, said,
42 «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Hvis han er Israels Konge, så la ham nå komme ned fra korset, og vi skal tro på ham!
He saved others; himself he cannot save. If he be the King of Israel, let him now come down from the cross, and we will believe him.
43 Han stolte jo på Gud. La ham utfri ham nå, hvis han vil ha ham; for han sa jo: 'Jeg er Guds Sønn'.»
He trusted in God; let him deliver him now, if he will have him: for he said, I am the Son of God.
44 Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måten.
#
The thieves also, which were crucified with him, cast the same in his teeth.
45 Men fra den sjette time kom det et mørke over hele landet til den niende time.
#
Now from the sixth hour there was darkness over all the land unto the ninth hour.
46 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst og sa:
«Eli, Eli, lama sabaktani?»
Det betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"
#
And about the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is to say, My God, my God, why hast thou forsaken me?
47 Da noen av dem som stod der, hørte det, sa de: «Han roper på Elia.»
#
Some of them that stood there, when they heard that, said, This man calleth for Elias.
48 Og straks løp en av dem og tok en svamp, fylte den med
eddik-vin og satte den på en rørstav for å gi ham noe å drikke.
#
And straightway one of them ran, and took a spunge, and filled it with vinegar, and put it on a reed, and gave him to drink.
49 Men de andre sa: «La være, la oss se om Elia kommer for å frelse ham!
#
The rest said, Let be, let us see whether Elias will come to save him.
50 Men da Jesus igjen hadde ropt med høy røst,
#
oppgav han ånden.
#
Jesus, when he had cried again with a loud voice, yielded up the ghost.
51 Og se, forhenget i templet revnet i to, fra topp til bunn.
#
Og jorden skalv, og klippene revnet,
And, behold, the veil of the temple was rent in twain from the top to the bottom; and the earth did quake, and the rocks rent;
52 og gravene ble åpnet; og mange av kroppene til de hellige som var sovnet inn, stod opp.
And the graves were opened; and many bodies of the saints which slept arose,
53 Og de kom ut av gravene etter hans oppstandelse, og gikk inn i den hellige byen
og viste seg for mange.
#
And came out of the graves after his resurrection, and went into the holy city, and appeared unto many.
54 Men da offiseren og de som var med ham og holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hadde skjedd, ble de grepet av stor frykt og sa: «Sannelig, denne var Guds sønn.»
#
Now when the centurion, and they that were with him, watching Jesus, saw the earthquake, and those things that were done, they feared greatly, saying, Truly this was the Son of God.
55 Og det var mange kvinner der som sto på avstand og så på – de
som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham.
#
And many women were there beholding afar off, which followed Jesus from Galilee, ministering unto him:
56 Blant dem var Maria Magdalena, Maria mor til Jakob og Joses, og mor til Sebedeus-sønnene.
#
Among which was Mary Magdalene, and Mary the mother of James and Joses, and the mother of Zebedee's children.
57
#
Da det var blitt kveld,
#
kom det en rik mann fra Arimatea som het Josef, som også selv var en disippel av Jesus.
#
When the even was come, there came a rich man of Arimathaea, named Joseph, who also himself was Jesus' disciple:
58 Han gikk til Pilatus og ba om å få kroppen til Jesus.
#
Pilatus befalte da at kroppen skulle utleveres.
#
He went to Pilate, and begged the body of Jesus. Then Pilate commanded the body to be delivered.
59 Og da Josef hadde fått kroppen, svøpte han den inn i et rent linklede
#
And when Joseph had taken the body, he wrapped it in a clean linen cloth,
60 og la det i sin nye grav, som han hadde hogd ut i fjellet. Og han fikk veltet en stor stein foran gravåpningen, og forlot deretter stedet.
And laid it in his own new tomb, which he had hewn out in the rock: and he rolled a great stone to the door of the sepulchre, and departed.
61 Og Maria Magdalena og den andre Maria var der. De satt rett overfor gravhulen.
#
And there was Mary Magdalene, and the other Mary, sitting over against the sepulchre.
62 Neste dag, som var dagen etter forberedelsesdagen,
#
samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus
Now the next day, that followed the day of the preparation, the chief priests and Pharisees came together unto Pilate,
63 og sa: «Herre, husk hva denne forføreren sa, mens han ennå levde:
'Etter tre dager skal jeg gjenoppstå.'
#
Saying, Sir, we remember that that deceiver said, while he was yet alive, After three days I will rise again.
64 Gi derfor befaling om at graven skal sikres til den tredje dagen, så ikke disiplene hans kommer om natten og stjele ham, og så sier til folket: 'Han er oppstått fra de døde!' For da vil den siste forførelsen bli verre enn den første.»
#
Command therefore that the sepulchre be made sure until the third day, lest his disciples come by night, and steal him away, and say unto the people, He is risen from the dead: so the last error shall be worse than the first.
65 Pilatus sa til dem: «Her har dere en vaktstyrke. Gå bort og bevokt gravhulen så godt dere kan!»
Pilate said unto them, Ye have a watch: go your way, make it as sure as ye can.
66 Så gikk de og sikret gravhulen med segl og satte ut vakten.
#
So they went, and made the sepulchre sure, sealing the stone, and setting a watch.
Møtet kan ha funnet sted Langfredag morgen ved 03.00 tiden. Ved 05.00 tiden var solen oppe på denne tiden av året.


