Galaterne 4

DAG AFTEN NATT a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp

1 2 3 4 5 6

Forts. Løftet står over loven

1Det jeg sier er: Så lenge arvingen er et barn, er det ikke noen forskjell på ham og en slave, selv om han er herre over alt sammen.

Now I say, That the heir, as long as he is a child, differeth nothing from a servant, though he be lord of all;

2For han står under formyndere og forvaltere frem til tidspunktet hans far har fastsatt.

But is under tutors and governors until the time appointed of the father.

3Slik var også vi: Da vi var barn, var vi slaver under det elementære i verden. #

Slik var også vi – Det vil si, jødene. Historisk sett var de Guds utvalgte folk.
Da vi var barn – det vil si som nasjon, i gudskunnskap og åndelig modenhet.
slaver under det elementære i verden – NB88: "under verdens barnelærdom". Det vil si, under Moseloven, som jødene lærte fra tidlig alder. Et barn trenger å lære elementær forskjell på rett og galt. Det trenger å settes grenser for, med belønning og konsekvenser for god og dårlig oppførsel. Det trenger at noen følger det opp frem til det er modent nok til å være selvdrevet på disse tingene. Nå var tiden inne for å være selvdrevet i Gudslivet og i forhold til rett og galt.

Det Mosaiske systemet med lover og regler, representerte "barnelærdommen" som varte frem til kristendommen overtok.

Even so we, when we were children, were in bondage under the elements of the world:

4Men da tiden var inne, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,

But when the fulness of the time was come, God sent forth his Son, made of a woman, made under the law,

5for å kjøpe fri dem som var under loven, så vi skulle få rett til å være Guds barn.

To redeem them that were under the law, that we might receive the adoption of sons.

6Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i deres hjerter, som roper: Abba, Far! #

Abba kan oversettes Pappa. Ordet representerer ikke respektløshet, men barnslig tillit til Gud. Det handler om å se opp til Gud slik et lite barn kan se opp til sin jordiske far.

And because ye are sons, God hath sent forth the Spirit of his Son into your hearts, crying, Abba, Father.

7Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud. #

Ordet "Sønn" i vers 6 og 7 må forståes i kulturell kontekst, det representerer begge kjønn. Historisk sett var det blant jødene kun menn som arvet noe. Kvinner kunne også arve, men bare dersom det ikke var gutter i familien. JosvaX17:3ff

Wherefore thou art no more a servant, but a son; and if a son, then an heir of God through Christ.

Paulus har omsorg for galaterne

8Før derimot, da dere ikke kjente Gud, var dere slaver under de avguder som i virkeligheten ikke er guder.

Howbeit then, when ye knew not God, ye did service unto them which by nature are no gods.

9Men nå, etter at dere har lært Gud å kjenne – ja, og mer enn det, er kjent av Gud – hvordan kan dere vende tilbake igjen til den svake og fattige barnelærdommen? Vil dere på nytt bli dens slaver? #

De som tidligere drev med avgudsrykelse var vandt til rituelle handlinger, ofringer og andre ting som judaistene ønsket å innføre i menighetene. Paulus vil ikke at de skal legge seg inn under slike "åk" som kun gjør livet vanskelig for mennesker, og som ikke betyr noe som helst for Gud.

I den ortodokse kirke overholdes strenge fasteregler og det er 180 fastedager i året. Innen katolismen etterleves 40 dager faste før påsken, samt at kjøtt ikke spises fredagene før påske. Det var slike ting Paulus ville til livs: religiøse krav som ikke er fra Gud, og som gjør livet vanskelig for mennesker.

But now, after that ye have known God, or rather are known of God, how turn ye again to the weak and beggarly elements, whereunto ye desire again to be in bondage?

10Dere følger nøye med på dager, måneder, høytider og år. #

Dager og høytider som påla dem forpliktelser eller begrensninger. De var overdrevent opptatt av slikt. Det er de jøde-kristne i menigheten Paulus henvender til her.

Ye observe days, and months, and times, and years.

11Jeg er bekymret for dere, at jeg har strevd med dere forgjeves.

