Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
1 Og da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sender han av sted to av sine disipler
And when they came nigh to Jerusalem, unto Bethphage and Bethany, at the mount of Olives, he sendeth forth two of his disciples,
2 og sier til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere; og straks dere kommer inn der, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som ingen ennå har sittet på. Løs den og før den hit!
And saith unto them, Go your way into the village over against you: and as soon as ye be entered into it, ye shall find a colt tied, whereon never man sat; loose him, and bring him.
3 Og hvis noen sier til dere: 'Hvorfor gjør dere dette?' skal dere si 'Herren har bruk for den' – og straks skal han sende den hit.»
And if any man say unto you, Why do ye this? say ye that the Lord hath need of him; and straightway he will send him hither.
4 Og de gikk av sted, og de fant folen bundet ved en dør ut mot gaten hvor to veier møttes, og de løste den.
And they went their way, and found the colt tied by the door without in a place where two ways met; and they loose him.
5 Noen av de som sto der sa da til dem: «Hva er det dere gjør? Løser dere folen?»
And certain of them that stood there said unto them, What do ye, loosing the colt?
6 Og de svarte dem slik Jesus hadde befalt – og de lot dem gå.
And they said unto them even as Jesus had commanded: and they let them go.
7 Og de førte folen til Jesus og la sine klær på den, og han satte seg på den.
#
Visste du at esler har et kors på ryggen?
And they brought the colt to Jesus, and cast their garments on him; and he sat upon him.
8 Og mange spredte sine klær utover veien, mens andre hogg løvgrener av trærne og strødde dem på veien.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed them in the way.
9 Og både de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte og sa: «Hosianna!
#
Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
And they that went before, and they that followed, cried, saying, Hosanna; Blessed is he that cometh in the name of the Lord:
10 Velsignet er vår far Davids rike som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»
Blessed be the kingdom of our father David, that cometh in the name of the Lord: Hosanna in the highest.
11 Og Jesus gikk inn i Jerusalem og inn i templet. Og da han hadde sett omkring på alt som var der, gikk han ut til Betania igjen sammen med de tolv – for det var alt blitt sent på dagen.
And Jesus entered into Jerusalem, and into the temple: and when he had looked round about upon all things, and now the eventide was come, he went out unto Bethany with the twelve.
12 Og på morgenen, da de var kommet ut av Betania, var han sulten.
And on the morrow, when they were come from Bethany, he was hungry:
13 Og da han så et fikentre langt borte som hadde blader, gikk han bort for å se om han kunne finne noe frukt på det.
#
Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blader, for tiden for fikener var ikke kommet.
#
And seeing a fig tree afar off having leaves, he came, if haply he might find any thing thereon: and when he came to it, he found nothing but leaves; for the time of figs was not yet.
14 Og Jesus tok til orde og sa til treet: «Aldri mer skal noen spise frukt av deg!»
– og disiplene hans hørte det.
And Jesus answered and said unto it, No man eat fruit of thee hereafter for ever. And his disciples heard it.
15 De kom så til Jerusalem; og Jesus gikk inn i templet og begynte å jage ut dem som kjøpte og solgte i templet, og han veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer.
And they come to Jerusalem: and Jesus went into the temple, and began to cast out them that sold and bought in the temple, and overthrew the tables of the moneychangers, and the seats of them that sold doves;
16 Og han tillot ingen å bære noe kar gjennom templet.
#
And would not suffer that any man should carry any vessel through the temple.
17 Og han lærte dem og sa: «Står det ikke skrevet: 'Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk'?
*
– men dere har gjort det til en røverhule.»
#
And he taught, saying unto them, Is it not written, My house shall be called of all nations the house of prayer? but ye have made it a den of thieves.
18 Og de skriftlærde og yppersteprestene fikk høre om det, og de prøvde å finne en måte de kunne få ryddet ham av veien; for de fryktet ham, for hele folket var overveldet av læren hans.
And the scribes and chief priests heard it, and sought how they might destroy him: for they feared him, because all the people was astonished at his doctrine.
19 Og da kvelden kom, gikk han ut av byen.
#
And when even was come, he went out of the city.
20 Om morgenen, da de gikk forbi fikentreet, så de at det var tørket inn fra roten av.
And in the morning, as they passed by, they saw the fig tree dried up from the roots.