Johannes sier at "det var tidlig på morgenen, og de gikk ikke selv inn i borgen, for at de ikke skulle bli urene, men kunne spise påskemåltidet i påsken."
Joh 18:28
Etter deres egen forståelse av loven ville de være urene ved å besøke en hedning; da ville de ikke være i religiøs stand til å spise påskemåltidet. Men å korsfeste Jesus var liksom helt greit..
førte de ham bort – til antonia-borgen, som lå i det nordvestre hjørnet av tempelområdet. Pontius Pilatus pleide å besøke Jerusalem på de store høytidene. Selv hadde han sin residens i Cesarea, ved havet. Anklagene gikk ut på at han skulle ha villedet folket og forbudt dem å gi keiseren skatt: "Vi fant denne mannen som vill-leder vårt folk; han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Kristus, en konge." Luk 23:2
Blasfemipåstanden om at han var "Kristus, Guds Sønn" og som skulle "sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer" 26:63f ville ikke bli godtatt av Pilatus.
førte de ham bort – til antonia-borgen, som lå i det nordvestre hjørnet av tempelområdet. Pontius Pilatus pleide å besøke Jerusalem på de store høytidene. Selv hadde han sin residens i Cesarea, ved havet. Anklagene gikk ut på at han skulle ha villedet folket og forbudt dem å gi keiseren skatt: "Vi fant denne mannen som vill-leder vårt folk; han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Kristus, en konge." Luk 23:2
Blasfemipåstanden om at han var "Kristus, Guds Sønn" og som skulle "sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer" 26:63f ville ikke bli godtatt av Pilatus.


de tretti sølvpengene – verdt ca. 120 dagslønner.
Judas anger: Ordet for anger her, metanoia, uttrykker sorg over noe man har gjort og som man ønsker ugjort. Det vil si anger for sin egen del, over konsekvensene det får en selv. Judas hadde kanskje tenkt at Jesus skulle klare seg ved et under. Han hadde sett ham både gå på vannet og stille stormen. Han har nå forstått at denne forbytelsen vil få alvorlige følger for ham selv.
«Det var forandring av syn og følelser, men ingen frelsende omvendelse.
Pengene, som Judas tidligere hadde sett på med begjær, var nå blitt motbydelige for ham. Men han gråt ikke, som Peter.
26:75 Omvendelsen var ikke en bedrøvelse etter Guds sinn.»
2Kor 7:9
Thoralf Gilbrant.
Judas anger: Ordet for anger her, metanoia, uttrykker sorg over noe man har gjort og som man ønsker ugjort. Det vil si anger for sin egen del, over konsekvensene det får en selv. Judas hadde kanskje tenkt at Jesus skulle klare seg ved et under. Han hadde sett ham både gå på vannet og stille stormen. Han har nå forstått at denne forbytelsen vil få alvorlige følger for ham selv.




Med dette kyniske utsagnet bekrefter de Jesus sin uskyld. Judas bekjente ikke sin synd for Gud, men for dem som hadde vært delaktige med ham i ugjerningen.


