Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
1 I menigheten i Antiokia var det profeter og lærere:
#
Barnabas, Simeon, som ble kalt Niger; Lukius fra Kyréne; Manaen, som var blitt oppfostret sammen med fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus.
Now there were in the church that was at Antioch certain prophets and teachers; as Barnabas, and Simeon that was called Niger, and Lucius of Cyrene, and Manaen, which had been brought up with Herod the tetrarch, and Saul.
2 Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som jeg har kalt dem til.»
As they ministered to the Lord, and fasted, the Holy Ghost said, Separate me Barnabas and Saul for the work whereunto I have called them.
3 Og da de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem, sendte de dem av sted.
And when they had fasted and prayed, and laid their hands on them, they sent them away.
4 Så dro de, utsendt av Den Hellige Ånd, ned til Seleukia, og derfra seilte de til Kypros.
So they, being sent forth by the Holy Ghost, departed unto Seleucia; and from thence they sailed to Cyprus.
5 Og da de var kommet til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger, og de hadde med seg Johannes til å hjelpe seg.
And when they were at Salamis, they preached the word of God in the synagogues of the Jews: and they had also John to their minister.
6 Og da de hadde gått over øya og til Pafos, fant de en trollmann, en falsk profet. Dette var en jøde ved navn Barjesus.
And when they had gone through the isle unto Paphos, they found a certain sorcerer, a false prophet, a Jew, whose name was Barjesus:
7 Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, som var en klok mann. Og landshøvdingen kalte til seg Barnabas og Saulus, for han ønsket å høre Guds ord.
Which was with the deputy of the country, Sergius Paulus, a prudent man; who called for Barnabas and Saul, and desired to hear the word of God.
8 Men trollmannen Elymas
#
–
for det er hva navnet hans betyr – gikk imot dem, og han prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen.
But Elymas the sorcerer (for so is his name by interpretation) withstood them, seeking to turn away the deputy from the faith.
9 Saulus, som også ble kalt Paulus, så da skarpt på ham, fylt av Den Hellige Ånd,
Then Saul, (who also is called Paul,) filled with the Holy Ghost, set his eyes on him,
10 og sa: «Du som er full av all slags list og bedrag, du djevelens barn, du fiende av all rettferdighet! Skal du aldri holde opp med å forvrenge Herrens rette veier?
And said, O full of all subtilty and all mischief, thou child of the devil, thou enemy of all righteousness, wilt thou not cease to pervert the right ways of the Lord?
11 Og nå: Se, Herrens hånd er over deg, og for en tid skal du bli blind og ikke se solen.» Og straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne lede ham ved hånden.
And now, behold, the hand of the Lord is upon thee, and thou shalt be blind, not seeing the sun for a season. And immediately there fell on him a mist and a darkness; and he went about seeking some to lead him by the hand.
12 Da landshøvdingen så hva som hadde skjedd, kom han til tro, full av undring over Herrens lære.
Then the deputy, when he saw what was done, believed, being astonished at the doctrine of the Lord.
13 Paulus og de som fulgte ham, seilte så ut fra Pafus, og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilte lag med dem og vendte tilbake til Jerusalem.
Now when Paul and his company loosed from Paphos, they came to Perga in Pamphylia: and John departing from them returned to Jerusalem.
14 De andre dro videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia. Og på sabbatsdagen gikk de inn i synagogen og satte seg.
But when they departed from Perga, they came to Antioch in Pisidia, and went into the synagogue on the sabbath day, and sat down.
15 Og etter opplesningen av loven og profetene, sendte synagogeforstanderne bud på dem og sa: «Dere menn og brødre, hvis dere har noe oppbyggelig å si til folket, så tal!»
And after the reading of the law and the prophets the rulers of the synagogue sent unto them, saying, Ye men and brethren, if ye have any word of exhortation for the people, say on.
16 Da reiste Paulus seg, vinket til stillhet med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør etter!
hen Paul stood up, and beckoning with his hand said, Men of Israel, and ye that fear God, give audience.
17 Israels Gud, dette folkets Gud, utvalgte våre fedre. Han gjorde folket stort og mektig da de bodde som utlendinger i Egypt, og han førte dem ut derfra med løftet arm.
#
The God of this people of Israel chose our fathers, and exalted the people when they dwelt as strangers in the land of Egypt, and with an high arm brought he them out of it.
18 I omkring førti år bar han dem over med dem
i ørkenen.
And about the time of forty years suffered he their manners in the wilderness.
19 Og etter å ha ødelagt sju folkeslag i Kanaans land,
#
fordelte han landet som var inntatt til dem, ved loddtrekning.
And when he had destroyed seven nations in the land of Chanaan, he divided their land to them by lot.
20 Etter dette ga han dem dommere i omkring fire hundre og femti år, inntil profeten Samuel.
And after that he gave unto them judges about the space of four hundred and fifty years, until Samuel the prophet.
21 Deretter ville de ha en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år.
And afterward they desired a king: and God gave unto them Saul the son of Cis, a man of the tribe of Benjamin, by the space of forty years.
22 Og da han hadde avsatt ham, reiste han opp David til konge for dem, som han også ga dette vitnesbyrdet: 'Jeg har funnet David, sønn av Isai, en mann etter mitt hjerte, en som i alle ting skal fullføre min vilje.'
#
And when he had removed him, he raised up unto them David to be their king; to whom also he gave testimony, and said, I have found David the son of Jesse, a man after mine own heart, which shall fulfil all my will.
23 Av hans ætt førte Gud etter sitt løfte en frelser fram for Israel – Jesus.
Of this man's seed hath God according to his promise raised unto Israel a Saviour, Jesus:
24 Før han sto fram, hadde Johannes forkynt omvendelsens dåp for hele Israels folk.
#
When John had first preached before his coming the baptism of repentance to all the people of Israel.
25 Og da Johannes var i ferd med å fullføre sitt livsløp, sa han: 'Hvem tror dere jeg er? Jeg er ikke Ham.
#
Men se, det kommer en etter meg, og jeg er ikke engang verdig til å løse skoene av føttene hans.
And as John fulfilled his course, he said, Whom think ye that I am? I am not he. But, behold, there cometh one after me, whose shoes of his feet I am not worthy to loose.