I am afraid of you, lest I have bestowed upon you labour in vain.

12Brødre, jeg ber dere: Bli som meg, for jeg er blitt som dere. #

Bli som meg – fri fra irrelevante regler i Moseloven, slik som regler for høytid (dager, måneder og år).
for jeg er blitt som dere – som en hedning: det vil si, fri fra de samme irrelevante tingene i Moseloven.
Dere har ikke gjort noen urett mot meg – Uretten var ikke mot Paulus, men mot Gud, som ønsket å erstatte disse reglene med et nært og personlig forhold til hver og en av dem. De gjorde også en urett mot seg selv ved å være regelbundet på en slik måte.

Brethren, I beseech you, be as I am; for I am as ye are: ye have not injured me at all.

13Dere vet jo at første gangen jeg forkynte evangeliet for dere, så var det på grunn av kjødelig svakhet. #

På grunn av en sykdomstilstand eller tilsvarende hadde han endt opp med å forkynne evangeliet for nettopp dem.

Ye know how through infirmity of the flesh I preached the gospel unto you at the first.

14Og selv om min tilstand i kjødet kunne friste til det, foraktet og avskydde dere meg ikke; men dere tok imot meg som en engel fra Gud – ja, til og med som Kristus Jesus! #

Paulus hadde en sykdomstilstand, noe mange kunne sett på som en svakhet hos en apostel; at han ikke var så velsignet av Gud når alt kom til alt.

And my temptation which was in my flesh ye despised not, nor rejected; but received me as an angel of God, even as Christ Jesus.

15Hvor har det blitt av velsignelsen dere snakket om? For jeg gir dere det vitnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde dere revet ut øynene deres og gitt dem til meg. #

Hvor har det blitt av velsignelsen dere snakket om? – BS-2011: "Hvor er jubelen deres nå blitt av?" Entusiasmen og gleden de hadde hatt i sitt nyetablerte barn-far forhold til Gud (frelst av nåde) var forskjøvet til fordel for Mosaiske lover og ritualer (frelst ved loven).
..så hadde dere revet ut øynene deres og gitt dem til meg – Sykdomstilstanden "i kjødet" som Paulus henviser til i vers 13-14, kan ha vært en øyesykdom.

Where is then the blessedness ye spake of? for I bear you record, that, if it had been possible, ye would have plucked out your own eyes, and have given them to me.

16Er jeg da blitt deres fiende fordi jeg sier dere sannheten?

Am I therefore become your enemy, because I tell you the truth?

17De legger seg etter dere med en iver som ikke er av det gode. Men det de vil, er å skille dere ut, for at dere med iver skal holde dere til dem. #

De legger seg etter dere med en iver som ikke er av det gode – Det vil si, Judaistene.
..for at dere med iver skal holde dere til dem – Det vil si, istedenfor å holde seg til de ekte apostlene og deres lære. Dersom man sidestiller andre mennesker med NT sine apostler, så gjør man en stor feil. Apostlenes lære er malen til alle kristne. Med en mangelfull eller feil mal, blir det man tror på mangelfullt eller feil. Apostlenes lære inkluderer Jesu ord. JohX14:26

They zealously affect you, but not well; yea, they would exclude you, that ye might affect them.

18Men det er godt å jage etter det gode til enhver tid, og ikke bare når jeg er til stede hos dere. #

Det var i hans fravær at ting hadde begynt å gå i feil retning i menigheten.

But it is good to be zealously affected always in a good thing, and not only when I am present with you.

19Mine små barn, som jeg igjen må føde med smerte frem til Kristus vinner skikkelse i dere! #

Et barn som blir født vet ikke hva moren går igjennom. De fleste fødsler er svært smertefulle. Også i svangerskapet har kvinner smerter og begrensninger de ellers ikke ville hatt. Slik følte Paulus det med Galater-menigheten. Allikevel var han innstilt på å igjen føde dem med smerte, hvis det var det som måtte til for at de skulle bli mer lik Jesus.

