1.Tess 2

DAG AFTEN NATT a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp

1 2 3 4 5

Paulus i Tessalonika

1For dere vet jo selv, brødre, om det innpasset vi hadde hos dere, at det ikke var forgjeves. #

Av samme grunn bør enhver kristen menighet, og enhver kristen mann og kvinne der, gi apostlenes undervisning like mye innpass. De var og er formidlere av Guds ord og Guds vilje. 1TessX1:5;X1:9

For yourselves, brethren, know our entrance in unto you, that it was not in vain:

2Som dere vet, hadde vi i forkant lidt, og vi ble skammelig mishandlet i Filippi. Men vi fikk frimodighet fra vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere, på tross av mye motstand. #

skammelig mishandlet i Filippi – handler om behandlingen de fikk der. APGX16:22-24 At Paulus som Romersk borger ble utsatt for dette, uten å få prøvd sin sak i en Romersk rett, var "skammelig".

But even after that we had suffered before, and were shamefully entreated, as ye know, at Philippi, we were bold in our God to speak unto you the gospel of God with much contention.

3For vår forkynnelse skyldtes ikke villfarelse eller et urent sinn, og den var ikke svikefull.

For our exhortation was not of deceit, nor of uncleanness, nor in guile:

4Men Gud har funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet. Derfor taler vi ikke som de som vil behage mennesker, men Gud som prøver våre hjerter.

But as we were allowed of God to be put in trust with the gospel, even so we speak; not as pleasing men, but God, which trieth our hearts.

5For ikke på noe tidspunkt brukte vi smigrende ord, som dere vet. Det var heller ingen skjult grådighet hos oss – Gud er vårt vitne.

For neither at any time used we flattering words, as ye know, nor a cloke of covetousness; God is witness:

6Vi søkte heller ikke ære av mennesker, verken av dere eller av andre – selv om vi kunne valgt å være til byrde som Kristi apostler. #

De kunne krevd fullt underhold og gjort krav på å bli æret på alle måter som sanne apostler av Jesus; de var utsendt direkte av ham med full autoritet til å opptre på hans vegne, og var sånn sett på toppen av den åndelige næringskjeden. Men de gjorde ikke krav på noe av dette hos Tessalonikerne; ikke søkte de ære, og ikke ville de sko seg.

Nor of men sought we glory, neither of you, nor yet of others, when we might have been burdensome, as the apostles of Christ.

7Men vi var milde iblant dere, som en mor når hun ammer sine barn.

But we were gentle among you, even as a nurse cherisheth her children:

8Så mye holdt vi av dere, at vi ikke bare ville gi dere Guds evangelium – men også vårt eget liv, siden dere var blitt oss så kjær.

So being affectionately desirous of you, we were willing to have imparted unto you, not the gospel of God only, but also our own souls, because ye were dear unto us.

9For dere husker, brødre, hvordan vi slet og strevde. Vi jobbet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, da vi forkynte Guds evangelium for dere.

For ye remember, brethren, our labour and travail: for labouring night and day, because we would not be chargeable unto any of you, we preached unto you the gospel of God.

10Dere er selv vitner, og Gud også, om hvor hellig, rettskaffent og uklanderlig vi levde blant dere som tror.

Ye are witnesses, and God also, how holily and justly and unblameably we behaved ourselves among you that believe:

11For dere vet hvordan vi formante, trøstet og vitnet for hver og en av dere, slik en far gjør med sine barn,

As ye know how we exhorted and comforted and charged every one of you, as a father doth his children,

12for at dere skulle vandre verdig for Gud, han som har kalt dere til sitt rike og sin herlighet.

That ye would walk worthy of God, who hath called you unto his kingdom and glory.

13Av følgende grunn takker vi alltid Gud: Når dere tok imot det Guds ord som dere fikk høre av oss, da tok dere ikke imot det som menneskeord men som Guds ord, slik det i sannhet er, og som også er virksomt i dere som tror.

For this cause also thank we God without ceasing, because, when ye received the word of God which ye heard of us, ye received it not as the word of men, but as it is in truth, the word of God, which effectually worketh also in you that believe.

14For dere, brødre, er blitt etterfølgere av de Guds menigheter som er i Judea i Kristus Jesus. For dere har fått lide det samme av deres egne landsmenn som de har fått lide av jødene –

For ye, brethren, became followers of the churches of God which in Judaea are in Christ Jesus: for ye also have suffered like things of your own countrymen, even as they have of the Jews:

15de som både drepte Herren Jesus og profetene, og som har forfulgt oss. De er ikke til behag for Gud, og står alle mennesker imot; #

de som både drepte Herren Jesus og profetene – ikke alle jødene var slik, men mange nok til at det var den generelle oppfatningen på den tiden.
står alle mennesker imot – Mange jøder på den tiden var veldig ekskluderende ovenfor alle andre enn de selv.

Who both killed the Lord Jesus, and their own prophets, and have persecuted us; and they please not God, and are contrary to all men:

16for de forbyr oss å forkynne for hedningene, så de kan bli frelst. Slik fyller de alltid sine synders mål. Men nå har vreden nådd dem til sist. #

sine synders mål – til slutt var begeret av oppsamlet synd fullt hos Gud. Snart skulle det renne over.
Men nå har vreden nådd dem til sist – Gud hadde nå forkastet dem til fordel for Jesus-troende kristne. Om ikke alt for lenge skulle over en millioner jøder bli drept i Jerusalem, og 100 000 i Galilea – mange ved korsfestelse. 97 000 av dem skulle bli solgt som slaver, og templet deres i Jerusalem ødelagt, slik Jesus hadde forutsagt. Dette skjedde i år 70 etter et mislykket opprør mot Romersk styre. I år 135 – etter nok et mislykket opprør – ble det forbudt for Jøder å oppholde seg i Jerusalem.

Forbidding us to speak to the Gentiles that they might be saved, to fill up their sins alway: for the wrath is come upon them to the uttermost.

Paulus vil besøke tessalonikerne på nytt

17Men vi, brødre, ble for en kort tid revet bort fra dere, og dere var ute av syne, men ikke av hjertet. Og vi lengtet desto mer og prøvde med enda større iver å få se dere igjen.

But we, brethren, being taken from you for a short time in presence, not in heart, endeavoured the more abundantly to see your face with great desire.

18Derfor ville vi komme til dere. Også jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.

Wherefore we would have come unto you, even I Paul, once and again; but Satan hindered us.

19For hva er vel vårt håp, vår glede og seierskransen vi kan rose oss av? Er ikke det å se dere står fremfor vår Herre Jesus Kristus når han kommer igjen?

For what is our hope, or joy, or crown of rejoicing? Are not even ye in the presence of our Lord Jesus Christ at his coming?

20For dere er vår ære og glede.

For ye are our glory and joy.

1TessX1

1TessX2

1TessX3