Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
1 Paulus, en apostel av Jesus Kristus etter Guds vilje, og Timoteus, vår bror –
til den Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige som er i hele Akaia:
Paul, an apostle of Jesus Christ by the will of God, and Timothy our brother, unto the church of God which is at Corinth, with all the saints which are in all Achaia:
2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og fra Herren Jesus Kristus.
Grace be to you and peace from God our Father, and from the Lord Jesus Christ.
3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud.
Blessed be God, even the Father of our Lord Jesus Christ, the Father of mercies, and the God of all comfort;
4 For han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan være i stand til å trøste dem som er i all slags vanskeligheter, på samme måten vi selv blir trøstet av Gud.
Who comforteth us in all our tribulation, that we may be able to comfort them which are in any trouble, by the comfort wherewith we ourselves are comforted of God.
5 For slik Kristi lidelser kommer over oss i rikt mål,
slik blir også vår trøst rikelig ved Kristus.
#
For as the sufferings of Christ abound in us, so our consolation also aboundeth by Christ.
6 Lider vi trengsel, så er det til trøst og frelse for dere – som igjen fører til at dere holder ut de samme lidelsene som også vi må lide.
Og om vi blir trøstet, så tjener det til trøst og frelse for dere.
And whether we be afflicted, it is for your consolation and salvation, which is effectual in the enduring of the same sufferings which we also suffer: or whether we be comforted, it is for your consolation and salvation.
7 Og vårt håp for dere står fast. For vi vet at på samme måte som dere har del i lidelsene, skal dere også ha del i trøsten.
#
And our hope of you is stedfast, knowing, that as ye are partakers of the sufferings, so shall ye be also of the consolation.
8 For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som møtte oss i Asia. Den var umåtelig tung, tyngre enn vi var i stand til å bære, så vi til og med tvilte på om vi kunne overleve.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed out of measure, above strength, insomuch that we despaired even of life:
9 Vi regnet oss alt som dødsdømte, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som reiser opp de døde –
But we had the sentence of death in ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God which raiseth the dead:
10 han som utfridde oss fra en så stor dødsfare, og som fortsatt utfrir. Og vi stoler på ham, at han fortsatt vil utfri oss,
Who delivered us from so great a death, and doth deliver: in whom we trust that he will yet deliver us;
11 ikke minst når dere også hjelper oss i forbønn. For da vil det komme takk fra mange mennesker på våre vegne, for den gaven han har gitt oss.
#
Ye also helping together by prayer for us, that for the gift bestowed upon us by the means of many persons thanks may be given by many on our behalf.
12 For dette kan vi rose oss av: vitnesbyrdet fra vår samvittighet om at vi har ferdes i verden, og særlig hos dere, i ærlighet og Guds renhet – ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
#
For our rejoicing is this, the testimony of our conscience, that in simplicity and godly sincerity, not with fleshly wisdom, but by the grace of God, we have had our conversation in the world, and more abundantly to you-ward.
13 For vi skriver ikke annet til dere enn det dere leser eller kjenner igjen. Og jeg har tillit til at dere skal forstå fullt ut,
For we write none other things unto you, than what ye read or acknowledge; and I trust ye shall acknowledge even to the end;
14 dette som dere også nå har forstått delvis: at dere, på Herren Jesu dag, kan være stolte av oss, og vi av dere.
#
As also ye have acknowledged us in part, that we are your rejoicing, even as ye also are ours in the day of the Lord Jesus.
15 Og i tillit til dette prinsippet ønsket jeg å komme til dere først, slik at dere kunne få enda en nåde.
#
And in this confidence I was minded to come unto you before, that ye might have a second benefit;
16 Jeg ville dra gjennom deres område til Makedonia. Deretter ville jeg komme tilbake til dere fra Makedonia, for å få hjelp av dere på veien til Judea.
#
And to pass by you into Macedonia, and to come again out of Macedonia unto you, and of you to be brought on my way toward Judaea.
17 Da jeg altså planla dette, gikk jeg da lettsindig frem? Eller de tingen jeg planlegger, planlegger jeg det på kjødelig vis slik at det hos meg skulle være både 'ja, ja', og 'nei, nei'?