My little children, of whom I travail in birth again until Christ be formed in you,

20Jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne endre min røst, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dere. #

endre min røst – Paulus ville mye heller snakke med dem i en annen og langt hyggeligere tone, enn å skrive et strengt brev.

I desire to be present with you now, and to change my voice; for I stand in doubt of you.

Den gamle og den nye pakt

21Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke hva loven sier?

Tell me, ye that desire to be under the law, do ye not hear the law?

22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner: Den ene med en slavinne og den andre med en fri kvinne. #

Slavinnen var Hagar og den frie kvinnen var Sara, som var hans første kone. 1MosX16:15;X21:2

For it is written, that Abraham had two sons, the one by a bondmaid, the other by a freewoman.

23Slavinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnens sønn ble født ved løftet. #

Slavinnens sønn ble født etter kjødet – Det vil si, ble født på vanlig måte. Formuleringen sikter til Abrahams første sønn Ismael. Han ble født av Saras trellkvinne, Hagar. Hagar skulle bære frem Abrahams barn på Saras vegne, siden Sara ikke kunne få barn. Dette var Saras idé. Istedenfor å stole på Guds løfte 1MosX15:4-6 så kom hun opp med sin egen løsning på sin barnløshet.
Født ved løftet – det vil si, etter et løfte fra Gud om at hun skulle bli gravid selv om hun ikke kunne bli det på naturlig vis. Hun kunne i utgangspunktet ikke får barn, og var i tillegg over 90 år, mens hennes mann Abraham var 100 år.

But he who was of the bondwoman was born after the flesh; but he of the freewoman was by promise.

24Disse tingene er også et bilde på noe; for disse kvinnene representerer to pakter. Den ene er fra fjellet Sinai, og den føder barn til slaveri – dette er Hagar.

Which things are an allegory: for these are the two covenants; the one from the mount Sinai, which gendereth to bondage, which is Agar.

25For denne Hagar er som berget Sinai i Arabia, og svarer til det nåværende Jerusalem, som er i slaveri med sine barn. #

Moseloven utgikk fra Sinai, og var nå representert ved Judaistene, som hadde sitt sete i Jerusalem. Det var disse som ville at Kristne skulle følge Moseloven som veien til frelse. Paulus så på dette som slaveri under lover og regler, der man var ment å være fri og heller ha et personlig og familiært forhold til Gud.

For this Agar is mount Sinai in Arabia, and answereth to Jerusalem which now is, and is in bondage with her children.

26Men det Jerusalem som er der oppe, #

i det himmelske,

og som er mor til oss alle, er fritt.

But Jerusalem which is above is free, which is the mother of us all.

27For det står skrevet: 'Fryd deg, du ufruktbare som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige kvinnen har mange flere barn enn hun som har en mann.' #

Paulus mente at dette verset gjaldt den kristne menigheten. I sum ville kristendommen som en verdensvid bevegelse favne langt flere enn det den jødiske religionen hadde gjort. Sitatet er hentet fra Jesaja 54:1.

For it is written, Rejoice, thou barren that bearest not; break forth and cry, thou that travailest not: for the desolate hath many more children than she which hath an husband.

28Vi, brødre, er i likhet med Isak, løftets barn.

Now we, brethren, as Isaac was, are the children of promise.

29Men han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden – og slik er det også nå. #

han som var født etter kjødet – han som var født på vanlig måte – sikter til Ismael, som spottet Isak. Han representerer her de jødisk troende som forkastet Jesus og forfulgte de kristne. 1MosX21:9-10
ham som var født etter Ånden – Sikter til Isak, som ble født etter overnaturlig inngripen fra Gud. Han representerer her de sanne kristne.

But as then he that was born after the flesh persecuted him that was born after the Spirit, even so it is now.

30Men hva sier Skriften? Driv ut slavekvinnen og hennes sønn! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.

Nevertheless what saith the scripture? Cast out the bondwoman and her son: for the son of the bondwoman shall not be heir with the son of the freewoman.

31Altså, brødre, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie.

So then, brethren, we are not children of the bondwoman, but of the free.

GalX3

GalX4

GalX5