Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
1 Da sa Agrippa til Paulus: «Du har nå tillatelse til å tale din sak.» Da rakte Paulus ut hånden og forsvarte seg selv:
Then Agrippa said unto Paul, Thou art permitted to speak for thyself. Then Paul stretched forth the hand, and answered for himself:
2 «Jeg priser meg salig, kong Agrippa, at det er for deg jeg i dag skal forsvare meg mot alt det jødene anklager meg for.
I think myself happy, king Agrippa, because I shall answer for myself this day before thee touching all the things whereof I am accused of the Jews:
3 Ikke minst siden jeg vet om ditt gode kjennskap til alle jødenes skikker og spørsmål.
#
Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
Especially because I know thee to be expert in all customs and questions which are among the Jews: wherefore I beseech thee to hear me patiently.
4 Alle jøder kjenner til mitt liv, for jeg har helt fra ungdommen av levd blant mitt folk og i Jerusalem.
My manner of life from my youth, which was at the first among mine own nation at Jerusalem, know all the Jews;
5 Derfor vet de også, om de bare vil si det, at jeg fra helt fra begynnelsen av har levd som fariseer etter den strengeste retningen i vår religion.
Which knew me from the beginning, if they would testify, that after the most straitest sect of our religion I lived a Pharisee.
6 Og nå står jeg og er anklaget, fordi jeg har satt mitt håp til det løftet Gud ga våre fedre,
#
And now I stand and am judged for the hope of the promise made of God unto our fathers:
7 det som våre tolv stammer selv håper å se oppfylt. Derfor dyrker de Gud utrettelig dag og natt. På grunn av dette håpet, kong Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.
Unto which promise our twelve tribes, instantly serving God day and night, hope to come. For which hope's sake, king Agrippa, I am accused of the Jews.
8 Hvorfor holdes det som utrolig blant dere, dette at Gud reiser opp de døde?
#
Why should it be thought a thing incredible with you, that God should raise the dead?
9 Jeg mente selv en gang, at det var min plikt å på alle måter kjempe mot navnet til Jesus fra Nasaret.
#
I verily thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
10 Det gjorde jeg da også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra yppersteprestene og kastet mange av de hellige i fengsel; og når de skulle henrettes, stemt jeg for.
Which thing I also did in Jerusalem: and many of the saints did I shut up in prison, having received authority from the chief priests; and when they were put to death, I gave my voice against them.
11 Rundt omkring i synagogene fikk jeg dem ofte straffet for å tvinge dem til å spotte. I mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem til og i fremmede byer.
#
And I punished them oft in every synagogue, and compelled them to blaspheme; and being exceedingly mad against them, I persecuted them even unto strange cities.
12 Mens dette sto på, reiste jeg til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
13 Underveis, konge, så jeg midt på dagen et lys fra himmelen. Det var klarere enn solen og strålte omkring meg og dem som var med meg.
At midday, O king, I saw in the way a light from heaven, above the brightness of the sun, shining round about me and them which journeyed with me.
14 Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk:
'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å sparke mot broddene.'
#
And when we were all fallen to the earth, I heard a voice speaking unto me, and saying in the Hebrew tongue, Saul, Saul, why persecutest thou me? it is hard for thee to kick against the pricks.
15 Jeg spurte: 'Hvem er du, Herre?' Han sa:
'Jeg er Jesus, han som du forfølger.
And I said, Who art thou, Lord? And he said, I am Jesus whom thou persecutest.
16 Men reis deg og stå på dine føtter! For jeg har vist meg for deg for å utvelge deg til tjener og til vitne, både om det du har sett av meg, og om det du siden skal få se.
But rise, and stand upon thy feet: for I have appeared unto thee for this purpose, to make thee a minister and a witness both of these things which thou hast seen, and of those things in the which I will appear unto thee;
17 Jeg frir deg ut fra ditt folk og fra hedningene som jeg sender deg til.
#
Delivering thee from the people, and from the Gentiles, unto whom now I send thee,
18 Du skal åpne deres øyne så de vender om fra mørke til lys, og fra Satan makt og til Gud, så de kan få tilgivelse for syndene og en arv blant dem som er helliget ved troen på meg.'
To open their eyes, and to turn them from darkness to light, and from the power of Satan unto God, that they may receive forgiveness of sins, and inheritance among them which are sanctified by faith that is in me.
19 Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet.
Whereupon, O king Agrippa, I was not disobedient unto the heavenly vision:
20 Men jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, deretter i hele Judeas land og for hedningene, at de skulle vende om og komme tilbake til Gud, og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.
But shewed first unto them of Damascus, and at Jerusalem, and throughout all the coasts of Judaea, and then to the Gentiles, that they should repent and turn to God, and do works meet for repentance.
21 Dette er grunnen til at jødene grep meg i templet og prøvde å drepe meg.
For these causes the Jews caught me in the temple, and went about to kill me.
22 Takket være hjelpen fra Gud, har jeg helt til denne dag vitnet for liten og stor,
#
uten å si noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje:
Having therefore obtained help of God, I continue unto this day, witnessing both to small and great, saying none other things than those which the prophets and Moses did say should come:
23 at Kristus skulle lide og være den første som står opp av de døde, og at han skulle forkynne om lyset for folket og for hedningene.
#
That Christ should suffer, and that he should be the first that should rise from the dead, and should shew light unto the people, and to the Gentiles.
24 Når han kom til dette punktet i forsvarstalen, sa Festus med høy røst: «Du er fra sans og samling, Paulus! All lærdommen din gjør deg gal!»
And as he thus spake for himself, Festus said with a loud voice, Paul, thou art beside thyself; much learning doth make thee mad.
25 Men han sa: «Jeg er ikke gal, ærede Festus! For det jeg sier er sant og gjennomtenkt.
But he said, I am not mad, most noble Festus; but speak forth the words of truth and soberness.
26 For kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg også rett ut. For jeg kan ikke tro at noe av dette er ukjent for ham, for disse tingene har jo ikke skjedd i en avkrok.
For the king knoweth of these things, before whom also I speak freely: for I am persuaded that none of these things are hidden from him; for this thing was not done in a corner.
27 Kong Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror!»
King Agrippa, believest thou the prophets? I know that thou believest.
28 Da sa Agrippa til Paulus: «Du har nesten overtalt meg til å bli en kristen!»
Then Agrippa said unto Paul, Almost thou persuadest me to be a Christian.
29 Paulus sa: «Jeg skulle ønske til Gud at ikke bare du, men også alle andre som hører meg i dag, ikke bare nesten, men helt og fullt måtte bli slik som jeg – men uten disse lenkene.»
And Paul said, I would to God, that not only thou, but also all that hear me this day, were both almost, and altogether such as I am, except these bonds.
30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg. Det samme gjorde landshøvdingen og Berenike og de som satt sammen med dem.
And when he had thus spoken, the king rose up, and the governor, and Bernice, and they that sat with them:
31 Og da de hadde gått avsides, snakket de seg imellom og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff eller lenker.»
And when they were gone aside, they talked between themselves, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
32 Og Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært løslatt om han ikke hadde anket til keiseren.»
Then said Agrippa unto Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed unto Caesar.




