Det er altså menneskelige lyster og begjær som er roten til ufreden blant oss kristne, vi som skulle vært verdens beste venner.

From whence come wars and fightings among you? come they not hence, even of your lusts that war in your members?

Dere begjærer, men har ikke – man blir aldri fornøyd med det man har; vil alltid ha mer, større, finere og bedre.
Dere myrder og vil så gjerne ha, men kan ikke få – ikke bokstavelig talt myrder, men heller det å ønske andres død – noe som er veldig alvorlig, for det er mord i hjertet. Det å ikke myrde og ikke misunne, er begge deler blant de ti bud.
og likevel har dere ikke, for dere spør ikke – De har grådighet eller nytelsessyke som utgangspunkt. De kunne bedt Gud om å få det de trenger. Men det gjør de ikke. De vil heller misunne andre som har mer, og er på alle måter misfornøyde med hva de selv har. Og når de først spør Gud, så spør de med en feil innstilling.

Ye lust, and have not: ye kill, and desire to have, and cannot obtain: ye fight and war, yet ye have not, because ye ask not.

Ye ask, and receive not, because ye ask amiss, that ye may consume it upon your lusts.

Dere horkarer og horkvinner – det å velge verden fremfor Gud, sammenlignes med å være utro mot Gud. Da får man "sitt pass påskrevet" av Jakob.

Ye adulterers and adulteresses, know ye not that the friendship of the world is enmity with God? whosoever therefore will be a friend of the world is the enemy of God.

Sitatet finnes ikke ordrett i Det Gamle Testamentet, det er heller en summering av et prinsipp der som Jakob refererer til. Det er usikkert hvordan verset skal tolkes, for det kan tolkes på flere måter;
Denne oversettelsen: "Den ånd som bor i oss, har sin lyst i å misunne"
Som en del av vår syndige natur, lengter vi etter det andre har og som vi mangler: for eksempel andres gods eller inntekt, ektefelle eller status. Jakobs summering er da knyttet til Israelittenes gjentatte frafall fra Gud, der de valgte ham vekk til fordel for avguder og annet rask. De hadde Gud, men misunnet andres guder.
Kain var misunnelig på sin bror Abel, og endte opp med å drepe ham. Det finnes nok av eksempler med negativ misunnelse i GT til at Jakob kunne sitere prinsippet sitt om at "Den ånd som bor i oss, har sin lyst i å misunne?"
Dessuten: Ordet som er oversatt "misunne" her, fthonos, er over alt ellers i skriften brukt i negativ betydning.
Fra studiebibelen til Thoralf Gilbrant er ordet definert slik: «Fthonos er bitter egoisme som ikke tåler at andre har noe bedre eller enn en selv, ja, som ikke engang unner andre noe godt. Ofte er det mere om å gjøre for den som er behersket av fthonos å hindre at andre får noe, enn selv å komme i besittelse av det. Derfor er fthonos ikke bare egosentrisk, men direkte ondskapsfullt. "Fthonos er åpenbart noe avskyelig" (Barkley)»
Gitt betydningen av ordet "misunne" – fthonos – holder denne oversettelsen en knapp på denne tolkningen. Denne måten å forstå verset på, passer også godt inn med advarslene og tilrettevisningene i versene som er før vers 5.
Bibelselskapets oversettelse 2011: "Med brennende iver gjør Gud krav på den ånd han har latt bo i oss"
Da er utgangspunktet til Jakobs summering av GT knyttet til Guds inderlige ønske om gjensidig kjærlighet fra sitt folk, der de istedenfor valgte vekk Gud til fordel for denne verdens avguder og synder. Også dette harmonerer med prinsippet: i vers 4: Verdens venner = Guds fiender.
Altså: Gud er en nidkjær Gud, han tåler ikke at vi velger ham vekk til fordel for et vennskap med verden, han søker med nidkjærhet etter vår ånd, som bor i oss. Alle som elsker noen, vil bli såret og lei seg over å bli valgt vekk til fordel for en annen, spesielt når den andre ikke er noe å samle på. Slik føler også Gud det med sitt folk.
Norsk Bibel og Det Norske Bibelselskap sine oversettelser har oversatt verset med denne tolkningen.

Do ye think that the scripture saith in vain, The spirit that dwelleth in us lusteth to envy?

Ordspråkene 3:34

But he giveth more grace. Wherefore he saith, God resisteth the proud, but giveth grace unto the humble.

Djevelen hater gudfryktige mennesker, siden de lever nær Gud, som han både hater og frykter. Og de man ikke liker, holder man seg helst borte fra. Så hvis han ikke klarer å få en kristen til å falle, som er hans store misjon i livet, så holder han seg heller borte.

Submit yourselves therefore to God. Resist the devil, and he will flee from you.

Gud ønsker ikke halvhjertethet i form av et delt sinn. Han ønsker full innvielse hele tiden. Han vil ikke at vi som tilhører Gud, på det indre planet skal være opptatt med ting Gud ikke har behag i.

Draw nigh to God, and he will draw nigh to you. Cleanse your hands, ye sinners; and purify your hearts, ye double minded.

Vel og merke hvis man passer inn i siste del av vers 8.

Be afflicted, and mourn, and weep: let your laughter be turned to mourning, and your joy to heaviness.

Humble yourselves in the sight of the Lord, and he shall lift you up.

..han taler ondt om loven og dømmer loven – fordi han dømmer sin bror, som om det var loven som gjorde det. Man stiller Guds lov i et dårlig lys når man dømmer andre på grunnlag av ting som ikke står der, som om de sto der. For eksempel var fariseerne og de skriftlærde veldig opptatt av å "ta" folk i diverse lovbrudd som bare var deres eget tankespinn. De gjorde seg selv til lovens dommere.

Speak not evil one of another, brethren. He that speaketh evil of his brother, and judgeth his brother, speaketh evil of the law, and judgeth the law: but if thou judge the law, thou art not a doer of the law, but a judge.

I kontekst er det snakk om å dømme en annens tjener – med andre ord: Guds medtjenere og deres personlige vandring med Gud; deres motiver osv.
William Booth, som grunnla frelsesarmeen, møtte mye motgang og mistenksomhet fra andre kristne i sin spede start. Det endte med at han brøt med menigheten for å starte frelsesarmeen.
Arild Edvartsen, som grunnla Sarons Dal, møtte mye motgang hos pinsevenner og andre kristne i mange år.

There is one lawgiver, who is able to save and to destroy: who art thou that judgest another?

Aldri hold Gud utenfor planene, når du planlegger noe.

Go to now, ye that say, To day or to morrow we will go into such a city, and continue there a year, and buy and sell, and get gain:

Livet er skjørt og kort i forhold til evigheten. Planlegg derfor i lys av evigheten, og ikke vær for opptatt av hva dette livet har å by på. Ikke ta et "friår" fra din tjeneste for Gud, for å tjene penger.

Whereas ye know not what shall be on the morrow. For what is your life? It is even a vapour, that appeareth for a little time, and then vanisheth away.

For that ye ought to say, If the Lord will, we shall live, and do this, or that.

Men dere skryter og bruker store ord – Det vil si, om seg selv, om sine planer og sine evner til å lykkes. Se vers 13.
Alt slikt skryt er av det onde – Kuren er å trene seg opp i ydmykhet, ved å legge sitt liv og sine planer under Guds vilje og Guds ledelse.

But now ye rejoice in your boastings: all such rejoicing is evil.

Det beste er å spørre seg selv: "Hva Jesus ville gjort" – dersom du er usikker på om hva godt du burde gjøre i en gitt situasjon.

Therefore to him that knoweth to do good, and doeth it not, to him it is sin.