Matteus sier at han hengte seg mens Peter sier at han falt "hodestups ned og revnet, og alle hans innvoller veltet ut".
APG 1:18 Forklaringen kan være at han først hengte seg, og så røk tauet eller grenen brakk. Fallet førte til at magen revnet, kanskje mot en skarp stein.








som var talt ved profeten Jeremia – Sitatet er å finne skrevet hos Sakarja 11:12-13. Men det står talt og ikke skrevet. Så det betyr ikke at Matteus har tatt feil av kilden til sitatet, men at Den Hellige Ånd åpenbarte Jeremia som opphavsmannen. Uansett så er det sitatet som er viktig, og at det var en åpenbaring fra Gud – og ikke hvem som sa det eller skrev det ned.


Sitatet er hentet fra Jeremia 32:6-9, Sakarja 11:12


Innledningen til vers 11 er ifølge Johannes og Lukas slik:
"De førte så Jesus fra Kaifas og til borgen til Pilaus. Det var tidlig på morgenen, og de gikk ikke selv inn i borgen, for at de ikke skulle bli urene, men kunne spise påskemåltidet i påsken. Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva slags anklage fører dere mot denne mannen?» De svarte og sa til ham: «Hvis han ikke var en forbryter, ville vi ikke ha overgitt ham til deg.» Da sa Pilatus til dem: «Ta dere ham og døm ham etter deres lov.» Jødene svarte ham da og sa: «Det er ikke tillatt for oss å ta livet av noen.» Dette skjedde for at det Jesus hadde sagt skulle bli oppfylt, der han ga til kjenne hva slags død han skulle lide. Pilatus gikk da inn i borgen igjen. Joh 18:28-33 Og de begynte å anklage ham og sa: «Vi fant denne mannen som vill-leder vårt folk; han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Kristus, en konge.»" Luk 23:2
"De førte så Jesus fra Kaifas og til borgen til Pilaus. Det var tidlig på morgenen, og de gikk ikke selv inn i borgen, for at de ikke skulle bli urene, men kunne spise påskemåltidet i påsken. Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva slags anklage fører dere mot denne mannen?» De svarte og sa til ham: «Hvis han ikke var en forbryter, ville vi ikke ha overgitt ham til deg.» Da sa Pilatus til dem: «Ta dere ham og døm ham etter deres lov.» Jødene svarte ham da og sa: «Det er ikke tillatt for oss å ta livet av noen.» Dette skjedde for at det Jesus hadde sagt skulle bli oppfylt, der han ga til kjenne hva slags død han skulle lide. Pilatus gikk da inn i borgen igjen. Joh 18:28-33 Og de begynte å anklage ham og sa: «Vi fant denne mannen som vill-leder vårt folk; han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Kristus, en konge.»" Luk 23:2
Du sier – En bekreftelse på at han var jødenes konge, det var slik formuleringen ville bli forstått i denne kulturen. Følgende dialog fant på dette tidspunktet sted mellom Jesus og Pilatus, ifølge Johannes:
"Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg dette om meg?» Pilatus svarte: «Er vel jeg en jøde? Det er ditt eget folk og yppersteprestene som har overgitt deg til meg, så hva galt har du gjort?» Jesus svarte: «Mitt rike er ikke av denne verden. Hvis mitt rike var av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene; men nå er mitt rike ikke av denne verden.» Pilatus sa derfor til ham: «Så du er altså konge?» Jesus svarte bekreftende og sa: «Du sier at jeg er en konge; til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet inn i verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» Pilatus sier til ham: «Hva er sannhet?» Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos ham."
Joh 18:34-38



Siden hans skjebne alt var bestemt, så var det ingen vits i å forsvare seg.




Ifølge Lukas ble Jesus nå ført til Herodes, for å forhøres også der:
"6 Da Pilatus hørte om Galilea, spurte han om mannen var galileer.
7 Og så snart han fikk vite at han var fra Herodes myndighetsområde, sendte han ham til Herodes, som selv var i Jerusalem på den tiden.
8 Og da Herodes fikk se Jesus, ble han svært glad. For han hadde i lang tid ønsket å få se ham, for han hadde hørt mye om ham, og han håpet å få se ham gjøre noen tegn.
9 Og han spurte ham ut med mange ord, men Jesus svarte ham ingenting.
10 Og yppersteprestene og de skriftlærde stod der og anklaget ham voldsomt.
11 Og Herodes og soldatene hans behandlet ham med forakt og spottet ham. Og de kledde ham i en praktfull kappe og sendte ham tilbake til Pilatus.
12 Og samme dag ble Pilatus og Herodes venner, for det hadde tidligere vært fiendskap mellom dem.
13 Og Pilatus kalte sammen yppersteprestene og rådsherrene og folket,
14 og sa til dem: «Dere har ført fram for meg denne mannen, som en som villeder folket – og se, jeg har forhørt ham rett foran dere, men har ikke funnet denne mannen skyldig i noe av det dere anklager ham for.
15 Nei, og det har heller ikke Herodes, for jeg sendte dere til ham – og se, han har ikke gjort noe som fortjener døden.
16 Derfor vil jeg straffe ham og så løslate ham.»
17 For under høytiden måtte han løslate én fange for dem."
Luk 23:6-17