26 Menn og brødre, barn av Abrahams slekt, og hver den blant dere som frykter Gud: Til dere er ordet om denne frelsen sendt.
Men and brethren, children of the stock of Abraham, and whosoever among you feareth God, to you is the word of this salvation sent.
27 For de som bor i Jerusalem og deres rådsherrer kjente ham ikke. De kjente heller ikke profetenes røster, de som blir opplest hver sabbat. Derfor har de oppfylt profetenes ord ved å få ham dømt.
For they that dwell at Jerusalem, and their rulers, because they knew him not, nor yet the voices of the prophets which are read every sabbath day, they have fulfilled them in condemning him.
28 Og selv om de ikke fant noen dødsskyld hos ham, bad de likevel Pilatus om å få ham drept.
And though they found no cause of death in him, yet desired they Pilate that he should be slain.
29 Og da de hadde oppfylt alt som var skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav.
And when they had fulfilled all that was written of him, they took him down from the tree, and laid him in a sepulchre.
30 Men Gud reiste ham opp fra de døde.
But God raised him from the dead:
31 I flere dager ble han sett av dem som var dratt opp sammen med ham fra Galilea til Jerusalem, de som er hans vitner for folket.
#
And he was seen many days of them which came up with him from Galilee to Jerusalem, who are his witnesses unto the people.
32 Og vi forkynner dere det glade budskapet, det løftet som ble gitt til fedrene.
#
And we declare unto you glad tidings, how that the promise which was made unto the fathers,
33 Dette har Gud oppfylt for oss som er deres barn, da han reiste Jesus opp igjen, slik det står skrevet i den andre salmen: 'Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.'
*
God hath fulfilled the same unto us their children, in that he hath raised up Jesus again; as it is also written in the second psalm, Thou art my Son, this day have I begotten thee.
34 Men at han har reist ham opp fra de døde for aldri mer å vende tilbake til forråtnelse, har han sagt slik: 'De hellige og trofaste løftene som David fikk, vil jeg gi til dere'.
*
And as concerning that he raised him up from the dead, now no more to return to corruption, he said on this wise, I will give you the sure mercies of David.
35 Derfor sier han også i en annen salme: 'Du skal ikke overgi din hellige til å se forråtnelse.'
*
Wherefore he saith also in another psalm, Thou shalt not suffer thine Holy One to see corruption.
36 For David sovnet inn, etter at han i sin levetid hadde tjent sin egen generasjon etter Guds vilje. Han ble gravlagt hos sine forfedre og så forråtnelse.
#
For David, after he had served his own generation by the will of God, fell on sleep, and was laid unto his fathers, and saw corruption:
37 Men han som Gud reiste opp, så ikke forråtnelse.
#
But he, whom God raised again, saw no corruption.
38 Derfor skal dere vite, menn og brødre, at ved denne mannen blir tilgivelse for syndene forkynt for dere.
Be it known unto you therefore, men and brethren, that through this man is preached unto you the forgiveness of sins:
39 Og alt det som dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra ved Mose lov, den rettferdigheten blir ved ham tilegnet alle som tror.
#
And by him all that believe are justified from all things, from which ye could not be justified by the law of Moses.
40 Se derfor til at ikke dette som er blitt talt ved profetene, kommer over dere:
Beware therefore, lest that come upon you, which is spoken of in the prophets;
41 'Se, dere foraktere, undre dere og bli til intet! For jeg gjør en gjerning i deres dager, en gjerning som dere slett ikke vil tro selv om noen fortalte dere om den.'
*
Behold, ye despisers, and wonder, and perish: for I work a work in your days, a work which ye shall in no wise believe, though a man declare it unto you.
42 Og da jødene hadde forlatt synagogen, ba hedningene innstendig om at disse ordene måtte bli forkynt for dem ved neste sabbat.
And when the Jews were gone out of the synagogue, the Gentiles besought that these words might be preached to them the next sabbath.
43 Da møtet i synagogen var over, var det mange som fulgte etter Paulus og Barnabas, både jøder og slike som var gått over til jødenes tro. Og de talte igjen til dem og formante dem innstendig om å holde fast ved Guds nåde.
Now when the congregation was broken up, many of the Jews and religious proselytes followed Paul and Barnabas: who, speaking to them, persuaded them to continue in the grace of God.
44 Og sabbaten etter kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
And the next sabbath day came almost the whole city together to hear the word of God.
45 Men da jødene så folkemengden, ble de fylt av nidkjærhet.
Og de talte imot det Paulus hadde forkynt; de sa imot det og spottet.
#
But when the Jews saw the multitudes, they were filled with envy, and spake against those things which were spoken by Paul, contradicting and blaspheming.
46 Da ble Paulus og Barnabas fylt av frimodighet og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere skyver det fra dere og anser dere selv uverdige til det evige livet, så vender vi oss nå til hedningene.
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
47 For dette har Herrens befalt oss og sagt: 'Jeg har satt deg til å være et lys for folkeslagene, for at du skal være til frelse helt til jordens ender.'
*
For so hath the Lord commanded us, saying, I have set thee to be a light of the Gentiles, that thou shouldest be for salvation unto the ends of the earth.
48 Og da hedningene hørte dette, gledet de seg og priste Herrens ord; og de som var utsett til evig liv, kom til tro.
And when the Gentiles heard this, they were glad, and glorified the word of the Lord: and as many as were ordained to eternal life believed.
49 Og Herrens ord bredte seg ut over hele landet.
And the word of the Lord was published throughout all the region.
50 Men jødene hisset opp de fornemme kvinnene som holdt seg til jødenes tro, og de fremste mennene i byen; og de fikk i stand en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem bort fra sine områder.
But the Jews stirred up the devout and honourable women, and the chief men of the city, and raised persecution against Paul and Barnabas, and expelled them out of their coasts.
51 Men de ristet støvet av sine føtter mot dem og dro til Ikonium.
#
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
52 Og disiplene var fylt av glede og av Den Hellige Ånd.
#
And the disciples were filled with joy, and with the Holy Ghost.
Profeter forkynte Guds ord; de var Guds talerør inn i menigheten.
Lærere kan ha undervist generelt om Gud, om hvordan Guds ord skulle anvendes i det daglige osv.
Lærere kan ha undervist generelt om Gud, om hvordan Guds ord skulle anvendes i det daglige osv.