Det vil si, skikker og spørsmål knyttet til læren deres.






til forfedrene fra gammelt av,




Gud hadde også ifølge deres engne skrifter reist opp døde, for eksempel mannen som ble slengt i graven til profeten Elisja:
"Så døde Elisja og ble gravlagt. På den tiden kom det hvert år flokker av moabitter som herjet i landet. En gang fikk noen som skulle gravlegge en mann, se at det kom en slik herjeflokk. Da kastet de mannen ned i graven til Elisja. Med det samme mannen kom nær Elisjas knokler, ble han levende igjen og reiste seg opp."
2Kong 13:20-21


Navnet Jesus betyr "Gud frelser" – det å kjempe mot navnet betød det samme som å kjempe mot læren om at Jesus var Messias, sendt av Gud.




Bruken av preteritum av verbet "å tvinge" sier ifølge Bibelen Ressurs ikke noe om Paulus faktiske klarte å få kristne til å spotte eller snakke nedsettende om troen sin på Jesus – bare et han prøvde å tvinge dem.
fremmede byer – Frasen kan forstås til også å gjelde byer utenfor Israel.
fremmede byer – Frasen kan forstås til også å gjelde byer utenfor Israel.






Når et esel ble brukt som trekkdyr, og det sparket bakover mot piggkjeppen brukt til pløying, gjorde det bare saken verre for seg selv. På samme måten gjorde Paulus det verre for seg selv når han forfulgte Jesus-troende kristne for å bekjempe Jesu navn.
26:9






Jeg frir deg ut – Det vil si, han skulle bevares i live.
fra ditt folk og fra hedningene – fra jødene og fra de andre folkeslagene.
fra ditt folk og fra hedningene – fra jødene og fra de andre folkeslagene.










Det vil si, for folk av forskjellig alder og rang,


forkynne om lyset for folket og for hedningene – forkynne evangeliet om Jesus for Israels-folket og for resten av verden.»



