#
When I therefore was thus minded, did I use lightness? or the things that I purpose, do I purpose according to the flesh, that with me there should be yea yea, and nay nay?
18 Men slik Gud er trofast, var heller ikke vårt ord til dere både 'ja' og 'nei'!
#
But as God is true, our word toward you was not yea and nay.
19 For Guds Sønn, Jesus Kristus, som ble forkynt til dere av oss – av meg, Silvanus og Timoteus – han var ikke 'ja' og 'nei', men i ham var bare 'ja'.
#
For the Son of God, Jesus Christ, who was preached among you by us, even by me and Silvanus and Timotheus, was not yea and nay, but in him was yea.
20 For alle Guds løfter i ham er 'ja' og i ham 'amen' – til Guds ære ved oss.
#
For all the promises of God in him are yea, and in him Amen, unto the glory of God by us.
21 Men han som knytter oss sammen med dere til Kristus, og som har salvet oss, det er Gud.
Now he which stablisheth us with you in Christ, and hath anointed us, is God;
22 Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.
#
Who hath also sealed us, and given the earnest of the Spirit in our hearts.
23 Men jeg kaller Gud som vitne for min sjel: Det var for å spare dere at jeg ikke igjen kom til Korint.
#
Moreover I call God for a record upon my soul, that to spare you I came not as yet unto Corinth.
24 Ikke slik å forstå at vi hersker over deres tro, men vi er medarbeidere på deres glede – for dere står, faste i troen.
#
Not for that we have dominion over your faith, but are helpers of your joy: for by faith ye stand.
Paul, an apostle of Jesus Christ by the will of God, and Timothy our brother, unto the church of God which is at Corinth, with all the saints which are in all Achaia:
Grace be to you and peace from God our Father, and from the Lord Jesus Christ.
Blessed be God, even the Father of our Lord Jesus Christ, the Father of mercies, and the God of all comfort;
Who comforteth us in all our tribulation, that we may be able to comfort them which are in any trouble, by the comfort wherewith we ourselves are comforted of God.
For slik Kristi lidelser – Det vil si, samme type lidelser som Jesus opplevde: han ble baksnakket, mistrodd, hånet, mishandlet og korsfestet. Han var ikke rik. Når han trengte en denar, måtte han låne den.
Mark 12:15
Han hadde ingen fast bopel, men sov ofte ute når han gikk rundt og forkynte og helbredet.
Matt 8:20
kommer over oss i rikt mål – For slik opplevde Paulus og mange av hans trosfeller sin samtid. De gjenomgikk mye og fikk hard medfart.
ELB: "Jo mer vi lider for Kristus, jo mer vil han gi oss av sin trøst og oppmuntring."
kommer over oss i rikt mål – For slik opplevde Paulus og mange av hans trosfeller sin samtid. De gjenomgikk mye og fikk hard medfart.
ELB: "Jo mer vi lider for Kristus, jo mer vil han gi oss av sin trøst og oppmuntring."
For as the sufferings of Christ abound in us, so our consolation also aboundeth by Christ.
And whether we be afflicted, it is for your consolation and salvation, which is effectual in the enduring of the same sufferings which we also suffer: or whether we be comforted, it is for your consolation and salvation.
Ved å se på apostlenes lidelser og trøsten de fikk av Gud, ville de selv bli oppmuntret til å holde ut når ting ble vanskelig.
And our hope of you is stedfast, knowing, that as ye are partakers of the sufferings, so shall ye be also of the consolation.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed out of measure, above strength, insomuch that we despaired even of life:
But we had the sentence of death in ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God which raiseth the dead:
Who delivered us from so great a death, and doth deliver: in whom we trust that he will yet deliver us;
En måte å si at de fikk livet i gave der døden var mer forventet. Også de som ba for dem, villa da takke Gud for utfallet.
Ye also helping together by prayer for us, that for the gift bestowed upon us by the means of many persons thanks may be given by many on our behalf.
