Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
1 På den tiden la kong Herodes hånd på noen fra menigheten og mishandlet dem.
#
Now about that time Herod the king stretched forth his hands to vex certain of the church.
2 Og han drepte da Jakob, Johannes bror, med sverd.
#
And he killed James the brother of John with the sword.
3 Og da han så at det behaget jødene, fortsatte han, og pågrep også Peter. Dette var i de usyrede brøds dager.
#
And because he saw it pleased the Jews, he proceeded further to take Peter also. (Then were the days of unleavened bread.)
4 Og da han hadde pågrepet ham, satte han ham i fengsel. Og han satte fire vaktskift, hvert på fire soldater, for å passe på ham – for etter påsken ville han føre ham fram for folket.
And when he had apprehended him, he put him in prison, and delivered him to four quaternions of soldiers to keep him; intending after Easter to bring him forth to the people.
5 Derfor ble Peter holdt fengslet. Men menigheten ba til Gud for ham, inderlig og uten opphold.
#
Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
6 Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker. Utenfor døren sto det vaktmenn og voktet fengselet.
And when Herod would have brought him forth, the same night Peter was sleeping between two soldiers, bound with two chains: and the keepers before the door kept the prison.
7 Og se, med ett sto Herrens engel der, og et lys skinte i fangerommet. Og han skubbet Peter i siden og vekket ham opp og sa: «Skynd deg og stå opp!» – og lenkene falt av hendene hans.
And, behold, the angel of the Lord came upon him, and a light shined in the prison: and he smote Peter on the side, and raised him up, saying, Arise up quickly. And his chains fell off from his hands.
8 Og engelen sa til ham: «Spenn beltet om deg og ta sandalene på!»
Og han gjorde så. Og han sier til ham: «Ta på deg kappen og følg meg!»
And the angel said unto him, Gird thyself, and bind on thy sandals. And so he did. And he saith unto him, Cast thy garment about thee, and follow me.
9 Han gikk da ut og fulgte ham. Han forsto ikke at det som engelen gjorde var virkelig, men trodde at han så et syn.
And he went out, and followed him; and wist not that it was true which was done by the angel; but thought he saw a vision.
10 Da de var forbi den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som leder ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv. Og da de var kommet gjennom den, gikk de til enden av en gate; og straks forlot engelen ham.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own accord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
11 Og da Peter var kommet til seg selv igjen, sa han: «Nå vet jeg for visst at Herren har sendt sin engel, og at han har fridd meg ut fra Herodes hånd, og fra alt det som jødefolket har gått og ventet på.»
#
And when Peter was come to himself, he said, Now I know of a surety, that the Lord hath sent his angel, and hath delivered me out of the hand of Herod, and from all the expectation of the people of the Jews.
12 Og da han hadde tatt dette innover seg, gikk han til Marias hus, mor til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet i bønn.
And when he had considered the thing, he came to the house of Mary the mother of John, whose surname was Mark; where many were gathered together praying.
13 Og da Peter banket på døren til portrommet, kom en pike ved navn Rode for å lytte.
#
And as Peter knocked at the door of the gate, a damsel came to hearken, named Rhoda.
14 Og da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun å åpne porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor.
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for gladness, but ran in, and told how Peter stood before the gate.
15 De sa til henne: «Du er fra sans og samling!» Men hun holdt på sitt, at slik var det. Da sa de: «Det er engelen hans.»
#
And they said unto her, Thou art mad. But she constantly affirmed that it was even so. Then said they, It is his angel.
16 Men Peter fortsatte å banke på. Og da de åpnet døren og fikk se ham, ble de svært forundret.
But Peter continued knocking: and when they had opened the door, and saw him, they were astonished.
17 Men han ga tegn til dem med hånden at de skulle tie, og så fortalte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Gå og fortell om dette til Jakob og til brødrene!»
#
Deretter forlot han dem og dro til et annet sted.
But he, beckoning unto them with the hand to hold their peace, declared unto them how the Lord had brought him out of the prison. And he said, Go shew these things unto James, and to the brethren. And he departed, and went into another place.
18 Så snart det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene. De undret seg over hvor Peter var blitt av.
Now as soon as it was day, there was no small stir among the soldiers, what was become of Peter.
19 Og da Herodes hadde lett etter ham og ikke fant ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle drepes. Og Peter dro ned fra Judea til Cæsarea og ble værende der.
And when Herod had sought for him, and found him not, he examined the keepers, and commanded that they should be put to death. And he went down from Judaea to Caesarea, and there abode.
20 Herodes var meget forbitret på folket i Tyrus og Sidon. Men de ble enige om å tre fram for ham, og da de hadde fått Blastus, kongens kammerherre på sin side, bad de om fred; for landet deres ble forsynt med mat fra kongens land.
#
And Herod was highly displeased with them of Tyre and Sidon: but they came with one accord to him, and, having made Blastus the king's chamberlain their friend, desired peace; because their country was nourished by the king's country.
21 Og på en fastsatt dag kledde Herodes seg i kongelig skrud, satte seg på tronen sin og holdt en tale til dem.
And upon a set day Herod, arrayed in royal apparel, sat upon his throne, and made an oration unto them.
22 Da ropte folket: «Dette er røsten til en gud, ikke et menneske!»
And the people gave a shout, saying, It is the voice of a god, and not of a man.
23 Og straks slo en engel fra Herren ham, siden han ikke ga Gud æren, og han ble oppspist av ormer og døde.
#
And immediately the angel of the Lord smote him, because he gave not God the glory: and he was eaten of worms, and gave up the ghost.
24 Men Guds ord vokste og bredte seg utover.
But the word of God grew and multiplied.
25 Og Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem, etter at de hadde fullført sin tjeneste. Og de tok med seg Johannes med tilnavnet Markus.
And Barnabas and Saul returned from Jerusalem, when they had fulfilled their ministry, and took with them John, whose surname was Mark.
Dette var Herodes Agrippa I, sønnesønn av Herodes den store.


Og han drepte da Jakob – Det vil si, han beordret ham drept. Ved å drepe en kristen leder som Jakob, ville han innynde seg hos jødene han var satt til å regjere over.
med sverd – Han ble sannsynligvis halshugget med sverd, ifølge The Cambridge Bible for schools and colleges.
med sverd – Han ble sannsynligvis halshugget med sverd, ifølge The Cambridge Bible for schools and colleges.


En jødisk høytid.




De ba inderlig og vedvarende for Peter. Ordet for "inderlig" på gresk – ektenos – er det samme som er brukt når Jesus ba "enda mer inderlig" i Getsemane, der angsten gjorde at han "svettet dråper som av blod."
Luk 22:44












Acta: "fra alt det jødefolket hadde sett fram til."




Rode – Gr. "Rose" - sannsynligvis en tjenestepike.




De sa til henne: «Du er fra sans og samling!» De ba for Peter ifølge vers 5, men trodde ikke på bønnesvaret.
Da sa de: «Det er engelen hans.» – Jødene trodde at hvert menneske hadde sin egen skytsengel.
Da sa de: «Det er engelen hans.» – Jødene trodde at hvert menneske hadde sin egen skytsengel.




Til de andre brødrene i troen.






kongens kammerherre – hans personlige hjelper.






Historikeren Josefus sier at han levde i fem dager, og at det i denne tiden gikk mark i det råtne kjøttet hans.