Barabbas var en opprører og en drapsmann.
Mark 15:7
De er nå hos Pilauts for andre gang.




Men siden han visste dette, skulle han også ha løslatt Jesus. Det blir alltid feil når politiske og strategiske hensyn går foran det som er rett og galt. Man skal ikke ha fred for enhver pris. Ved en anledning spør Pilaus Jesus "hva er sannhet?
Joh 18:38 – men han visste hva sannheten var her.










Lukas sier at Pilauts spurte tre ganger om dette: "Og for tredje gang sa han til dem: «Hvorfor? Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen dødsskyld hos ham, derfor vil jeg straffe ham og så slippe ham fri.»"
Luk 23:22
Lukas sier videre at "de presset på med høye rop og krevde at han skulle korsfestes, og ropene til folket og yppersteprestene fikk overtaket." Luk 23:23
Lukas sier videre at "de presset på med høye rop og krevde at han skulle korsfestes, og ropene til folket og yppersteprestene fikk overtaket." Luk 23:23


Det å vaske sine hender på denne måten var en sermoniell jødisk måte å fraskrive seg ansvaret på.
5Mos 21:6 Den forekom også blant andre folkeslag.


Med disse ordene nedkalte de en forbannelse fra Gud over seg selv.
«Folket ropte nok i tankeløshet, men de religiøse lederne var fullstendig fanatiske i sitt hat til Jesus.»
Thoralf Gilbrant.




Det er mulig at Pilatus, ved å la romerske soldater hudflette Jesus, ville få folket til å synes synd på ham og omgjøre dødsdommen. Følgende vers fra Johannes tyder på det:
"Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og purpurkappen. Og Pilatus sa til dem: «Se det mennesket!»" Joh 19:5
Dette var etter at han var huflette og på andre måter mishandlet og ydmyket. Men det var også for å roe gemyttene hos folket, at Pilatus "som gjerne ville gjøre folkemengden til lags" lot Jesus piske og korsfeste. Markus sier det slik:
"Og Pilatus, som gjerne ville gjøre folkemengden til lags, løslot Barabbas for dem. Og han lot Jesus bli pisket, og overga ham til å bli korsfestet." Mark 15:15
«Det var alltid hudstrykning før korsfestelsen. Denne straffen var så hard at det var dem som døde under den, andre mistet forstanden. Det var bare få som ennå var ved bevissthet da den var ferdig. Offeret ble avkledd og bundet fast med bøyd rygg til en stolpe. Svøpen var en lang lærpisk med skarpe benstykker eller metallbiter, og lærbiter. [..] Kjøttet ble forvandlet til en blodig masse, og av og til kunne man se beina og innvollene under området som ble pisket.»
Thoralf Gilbrant
"Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og purpurkappen. Og Pilatus sa til dem: «Se det mennesket!»" Joh 19:5
Dette var etter at han var huflette og på andre måter mishandlet og ydmyket. Men det var også for å roe gemyttene hos folket, at Pilatus "som gjerne ville gjøre folkemengden til lags" lot Jesus piske og korsfeste. Markus sier det slik:
"Og Pilatus, som gjerne ville gjøre folkemengden til lags, løslot Barabbas for dem. Og han lot Jesus bli pisket, og overga ham til å bli korsfestet." Mark 15:15




Vaktstyrken var på 600 mann, og var Pilatus personlige livgarde. De tok Jesus med seg inn i borghallen til Pilatus.


«De hadde hørt anklagen om at han påstod seg å være konge, så de fant ut at den beste måten å håne ham på, var å vise ham "kongelig ære".»
Thoralf Gilbrant.