Det vil si, de brukte ikke sitt intellekt til fordel for seg selv. De brukte det heller ikke for å komme opp med andre måter å forstå Guds vilje på, enn det Gud ville. Innholdet i brevene hans og undervisningen forøvrig, stemte overens med hvordan han oppførte seg blant dem.
For our rejoicing is this, the testimony of our conscience, that in simplicity and godly sincerity, not with fleshly wisdom, but by the grace of God, we have had our conversation in the world, and more abundantly to you-ward.
For we write none other things unto you, than what ye read or acknowledge; and I trust ye shall acknowledge even to the end;
..kan være stolte av oss – at de skulle rose apostlene deres innsats fremfor Jesus og englene i det himmelske.
og vi av dere– Også apostlene skulle glede seg over og skryte av de troende i menigheten, på samme måten.
Summert, så skulle apostlene og menighetens kristne glede seg over hverandre og rose hverandre fremfor Jesus og englene ved Jesu gjenkomst.
og vi av dere– Også apostlene skulle glede seg over og skryte av de troende i menigheten, på samme måten.
Summert, så skulle apostlene og menighetens kristne glede seg over hverandre og rose hverandre fremfor Jesus og englene ved Jesu gjenkomst.
As also ye have acknowledged us in part, that we are your rejoicing, even as ye also are ours in the day of the Lord Jesus.
enda en nåde – ved å besøke dem for andre gang. Paulus sine besøk til enhver menighet var forbundet med velsignelse. Alle som var oppriktige i troen, kom åndelig beriket ut av disse besøkene. At Paulus skulle besøke dem, var ifølge ham selv et uttrykk for Guds nåde.
And in this confidence I was minded to come unto you before, that ye might have a second benefit;
Han ville at de skulle følge med ham på reisen, i det minste et stykke på veien.
And to pass by you into Macedonia, and to come again out of Macedonia unto you, and of you to be brought on my way toward Judaea.
planlegger jeg det på kjødelig vis – ut fra menneskelig svakhet.
slik at det hos meg skulle være både 'ja, ja', og 'nei, nei'? – Det vil si, han skiftet ikke standpunkt i tide og utide; han var til å stole på.
slik at det hos meg skulle være både 'ja, ja', og 'nei, nei'? – Det vil si, han skiftet ikke standpunkt i tide og utide; han var til å stole på.
When I therefore was thus minded, did I use lightness? or the things that I purpose, do I purpose according to the flesh, that with me there should be yea yea, and nay nay?
Han sa ikke "ja" når han mente "nei" –vise versa.
But as God is true, our word toward you was not yea and nay.
Han sa ikke "ja" når han mente "nei". Det vil si, han sa alltid det han mente, var aldri vaklende og hadde alltid rett.
For the Son of God, Jesus Christ, who was preached among you by us, even by me and Silvanus and Timotheus, was not yea and nay, but in him was yea.
til Guds ære ved oss – ved at de de sanne kristne som løftene gjelder, ærer Gud i ord og gjerning.
For all the promises of God in him are yea, and in him Amen, unto the glory of God by us.
Now he which stablisheth us with you in Christ, and hath anointed us, is God;
Han har merket oss som sine, og har understreket det ved å gi oss Den Hellige Ånd.
Who hath also sealed us, and given the earnest of the Spirit in our hearts.
Han ga menigheten en mulighet til selv å rydde opp i det som var galt der, ved å skrive forrige brev – 1.korinterbrev. Dette var mer behaglig for dem enn om han selv skulle komme dit og brukt sin apostoliske autoritet for å rydde opp der.
Moreover I call God for a record upon my soul, that to spare you I came not as yet unto Corinth.
Takket være deres tro, falt de ikke fra; de var faste i troen. Derfor var det heller ikke nødvendig for Paulus å komme til dem, det holdt å sende 1.korinterbrev. For de hadde på det gjevne samme Ånd og samme tro som Paulus; og selv om ting hadde sklidd ut, så var de i stand til å gjenkjenne og anerkjenne sannheten.
Not for that we have dominion over your faith, but are helpers of your joy: for by faith ye stand.