21 Og Peter, som husket tilbake, sa: «Rabbi!
#
Se, fikentreet som du forbannet, er visnet.»
And Peter calling to remembrance saith unto him, Master, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
22 Og Jesus svarte dem og sa: «Ha tro til Gud!
#
And Jesus answering saith unto them, Have faith in God.
23 For sannelig sier jeg dere: Hver den som sier til dette fjellet: 'Løft deg og kast deg i havet!' – og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje – han skal få hva enn han sier.
#
For verily I say unto you, That whosoever shall say unto this mountain, Be thou removed, and be thou cast into the sea; and shall not doubt in his heart, but shall believe that those things which he saith shall come to pass; he shall have whatsoever he saith.
24 Derfor sier jeg dere: Hva dere enn ønsker – når dere ber, så tro at dere får det, og dere skal få det.
Therefore I say unto you, What things soever ye desire, when ye pray, believe that ye receive them, and ye shall have them.
25 Og når dere står og ber, så tilgi hvis dere har noe imot noen, slik at også deres Far som er i himmelen, kan tilgi dere deres overtredelser.
And when ye stand praying, forgive, if ye have ought against any: that your Father also which is in heaven may forgive you your trespasses.
26 Men om dere ikke tilgir, da skal heller ikke deres Far som er i himmelen, tilgi deres overtredelser.»
But if ye do not forgive, neither will your Father which is in heaven forgive your trespasses.
27 De kom så til Jerusalem igjen; og mens han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste til ham.
And they come again to Jerusalem: and as he was walking in the temple, there come to him the chief priests, and the scribes, and the elders,
28 Og de sa til ham: «Med hvilken myndighet gjør du disse tingene?
#
Og hvem ga deg myndighet til å gjøre dem?»
And say unto him, By what authority doest thou these things? and who gave thee this authority to do these things?
29 Og Jesus svarte dem og sa: «Jeg vil også spørre dere om en ting. Svar meg på det, og jeg skal si dere hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.
And Jesus answered and said unto them, I will also ask of you one question, and answer me, and I will tell you by what authority I do these things.
30 Johannes-dåpen, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg!»
#
The baptism of John, was it from heaven, or of men? answer me.
31 Og de rådslo med hverandre og sa: «Om vi sier: 'Fra himmelen' – vil han si: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?'
And they reasoned with themselves, saying, If we shall say, From heaven; he will say, Why then did ye not believe him?
32 Eller hva om vi sier: 'Fra mennesker'? – men de fryktet folket, for alle regnet Johannes for å ha vært en profet.
But if we shall say, Of men; they feared the people: for all men counted John, that he was a prophet indeed.
33 Og de svarte Jesus og sa: «Vi vet ikke.» Og Jesus svarte dem og sa: «Da sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.»
And they answered and said unto Jesus, We cannot tell. And Jesus answering saith unto them, Neither do I tell you by what authority I do these things.
And when they came nigh to Jerusalem, unto Bethphage and Bethany, at the mount of Olives, he sendeth forth two of his disciples,
And saith unto them, Go your way into the village over against you: and as soon as ye be entered into it, ye shall find a colt tied, whereon never man sat; loose him, and bring him.
And if any man say unto you, Why do ye this? say ye that the Lord hath need of him; and straightway he will send him hither.
And they went their way, and found the colt tied by the door without in a place where two ways met; and they loose him.
And certain of them that stood there said unto them, What do ye, loosing the colt?
And they said unto them even as Jesus had commanded: and they let them go.
Visste du at esler har et kors på ryggen?
And they brought the colt to Jesus, and cast their garments on him; and he sat upon him.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed them in the way.
Vi ber deg – frels!
And they that went before, and they that followed, cried, saying, Hosanna; Blessed is he that cometh in the name of the Lord:
Blessed be the kingdom of our father David, that cometh in the name of the Lord: Hosanna in the highest.
And Jesus entered into Jerusalem, and into the temple: and when he had looked round about upon all things, and now the eventide was come, he went out unto Bethany with the twelve.
And on the morrow, when they were come from Bethany, he was hungry:
Selv om tiden for fikner ikke var kommet, så var det blader på treet, og på disse trærne kom bladene og fruktene samtidig. Dette treet skilte seg ut fra andre fikentrær på den måten at det kun ga inntrykk av å være fruktbart.