"Og de slo ham i ansiktet med nevene."
Joh 19:3




«Korsfestelse var en av de grusomste måter å drepe et menneske på. Det hevdes at det var Nimrods dronning, Semiramis, som oppfant den, hun som grunnla den babyloniske mysteriereligionen. Romerne korsfestet slaver og de verste forbrytere. Det var forskjellige korsformer. Man regner med at Jesus ble korsfestet på et tre med en vannrett og en loddrett bjelke.»
Thoralf Gilbrant.


Johannes sier at Jesus selv bar korset sitt. Forklaringen kan være at Jesus bar korset sitt et stykke, men ikke klarte å bære det helt frem på grunn av utmattelse og blodtap.
Joh 19:17
En annen forklaring kan være at Jesus bar tverrbjelken, mens Simon bar den loddrette bjelken.




Man pleide å gi den som skulle avlives en bedøvende drikk. Den som her nevnes, var den sterkeste man kjente til. Fem ganger ble Jesus tilbudt denne drikken:
1: På vei til Golgata. Mark 15:23
2: Da han kom dit. (dette verset)
3: Av soldatene etter korsfestelsen. Luk 23:36
4: Ennå noe senere. 27:48
5: Like før han ropte "Det er fullbrakt". Joh 19:29
1: På vei til Golgata. Mark 15:23
2: Da han kom dit. (dette verset)
3: Av soldatene etter korsfestelsen. Luk 23:36
4: Ennå noe senere. 27:48
5: Like før han ropte "Det er fullbrakt". Joh 19:29


Sitatet er hentet fra Salme 22:19. Johannes sier mer utfyllende:
"23 Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de hans klær og delte dem i fire deler, en del til hver soldat, og de tok også kjortelen. Men kjortelen var uten søm, vevd ovenfra og helt ned.
24 Derfor sa til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den!» – for at skriften skulle bli oppfylt, som sier: De delte mine klær mellom seg, og kastet lodd om min kjortel."
Joh 19:23-24
Lukas sier at mens soldatene delte hans klær mellom seg og hånte ham, sto folket å så på mens rådsherrene sto og spottet ham. Luk 23:35-36
"
Lukas sier at mens soldatene delte hans klær mellom seg og hånte ham, sto folket å så på mens rådsherrene sto og spottet ham. Luk 23:35-36




Joahannes føyer til at han var fra Nasaret, på innskriften over korset.
Joh 19:19 Denne anklagen ble skrevet av Pilatus på Hebraisk, Gresk og Latinsk, slik at alle kunne lese det.
Joh 19:20
Johannes skriver at "Mange av jødene fikk lese denne tittelen, for stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og den var skrevet både på hebraisk gresk og latin. Da sa Jødenes yppersteprester til Pilatus: «Skriv ikke: 'Jødenes konge', men at han sa: 'Jeg er jødenes konge!'» Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.»"
Joh 19:20-22
"25 Ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas' kone, og Maria Magdalena.
26 Derfor, når Jesus så sin mor og den disippelen som han elsket sammen med henne, sier han til sin mor: «Kvinne, se – din sønn!»
27 Så sier han til disippelen: «Se – din mor!» Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg."
Joh 19:25-27
"














Ifølge Lukas, som har en mer detaljert skildring, endret den ene av de to innstilling etter hvert:
"En av forbryterne som hang der, spottet ham og sa: «Hvis du er Kristus, så frels deg selv og oss!» Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke engang Gud, du som ser at du selv under den samme dom? Og vi med rette, for vi får den lønn vi fortjener etter våre gjerninger, men denne har ikke gjort noe galt.» Og han sa til Jesus: «Herre, husk på meg når du kommer i ditt rike.» Og Jesus sa til ham: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!»" Luk 23:39-43
"En av forbryterne som hang der, spottet ham og sa: «Hvis du er Kristus, så frels deg selv og oss!» Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke engang Gud, du som ser at du selv under den samme dom? Og vi med rette, for vi får den lønn vi fortjener etter våre gjerninger, men denne har ikke gjort noe galt.» Og han sa til Jesus: «Herre, husk på meg når du kommer i ditt rike.» Og Jesus sa til ham: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!»" Luk 23:39-43


Den sjette time – Klokken 12.00.
Den niende time – Klokken 15.00.
Dette mørke var ingen vanlig solformørkelse. Påsken inntreffer alltid på en tid da det er fullmåne, noe som gjør at det ikke kan bli vanlig solformørkelse. Det har heller ikke noe med det senere jordskjelvet å gjøre i vers 51. Det var et overnaturlig, ugjennomtrengelig mørke.
«Da Jesus ble født, ble det tent et overnaturlig lys, betlehemsstjernen. Den dagen han døde, ble dagen forvandlet til natt.»
Thoralf Gilbrant.
Den niende time – Klokken 15.00.
Dette mørke var ingen vanlig solformørkelse. Påsken inntreffer alltid på en tid da det er fullmåne, noe som gjør at det ikke kan bli vanlig solformørkelse. Det har heller ikke noe med det senere jordskjelvet å gjøre i vers 51. Det var et overnaturlig, ugjennomtrengelig mørke.