Elymas betyr "den vise."


















våre fedre – forfedrene.
med øftet arm – med styrke og makt.
med øftet arm – med styrke og makt.




Etter at de var fullstendig beseiret av Isrealittene ved Guds inngripen,






David..en mann etter mitt hjerte - David hadde et inderlig og nærmest selvutslettende ønske om å gjøre Guds vilje. Når han først syndet, var han rask til å omvende seg. Han var også modig og sterk i troen. Han håpet og trodde alltid at Gud var med ham og mot de som skulle ta ham, enten det var dyr eller mennesker. (Eks: løve, bjørn, Goliat, Kong Saul.) Han elsket og skrive salmer hvor han opphøyet Gud på forskjellig vis.
Sitatene er hentet fra Salme 89:20,21 og 1.Samuel 13:14




At folk skulle vende om til Gud og la seg døpe.


Det vil si, Messias.












De som nå forteller om ham til resten av folket.


Det vil si, til forfedrene.


Sitatet er hentet fra Salme 2:7


Sitatet er hentet fra Jesaja 55:3


Sitatet er hentet fra Salme 16:10


..og så forråtnelse – Det vil si, han opplevde å dø og gikk deretter i forråtnelse.


Jesus gikk i forråtnelse, men oppsto fra døden.




BS-2011: "Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham."




Sitatet er hentet fra Habakuk 1:5








da jødene så folkemengden, ble de fylt av nidkjærhet – De ble veldig sinte og forarget over at fok ville høre evangeliet om Jesus.
de sa imot det og spottet –De sa imot at Jesus var Messias, og det var i denne sammenhengen de spottet. De begynte med å motsi, og endte opp med å spotte.
de sa imot det og spottet –De sa imot at Jesus var Messias, og det var i denne sammenhengen de spottet. De begynte med å motsi, og endte opp med å spotte.




Sitatet er hentet fra Jesaja 49:6








Jødene lærte at hedningenes støv var urent og noe man skulle riste av seg.
Å riste av seg støvet fra føttene var derfor en tydelig handling. Det betegnet at de så på dem som urene, vanhellige og hedenske, og at de avviste enhver videre forbindelse med dem.


Den Hellige Ånd kan skape både glede og sorg: "For den sorgen som er av Gud, forårsaker omvendelse til frelse, som jo ingen angrer på."
2Kor 7:10