Symbolsk sett kan det representere jødene på Jesu tid, som Jesus kom til, og som hadde en ytre form for gudsdyrkelse, men uten sann frukt. Men det kan også symbolisere religiøse mennesker som er kristne i navnet, men som ellers er uten den frukten som er spiselig for Gud.
Symbolsk sett kan det representere jødene på Jesu tid, som Jesus kom til, og som hadde en ytre form for gudsdyrkelse, men uten sann frukt. Men det kan også symbolisere religiøse mennesker som er kristne i navnet, men som ellers er uten den frukten som er spiselig for Gud.
And seeing a fig tree afar off having leaves, he came, if haply he might find any thing thereon: and when he came to it, he found nothing but leaves; for the time of figs was not yet.
And Jesus answered and said unto it, No man eat fruit of thee hereafter for ever. And his disciples heard it.
And they come to Jerusalem: and Jesus went into the temple, and began to cast out them that sold and bought in the temple, and overthrew the tables of the moneychangers, and the seats of them that sold doves;
Det vil si: ikke bære med seg noe som ikke hadde relevans for det templet skulle brukes til, som var Gud alene. Templet var blitt en markedsplass der man kunne kjøpe, selge og bære rundt på ting slik man ellers ville gjort på torget.
And would not suffer that any man should carry any vessel through the temple.
Sitatet er hentet fra Jes 56:7
Klingende mynt driver bønnen ut. "De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og i mange dumme og skadelige lyster, som drar menneskene ned i undergang og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. I sitt jag etter disse, har noen kommet bort fra troen, og har gjennomboret seg selv med mange pinsler."
1Tim 6:9f
And he taught, saying unto them, Is it not written, My house shall be called of all nations the house of prayer? but ye have made it a den of thieves.
And the scribes and chief priests heard it, and sought how they might destroy him: for they feared him, because all the people was astonished at his doctrine.
Sammen med sine disipler.
And when even was come, he went out of the city.
And in the morning, as they passed by, they saw the fig tree dried up from the roots.
Tittel gitt til læremestre i jødisk teologi.
And Peter calling to remembrance saith unto him, Master, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
Ha kontinuerlig tillit til Gud. Verset kan også leses slik: "Ha troen til Gud." Det vil si, den samme overnaturlige vissheten om at det man befaler etter Guds vilje, det skjer – som om Gud selv befalte det.
Poenget er uansett ikke å kaste fjell i havet, men at tro kan utrette ting som menneskelig sett er umulig.
Poenget er uansett ikke å kaste fjell i havet, men at tro kan utrette ting som menneskelig sett er umulig.
And Jesus answering saith unto them, Have faith in God.
Alt han sier skal skje ham – også umulige ting, som når et fjell kastes i havet.
For verily I say unto you, That whosoever shall say unto this mountain, Be thou removed, and be thou cast into the sea; and shall not doubt in his heart, but shall believe that those things which he saith shall come to pass; he shall have whatsoever he saith.
Therefore I say unto you, What things soever ye desire, when ye pray, believe that ye receive them, and ye shall have them.
And when ye stand praying, forgive, if ye have ought against any: that your Father also which is in heaven may forgive you your trespasses.
But if ye do not forgive, neither will your Father which is in heaven forgive your trespasses.
And they come again to Jerusalem: and as he was walking in the temple, there come to him the chief priests, and the scribes, and the elders,
disse tingene – det vil si: jage ut dem som drev handel i templet dagen før; nekte folk å bære med seg ting som ikke hadde noe der å gjøre; undervise om Gud; helbrede folk.
And say unto him, By what authority doest thou these things? and who gave thee this authority to do these things?
And Jesus answered and said unto them, I will also ask of you one question, and answer me, and I will tell you by what authority I do these things.
Johannes-dåpen sikter til Døperen Johannes fullmakt til å døpe folk.
The baptism of John, was it from heaven, or of men? answer me.
And they reasoned with themselves, saying, If we shall say, From heaven; he will say, Why then did ye not believe him?
But if we shall say, Of men; they feared the people: for all men counted John, that he was a prophet indeed.
And they answered and said unto Jesus, We cannot tell. And Jesus answering saith unto them, Neither do I tell you by what authority I do these things.