«Jesus ble en forbannelse for oss.
Gal 3:13
Han ble gjort til synd for oss.
2Kor 5:21
Derfor ble han også virkelig forlatt av Gud. Dette var hans store lidelse. Det var ikke bare en følelse av gudsforlatthet, men han var virkelig under dommen og forbannelsen. Straffen ble lagt på ham.
Jes 53:5
Det var Salme 22:2-3
Jesus ropte ut, men det var noe langt mer enn et sitat av salmen. Han opplevde den. Alltid før hadde han sagt "Fader". Nå var dette endret til "min Gud". Det var kommet noe fremmed over forholdet til Gud. Jesus smakte Guds vrede i vårt sted. Jesus ble forlatt av Gud for at vi skal slippe å bli det.»
Thoralf Gilbrant.


De som hørte ham, misforstod. De tenkte kanskje at han ropte på profeten Elia, han som ble tatt opp i skyene, og som ikke døde en naturlig død;
2Kong 2:11 at den samme Elia ville komme og redde ham.


Dette var ikke en bedøvende drikk, lik den som er nevnt i
27:34,
men en drikk som soldatene pleide å drikke.


De var ikke nyskjerrige og forventningsfulle, men vantro og kyniske. De trodde såvisst ikke at Elia ville komme – de ville bare ha nok en bekreftelse om at Jesus ikke var Messias. Kanskje de ennå mer enn før ønsket denne forsikringen, siden det nå hadde kommet "mørke over hele landet".


Johannes sier at han bøyde sitt hode og oppga sin Ånd.
Joh 19:30


Dette var forhenget som tidligere hadde skilt "meningmann" fra Gud. Kun prestene kunne gå inn på innsiden av det, inn til "det aller helligste" på folkets vegne.
Forhenget ble revet i stykker av Gud selv, og symbolikken er tydelig: Etter at verdens synd er sonet av Jesus på korset, er veien til Gud åpen for alle som vil.
Litt om forhenget: Et ekstremt sterkt og tykt forheng. En Jødisk leder fra den tiden - Simeon ben Gamliel - Beskriver forhenget slik: Ca. 18 meter høyt og 9 meter bredt. Tykkelsen var "bredden på en voksen manns hånd". Materialet var tråder av ull (¾) og lin (¼) Disse var flettet sammen først i seks tråder, ull for seg og lin for seg. Deretter ble disse igjen flettet sammen i fire tråder; tre av ull og en av lin. En forsterket tråd besto altså av 24 sammen flettede tråder, ¾ ull og ¼ lin.
Litt om forhenget: Et ekstremt sterkt og tykt forheng. En Jødisk leder fra den tiden - Simeon ben Gamliel - Beskriver forhenget slik: Ca. 18 meter høyt og 9 meter bredt. Tykkelsen var "bredden på en voksen manns hånd". Materialet var tråder av ull (¾) og lin (¼) Disse var flettet sammen først i seks tråder, ull for seg og lin for seg. Deretter ble disse igjen flettet sammen i fire tråder; tre av ull og en av lin. En forsterket tråd besto altså av 24 sammen flettede tråder, ¾ ull og ¼ lin.




den hellige byen – Jerusalem.
..og viste seg for mange – etter at Jesus hadde stått opp igjen. Hvordan det gikk med dem senere, sier ikke Bibelen noe om. De ble neppe oppvakt for å leve videre på jorden. Et så spesielt fenomen ville vært nevnt i andre sammenhenger. Enten ble de rykket opp straks de hadde vist seg, eller sammen med Jesus 40 dager senere. Uansett var det en markering om at Jesus nå hadde vunnet over selve døden – ikke bare for sin egen del, men også på vegne av "de hellige som var sovnet inn". Og ikke bare for dem, men for alle som har en frelsende tro; for alle som tror på Jesus som sin Herre og Frelser, blir i Bibelen kalt for "hellige". Jud 3 m.fl
..og viste seg for mange – etter at Jesus hadde stått opp igjen. Hvordan det gikk med dem senere, sier ikke Bibelen noe om. De ble neppe oppvakt for å leve videre på jorden. Et så spesielt fenomen ville vært nevnt i andre sammenhenger. Enten ble de rykket opp straks de hadde vist seg, eller sammen med Jesus 40 dager senere. Uansett var det en markering om at Jesus nå hadde vunnet over selve døden – ikke bare for sin egen del, men også på vegne av "de hellige som var sovnet inn". Og ikke bare for dem, men for alle som har en frelsende tro; for alle som tror på Jesus som sin Herre og Frelser, blir i Bibelen kalt for "hellige". Jud 3 m.fl


Lukas sier at "Da offiseren så alt som hadde hendt, ga han Gud ære og sa: «Sannelig, denne mannen var rettferdig!»"
Luk 23:47


Lukas sier at noen kvinner som var helbredet for onde ånder og sykdommer, samt mange andre, tjente ham med det de eide.
Luk 8:1ff
Maria Magadalena, sier Lukas, "hadde sju demoner kommet ut av."
Luk 8:2
Når Jesus kommer inn, så må demonene ut.
Dette var sannsynligvis de samme kvinnene som er nevnt hos Lukas: hengivne Jesus-troende kvinner som fulgte Jesus over alt, siden han var blitt alt for dem.
Dette var sannsynligvis de samme kvinnene som er nevnt hos Lukas: hengivne Jesus-troende kvinner som fulgte Jesus over alt, siden han var blitt alt for dem.


Sebedeus-sønnene – Jakob og Johannes.


Johannes 19:31-37 forteller at:
"31 Siden det var forberedelsesdagen, og for at ikke de døde kroppene skulle bli hengende på korset over sabbaten – for denne sabbatsdagen var en høytidsdag – så bad jødene Pilatus om at beina skulle bli brutt på dem, og at de måtte tas bort.
32 Da kom soldatene og brøt beina på den første og på den andre som var korsfestet sammen med ham.
33 Men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke beina hans.
34 Men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann.
35 Og han som så det, har vitnet om det, og hans vitnesbyrd er sant; og han vet at han snakker sant, slik at også dere kan tro.
36 For dette skjedde for at Skriften skulle bli oppfylt som sier : 'intet ben skal brytes på ham.'»
Og igjen sier et annet skriftord: «De skal se på ham som de har gjennomboret'."
"
"på forberedelsesdagen, det vil si dagen før sabbaten,"
Mark 15:42
"Han var en høyt aktet rådsherre, som selv ventet på Guds rike."
Mark 15:43
"Han var en god og rettferdig mann, og hadde ikke gitt sin tilslutning til det de andre rådsherrene hadde planlagt og gjort."
Luk 23:50
"Han var en av Jesu disipler, men hemmelig, av frykt for jødene."
Joh 19:38
"Men han tok mot til seg og gikk inn til Pilatus og ba om å få Jesu kropp."
Mark 15:43


Markus sier at "Pilatus undret seg over at han allerede skulle være død, så han kalte til seg offiseren og spurte om det var lenge siden han døde." Han fikk da bekreftet Jesu død av offiseren. Mark 15:44
Markus sier at "Josef kjøpte et fint linklede."
Mark 15:46


Johannes sier at "også Nikodemus kom, han som første gangen var kommet til Jesus om natten. Og han hadde med seg en blanding av myrra og aloè, omkring hundre pund. Så tok de ned kroppen til Jesus og svøpte den i lintøy sammen med den velluktende blandingen, slik skikken er hos jødene når noen begraves."
Joh 19:39-40




Lukas sier at de så graven og hvordan kroppen hans ble lagt der, og at de deretter vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende urter og salver, og på sabbaten holdt de seg i ro etter lovens bud."
Luk 23:55-56
den andre Maria – Mor til Jakob og Joses.
den andre Maria – Mor til Jakob og Joses.


til sabbatsdagen,


denne forføreren – verd å merke seg: Det jødiske folkets ledere kalte aldri Jesus ved hans eget navn.


Etter tre dager – dette var den vanlige formen å uttrykke for eksempel en del av fredagen, hele lørdagen og en del av søndagen.




De beseglet gravhulen for å forsikre seg ytterligere mot juks.

